Enkeltvedtak og klage særlig om vedtak truffet med hjemmel i alkoholloven v/marianne Hovde, fagansvarlig
Statistikk vedr. kommunale bevillinger I 2012 oppga 35 av 428 kommuner i Norge at de hadde gitt avslag på søknad om skjenkebevlling. Samme år rapporterte 105 kommuner å ha avdekket til sammen 627 overtredelser knyttet til salgsbevilling, og 1937 overtredelser knyttet til skjenkebevillinger fordelt på 146 kommuner. Syv kommuner rapporterte om til sammen 10 inndragelser av salgsbevilling, og 39 kommuner rapporterte om til sammen 106 inndragninger av skjenkebevillinger. Antall klagesaker hos FM i Troms: Ingen i 2013, én så langt i 2014.
Tema: Hvilke beslutninger kan påklages? Nærmere om enkeltvedtak, herunder krav til begrunnelse og underretning.
Vedtak og enkeltvedtak vedtak - fvl. 2, bokstav a): a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)
Vedtak og enkeltvedtak forts. enkeltvedtak fvl. 2, bokstav b): b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer Eks: Avgjørelse av en byggesøknad el. pålegg om retting av ulovlig byggearbeid, vedtak om å avslå/innvilge økonomisk stønad
Krav til saksbehandlingen v/enkeltvedtak særlig om skriftlighet, begrunnelse og underretning 23 (formene for enkeltvedtak) 24 (når enkeltvedtak skal grunngis) 25 (begrunnelsens innhold) 27 (underretning om vedtaket)
23 enkeltvedtak skal være skriftlige. Enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlige fvl. 23. Muntlig informasjon i tillegg kan være aktuelt. Unntak: dersom det av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt, jf. fvl. 23. For mange sakstyper er unntaket lite aktuelt. Når det for eksempel treffes avgj. i helse- og sosialtjenestesaker har den som har fått avslag på søknad, eller som har fått tildelt tjenester fra helse- og/eller sosialtjenesten, et særlig behov for å få konkretisert hva vurderingen og avgjørelsen går ut på. Også etter alkoholloven vil en part normalt ha behov for en skriftlig avgjørelse. Videre skal alle vedtak som treffes i folkevalgte organer protokolleres, jf. koml. 30 nr. 3.
24 enkeltvedtak skal begrunnes Enkeltvedtak skal som hovedregel også begrunnes samtidig med at vedtaket treffes fvl. 24, første ledd. Unntak: - ved full innvilgelse, forutsatt at det ikke er grunn til å tro at noen part er misfornøyd med vedtaket, - ved saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter, - dersom begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysninger som parten ikke har krav på å bli kjent med etter 19. Parten kan uansett sette frem krav om etterfølgende begrunnelse innen klagefristens utløp, jf. andre ledd. Gode grunner til å gi samtidig begrunnelse også ved full innvilgelse
Begrunnelsens form og innhold fvl. 25 Begrunnelsens innhold og form fvl. 25 De krav som stilles til innholdet i begrunnelsene er følgende: 1. Henvisning til lovhjemmel 2. Beskrivelse av de faktiske forhold som ligger til grunn for vedtaket 3. Redegjørelse for utøvelse av forvaltningsskjønn
Forts. begrunnelsens form og innhold. Nærmere om henvisning til lovhjemmel: - I begrunnelsen skal det vises til «de regler vedtaket bygger på». Gjelder uavhengig av rettsgrunnlaget vedtaket bygger på. - I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene, eller den problemstilling vedtaket bygger på.
Forts. begrunnelsens form og innhold Nærmere om beskrivelse av de faktiske forhold: - Ryddig og lett forståelig framstilling. - Dersom det foreligger en mer utførlig fremstilling av de faktiske forhold i andre dokumenter, kan det henvises til disse. I så fall skal det vedlegges kopi av dokumentene som det vises til.
Forts. begrunnelsens form og innhold Nærmere om redegjørelsen for utøvelse av skjønn: - «Bør» begrunne skjønnsmessig myndighetsutøvelse. I praksis lagt til grunn en viss rettslig plikt til å redegjøre for skjønnsutøvelsen som l igger til grunn. - Skjerpet krav til begrunnelse ved inngripende avgjørelser
27 skriftlig underretning om vedtaket Parten skal som hovedregel så snart som mulig gis en skriftlig underretning om vedtaket fvl. 27, første ledd. Underretningen skal inneholde: - Opplysninger om klageadgang - herunder klagefrist og klageinstans - og om hjelp til å fremsette klage - Opplysninger om muligheten for å be om utsatt iverksetting, jf. fvl. 42 - Opplysninger om partens innsynsrett etter fvl. 18 og 19.
Ulike klage- og kontrollordninger Begjæring om omgjøring til det organ som har truffet vedtaket, jf. forvaltningsloven (fvl.) 35 Klage til overordnet forvaltningsorgan, jf. fvl. 28 Klage til Sivilombudsmannen Reise sak for domstolene med påstand om ugyldighet
Klage til overordnet forvaltningsorgan fvl. 28 En klagerett i forvaltningslovens forstand innebærer et krav på en ny realitetsavgjørelse i saken. Hovedreglene om klage til overordnet forvaltningsorgan finnes i fvl. 28 flg. Alkoholloven 1-16 angir Fylkesmannen som klageinstans for «[k]ommunens enkeltvedtak etter 1-8 og kap. 3, 4 og 7»
Hvilke avgjørelser kan det klages over? Hovedregel: kun enkeltvedtak nb: avvisningsvedtak er også enkeltvedtak, det samme gjelder avgj. om bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak eks. vedtak om tvangsmulkt. Enkeltvedtak som ikke kan påklages: klageinstansens vedtak i klagesak, vedtak i ansettelsessaker. Unntak: også enkelte prosessuelle avgjørelser - pålegg om å gi opplysninger, jf. fvl. 14 - beslutning om å fremme granskning etter husundersøkelse mv., jf. fvl. 15, siste ledd. - avslag på begjæring om innsyn i bestemt dokument, jf. fvl. 21
Hvem har klagerett? parter og andre med rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28, første ledd Parter Rettslig klageinteresse en viss tilknytning til saken Eks. på type tilknytning: - konkurranseforhold - som rettsetterfølger - interessemotsetning - interesseorganisasjoner - interessefellesskap - offentlige organer
Klagefrist Klagefrist: tre uker, jf. fvl. 29 Fristen løper som hovedregel fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende. Klagefristen avbrytes dersom noen, mens den ennå løper, krever en etterfølgende begrunnelse i medhold av fvl. 24 annet ledd.
Når må klagen være fremsatt? Reguleres av fvl. 30 Klagen må være postlagt innen klagefristens utløp, overlevert til offentlig tjenestemann m/fullmakt til å ta i mot erklæringen, eller kommet frem til den elektroniske adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager.
Oppreisning for fristoversittelse Hjemmel for å gi oppreisning i fvl. 31 Skjønnsmessig avgjørelse om klagen skal behandles på tross av fristoversittelsen a): dersom fristoversittelsen ikke kan lastes parten b): når det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvet Ettårsfrist i tredje ledd
Klagens form og innhold Krav til klagens form og innhold fremgår av fvl. 32. Må nevne det vedtak som påklages og den endring som ønskes. Klagen fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket.
Underinstansens behandling av klagen Reguleres av fvl. 33 Reglene i fvl. kapittel IV og V om saksforberedelsen og vedtaket gjelder også i klagebehandlingen. Arbeids- og oppgavefordelingen knyttet til saksforberedelsen av klagesak er opp til organet selv.
Underinstansens behandling av klagen forts. Undersøke hvorvidt betingelsene for klage foreligger, og beslutte om saken kan fremmes eller må avvises. Underinstansen kan oppheve eller endre sitt tidligere vedtak dersom den finner klagen begrunnet, og endringen ikke er til skade for den som har klaget. Dersom underinstansen verken avviser saken eller treffer nytt realitetsvedtak, skal den etter sin forberedende behandling oversende sakens dokumenter til klageinstansen.
Klageinstansens kompetanse særlig i alkohollovssaker Fremgår av fvl. 34, «alle sider av saken».. I alkohollovssaker er Fylkesmannens kompetanse begrenset til å gjelde avgjørelsens lovlighet, jf. 1-16, andre ledd. Klageinstansen skal avvise saken hvis betingelsene for å behandle klagen ikke foreligger.
Takk for oppmerksomheten!