Uttalelse til Kystverkets søknad om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg havn i Fredrikstad og Hvaler kommuner

Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 2013/2348 E. Høygaard Vår ref.: 2015/4742 461.5 CHJ Vår dato: 10.09.2015 Uttalelse til Kystverkets søknad om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg havn i Fredrikstad og Hvaler kommuner Fylkesmannen i Østfold mener omfanget og konsekvensene av å gjennomføre den omsøkte mudringen og dumpingen er for dårlig utredet. Det er stor usikkerhet knyttet til spredning av partikler og håndtering av forurensede masser. På denne bakgrunn kan vi ikke anbefale at tillatelse gis. Vi mener videre at det er uheldig for fremdriften og konfliktnivået at det nå søkes om en tillatelse som er i strid med de vedtatte reguleringsplanene. Vi viser til deres brev datert 01.07.15 med høring av Kystverkets søknad om tillatelse til mudring, sprenging og deponering i sjø i forbindelse med utdyping av innseilingen til Borg havn. Høringsfristen er satt til 21.08.15. Vi har i Miljødirektoratets 09.07.15 fått innvilget utsatt høringsfrist, først til 04.09.15 og deretter 10.09.15. I kunngjøringen fremgår det at søknaden «omfatter utdyping og utretting av farleden og etablering av ny snuplass. Tiltaket omfatter mudring av ca. 2,75 millioner kubikkmeter (m 3 ) løsmasser og sprengning av ca. 250.000 m 3 fjell. Forurensede masser i tilstandsklasse IV og V vil bli levert til godkjent deponi på land. Dette utgjør ca. 465.000 m 3. 225.000 m 3 av de forurensede sedimentene vil leveres til godkjent strandkantdeponi på Øra, mens det jobbes med å finne løsning for de resterende massene. De renere massene med tilstandsklasse I III (ca. 2,1 millioner m 3 ), og sedimenter som bare er forurenset av kobber i tilstandsklasse IV (ca. 225.000 m 3 ), ønskes deponert i to sjødeponier, ved Svaleskjær og ved Møkkalasset. Masser med forurensning i tilstandsklasse III og med kobber i tilstandsklasse IV vil deponeres først og de rene massene vil legges oppå. Sprengstein ønskes skjøvet ut på dypere vann nær der de sprenges ut, lagt i avgrensede områder i sjødeponiene og/eller brukt som tildekking av deponiene på land. Konsekvenser av deponering i sjødeponi fra splittlekter og nedføring i rør er utredet. Mudrings- og deponeringsmetoder vil bli valgt gjennom anbudskonkurranse for Statens hus Postboks 325 1502 Moss Telefon: 69 24 70 00 Telefaks:69 24 70 01 Besøksadresse: Vogtsgate 17 : fmospostmottak@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/ostfold

2 anleggsarbeidene. Det søkes om tillatelse til å gjennomføre arbeidet hele året, også i sommermånedene. Arbeidene er antatt å ha en varighet på to år ved 24 timers drift. Oppstart planlegges sommer/ høst 2016.» Fylkesmannen i Østfold har fulgt prosjektet gjennom flere år, som statlig berørt fagmyndighet i prosessene med reguleringsplanene for tiltaket og som forvaltningsmyndighet for naturreservatene i området. Det er utarbeidet en stor mengde dokumentasjon som grunnlag for prosjektet, både for reguleringsplanene og for søknaden som nå er sendt på høring av Miljødirektoratet. Vurdering Forholdet til reguleringsplanene Det er utarbeidet flere reguleringsplaner som grunnlag for prosjektene Borg I og II. Reguleringsplanene har vært gjennom omfattende prosesser, inkludert håndtering av innsigelser. Vi mener det er uheldig for prosessen at det nå søkes om en tillatelse etter forurensningslovverket som ikke er i samsvar med de vedtatte reguleringsplanene. Dette kan medføre ytterligere forsinkelser og konflikter. Vi gjør oppmerksom på at det finnes juridiske begrensninger i hva man kan dispensere fra i en vedtatt arealplan. Reguleringsplanene har gjennomgått omfattende beslutningsprosesser der så vel offentlige som private interesser har hatt muligheter til å delta. Med denne bakgrunn skal det derfor ikke være noen kurant sak å fravike planene gjennom dispensasjoner. Slike saker kan bidra til å undergrave de intensjoner som ligger til grunn for planene og svekke forutsigbarheten. Dersom reguleringsplanene ikke skal følges, kan det bli nødvendig å endre reguleringsplanene, noe som vil innebære nye høringsprosesser. Vi ser det også som uheldig at det er stadige endringer av prosjektet, jf. også vår uttalelse 05.06.14 til reviderte reguleringsplaner for innseiling til Borg havn, del II. Valg av mudringsmetode vil være en av de viktigste faktorene for å vurdere tiltakets påvirkning av miljøet. Det er i denne sammenheng uheldig at man fortsatt ikke har fastsatt metode, men overlater dette til anbudsprosessen. Det gjør prosjektet vanskelig å forholde seg til og bidrar ikke til konfliktdemping. Forholdet til naturmangfoldloven og vannforskriften Når det gjelder forholdet til naturmangfoldloven og vannforskriften viser søker til behandlingen i reguleringsplanene med tilhørende konsekvensutredning. Av disse dokumentene er det spesielt Rambølls rapport «Konsekvenser av planlagte tiltak for vannforekomsten Røsvikrenna-Fredrikstad kommune- Østfold fylke» som redegjør for tiltakets konsekvenser. Dessverre er denne utredningen basert på et mye lavere sedimentvolum enn de mengdene det søkes om nå. Utredningen viser at de fleste artene som lever i influensområdet er tilpasset endringer i partikkelinnhold og sedimentering. De gruppene som vil få størst problemer er makroalger som trenger hardbunn for å feste seg, ålegress som trenger lys for å drive fotosyntese og korallene utenfor Hvalerøyene. Vi minner om at naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 skal benyttes ved utøving av offentlig myndighet. Alle disse fire prinsippene er relevante i saken og vi mener det er grunnlag for å tillegge føre-var-prinsippet større vekt enn det som fremgår av søknaden. Partikkelspredning Det viktigste spørsmålet vedrørende tiltaket er knyttet til spredning av masser. Det er derfor beklagelig at det er knyttet stor usikkerhet til omfanget og konsekvensene av dette. Det foreligger flere rapporter som omhandler temaet, men disse er ikke konsistente. Modellkjøringene (DREAM) som er vedlagt søknaden viser en betydelig redusert spredning av partikler i forhold til den tilsvarende modelleringen som ble lagt til grunn for reguleringsplanarbeidet. Vi kan ikke se at søker på tilstrekkelig vis sannsynliggjør at de

3 nyeste modelleringene gir noe bedre beskrivelse av hvilken partikkelspredning som kan forventes med mudring og dumping i prosjektene Borg I og Borg II. SINTEF har modellert Glommas tilførsel av partikler til ikke å føre til noe sedimentasjon, men målinger viser sedimentasjon fra 10-100 mm i året. Vi mener at dette kan tyde på at modellen ikke i tilstrekkelig grad greier å forutsi sedimenteringsraten og er derfor usikre på om de andre resultatene fra modelleringen har like store avvik fra virkeligheten. Sedimenteringshastigheten til partiklene bestemmer i stor grad spredningen av partiklene ved mudring og dumping. Vi stiller spørsmål om beregningene og forutsetningene i kap. 5.3.1 er riktige. Når median sedimenteringshastighet er 3,6 m/t betyr ikke det at partiklene synker og passerer haloklinen etter en time slik det står i dokumentet. Alle partiklene som har lavere sedimenteringshastighet enn medianverdien vil fortsatt være over haloklinen. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at det ofte er forbundet størst miljørisiko med de minste partiklene. Videre vil vi tro at forutsetningen om at partiklene synker jevnt nedover i vannmassene når de befinner seg i en strøm på 3 knop ikke er riktig. Akseptkriterier for partikkelspredning Søknaden omhandler partikkelmengder, men er ikke konsistent i hvilke enheter som brukes. Både mg/l, ppm, NTU og FPU brukes i ulike sammenhenger. Når det gjelder hva som skal være akseptgrensen foreslår søker en verdi som relaterer seg til det til enhver tid gjeldende bakgrunnsnivå. Samtidig viser målinger at disse verdiene har store variasjoner og at det bare er i overflatevannet det finnes en sammenheng mellom målt verdi oppstrøms og verdier målt ved mudringsområdet, og som dermed kan brukes for å beregne bakgrunnsnivået. Det foreslås at det ikke skal utløses aksjon før etter to timer med overskridelse av akseptkriteriene for turbiditet, hvis dette er i forbindelse med en rask naturlig endring. Vi kan ikke forstå hvordan dette skal vurderes i praksis. Videre er det lagt opp til å måle om akseptkriteriene er overskredet i en avstand på 200-600 meter unna mudringsområdet. Det betyr at det bare er de fine partiklene som fremdeles er i overflatevannet. Man må da stille spørsmål ved om bakgrunn +40 FTU er et for høyt nivå. Målt og modellert bakgrunnsturbiditet viser at den ofte er veldig lav, men blir i korte perioder vesentlig høyere. Det antydes at det kan skyldes oppvirvling fra skipspropeller. Søker mener at det først er når det kan påvises at operasjonene fører til signifikant høyere turbiditet enn normalvariasjonen at det er behov for tiltak for å redusere spredningen. De har beregnet dette til å tilsvare 30-40 FTU og søker om at det høyeste tallet skal brukes som akseptkriterium. Vi mener at en så høy grense vil kunne føre til lange perioder med svært høy turbiditet uten at grensen nåes og tiltak iverksettes. For naturen i Glommaestuariet er det mengden partikler i vannet som er relevant, ikke hvor mye mer enn normalverdien det er. Vi er uenige i prinsippet om at akseptkriteriene skal styres av bakgrunnsnivået både fordi det vil være svært vanskelig å måle og kontrollere, og fordi det vil kunne føre til en konstant svært høy turbiditet. Kriteriene må settes på en måte som gjør det mulig å føre tilsyn med at vilkårene overholdes og som tar hensyn til naturens tålegrenser. Bruk av splittlekter Vi kan forstå argumentene om at det kan være uheldig å løse opp massive leireklumper for å kunne føre sedimentene ned under sprangsjiktet. Samtidig vet vi at dumping fra overflaten i strømutsatte områder kan føre til spredning av partikler i overflatevannet. Dette er negativt for en rekke interesser som friluftsliv, naturmangfold, siktedyp, og fare for at partiklene spres langt utover i Hvalerskjærgården med overflatestrømmen. Vi vil derfor ikke anbefale at det tillates å dumpe mudder fra splittlekter uten at det er laget en anordning som sikrer at mudderet faller rett ned mot bunnen.

4 Håndtering av masser med miljøgifter Mye av sedimentene som kystverket ønsker å fjerne inneholder miljøgifter. Vi er redd for at tiltakshaver ikke har god nok kontroll på hvor de forurensede sedimentene befinner seg. Det er analysert data fra 74 kjerner, hvilket er betydelig mindre enn det miljødirektoratets veileder anbefaler (320 kjerner). Videre er det brukt «best case» modell for å volumberegne mengden forurensede masser. De forurensede massene ligger lagvis nedover i dypet, med rene masser mellom. Dybden og mektigheten av sjiktene varierer. Vi stiller spørsmål ved om en 3-D modellering av slike sjikt, basert på så få prøvepunkter gir tilstrekkelig kunnskap om hvor de forurensede massene befinner seg. Vi er også skeptiske til om det lar seg gjøre i praksis å mudre så tynne og nøyaktige sjikt som søknaden legger opp til. Ved å veksle mellom mudring med bakgraver og sugemudring skal man fjerne lag på bare 0,5 meters tykkelse for å skille mellom rene og forurensede masser. Vi registrerer også at søker har valgt å se bort fra føre-var-prinsippet med hensyn til beregning av volum forurensede masser, ved at usikkerhet for kjemiske analyser ikke er innarbeidet. Det argumenteres for at det ville ført til økt volum på masser som skulle håndteres som forurenset hvis dette prinsippet blir brukt. Mye av sedimentene som kystverket ønsker å fjerne inneholder miljøgifter. Beregninger viser at det er totalt 627 598 m 3 sedimenter som er så forurenset at de er i tilstandsklasse IV eller V. Modellering viser at det er 225 000 m 3 muddermasser som er i klasse IV med hensyn til kobber, men som ikke er tilsvarende forurenset av andre skadelige stoffer. Kystverket ønsker å deponere disse massene sammen med rene masser i sjødeponi. Argumentene for dette er blant annet at det allerede er store mengder kobber i sedimentene på dumpeplassene. De vedtatte reguleringsplanene slår fast at det er tillatt å deponere masser i tilstandsklasse I-III i sjøen, og at de skal overdekkes med rene masser i tilstandsklasse I og II. De resterende massene i tilstandsklasse IV og V var i sin helhet planlagt i deponier på land, men kun 225 000 m 3 av disse massene har avklart deponisted. Det er vanskelig å vurdere Kystverkets søknad om likevel å deponere masser i sjøen der kobbermengden alene tilsier tilstandsklasse IV, uten å vite hva alternativene er. Vi mener Miljødirektoratet ikke bør tillate dumping av slike forurensede masser uten at det først er grundig vurdert hvilke løsninger som er aktuelle på land. Overvåking av miljøgifter i blæretang har vist at konsentrasjonene av kobber, bly og kvikksølv er blitt redusert de siste 10-15 årene. Det er viktig at denne positive trenden fortsetter slik at miljømålene kan nås. Det strider mot vanlig praksis i forurensningssaker å tillate at miljøet tilføres mer skadelig stoff fordi det allerede er forurenset. I slike tilfeller er det et mål å redusere tilførslene. Kapittel 1.9 i vedlegg om kontroll og overvåkingsprogram omhandler miljøgiftbudsjettet og presenterer i tabell 5 spredning av miljøgifter fra sedimenter i Borg I før tiltak, under mudring og etter tiltak. I vedlegg 11 (miljøgiftbudsjett Borg I) viser tabell 7 også spredning av miljøgifter fra sedimentene. De to tabellene presenterer helt ulike verdier, hvor den første synes å legge til grunn en mye høyere spredning før tiltak og mye lavere spredning under tiltak enn det som står i det vedlagte Miljøgiftbudsjett Borg 1. Kvikksølv er et av stoffene vi er mest bekymret for, og det er ikke betryggende at det ene dokumentet beskriver en dobling av utslipp under mudre- og dumpearbeidet mens det andre forteller om en økning på under 10 prosent. Tiltakets levetid Til en samlet vurdering av tiltakets nytte og ulemper hører også en vurdering av tiltakets levetid og behovet for regelmessig vedlikeholdsmudring. I søknaden er det beskrevet at det ble mudret i deler av området i 1996 og at Glommas sedimenttilførsel i ettertid har bidratt til å redusere seilingsdybden fra -11m til nærmere -9m i enkelte deler av renna. Dette tilsvarer en re-sedimentering på 10 cm per år. Denne erfaringen må brukes for å vurdere levetiden til den

5 mudringen som planlegges nå. Vi kan ikke se at søknaden sier noe om behovet for vedlikeholdsmudring, men mener at dette er relevant for å få et bilde av hvilke fremtidige konsekvenser man kan forvente at det omsøkte tiltaket. Anleggsperiode Det søkes om å kunne opprettholde anleggsaktiviteten hele døgnet, hele året i to år. Dette er i strid med vanlig praksis som tilsier at det ikke skal gis tillatelse til mudring og dumping i perioden 15. mai til 15. september, av hensyn til natur- og friluftsverdier. Området som berøres er mye brukt som friluftsområde, særlig sommerstid hvor bruk av fritidsbåter, fiske og bading er dominerende. Ut fra vår kjennskap til brukerinteressene i området ser vi det som høyst sannsynlig at tiltaket vil få betydelig negative konsekvenser for flere brukergrupper. I søknaden framkommer det ikke hvilken sikkerhetssone som vil bli etablert rundt mudre- og dumpefartøyene, men i forbindelse med overvåking understrekes det at det må overvåkes minimum 200-600 meter unna mudringsfartøyet av hensyn til sikkerhetssonen. Man kan derfor forvente at det blir en betydelig sikkerhetssone rundt fartøyene. I et trangt farvann, vil dette føre til begrensninger for skip og fritidsbåter som skal anløpe havner lenger opp i Glomma. Vi gjør oppmerksom på at det har vært til dels stor konflikt omkring en tillatelse Fylkesmannen i Østfold ga i 2014, for mudring tilknyttet Borg havn og dumping ved Haslau (i Sarpsborg). Tillatelsen ble da, etter søknad, først utvidet til 31. mai og deretter til 16. juni 2014. Mengden masser som ble dumpet da oversteg ikke 10.000 m 3. Fylkesmannen i Østfold har også nylig anmeldt en tiltakshaver og entreprenør for ikke å ha overholdt vilkårene knyttet til stans i arbeidet mellom 15. mai og 15. september. I sommermånedene er den biologiske aktiviteten høy og dette tilsier at det ikke bør skje arbeid som kan bidra til nedslamming i denne perioden. Dette gjelder for eksempel ålegress som er en svært viktig naturtype som finnes flere steder i området som blir påvirket av operasjonen. Partikkeltransport påvirker ålegress og annen undervannsvegetasjon negativt ved at det fører til redusert lystilgang, både ved direkte sedimentering på bladene og ved redusert sikt i vannet. I Glommaestuariet er ålegresset fra før negativt påvirket av partikler, og en øking vil gjøre forholdene enda verre. Belastningen for ålegressplantene er størst når de har korte blader om våren, men også i hele vekstperioden om sommeren. I et normalt år vil plantene utsettes for perioder med mye partikler i forbindelse med vårflommen i Glomma, men også perioder med lite partikler hvor de får sjansen til å gjenvinne styrke og vitalitet. Vi er redde for at plantene ikke vil tåle et kontinuerlig høyt partikkelinnhold i hele vekstsesongen og i to påfølgende år. Med dette som bakgrunn vil vi fraråde at det tillates mudring og dumping i perioden 15. mai til 15. september. Å fravike dette vilkåret i denne saken vil vanskeliggjøre Fylkesmannens håndheving av dette i fremtidige mudre- og dumpesaker. Sprenging og forstyrrelser Sør i farleden vil utdyping nødvendiggjøre sprenging av fast fjell. Vi tolker søknaden slik at det primært er et ønske å skyve sprengsteinsmassene ut på dypere vann, men at det også kan være aktuelt å benytte massene til sjeté i sjødeponiene eller som tildekking på land. Det er lite informasjon i søknaden med tilhørende vedlegg om hvordan sprengningsarbeidet vil kunne foregå og hvilke resultater som er forventet. Det benyttes som et argument at sprengsteinmassene vil kunne gi flere hulrom, som blant annet kan forbedre leveområder for hummer. Dette vil imidlertid avhenge av sprengingen hva slags sprengstein (blokkstørrelse)

6 som blir resultatet. Det burde vært innhentet erfaringer fra tilsvarende prosjekter andre steder i landet for å vise hva slags resultater som kan forventes. Sprengningen vil også gi umiddelbare effekter på det som befinner seg i nærheten på sprengningstidspunktet. Det vil være uunngåelig at en del fisk og annet vil dø som følge av sprengningen, men dette vil også avhenge av kraften i salvene som benyttes og måten sprengningene gjennomføres. Vi ser det som viktig at det kreves skremmesalver før sprenging for å redusere dødeligheten for blant annet fisk og sel i dette arbeidet. Vi mener det også er viktig å styre sprengningsaktiveten til tider av året hvor den vil gi minst skade. Det har vært arbeidet mye med å øke laksebestanden i Glomma, blant annet med utsetting av smolt. Av hensyn til laksens vandring bør man derfor stanse arbeidet, og særlig sprengningsarbeidet i vår/sommer-perioden. Vi ser positivt på om foreslått avbøtende tiltak om mudring på en side av Røsvikrenna følges opp, av hensyn til fiskens mulighet for passering på motsatt side. Verneområder Nær mudringsområdet i Røsvikrenna ligger tre naturreservater; Fuglevikbukta (redusert av hensyn til etablering av snuplass), Alshusbukta og Øra. Det finnes også flere biotopvernområder i tiltaksområdet mellom Hvaler og Fredrikstad. Lenger ut i farleden ligger Ytre Hvaler nasjonalpark. Vi minner om naturmangfoldloven 49 om utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde, og at hensynet til verneverdiene skal tillegges vekt, for eksempel ved fastsetting av vilkår. Vi mener det må stilles strenge vilkår som hindrer spredning av sedimenter i nasjonalparken. Det er store naturverdier under vann i dette området, og det bør vektlegges tungt ved fastsetting av vilkår at disse ikke blir skadelidende. De inngrepene som skal skje i nasjonalparken krever også tillatelse fra Ytre Hvaler nasjonalparkstyre. Spesielt om Øra naturreservat Øra naturreservat har internasjonal status ved at området i 1985 ble ført opp på Lista over internasjonalt viktige våtmarksområder under den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsar-konvensjonen). Naturreservatet er avhengig av tilgang på ferskvann fra Glomma gjennom Ørakanalen for å opprettholde det verdifulle brakkvannsmiljøet på stedet. En betydelig del av Fylkesmannens arbeid med dette prosjektet har vært å ivareta Øra naturreservat. Dette har blant annet resultert i at det skal gjennomføres en del avbøtende tiltak før utdypingstiltakene i Røsvikrenna kan iverksettes. Dette er juridisk sikret gjennom reguleringplanen. Kystverket ønsket å gjennomføre disse tiltakene i 2015 og arbeidene var ute på anbud i 2014, men Kystverket fikk ikke penger på statsbudsjettet til dette. Vi har vært i diskusjon med Kystverket om konsekvensene for Øra naturreservat og overvåking av miljøtilstanden etter at tiltakene er gjennomført. Vi mener Kystverket må dokumentere hvilke effekter utdyping av farleden og de avbøtende tiltakene vil ha for naturreservatet, jf. også naturmangfoldloven 49. Vi ønsket i utgangspunktet at overvåkningsprogrammet skulle innarbeides som en del av reguleringsplanen, men avstod fra konkret å kreve dette av hensyn til en effektiv planbehandling. Dette betyr at dette hensynet må ivaretas gjennom utslippstillatelsens overvåkningsprogram. Det er, i reguleringsbestemmelsene, krav om kontroll- og overvåkingsprogram og at dette skal godkjennes av forurensningsmyndigheten, jf. blant annet reguleringsbestemmelse 3.5 i reguleringsplan for farled Borg havn - Røsvikrenna.

7 Vi mener det må kreves gjennom miljøovervåkningsprogrammet at det dokumenteres at tiltakene i og ved kanalen virker som forutsatt i modellen (vannmengde/salinitet); om de fysiske endringene som følge av de avbøtende tiltakene fører til utilsiktet sedimentasjon/oppbygging av masser i/ved kanalinnløpet/kanalen og om tiltakene fører til endret økologisk status i reservatet. Følgende forhold bør dermed inngå i overvåkningsprogrammet: - Kanalens effektivitet Når alle tiltak er iverksatt gjennomføres en oppfølgende undersøkelse som dokumenterer vanngjennomstrømning og salinitet i kanalen. Undersøkelsene bør omfatte alle vannstandsvariasjoner i Glomma og dekke andre viktige variabler som vind og tidevann. Dette betyr at undersøkelsene bør gjennomføres kontinuerlig i ett år. Det bør gis en samlet oversikt og dokumentasjon over strømforhold/vanntransport/ salinitet basert på denne undersøkelsen og de strømmålingene som periodevis er gjennomført i kanalen fra 1993 og frem til i dag. - Sedimentering i kanalen Det foretas kontroll av dybdeforholdene i kanalen og innløp for å sjekke om det bygges opp masser som kan påvirke vanntransporten, og vurdere om det er nødvendig med vedlikeholdsmudring. Slik kontroll bør foretas 5 år etter at tiltakene er iverksatt. - Økologiske konsekvenser i reservatet Salinitet er en helt sentral økologisk faktor i reservatet. Kanalens effektivitet er avgjørende for ferskvannstilførselen til området og derved saliniteten. Effekter av ferskvannstilførsel/salinitet kan dokumenteres i biologisk tilstand i reservatet. Det må gjennomføres kartlegging av bunndyr og vannvegetasjon i reservatet 5 år etter at tiltaket er gjennomført. En slik undersøkelse bør omfatte en vurdering av situasjonen i forhold til tidligere tilsvarende undersøkelser i reservatet. Vi viser til de undersøkelser Det Norske Veritas gjennomførte for Kystverket i 2009, rapport 2009-1870. Undersøkelsene bør imidlertid omfatte en større del av reservatet, det vil si flere prøvestasjoner i reservatet. Dersom overvåkingen viser at utviklingen i reservatet er negativ, sett i forhold til tilstanden før utdypingen i Røsvikrenna, må det iverksettes ytterligere avbøtende tiltak. Som vedlegg 12 til Kystverkets søknad følger rapport med kontrollprogram «Kontroll og overvåking ved mudring og deponering», utarbeidet av NIVA/Rambøll. Viktige tema er kontroll og partikkelspredning, tilstandsovervåkning og etterkontroll. For Øra naturreservatet foreslås det under kontroll av partikkelspredning: - To stasjoner for måling av turbiditet, salinitet og temperatur - Målingene foretas i overflatevannlaget - Dataene logges - Alle målinger foretas i en periode før tiltakene iverksettes og så lenge tiltaket varer Vi mener de to stasjonene er plassert i svært grunne områder nord for Hesteholmen og langt øst i Gansrødbukta. Det bør opprettes en ny stasjon i Ørakanalens østre utløp, det vil si mot Gansrødbukta. Hovedtransporten av vann fra elva til reservatet går gjennom kanalen. Dette er således et strategisk punkt for å få oversikt over partikkelspredning til Gansrødbukta og de sentrale deler av reservatet. Stasjonen nord for Hesteholmen virker uhensiktsmessig plassert da det er svært grunt (blottlagt sjøbunn ved fjære sjø). Denne bør flyttes til sundet mellom Dueskjær og Sildholmen, eventuelt bør man benytte tidligere stasjon Ø 14. En stasjon her vil gi informasjon om partikkelspredning sør og vest i reservatet. Stasjonen nordøst i Gansrødbukta bør plasseres mer sentralt og flyttes 300 meter vestover.

8 Når det gjelder tilstandsovervåking bør vannvegetasjon i Øra naturreservat inngå i overvåkningen vedrørende tilslamming. I rapporten foreslås overvåking av en lokalitet med ålegressenger, men dette ligger utenfor naturreservatet. Det har lenge vært antatt at tilslamming av vannvegetasjon er et betydelig problem som blant annet nedsetter effekten av fotosyntesen. Det er antatt at dette er en viktig årsak til en kraftig reduksjon over tid i forekomsten av hjertetjønnaks og partikkelspredning er antatt å utgjøre en alvorlig stressfaktor for vannplanter generelt i reservatet. Det bør overvåkes om tiltaket fører til økt avsetning av partikler på vannvegetasjonen i naturreservatet. Det er videre foreslått at overvåking av bløtbunnsfauna skal omfatte Fuglevikbukta naturreservat og Øra naturreservat med henholdsvis 3 og 9 stasjoner. Når det gjelder lokalisering av stasjonene vises det til konsekvensutredning av reguleringsplanen for Røsvikrenna (2010). Overvåkning av bunnfaunaen bør gjennomføres med samme metodikk som ble benyttet i rapport til Kystverket fra Det Norske Veritas Kartlegging av bunnflora og - fauna ved innseilingsled Borg havn, rapportnr. 2009-1870, slik at resultatene blir sammenlignbare og relevante i forhold til tidligere kartlegging av bløtbunnsfauna. Overvåking Tilstandsovervåking er foreslått for å se på tiltakets effekt på ålegress, bløtbunnfauna og koraller. Spesielt Tislerrevet er et svært viktig korallrev som ikke må utsettes for økt partikkelsedimentasjon. Tiltakshaver skriver at overvåkingen i anleggsperioden skal sikre at korallene ikke blir skadelidende av operasjonen. For at en slik overvåking skal ha hensikt må man vite hvilke toleransegrenser de ulike naturtypene har. Vi kan ikke se at det er beskrevet i søknaden hvilke endringer i tilstanden, eller belastningen, som skal føre til av avbøtende tiltak settes i verk. De nyeste beregningene ser ut til å vise risiko for spredning av sedimenter i andre områder enn det som ble fremlagt i reguleringsplanene. I foreslått kontrollprogram er det lagt opp til å overvåke ålegressforekomstene ved Ribba og Store Risholmen. Ut fra de nye resultatene mener vi at det også bør overvåkes ålegressforekomster lenger nordøst, for eksempel ved Bevø. Vi viser også til avsnittet om overvåking i Øra naturreservat som er omtalt tidligere i dokumentet. Vi vil videre påpeke at det er behov for å overvåke tareforekomstene i Hvalerskjærgården for å påse at antagelsene om at de ikke vil bli påvirket virkelig stemmer. Det står ikke noe i søknaden om hvilke tiltak som vil bli iverksatt hvis undersøkelsene viser at korallene eller de andre naturtypene blir skadet. Det skal utarbeides årlige rapporter som oppsummerer tilstandsovervåkingen, det er selvfølgelig alt for sjelden til å kunne iverksette tiltak hvis skadene blir for store mens tiltaket gjennomføres. Det står flere steder at metaller skal måles og overvåkes. Vi savner overvåking av andre miljøgifter som er påvist i sedimentene som PAH, PCB og TBT. Vi er heller ikke enige i at det bare skal overvåkes på miljøgifter i startfasen av operasjonen. Vår erfaring med tidligere dumpeoperasjoner er at oppsittere etterspør dokumentasjon på effekten i strandsonen. Med bakgrunn i de store friluftsverdiene i området vil vi derfor anbefale at det opprettes et undersøkelsesprogram for å se om de planlagte mudre- og dumpearbeidene fører til økt tilslamming langs land på utvalgte steder i det potensielle influensområdet.

9 Vi forutsetter at det lages et mye mer detaljert overvåkingsprogram hvor stasjonsvalg og frekvens blir beskrevet. Fylkesmannen forventer å bli tatt med på råd i forbindelse med videre utarbeidelse av programmet. Det må gjennomføres etterkontroll av sjødeponiene for å kontrollere at de deponerte massene ikke spres til omgivelsene. Prosjektet er som kjent konfliktfullt. Vi ser det som viktig at det er åpenhet ved overvåking av prosjektet og mener derfor at overvåkingsdata løpende må legges tilgjengelig for allmennheten på internett. Konklusjon Fylkesmannen i Østfold mener omfanget og konsekvensene av å gjennomføre den omsøkte mudringen og dumpingen er for dårlig utredet. Det er stor usikkerhet knyttet til spredning av partikler og håndtering av forurensede masser. På denne bakgrunn kan vi ikke anbefale at tillatelse gis. Vi mener videre at det er uheldig for fremdriften og konfliktnivået at det nå søkes om en tillatelse som er i strid med de vedtatte reguleringsplanene. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Karsten Butenschøn e.f. miljøverndirektør Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Saksbehandlere: Carl Henrik Jensen Kopi til: Fredrikstad kommune Hvaler kommune Borg Havn IKS Kystverket Sørøst Østfold fylkeskommune