Mat og miljø - landbrukspolitikk Politisk aktualitetsnotat 2/2014 Skrevet av: Maren Lunde Politisk rådgiver, Senterpartiets Stortingsgruppe mlu@stortinget.no Dette notatet tar for seg temaene som har vært mest aktuelle de siste månedene. Omtale av jordbruksoppgjøret, samt Senterpartiets landbruks- og skogpolitikk er hentet fra programmet. Det ikke er gjort nye vedtak på disse områdene hittil i perioden. Notatet vil bli oppdatert etterhvert som det foreligger nærmere prioriteringer og konkretisering av programformuleringene. Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle. Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Det er nødvendig at det globale matforsyningssystemet blir mer robust og at verdens ressurser brukes på en bærekraftig måte for å produsere mat. Den globale matsituasjonen er et viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. Matproduksjon fra land og sjø basert på bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser er et fundament for matsikkerheten. Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge de neste 20 årene. Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem.
Landbruket bidrar med langt mer til samfunnet enn mat og trevirke. Viktige fellesgoder produsert av landbruket er matsikkerhet, bosetting og næringsliv over hele landet, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogen og jorda sin funksjon som karbonlager. Landbruket er også viktig for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. Flere av disse godene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med, og på grunn av, landbruksdriften. Norsk matproduksjon vil være en viktig del av vår samlede beredskap for framtida. V i kan ikke ta norsk landbruk som en selvfølge. Ingen andre land kan heller gi oss noen garanti for at de vil sørge for vår matforsyning i en krisesituasjon som måtte oppstå. Etter regjeringsskiftet Det er liten tvil om at landbruket har klatret historisk høyt på oppmerksomhetsskalaen den siste tiden. Mye av grunnen til det er selvfølgelig regjeringsskiftet, men jeg tror det er viktig å ha med seg at det i de siste årene har blitt jobbet veldig målrettet med å vise storsamfunnet landbruket sin betydning for folk flest. Den jobben har både næringa sjøl, men også Senterpartiet stått for. Tollsaken, hvor den rødgrønne regjeringa gikk inn for å innføre prosenttoll på noen produkter, blant annet hvitost, er nok den viktigste enkeltfaktoren. Landbruket og hele matindustrien, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, har funnet sammen og slått ring om den såkalte ostetollen. Det har avgjørende betydning at hele verdikjeden står sammen, og endelig er tydelige på at uten råvareproduksjon, heller ingen videreforedling i Norge. I matindustrien er det omtrent 40 000 arbeidsplasser over hele landet, i både by og bygd. Det gjør den til den største fastlandsindustrien, og bare mindre enn oljeindustrien totalt sett. Landbruket representerer ca. 50 000 bønder. Tollvernet, samvirket og jordbruksavtalen er bærebjelkene i landbrukspolitikken. Sammen med eiendomslovene danner de grunnlaget for landbruk i hele landet. Regjeringa har på den korte tiden de har hatt makta, gått til angrep på dette grunnlaget ved å signalisere at de vil omgjøre den såkalte «ostetollen», nekte bøndene å bruke sine egne midler til markedsregulering av svin, ved å varsle at prisreguleringen og boplikten skal oppheves og gjennomgang av markedsordningene (se eget tillegg om de foreslåtte endringene). Jordbruksforhandlinger Som kjent finner de årlige jordbruksforhandlingene sted i april/mai, og avsluttes før 17. mai. Gjennom jordbruksforhandlingene forhandler staten og næringsorganisasjonene seg fram til en avtale hvor de fleste økonomiske rammene for landbruket legges på plass. Hvordan årets jordbruksforhandlinger vil forløpe, utover det formelle, vet vi foreløpig veldig lite om. Vi må forholde oss til at jordbruket sine organisasjoner skal forhandle med staten,
og at det etter dette vil bli oversendt Stortinget enten en avtale eller statens tilbud, om det skulle bli brudd. Aktuelle tema Jordvern Bare 3 % av Norges areal er dyrket mark, og at dette er en ressurs som i praksis ikke er fornybar. Det er derfor tett sammenheng mellom målet om selvforsyning med basismatvarer. Øker vår avhengighet av matimport, så øker bruken vår av jord i utlandet. I perioden 1999-2004 ble det rapportert en årlig omdisponering på 11 000 til 14 000 da dyrka mark. Etter 2005 har omdisponeringen av dyrka mark vært på et betydelig lavere nivå, blant annet som følge av en rekke tiltak fra regjeringen. I 2012 ble det omdisponert 6 567 dekar dyrka jord til andre formål enn landbruk. Det er den laveste registrerte omdisponeringen av dyrka jord siden registreringene startet i 1976. Landbruks- og matministeren anbefaler i sin uttalelse til Miljøverndepartementet å støtte Vestby kommunes ønske om å legge til rette for IKEAs utbyggingsplaner, selv om dette innebærer omdisponering av 70 dekar dyrket mark. Trondheim kommune ønsker å bygge boliger på jorder i og rundt Trondheim. Landbruks- og matdepartementet har etter regjeringsskiftet endret sin anbefaling i saken, og tillatt at kommunens ønske om å legge til rette for tomtereserver bør støttes, selv om dette
innebærer omdisponering av ca 1100 daa dyrket mark. De omstridte arealene (8 delområder) i kommuneplanen for Trondheim består i hovedsak av svært god matjord. I forbindelse med E6 i Melhus har også LMD endret sin anbefaling til et alternativ som rammer jordverninteressene i større grad. Planen vil medføre omdisponering av ca. 20 dekar landbruksareal til kryss samt ny lokalveg, og ca. 20 daa til pendlerparkering. Ingen av de tre overstående sakene er endelig avgjort i regjeringen, det er anbefalingen fra LMD som er endret etter at den nye regjeringen tiltrådte. Matmakt Matmakt har blitt et enda mer aktuelt tema siden ICA og NorgesGruppen gjorde avtale om innkjøpssamarbeid. Denne saken ligger nå til behandling i Konkurransetilsynet, og avgjørelsen er ventet innen kort tid. Som en slags motreaksjon på ICA/NorgesGruppen sin avtale, har også Rema og Coop inngått et samarbeid, som også blir behandlet av Konkurransetilsynet. Regjeringa kan overprøve Konkurransetilsynets beslutninger. Matmakt er et fenomen som berører oss alle. Utviklinga har over tid gitt mer makt på færre hender i dagligvarekjedene og industrien. I Norge er vi tidlig ute med å se forbrukernes utfordringer med en dårlig regulert dagligvarebransje. Den politiske oppmerksomheten har gitt matpolitikken en ny dimensjon. Det handler om mer enn primærnæringene. Forbrukerne påvirkes av makta og konkurranseforholdene i hele verdikjeden. Vi ser en klar parallell internasjonalt, hvor konkurranseforholdene går i den samme retningen. I 2011 utredet Stensnæsutvalget maktforholdene i dagligvaresektoren. I etterkant av dette har et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg lagt frem et forslag til lov om god handelsskikk. Denne ligger til behandling i LMD. Vi har levert! GOD INNTEKTSUTVIKLING I JORDBRUKET OG AKTIV LANDBRUKSPOLITIKK Det har blitt lagt til rette for en inntektsutvikling i jordbruket som er minst på høyde med andre grupper, uttrykt i kroner. Avtalen i 2013 gir jordbruket 12.000 kroner mer enn det en lik kroneutvikling som andre grupper ville gitt. Vi må tilbake på begynnelsen av 1970-tallet for å finne en lignende inntektsøkning i jordbruket. STYRKET SKOGSSATSING Regjeringen har styrket de økonomiske virkemidlene for skogbruk, bioenergi og trebruk. Støtte til skogplanting er gjeninnført, og skogfondsordningen er forbedret. For blant annet å styrke utviklingen av fremtidsrettet utnyttelse av skogressursene i Norge, har LMD sammen med NHD lagt fram flere tiltakspakker for treforedlingsindustrien.
Senterpartiet vil: - Styrke inntektene i jordbruket slik at inntektsgapet mellom jordbruket og andre yrkesgrupper utjevnes - At Norge skal utnytte WTO-avtalens muligheter til å styrke importvernet på jordbruksvarer for å sikre økt matvaresikkerhet til eget folk - Sikre at jordbruket får muligheten til nødvendig fornying av produksjonsapparatet gjennom bedre driftsøkonomi, investeringsvirkemidler og fondsordninger - Sikre en velfungerende markeds- og produksjonsregulering og samvirkets rolle som markedsregulator, og avtaker av norske råvarer fra hele landet - Styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer kan opprettholdes - At norsk matproduksjon, basert på egne arealer skal økes med 20 prosent i løpet av de neste 20 årene. - Gjeninnføre beredskapslagring av korn gjennom styrket gårdslagring og styrket nasjonal silokapasitet Skog Næringen må omstille seg fra avispapir, cellulose og tremasse til mer foredlede, godt betalte produkter med bedre markedsutsikter. For å realisere dette kreves kraftig styrking av driftsøkonomien i bransjen og et storstilt investeringsprogram. Staten må tilrettelegge disse nye nødvendige rammebetingelsene for at vi skal sikre et framtidsrettet skogbruk og tilhørende foredlingsindustri. Senterpartiet vil jobbe for en lønnsom treforedlingsindustri slik at våre enorme skogressurser kan foredles i Norge også i framtida. Derved vil skognæringen i årene framover kunne gi et enda større bidrag i klimapolitikken, distrikts- og regionalpolitikken og verdiskapingen. Dette skal skje gjennom forsterking av den tradisjonelle delen av skognæringen, utvikling av nye produkter og bruksområder for biomasse, som for eksempel andregenerasjons biodrivstoff, og gjennom satsing på trearkitektur.
Rovdyr - Forvaltning på grunnlag av rovdyrforliket: Rovviltnemndene varsler at rovdyrforliket ikke kan bli fulgt opp før en rekke hindringer er ryddet av veien. Vi legger til grunn at regjeringa følger opp og fjerner disse. - Erstatninger: Krokanndommen setter lavere krav til dokumentasjon av tap for å gi rett til erstatning. Vi arbeider med oppfølgingen av dommen. - Ulv: Ulv er som kjent ikke en del av rovdyrforliket. Vi har avventet at det skal komme i gang forhandlinger med Sverige om grenserevir. Saken skal opp på felles møte mellom partiene om Miljø- og Klimadepartementet i slutten av januar. Samvirkets rolle: Det spesielle og særegne med samvirke som organisasjonsform er at det er demokratisk, orientert mot eiernes behov og at det dreier seg om hjelp til selvhjelp. Samlet driver bedriftene i landbrukssamvirket en omfattende forretningsvirksomhet basert på foredling og salg av råvarer fra jordbruk og skogbruk. I tillegg omfatter virksomheten forsikring, finansielle tjenester, husdyravl, rådgivning og innkjøp av driftsmidler. Samvirkeorganisasjonene har ansvar for å ta ut pris i markedet innenfor rammen av jordbruksavtalen. Markedsregulering er et avgjørende virkemiddel for å sikre landbruk over hele landet. I et AS vil drivkraften være å maksimalisere avkastningen på innsatt kapital. Innkjøp av råvarer fra produsent vil være selskapets desidert største kostnad. En naturlig konsekvens vil følgelig være å sørge for at denne blir lavest mulig. I et SA derimot, som har brukernytte som formål, vil situasjonen være motsatt: Formålet er å oppnå så høye råvarepriser som mulig. Foreslåtte endringer fra regjeringen: Forslag om å oppheve priskontrollen og boplikten Landbruks- og matdepartementet har sendt brev til kommunene om praktiseringen av priskontrollen etter konsesjonsloven, hvor kommunene blir bedt om ikke å legge avgjørende vekt på hensynet til pris i vurderingen av om det skal gis konsesjon. Landbruks- og matdepartementet har også sendt ut på høring et forslag om å oppheve priskontrollen i konsesjonsloven.
Regjeringen har i Sundvolden-erklæringen varslet at den vil styrke eiendomsretten og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom. Hjemmelen for priskontroll finner en i konsesjonsloven, 9. Priskontrollen innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av landbrukseiendom skal legges særlig vekt på blant annet om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Regjeringa har også varslet at det er et mål og fjerne boplikten. I følge de signalene som er gitt til nå, virker det som at det både gjelder boplikt knyttet til landbrukseiendommer, og der kommunen selv har innført boplikt, gjerne i typiske hytteområder, som på Hvaler og langs sørlandskysten. Konsekvensen av å fjerne reguleringene i eiendomspolitikken er en situasjon der markedsøkonomiske prinsipper får styre alene. Det betyr at unge bønder taper budrunden mot de som er mer pengesterke, og at lokalsamfunnene rammes når mange eiendommer blir hytter og fritidseiendommer, med mørke vinduer store deler av året. Tiltak for regulering i svinenæringa Det har over flere år vært et stort overskudd av norskprodusert svinekjøtt i forhold til etterspørselen. For 2014 er det prognosert med et overskudd på 5.100 tonn svinekjøtt. Overskuddssituasjonen i svinenæringen har gitt redusert råvarepris og økte avgifter for å finansiere reguleringstiltak i markedet. Per mai i år ble dette tapet beregnet til nær 380 millioner kroner. Nortura, som er markedsregulator for kjøttsektoren, har lagt fram forslag om å redusere produksjonskapasiteten i svinenæringen ved å innføre et omstillingstilskudd til smågrisprodusenter som avvikler sitt svinehold i minst fire år. I november sendte LMD brev til Omsetningsrådet, hvor det vises til at det ved jordbruksoppgjøret 2008 ble fastsatt at markedsregulerende tiltak fra 01.01.2009 ikke lenger kan gjennomføres for purke, og at det er derfor ikke anledning til å betale smågrisprodusenter for å avvikle sin drift. Departementet sier i brevet at det foreslåtte tiltaket vil være i strid med jordbruksavtalen fra 2008,og at Omsetningsrådet bare har anledning til å godkjenne markedsreguleringstiltak på slaktegris. Nortura har nå besluttet å søke Omsetningsrådet om å gjennomføre en ny runde med kompensasjonsordning for slakting av gris med lavere vekter enn normalt, som et alternativ til kompensasjon for avvikling. Løsningen er imidlertid mer kostbar enn Norturas opprinnelige forslag, og økonomien i svinenæringen vil fortsatt være under sterkt press. Konsekvensene av LMDs avvisning er at det trolig vil forekomme konkurser som følge av at det vil være vanskelig eller umulig for flere å drive lønnsom svineproduksjon. De som er særlig sårbare er svineprodusenter, som nylig har satset og investert i dyr, utstyr og bygninger og som naturlig nok har høy gjeldsgrad. Majoriteten i denne gruppen er de yngre produsentene. I stedet for å få en kontrollert omstilling av svinenæringen kan vi få en
situasjon med ukontrollerte konkurser. Dette vil gå hardt ut over nyetablerte og unge bønder. Reversering av prosenttollen Regjeringen har varslet at det er en målsetting å endre det foreliggende tollregimet for ost og kjøtt, som ble innført under den rødgrønne regjeringa. Regjeringen har tydelig uttalt at hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres, og viser til at reaksjonene fra EU har vært sterke etter at de rødgrønne partiene økte tollen. Det er ikke tvil om at uten prosenttoll ville gradvis en stadig større andel av særlig hvitost blitt tatt inn fra andre land. Norsk melkeproduksjon og norsk meieriindustri ville gradvis krympet, og muligheten til å øke lønnsomheten i landbruket ville blitt redusert. Det er en myte at ikke norske matvarer møter er konkurranse fra utlandet. Men, topografien og klimaet i Norge fører til at det ikke lar seg gjøre å produsere mat og få konkurranse på like vilkår, uten overføringer og importvern. Derfor har vi toll på de matvarene som vi har mulighet til å dyrke i her i landet, mens varer som appelsiner, kaffe og ris ikke er tollbelagt. Skal industrien sikres råvarer, må vi ha toll. Gjennomgang av markedsordningene Regjeringen skal sette ned arbeidsgruppen som skal gjennomgå markedsreguleringsordningene vi har i Norge. Arbeidsgruppen skal evaluere effekten av dagens modell, og evaluere konkurranseforholdene mellom samvirkene og frittstående aktører. Listhaug ønsker en bred og grunnleggende vurdering av om markedsreguleringsordningene skal fortsette i sin nåværende form, om andre instanser skal overta ansvaret og om ordningen bør fortsette. Det arbeides nå med et mandat for arbeidet, og sammensetning av arbeidsgruppen i departementet. Målsetningen for arbeidet er å tilrettelegge for økt konkurranse i kjøtt, egg og meierimarkedet.
Hva vil partiene i landbrukspolitikken? Kilde: Bondelaget
Til refleksjon: - Hvordan kan Sp unngå å bli et nei-parti, som stritter i mot alle endringer i landbrukspolitikken, og som på den måten blir mindre relevant i den landbrukspolitiske debatten? - Hvilke ordninger kan forenkles, fjernes eller erstattes av andre? - EGNE NOTATER: