Studieplan for. Mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv

Like dokumenter
Studieplan. for. Helsesøsterutdanning

Studieplan for. Mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv

Studieplan for. Mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv

MODUL 3, EMNE 3.1: FORSKNINGSMETODE, VITENSKAPSTEORI OG ETIKK HØSTEN Ansvarlig: Nina Olsvold

Master of Nursing with a Community Health Perspective - Specialization Public Health Nurse

Master of Nursing with a Community Health Perspective - Specialization Public Health Nurse

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Bachelor i sykepleie

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Mastergradsprogram i sosiologi

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Studieplan 2019/2020

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

Kreftsykepleie - videreutdanning

Studieplan 2018/2019

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Studieplan 2016/2017

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Studieplan. Helsesøsterutdanning

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Vurderingsskjema SYP111

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Selvstendighet og ansvar i sykepleie

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2018/2019

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Studieplan 2018/2019

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Studieplan 2017/2018

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Psykisk helsearbeid - deltid

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2017/2018

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2017/2018

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Studieplan 2019/2020

Studieplan studieår Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2016/2017

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Studieplan 2016/2017

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Sykepleie - bachelorstudium

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret

Høgskolen i Oslo og Akershus

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Studieplan 2016/2017

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Klinisk veiledning. 10 studiepoeng. Sist justert

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Studieplan 2019/2020

Bacheloroppgave i sykepleie

Transkript:

Studieplan for Mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv Fordypninger: helsesøstertjeneste eller hjemmesykepleie. Master of Nursing with a Community Health Perspective Disiplinbasert mastergrad - 120 studiepoeng i henhold til 3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang, jf. Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler, 3-2 og 3-7, samt forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten av høyere utdanning (tilsynsforskriften) vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 og studentreglementet ved Høyskolen Diakonova datert 1. august 2013. Høyskolen Diakonova 14.04.16

Innhold Innledning... 3 Studiets relevans... 3 Målgruppe og opptakskrav... 5 Målgruppe... 5 Opptakskrav... 5 Internasjonal utveksling... 5 Studiets oppbygging, struktur og innhold... 5 Studiets moduler og emner... 8 Studiets mål og kandidatens læringsutbytte... 9 Kompetanse og kvalifikasjoner... 9 Overordnet læringsutbytte... 10 Modul 1: Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten... 11 Emne 1.1: Grunnlagsforståelse og rammer (5 sp)... 11 Emne 1.2: Folkehelse - Public Health (5 sp)... 13 Emne 1.3: Kunnskapsbasert praksis i kommunehelsetjenesten (5 sp)... 14 Modul 2: Fordypning helsesøster eller hjemmesykepleie... 15 Emne 2.1: Helsesøsters tjenesteutøvelse I (15 sp)... 15 Emne 2.2: Helsesøsters tjenesteutøvelse II (15 sp).... 17 Emne 2.3: Hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse I (15 sp)... 20 Emne 2.4: Hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse II (15 sp)... 22 Modul 3: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk... 24 Emne 3.1: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk I (15 sp)... 24 Emne 3.2: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk II (5 sp)... 25 Modul 4: Valgfrie emner... 27 Emne 4.1: Helsesøster som samfunnsaktør (10 stp)... 27 Emne 4.2: Etniske minoriteter i kommunehelsetjenesten (10 sp)... 28 Emne 4.3: Hjemmesykepleieren som samfunnsaktør (10 stp)... 29 Modul 5 Masteroppgave (45 sp)... 31 Oversikt over studiepoeng og eksamensformer... 314 2

Innledning Studiets relevans Mastergradsstudiet i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv er en klinisk orientert master. Hensikten med studiet er å bidra til økt kvalitet i pasientarbeid og tverrprofesjonell samhandling, kompetanseheving og forsknings- og utviklingsarbeid innenfor denne delen av helse- og omsorgstjenesten. To grupper sykepleiere dominerer i kommunehelsetjenesten utenfor institusjon; helsesøstre og hjemmesykepleiere. Dette mastergradsstudiet retter seg mot disse to gruppene. Å styrke kompetansen er en av strategiene for å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet. Gjennom meldinger og strategidokument fremhever Regjeringen at de ønsker å heve utdanningsnivået 1, 2. Sykepleie er et fag og et yrke som har utviklet seg til en selvstendig profesjon og akademisk disiplin. I følge Folkehelsemeldingen 3 vil Regjeringen videreutvikle en helse- og omsorgstjeneste i tråd med målene i samhandlingsreformen og nye utfordringer knyttet til livsstilssykdommer, en økende andel eldre og flere som lever med kroniske lidelser. Det innebærer at forebyggende tjenester vil få en tydeligere rolle i helse- og omsorgstjenesten, og synliggjør nødvendigheten av samarbeid mellom hjemmesykepleie og helsesøstertjenesten. Helsesøstre er autoriserte sykepleiere med videreutdanning som bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Helsesøsters arbeidsområde i kommunehelsestjenesten er i hovedsak knyttet til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. En velfungerende skolehelsetjeneste er viktig for at det øvrige kommunale hjelpeapparatet skal kunne fungere tilfredsstillende 3. Samfunnsutviklingen fører til nye helseproblemer hos barn og unge i form av psykosomatiske, psykologiske og atferdsmessige forstyrrelser. Barselkvinner sendes tidligere hjem fra sykehuset, og vi lever i et samfunn med økende flyktningeproblematikk. Helsesøstertjenesten favner vidt, og skal håndtere komplekse problemområder. Dette stiller store krav til den fremtidige helsesøsters kompetanse. Denne Mastergradsutdanningen vil bidra til å videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn, unge og deres familier, i tråd med Regjeringens ønske. Hjemmesykepleiere er autoriserte sykepleiere. Til nå har det eksistert få videreutdanninger i hjemmesykepleie, og sett i lys av samfunnsutviklingen og politiske føringer, er behovet stort for økt kunnskap og innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tjenestene. 1 St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Helse- og omsorgsdepartementet 2 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet 3 Meld. St. 34 (2012 2013) Folkehelsemeldingen. Helse- og omsorgsdepartementet 3

Hjemmesykepleien står ovenfor økende utfordringer; liggetiden i sykehus blir stadig kortere og flere pasienter med komplekse helseproblemer behandles og får sykepleie i eget hjem. Det stilles dermed stadig større krav til kunnskap og kompetanse hos sykepleiere i hjemmetjenesten. St.meld nr. 25 (2005-2006) beskriver utfordringer knyttet til personellsituasjonen og kompetansen som dagens helse- og omsorgstjeneste står overfor. I St.meld nr. 47 (2008-2009) understrekes behovet for samhandling mellom nivåene i helsevesenet og dermed kommunenes nye framtidige rolle med vekt på BEON- prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) og forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. Undersøkelser viser at det er svakheter i helsetjenestetilbudet og den medisinske oppfølgingen av pasienter med omsorgstjenester. Hjemmeboende pasienter vil bli flere, ha ulik alderssammensetning, sammensatte behov og et større spekter av helsemessige problemer som krever en økt faglig kompetanse. Det økende antall eldre vil kreve utbygging av kapasitet og kompetanse på aldring, demens og sammensatte lidelser. Det forebyggende arbeidet og folkehelsearbeidet har vært nedprioritert i forhold til kurative og lindrende oppgaver, og må styrkes. Helsefremming, forebygging og hverdagsrehabilitering er nødvendige tverrfaglige satsningsområder i kommunen 4, 5. Sett i forhold til helse- og omsorgstjenestens størrelse er det gjort lite forskning og fagutvikling på feltet. Denne Mastergradsutdanningen er i tråd med St.meld nr. 25 (2005-2006) og 47 (2008-2009) som understreker behovet for å styrke forsknings- og utviklingsarbeidet knyttet til tjenesten. En endret framtidig kommunerolle vil fordre: bedre kunnskapsgrunnlag for å planlegge, utvikle og forbedre tjenestetilbudet utvikling av nye metoder i forebygging, behandling og samhandling mellom helsenivåene heving av omsorgstjenestenes status og økt faglig interesse for pasientgrupper med lav prioritet styrking av kunnskapsgrunnlaget i helse- og sosialfagutdanningene, heving av kompetansen i sektoren og styrke det tverrfaglige samarbeidet Føringene fra Meld.St. nr.10 (2012-2013) 6 vektlegger en mer pasientorientert helse- og omsorgstjeneste med satsning på systematisk kvalitetsforbedring og bedre pasientsikkerhet. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester 7 er ett tiltak for å bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene gjennom en nasjonal satsning for å understøtte gode lokale initiativ til kvalitetsforbedring. En sentral idé med satsningen er etablering av samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner og praksisfelt. 4 Lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste (2011). Helse- og omsorgsdepartementet. 5 Lov om folkehelsearbeid (2011). Helse- og omsorgsdepartementet. 6 Meld.St. 10 (2012-2013). Helse- og omsorgsdepartementet. 7 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Utvikling gjennom kunnskap. Overordnet strategi 2011-2015. Helsedirektoratet 4

Historisk bakgrunn Mastergradsstudiet i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv tar utgangspunkt i Diakonovas (Menighetssøsterhjemmets) historie og lange tradisjon for sykepleie i kommunehelsetjenesten. Omsorgstjenestene og det forebyggende arbeidet i kommunene startet med menighetspleien. I 1916 startet Lutherske Menighets Diakonissers Forening en ettårig sykepleierskole, Menighetssøsterhjemmet, med bakgrunn i den store mangelen på sykepleiere i landdistriktene. Menighetssøstrene arbeidet både med kurative og forebyggende oppgaver. Ved siden av å pleie syke ga menighetssøstrene råd om renslighet og kosthold, ga fødselshjelp, undersøkte skolebarn, utførte miljøundersøkelser og reiste rundt i distriktet og holdt oversikt over befolkningens helsetilstand. Menighetssykepleien var utgangspunktet for dagens hjemmesykepleievirksomhet og helsesøstertjeneste. Høyskolens idégrunnlag Høyskolen Diakonova eies av Stiftelsen Diakonova, som er en frittstående, selveiet diakoniinstitusjon innen Den norske kirke. Høyskolen Diakonovas idégrunnlag er verdiforankret i den kristne tro og diakoni. Dette danner basis for Høyskolens virksomhet. Høyskolen ønsker gjennom de ulike studietilbud å stimulere studenten til en økt verdibevissthet, slik at det å forholde seg til hele mennesket og i barmhjertighet og solidaritet verne om menneskets verdighet, utgjør en naturlig del av yrkeskompetansen. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe Målgruppen for mastergradsstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv, med fordypning i helsesøstertjeneste eller hjemmesykepleie. Opptakskrav Autorisasjon i sykepleie med gjennomsnittskarakter C/2,7 eller bedre. Det kreves i tillegg 1 ett års fulltidsarbeid med direkte utøvelse av klinisk sykepleie. For ytterligere informasjon henvises til Forskrift om opptak; https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2014-06-17-917 Internasjonal utveksling Høyskolen Diakonova deltar i ulike forskningsnettverk og har etablert samarbeid med høyskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt. Det er mulig å søke om å få gjennomføre valgfrie kurs ved samarbeidende institusjoner i modul 4. Emneområdet knyttet til Folkehelse / Public Health kan bli undervist på engelsk og vil også være et tilbud til studenter med engelskspråklig bakgrunn. Studiets oppbygging, struktur og innhold Etter gjennomført utdanning skal studenten ha en spesialkompetanse enten som helsesøster eller hjemmesykepleier, og samtidig ha fått tilstrekkelig vitenskapelig skolering til å få en 5

disiplinbasert mastergrad i henhold til 3 Forskrift om krav 8 til mastergrad av 120 studiepoengs omfang. Studiet gir gode muligheter for samarbeid mellom fordypningsretningene. Mastergradsstudiet bygges opp med noen felles moduler, og noen moduler tilknyttet helsesøster eller hjemmesykepleie (tabell 1). For utdanning av helsesøstre er rammeplanens krav fulgt. Modulene for hjemmesykepleie er bygd opp etter de samme prinsippene som utdanning av helsesøstre med vekt på de særlige utfordringer hjemmesykepleien står ovenfor og en veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Studiets moduler og emner har en målrettet oppbygging, og det forventes at studentene følger oppsatt studieprogresjon. For bestemmelser vedrørende permisjon, studiekrav og eksamener henvises til Forskrift om studier og eksamen; https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2015-06-16-790. 8 Forskrift om krav til mastergrad (2005). Lovdata. Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2005-12-01-1392 6

Tabell 1. Studiets moduler og emner Modul 1 - FAGLIG GRUNNLAG FOR SYKEPLEIE I KOMMUNEHELSETJENESTEN 15 SP Emne 1.1 Grunnlagsforståelse og rammer for sykepleietjenesten i kommunehelsetjenesten (5 sp) Emne 1.2 Folkehelse (5 sp) Emne 1.3 Kunnskaps- og verdibasert praksis i kommunehelsetjenesten (5sp) 60 SP Modul 2 SPESIALISERING HELSESØSTER (HS) ELLER HJEMMESYKEPLEIE (HJS) 2 år 30 SP HELSESØSTER (HS) HJEMMESYKEPLEIE (HJS) deltid Emne 2.1 Helsesøsters tjenesteutøvelse I (HS 15 sp) Praksisstudier utgjør 6 studiepoeng Emne 2.2 Emne 2.3 Helsesøsters tjenesteutøvelse Hjemmesykepleiens II tjenesteutøvelse I, (HS- 15 sp) (HJS 15 sp) Praksisstudier utgjør 9 Praksisstudier utgjør 6 studiepoeng studiepoeng Emne 2.4 Hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse II (HJS - 15 sp) Praksisstudier utgjør 9 studiepoeng Modul 3 - VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSETIKK OG FORSKNINGSMETODE 20 SP Emne 3.1 Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode I (15 sp) Emne 3.2 Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode II (5 sp) 60 SP 10 SP Modul 4 FORDYPNINGSEMNE 1 år heltid eller 2 år deltid Emne 4.1 Helsesøster som samfunnsaktør (HS 10 sp) Emne 4.2 Etniske minoriteter i kommunehelsetjenesten (HS/HJS-10 sp) Emne 4.3 Hjemmesykepleieren som samfunnsaktør (HJS-10 sp) 45 SP Modul 5 - MASTEROPPGAVE Tema innenfor valgt spesialitet, helsesøstertjeneste eller hjemmesykepleie 7

Studiets moduler og emner Denne mastergradsutdanningen tilbyr to spesialiseringer; 1. Helsesøstertjeneste og 2. Hjemmesykepleie. Studiet gjennomføres på deltid tre til fire år (Masteroppgaven kan tas over 1 eller 2 år). Studiet er bygd opp med noen felles moduler, en modul spesifikt tilknyttet hver spesialisering og en modul med emner som gir dybdekunnskap innenfor et avgrenset område. Fellesmoduler Modul 1. Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten (15 sp). Modul 3. Vitenskapsteori og forskningsmetode (20 sp). Modul 5. Masteroppgave (45 sp). Modul 2 er en fordypning i valgt spesialisering, henholdsvis Helsesøsters og Hjemmesykepleiers tjenesteutøvelse. Helsesøsters tjenesteutøvelse I, emne 2.1 (15 sp) har vekt på helsestasjon-og skolehelsetjeneste og helsesøsters tjenesteutøvelse II, emne 2.2 (15 stp) har vekt på kommunikasjon, ungdom og flerkultur. I hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse I, emne 2.3 (15 sp) legges det mest vekt på hjemmesykepleien som sykepleiedisiplin og overordnede strukturer for utøvelse og i hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse II, 2.4 (15 sp) er det fokus på systematisk arbeid og kliniske metoder. Veiledede praksisstudier integreres i disse emnene. Modul 4 er en fordypning innenfor et avgrenset område av henholdsvis helsesøsters eller hjemmesykepleierens fagfelt. Antall emner som tilbys i modul 4 og innholdet i dem vil være avhengig av studentgrunnlaget. Modul 4 er godt egnet for utveksling og studenten kan her søke om godkjenning av emner fra andre institusjoner. Alle emnene i mastergradstudiet bedømmes avslutningsvis med Bestått/Ikke bestått. For at emnet som helhet skal bedømmes som Bestått, må alle studiekrav og eksamener fullføres. Studiekrav underveis bedømmes i form av Godkjent/Ikke godkjent. Eksamener bedømmes som Bestått/Ikke bestått eller på skalaen A-F. All undervisning er obligatorisk. For å bestå emnet må fravær som overskrider 20% kompanseres med en skriftlig innlevering etter avtale med kontaktlærer innenfor gjeldende tema. Valg av pedagogiske metoder er gjort ut fra ønsket læringsutbytte i det enkelte emne. Praksisstudier i kommunehelsetjenesten Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.desember 2005 forutsetter at 15 studiepoeng avsettes til spesifikk yrkesrettet praksis. Erfaring fra praktisk yrkesutøvelse utgjør derfor en sentral del av dette spesialiseringssområdet. Hensikten med praksisstudier er at studentene videreutvikler nødvendig handlingskompetanse som helsesøster / hjemmesykepleier, anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis. Praksisstudier skal videre gi kunnskap og innsikt i metoder i sykepleie i kommunehelsetjenesten for å kunne arbeide selvstendig med problemløsning, fagutvikling og 8

kvalitetssikringsarbeid på et faglig forsvarlig grunnlag. Sykepleiere i kommunehelsetjenesten står overfor komplekse problemstillinger på kort og lang sikt i forhold til menneskers liv, helse og sykdom. e lærer gjennom observasjon og praksisnær undervisning/veiledning som relateres til teoretisk kunnskap. De må hele tiden integrere og reflektere over kunnskap og erfaringer tilegnet gjennom teori og praksis. For at studentene etter endt utdanning skal kunne utøve sykepleie i kommunehelsetjenesten er begge kunnskapsformer nødvendig. Refleksjon og praksiserfaring danner grunnlag for begrepsdannelse, innsikt og utvikling av sykepleiefaglig kompetanse. Praksisstudier foregår i en kommune/bydel som høyskolen har samarbeidsavtale med. Alle praksisstudier skal i prinsippet gjennomføres innenfor samme kommune/bydel med mindre permisjoner fører til utsatt praksis. kan da ikke garanteres å komme tilbake til samme praksisplass. Praksisstudier bygger på studentens autorisasjon som sykepleier. utfører selvstendige sykepleiefaglige oppgaver og har helsesøster/hjemmesykepleier som praksisveileder. Fravær utover 5 % i de kliniske studiene må kompenseres. Høyskolen tildeler studenten praksisplass. må ta imot den praksisplassen som blir tildelt. Det vil om mulig tas geografiske hensyn. Studiets mål og kandidatens læringsutbytte Kvalifikasjonsrammeverket i høyere utdanning anvender begrepet læringsutbytte om det studenten skal ha tilegnet seg som resultat av læringen. Mastergradsstudiets overordnede målsetting er å kvalifisere sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid, sykepleie og omsorgsarbeid relatert til barn, unge og deres familier, voksne og eldre i et kommunehelsetjeneste-perspektiv. Kompetanse og kvalifikasjoner Mastergradsstudiet i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv skal bidra til at kandidaten har en dypere forståelse av sykepleiefaglige utfordringer i kommunehelsetjenesten og hvordan disse kan ivaretas. Studiet skal videre kvalifisere til: stillinger i kommunehelsetjenesten som o helsesøster o hjemmesykepleier stillinger som fag- og forskningssykepleiere i kommunen stillinger som prosjektledere i kommunehelsetjenesten undervisnings- og fagstillinger i høgskoler/universitet stipendiatstillinger ved universiteter og høgskoler Fullført mastergradsstudium gir mulighet for opptak til PhD-program. 9

Overordnet læringsutbytte Sykepleiere med denne mastergraden har inngående kunnskap og forståelse for menneskets/pasientens situasjon. De har avansert kompetanse i å vurdere helsebehov og kan ta ansvar for å planlegge, utøve og evaluere sykepleien. Videre skal de kunne arbeide tverrprofesjonelt for å sikre helhetlige pasientforløp. De skal kunne iverksette fagutvikling og delta i forskning som bidrar til kvalitetsutvikling av de kommunale helsetjenestetilbudene. Læringsutbytte etter endt studium Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap om begreper og teorier som utgjør et faglig grunnlag for forståelsen av sykepleie som fag, profesjon og vitenskap har inngående kunnskap om perspektiver på helse, sykdom og lidelse har inngående kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand har inngående kunnskap om ulike befolkningsgruppers behov for helsehjelp har avansert kunnskap om pasientgrupper i kommunehelsetjenesten har inngående kunnskap om de organisatoriske og juridiske rammene for utøvelse av sykepleie i kommunehelsetjenesten har inngående kunnskap om betydningen av tverrprofesjonell samhandling har en spesialisert innsikt i sykepleierens helsefremmende og forebyggende funksjon i kommunehelsetjenesten * har avansert kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Ferdigheter Kandidaten kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og kan delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å arbeide kunnskaps- og verdibasert med utgangspunkt i, og i samarbeid med befolkningen kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet med pasienter og pårørende, individuelt og i grupper kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike grupper pasienter i kommunehelsetjenesten kan anvende metoder for utøvelse av sykepleie i kommunehelsetjenesten kan påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse kan planlegge, administrere og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold kan analysere helsesøstertjenestens /hjemmesykepleiens særskilte utfordringer og problemstillinger * kan gjennomføre et selvstendig, utviklings/kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer * kan iverksette fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde 10

Generell kompetanse Kandidaten har en faglig og etisk bevisst holdning til pasienter, familier og pårørende i kommunehelsetjenesten - preget av solidaritet, innlevelse, samarbeid og profesjonalitet kan reflektere over egne verdier og normer, reflektere over og ta standpunkt til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og arbeide etisk forsvarlig kan videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning kan kommunisere om faglige problemstillinger og ha en kritisk analytisk holdning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen sykepleietjenesten i kommunen kan anvende kunnskap om folkehelsearbeid og helsefremmende og forebyggende strategier overfor individ, gruppe og samfunn kan anvende vitenskapelig basert kunnskap i løsning av kliniske og organisatoriske problemstillinger i kommunehelsetjenesten kan kvalitetssikre og utvikle sykepleietjenesten i kommunen kan initiere og delta i et forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid på tvers av de ulike nivåene i helsetjenesten * kan anvende forskningskompetanse og kritisk vurdere metodevalg i fagutviklings- og forskningsprosjekter Læringsutbytter oppnådd ved 60 studiepoeng. * Læringsutbytter oppnådd i tillegg ved 120 studiepoeng Modul 1: Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten Modul 1 er felles for alle studentene. Emne 1.1: Grunnlagsforståelse og rammer (5 sp) Hensikten er at studenten skal videreutvikle sin forståelse av sentrale begreper og fenomener i sykepleie relatert til kommunehelsetjenesten. Emnet skal gi studenten et grunnlag til kritisk refleksjon over sykepleierens funksjon innenfor alle områder av kommunehelsetjenesten og sykepleierens lederfunksjon. Betydningen av tverrprofesjonell samhandling vil bli vektlagt, samt lover og forskrifter som styrer kommunehelsetjenesten. Emnets innhold: Sykepleiens funksjonsområder i kommunehelsetjenesten Sykepleiefaglig ledelse Sentrale fenomener og begreper i sykepleie relatert til kommunehelsetjenesten o Helse og sykdom o Omsorg o Smerte og lidelse o Mestring 11

o Livskvalitet o Menneskesyn o Sosial ulikhet Tverrprofesjonell samhandling; internt og eksternt Rammer for utøvelse av sykepleie i kommunen o Samhandlingsreformen o Lover og forskrifter o Organisatoriske rammer Læringsutbytte Kunnskap har inngående kunnskap om perspektiver på helse, sykdom og lidelse relatert til kommunehelsetjenesten har spesialisert innsikt i kommunehelsetjenestens oppbygging og lovverk har inngående kunnskap om begreper og teorier som utgjør et faglig grunnlag for forståelsen av sykepleie som fag, profesjon og vitenskap har inngående kunnskap om betydningen av tverrprofesjonell samhandling Ferdigheter skal planlegge og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse skal analysere og reflektere over hvordan helseforståelse og faglige verdier påvirker teoriutvikling og utøvelse av sykepleie skal reflektere kritisk over sykepleierens funksjon i kommunehelsetjenesten Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsform Studiekrav: Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Muntlig fremlegg i egen gruppe. Godkjent/ikke godkjent. Studiekrav må fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste 12

Emne 1.2: Folkehelse - Public Health (5 sp). Krav til forkunnskap: bestått emne 1.1 Hensikten er at studenten skal videreutvikle sin forståelse av sentrale begreper og fenomener i folkehelsearbeid. Emnet skal gi spesialisert innsikt i nødvendige forutsetninger for å utøve folkehelsearbeid i kommunehelsetjenesten. skal ha kunnskap om det ideologiske, teoretiske og praktiske grunnlaget for folkehelsearbeid. Emnet skal gi et grunnlag til kritisk refleksjon over ulike definisjoner av helse, helsefremmende og forebyggende arbeid og grunnlag til å vurdere sykepleiens funksjon innenfor alle områder av kommunehelsetjenesten. Sykepleietjeneste skal utøves ut fra en forståelse av ulike perspektiver på helse og individets og samfunnets behov. skal kunne vurdere ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse og ha kunnskap om tiltak som kan påvirke i positiv retning. skal ha kunnskap om ulike nivåer av forebygging (individ, samfunn og systemnivå). Styringssystemer, ansvar og medbestemmelse på tvers av institusjoner, faggrenser og fagmiljø blir belyst. Emnet kan gjennomføres på engelsk. Emnets innhold: Historisk perspektiv o Utvikling av folkehelsen Globale og nasjonale perspektiver på utfordringer i ulike grupper av befolkningen o Epidemiologi Demografisk utvikling og befolkningens behov Begreper og modeller i folkehelsearbeid Folkehelse på ulike nivåer o Systemnivå o Samfunnsnivå o Individnivå Helsefremmende arbeid o Salutogenese o Empowerment Forebyggende helsearbeid o Primær, sekundær og tertiært nivå o Universelle, selektive og indikative tiltak Læringsutbytte Kunnskap har inngående kunnskap om faktorer som påvirker befolkningens helsetilstand har inngående kunnskap om helsefremmende prinsipper og teorier har inngående kunnskap om ulike gruppers behov for forebyggende helsehjelp 13

har inngående kunnskap om lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold i kommunehelsetjenesten knyttet til folkehelsearbeid Ferdigheter skal analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos befolkningen i kommunen skal påvirke faktorer som virker inn på befolkningens helse Generell kompetanse skal anvende vitenskapelig basert kunnskap om folkehelsearbeid og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn skal vurdere og diskutere aktuelle etiske aspekter ved folkehelsearbeid Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsform Studiekrav: Gruppeoppgave innleveres skriftlig og legges fram muntlig. Godkjent/Ikke godkjent. Kan fremføres og leveres på engelsk. Studiekrav må fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste Emne 1.3: Kunnskapsbasert praksis i kommunehelsetjenesten (5 sp) Krav til forkunnskap: bestått emne 1.1 og 1.2 Hensikten med emnet er at studenten får innsikt i å arbeide kunnskapsbasert med kliniske problemstillinger. skal utvikle ferdigheter i systematiske litteratursøk og kritisk vurdering av tilgjengelig kunnskap. skal anvende denne kunnskapen i kliniske beslutninger der erfaring, skjønn, pasientens preferanser, verdier og rammefaktorer trekkes med i vurderingene. Pasientens rett til deltagelse i beslutninger om egen helse vil være sentralt. skal kunne vurdere kunnskapsgrunnlaget for sykepleieintervensjoner. Emnets innhold Kunnskaps- og verdibasert praksis; basert på forskning, klinisk erfaring og pasientens preferanser. o Kartlegging og vurdering o Systematisk litteratursøk o Kritisk vurdering av forskningsartikler 14

o Kliniske beslutninger o Pasientmedvirkning o Intervensjoner Læringsutbytte Kunnskap : har inngående forståelse av hva det innebærer å arbeide kunnskaps- og verdibasert Ferdigheter : skal formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig skal kritisk vurdere kunnskap som grunnlag for kliniske beslutninger skal bidra til fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde Generell kompetanse : har en faglig og etisk bevisst holdning til pasienter, familier og pårørende i kommunehelsetjenesten - preget av profesjonalitet, solidaritet, innlevelse og samarbeid Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Studiekrav. Individuell hjemmeoppgave. Godkjent/Ikke godkjent. Studiekrav må fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste. Modul 2: Fordypning helsesøster eller hjemmesykepleie Innenfor denne modulen velger studenten fordypning relatert til enten helsesøster eller hjemmesykepleie. Praksisstudier er integrert i både emne 2.1 og 2.2. Emne 2.1: Helsesøsters tjenesteutøvelse I (15 sp) Krav til forkunnskap: bestått emne 1,1-3. Hensikten med emnet er at studenten skal ha et bredt grunnlag for å vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling, identifisere risikofaktorer og avdekke svikt i grunnleggende behov for å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak. skal ha inngående kunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid. Videre skal studenten ha spesialisert kunnskap om barn og unges helse og kunne vurdere deres fysiske og psykososiale utvikling og 15

iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak i samråd med familien. har avansert kunnskap om metoder og arbeidsmåter i helsefremmende og forebyggende arbeid, og skal samhandle med barn og unge mennesker i ulike aldre og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal planlegges og administreres i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold. skal utføre tjenesten i pakt med befolkningens behov, samfunnsendringer, prioriteringer og nyere forskning. Emnets innhold: Planlegging og administrering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Barnets normale utvikling Vurdering av barn og unges helsetilstand o Observasjon o Kartlegging o Screening o Helseundersøkelser Helsestasjonen o Svangerskap, fødsel og barseltid o Amming og ernæring o Samspill og tiknytning o Barnets grunnleggende behov o Foreldreveiledning o Oppsøkende virksomhet Skolehelsetjenesten o Pubertetsutvikling o Ernæring og fysisk aktivitet o Rusforebygging o Mobbing Vaksinasjon Adferdsproblemer Vold og omsorgssvikt Samlivsbrudd Sorg og sorgarbeid Familien i Cyberspace Grupper på helsestasjon og i skolehelsetjenesten Kvalitetsutvikling Dokumentasjon Læringsutbytte Kunnskap har avansert kunnskap om barn, unge og familiers helse og behov for helsetjenester 16

har inngående kunnskap om vaksiner har inngående kunnskap om organiseringen av og rammene for helsestasjons- og skolehelsetjenestene har avansert kunnskap om arbeidsmåter og vitenskapelig forankrede metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge Ferdigheter kan arbeide helsefremmende og forebyggende i møte med barn, unge og deres familier kan identifisere helsesøstertjenestens særskilte utfordringer og problemstillinger kan planlegge og administrere helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse skal videreutvikle personlig og faglig kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning og kvalitetsutvikling skal formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig og kunne delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Praksisstudier utgjør 6 sp av emnets innhold. Vurderingsformer 2.1.A. 3 studiekrav knyttet til praksisstudier; kartlegging av kommune/bydel, veiledningsgrunnlag og praksismål. Godkjent / Ikke godkjent. (4,5 sp) 2.Pra. Vurdering av praksisstudier (4 uker). Bestått/ikke bestått. (6 sp) 2.1.B. Hjemmeksamen i gruppe knyttet til de ulike konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet med skriftlig innlevering og muntlig framlegg. Bestått/Ikke bestått. (4,5 sp) Praksisstudier, studiekrav og eksamener må godkjennes og fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 1200 sider. Se egen liste. Emne 2.2: Helsesøsters tjenesteutøvelse II (15 sp). Krav til forkunnskap: bestått emne 1.1-3 og emne 2.1. Hensikten med emnet er at studenten skal utvikle ferdigheter i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet for foreldre, barn, unge, familier, grupper og lokalsamfunn, og utøve slik virksomhet i en dialog med disse. skal få trening i å samtale med barn, unge og pårørende. Videre skal studenten ha inngående kunnskap om tverrprofesjonelt arbeid i forhold til barn og unge med spesielle behov. I den profesjonelle kompetansen skal inngå evne til å se 17

både ressurser og utfordringer ved et flerkulturelt samfunn. skal ha avansert kunnskap om ungdom, kunne identifisere og fange opp ungdom med psykiske og/eller fysiske utfordringer, og veilede i forhold til prevensjon i tråd med gjeldende rekvireringsrett. Emnets innhold: Kommunikasjon med barn, unge og foreldre o Veiledningspedagogikk o Pasientmedvirkning o Løsningsorientert tilnærming Nettverksarbeid Helsestasjon for ungdom o Somatisk helse o Psykiske lidelser o Ungdom og rus o Seksualitet, samliv og identitet o Prevensjon, - forskrivningsrett av prevensjonsmidler i tråd med gjeldende rekvireringsrett Tverrprofesjonell samhandling o Familier, barn og unge med spesielle behov o Ansvarsgrupper o Individuelle planer o Henvisning til andrelinjetjenesten Flerkultur o Kultursensitivitet-og forståelse o Tolketjeneste o Kjønnslemlestelse o Å være flyktning Adoptivbarn Læringsutbytte Kunnskap skal ha inngående kunnskap om kommunikasjon og veiledningspedagogikk. skal ha inngående kunnskap om tverrprofesjonell samhandling rundt barn,unge og familier med spesielle behov. skal ha avansert kunnskap om kultursensitivitet skal ha avansert kunnskap om ungdommers helse, utvikling og ulike prevensjonsmetoder. har avansert kunnskap om arbeidsmåter og vitenskapelige metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid med barn og unge Ferdigheter 18

studenten skal arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet med barn, unge og familier skal planlegge, administrere og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold skal anvende varierte kommunikasjonsmetoder i møte med ulike brukere skal utarbeide individuell plan skal forskrive ulike prevensjonsmidler Generell kompetanse skal formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, og initiere og delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner skal anvende kunnskap om folkehelse og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn skal videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning og kvalitetsutvikling skal delta aktivt i tverrprofesjonell samhandling Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Praksisstudier utgjør 9 sp av emnets innhold. Vurderingsform 2.2.A. Studiekrav knyttet til praksisstudier; nye, reviderte praksismål for 2. praksisperiode. Godkjent/ikke godkjent. Studiekrav knyttet til rekvisisjonsrett av hormonelle prevensjonsmidler. Godkjent/Ikke godkjent. (3 sp) 2.2. Pra. Vurdering av praksisstudier (6 uker). Bestått/Ikke bestått. (9 stp). 2.2.B. Hjemmeeksamen individuelt knyttet til undervisning/helseopplysning. Karakter A-F. (3 sp) Praksisstudier, studiekrav og eksamen må godkjennes og fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 1200 sider. Se egen liste Praksisstudier relatert til helsesøstertjeneste Praksisstudiene utgjør 10 uker av studietiden, de er obligatoriske og gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium). Fraværet skal ikke overstige 5 % i de kliniske studiene, og fravær utover dette må kompenseres. e skal planlegge praksisstudier i samråd med praksisveileder og skrive individuelle læringsmål ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, studiekrav og egne læringsbehov. Individuelle læringsmål og funksjonsområder er veiledende for innholdet i praksisstudiene. 19

es læringsmål skal godkjennes av praksislærer fra høyskolen og praksisveileder i forkant av eller tidlig i de kliniske studiene. har krav på minimum en planlagt veiledningstime pr. uke med praksisveileder. har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen. Vurdering praksisstudier relatert til helsesøstertjenesten Student og praksisveileder har en vurderingssamtale i slutten av første praksisperiode som sammen med praksisveileders observasjon av studenten i perioden danner grunnlag for karakteren Bestått / Ikke bestått på vurderingsskjema. Ved fare for ikke bestått i første praksisperiode, må praksisperioden utvides med inntil 4 uker. Student og praksislærer fra høyskolen skal varsles muntlig eller skriftlig dersom det oppstår bekymring i forkant av vurderingen. Ved Ikke bestått etter utvidet praksis mister studenten studieretten ved høyskolen Diakonova. Det skal i andre praksisperiode gjennomføres midt- og sluttvurdering. Student og praksisveileder fyller ut en vurdering av praksisstudier midtveis i perioden som gjennomgås sammen med lærer for praksisstudier i en vurderingssamtale enten ved tilstedeværelse eller på telefon/skype. Ved sluttvurdering skal det gis karakter Bestått/Ikke bestått. Hvis en student står i fare for å få karakteren "Ikke bestått", skal det gis beskjed til høyskolen i god tid, slik at midtvurderingen kan avholdes innenfor fristen for skriftlig melding til studenten som er senest 3 uker før praksisstudienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangspunkt i høyskolens vurderingsskjema og studentens mål. Student, praksisveileder og praksislærer fra høyskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakter "Ikke bestått" ved sluttvurdering, skal praksisstudiene gjentas, eventuelt på et nytt praksissted. Får studenten "ikke bestått" for 2. gang, mister studenten studieretten ved Høyskolen Diakonova. Emne 2.3: Hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse I (15 sp) Hensikten er at studenten skal utvikle avansert forståelse for sykepleierens funksjon og arbeidsområde i hjemmesykepleien. Etter fullført emne, har studenten utvidet forståelse av hvordan det oppleves å motta helsehjelp i eget hjem. tar selvstendig ansvar for å planlegge, utøve, og vurdere sykepleien i samarbeid med pasient, pårørende og relevante samarbeidspartnere. har utviklet avansert kompetanse i å møte pasienter med komplekse og sammensatte lidelser som følge av akutt eller kronisk sykdom. Det vil bli lagt vekt på utfordringer knyttet til ulike pasientgrupper på tvers av alder og livssituasjon og deres pårørende. har kunnskap om lovverk, oppbygning og organisering av kommunehelsetjenesten, med vekt på tverrprofesjonell samhandling og helhetlige pasientforløp. Politiske føringer og samfunnsmessige perspektiver er sentrale. Emnets innhold Hjemmesykepleiens ramme o Historiske, kulturelle og faglige perspektiver på sykepleie i eget hjem. 20

o Arbeidsmiljø i pasientens hjem o Politiske føringer, lover og forskrifter i hjemmesykepleien o Framtidige utfordringer o Ressursfordeling, ressurskobling og etiske dilemmaer o Faglig forsvarlighet o Organisering og ledelse o Tverrprofesjonell samhandling, pasientforløp og pasientmedvirkning Læringsutbytte Kunnskap har inngående kunnskap om den organisatoriske konteksten og rammene for hjemmesykepleien har inngående kunnskap om faktorer som utfordrer helsepersonells muligheter til å utøve faglig forsvarlig helsehjelp viser forståelse for hjemmesykepleiens kompleksitet og kan begrunne prioriteringer og valg i planlegging og utøvelse av helsehjelp har oversikt over ulike pasientgrupper i hjemmesykepleien og deres generelle utfordringer og særskilte behov Ferdigheter kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike grupper pasienter og pårørende i hjemmesykepleien kan analysere hjemmesykepleiens særskilte utfordringer og problemstillinger kan planlegge, administrere og utvikle hjemmesykepleietjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold Generell kompetanse skal videreutvikle personlig og faglig kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning skal formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig og kunne delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet skal delta aktivt i den tverrprofesjonelle samhandlingen og bidra til helhetlige pasientforløp Pedagogiske metoder Læringsaktiviteter vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og praksisstudier. Praksisstudier utgjør 6 stp av emnets innhold. Vurderingsformer Studiekrav knyttet til teoretiske og praksisstudier. Godkjent/ikke godkjent. 21

Hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe. Bestått/Ikke bestått. Praksisstudier, studiekrav og eksamener må godkjennes og fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 1200 sider. Se egen liste. Emne 2.4: Hjemmesykepleiens tjenesteutøvelse II (15 sp) Hensikten er at studenten skal utvikle kunnskap om metoder og arbeidsmåter i hjemmesykepleie. I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kompetanse i å vurdere pasienters helsetilstand og svikt i grunnleggende behov. skal videreutvikle ferdigheter i å iverksette tiltak rettet mot å forebygge, behandle og lindre pasientens symptomer og helsesvikt. Det vil bli lagt vekt på helsefremmende metoder rettet mot pasientens mulighet til å mestre hverdagen i eget hjem. Tverrprofesjonell samhandling vil være et sentralt tema, og studenten skal ha inngående kompetanse i å bidra til helhetlige pasientforløp. Emnets innhold Metoder knyttet til hjemmeboende pasienter med komplekse og sammensatte behov Anvendelse av verktøy knyttet til observasjon, vurdering og kartlegging av symptomer og behov Anvendelse av verktøy knyttet beslutninger og evaluering av intervensjoner Systematikk og struktur i sykepleie til hjemmeboende pasienter Individuell plan. Tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling. Frivillig arbeid Velferdsteknologi Dokumentasjon, kommunikasjon og informasjonsutveksling Læringsutbytte Kunnskap har oppdatert kunnskap om arbeidsmåter og kunnskapsbaserte metoder og verktøy med relevans for hjemmesykepleie Ferdigheter kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig, initiere og delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner kan arbeide selvstendig, kunnskapsbasert, verdibasert og målrettet i samarbeid med hjemmeboende pasienter og pårørende kan planlegge og utvikle hjemmesykepleien i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold kan gjennomføre systematiske og avanserte helsevurderinger og ta faglige og kunnskapsbaserte beslutninger 22

kan dokumentere relevant informasjon om pasienten og helsehjelpen på en strukturert måte og kommunisere sine observasjoner, vurderinger og beslutninger til samarbeidende helsepersonell i 1.- og 2. linjetjenesten Generell kompetanse kan anvende kunnskap om folkehelsearbeid og helsefremmende strategier overfor individ, gruppe og samfunn kan videreutvikle personlig og faglig kompetanse som sykepleier i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning og kvalitetsutvikling kan vurdere pasienters og pårørendes behov ved hjelp av systematiske og kunnskapsbaserte arbeidsmetoder Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid og praksisstudier. Praksisstudier utgjør 9 sp av emnets innhold. Vurderingsform Studiekrav i prosjekt i praksis: Skriftlig produkt som vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Hjemmeeksamen individuelt. Karakter A-F. Praksisstudier, studiekrav og eksamener må godkjennes og fullføres før emnet som helhet dokumenteres som Bestått. Pensum ca 1200 sider. Se egen liste Praksisstudier relatert til hjemmesykepleietjeneste Praksisstudier utgjør 10 uker av studietiden hvorav praktisk yrkesutøvelse som hjemmesykepleier utgjør 6 uker. Disse ukene er obligatoriske og gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til praksisstudier og 10 timer selvstudium). Fraværet skal ikke overstige 5 % i de kliniske studiene, og fravær utover dette må kompenseres. er i den perioden tilknyttet et hjemmesykepleiedistrikt og har en hjemmesykepleier, om mulig med minst mastergrad i klinisk sykepleie eller sykepleievitenskap, som sin veileder. De resterende 4 uker benyttes til prosjekt i praksis som kan gjennomføres enten i samme hjemmesykepleiedistrikt som den kliniske praksis, innenfor spesialisthelsetjenesten eller i utlandet. Dersom prosjektet gjennomføres i et hjemmesykepleiedistrikt skal prosjektet utvikles i nært samarbeid med praksisveileder og veileder fra høyskolen. Dersom studenten velger å gjennomføre prosjektpraksis i spesialisthelsetjenesten eller i utlandet skal prosjektet utvikles i samarbeid med veileder fra høyskolen. Prosjektpraksis skal være rettet mot problemstillinger som er relevante i forhold til studiets læringsutbytte. Prosjektpraksis i spesialisthelsetjenesten skal tilføre studenten kompetanse som muliggjør at pasienter kan behandles hjemme i stedet for å innlegges på sykehus. 23

e skal planlegge praksisstudier i samråd med praksisveileder og skrive individuelle læringsmål ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Dette skal godkjennes av høyskolens veileder og praksisveileder tidlig i praksisstudiene. har krav på minimum en planlagt veiledningstime pr. uke. har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen. Høyskolens veiledere skal ha veiledningssamtale med student og praksisveileder minimum en gang i løpet av praksisstudiene. Vurdering praksisstudier relatert til hjemmesykepleietjenesten Evaluering av praksisstudiene, skal gjøres ut fra høyskolens og studentens læringsutbytte. Det skal gjennomføres midt- og sluttvurdering i 6 ukers praksisen. Student og praksisveileder fyller ut en vurdering av praksisstudier midtveis i perioden som gjennomgås av veileder fra høyskolen. Sistnevnte skal være tilstede ved minimum en av vurderingene. Ved sluttvurdering skal det gis karakter bestått/ikke bestått. Hvis en student står i fare for å få karakteren "ikke bestått", skal det gis skriftlig melding til studenten senest 3 uker før de praksisstudienes utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangspunkt i vurderingsskjema og mål. Student, praksisveileder og veileder fra høyskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakter "ikke bestått" ved sluttvurdering skal praksisstudiene gjentas eventuelt på et nytt praksissted. Får studenten "ikke bestått" for 2. gang, må utdanningen avbrytes. Modul 3: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk Modulen er felles for begge fordypningene. Emne 3.1: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk I (15 sp) Krav til forkunnskap: bestått modul 1 og modul 2. Hensikten er at studenten tilegner seg kunnskap om forskningsprosessen, metodiske tilnærminger og statistikk. skal forstå forskningsprosessen og ulike forskningsmetodiske tilnærminger. I lys av utdanningens folkehelseperspektiv kreves kunnskap om epidemiologisk tenkning og sentrale epidemiologiske begrep. Emnet vil gi innføring i den beskrivende, analytiske og eksperimentelle epidemiologien. Det vil bli arbeidet med å stille gode spørsmål og kritisk vurdere informasjon som kan bidra til å besvare forskningsspørsmål. Kunnskapsbasert fagutøvelse er et sentralt tema, og emnet bygger videre på emne 1.3. Emnets innhold Forskningsprosessen Forskningsdesign og metoder Ulike søkeverktøy for innhenting av kunnskap - teoretisk introduksjon og praktiske øvelser en videreføring fra emne 1.3. Epidemiologi en videreføring fra emne 1.2. Analyse av kvantitative data - statistikk 24

Analyse av kvalitative data Kvalitetskriterier i forskning videreføring fra emne 1.3. Viktige aspekter ved kritisk vurdering av forskningsresultater Prosjektplanlegging og protokollskriving Publisering og formidling av kunnskap Læringsutbytte Kunnskap har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori og forskningsprosessens faser har grunnleggende kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder, og hvilke metoder som egner seg til å besvare ulike forskningsspørsmål Ferdigheter skal analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å arbeide kunnskaps- og verdibasert skal lese, vurdere og forstå litteratur som beskriver vitenskapelige studier Generell kompetanse skal gjøre rede for ulike kunnskaps-/vitenskapssyn, særlig innenfor helse- og sykepleievitenskapen skal beskrive forskjeller mellom ulike metodiske tilnærminger, som kvalitative og kvantitative metoder og en kombinasjon av disse (mixed methods) skal kvalitetsvurdere forskning og kritisk vurdere sammenhenger mellom metodevalg og problemstilling skal kommunisere om faglige problemstillinger og ha en kritisk analytisk holdning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen sykepleietjenesten i kommunen Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Hjemmeeksamen individuelt eller i gruppe (max 3). Karakter A-F. Pensum ca 1200 sider. Se egen liste. Emne 3.2: Forskningsmetode, vitenskapsteori og forskningsetikk II (5 sp) Krav til forkunnskap: bestått modul 1, modul 2 og emne 3.1. 25

Hensikten er at studenten skal oppnå en dypere forståelse for vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsetikk. De skal tilegne seg kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske begreper og kunne anvende disse for å forstå hvilke teorier som ligger bak kunnskapsproduksjonen innenfor sykepleie. Emnets innhold Begrepene vitenskap, fag, disiplin og profesjon, generelt og relatert til sykepleie Ulike vitenskapsfilosofiske retninger Vitenskapsteori Kunnskapsformer i sykepleie Sykepleiens ethos og etikk i relasjon til klinisk anvendt sykepleievitenskap Læringsutbytte Kunnskap har avansert kunnskap om vitenskapsteori, vitenskapsfilosofi og forskningsetikk Ferdigheter skal kritisk vurdere egen og andres forskning med utgangspunkt i kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetodologi og forskningsetikk kan anvende relevante metoder og teori, og begrunne sine valg skriftlig og muntlig skal planlegge og igangsette en forskningsstudie under veiledning skal skrive forskningsprotokoll og forskningsartikkel med veiledning skal lese og forstå forskningsprotokoller og delta i fagutviklings- og forskningsprosjekter innenfor eget fagområde under ledelse av kvalifiserte forskere Generell kompetanse skal vurdere vitenskapsteoretiske spørsmål i egen forskning skal vurdere og ivareta etiske hensyn i henhold til regelverket skal vurdere forskningsetiske spørsmål i helsefaglig forsking Pedagogiske metoder Læringsaktivitetene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, studentfremlegg og gruppearbeid. Vurderingsformer Prosjektbeskrivelse i form av en forskningsprotokoll (maks. 10 sider inkludert litteraturliste). Bestått/ ikke bestått. Pensum ca 400 sider. Se egen liste. 26