Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal) (SSB) Om lag 700 000 daa ny eng etablert hvert år Estimert på grunnlag av frøsalget 2 698 000 tonn høy ble høstet i 2009 (SSB) 1% avlingsøkning som skyldes bruk av nye sorter har stor effekt + 27 000 tonn 1
Kravene som stilles til en sort endres over tid Vekstvilkår Gjødselmengder Klima Dyrkingsteknikk Høy Silo Rundballer Høstetidspunkt Trolige klimaendringer Varmere Størst endring i nord Høyere årsnedbør Tørrere sommere på Østlandet 2
Konsekvens av klimaendringer I Betydningen av ulike arter vil endre seg Engelsk raigras vil trolig få økt betydning på bekostning av timotei og engsvingel Luserne vil trolig få økt omfang på Østlandet Konsekvens av klimaendringer II Trenger sorter som til enhver tid utnytter vekstvilkårene best mulig. Når vekstvilkårene endres må egenskapene til sortene endres. Eksempel: Sorter som vokser lenger om høsten Men ikke lenger enn at de herdes før vinteren Økt temperatur, men samme daglengde 3
En enkel løsning Hente sorter fra sørligere breddegrader Må da bruke gamle sorter Klimaet har også endret seg lenger sør Problem med lysklima daglende Mange arter er følsomme for endringer i daglengde Rødkløver Timotei VI TRENGER EN NATIONAL / NORDISK FOREDLING FOR Å FÅ TILGANG PÅ SORTER SOM UTNYTTER VÅR VEKSTSESONG OG LYSKLIMA PÅ EN OPTIMAL MÅTE 4
Planteforedlingens natur Utvikling av nye engvekstsorter tar lang tid Det tar 20 år + til frø er tilgjengelig for brukerne Sortsutvikling Offisiell verdiprøving Frøproduksjon (Foredler, prebasis, basis, sertifisert) Et viktig spørsmål er da: Hvilke arter og egenskaper blir viktige om 20 år? Beslutninger som tas i dag vil bestemme hva slags sorter vi vil få om 20-25 år Som å skyte på et bevegelig mål Et foredlingsprogram, skjematisk Year 1 FS1/HS1 Year 2 Year 3 FS2/HS2 Year 4 To hovedaktiviteter: 1.Identifisere gode foreldrekloner/familier 2. Sammensetning og testing av kandidat-sorter Omfang 2010 1432 Fam. under utvikling Year 5 Year 6 Year 7 Year 8 Year 9 Year 10 Year 11 Year 12 Avkomsprøving Bjørke, Løken, Vågønes SYN 1 SYN 2 1127 195 Fam. i avkomsprøving Sorter i sortssyntese Year 13 Year 14 Year 15 Year 16 Year 17 Year 18 Year 19 Year 20 Intern test På 3+ steder Offisiell verdi prøving Foredler frø SYN 3 / 4 DUS test 47 21 427 Prebasisfrø Sorter i interntesting 5
Konsekvens av klimaendringer III Større problemer med plantesykdommer og skadedyr Rust Bladsykdommer Snømugg Nye aggressive arter og raser Våre nåværende sorter blir sterkt angrepet i et varmere klima Vanskelig å teste for et problem vi ikke har i dag, men trolig får i framtiden 6
God varighet og overvintringsevne er alltid viktig i våre sorter Stort forbedringspotensiale Størst problem har vi i: Rødkløver Kløverråte (Sclerotinia trifoliorum) Engelsk raigras og raisvingel Snømugg (Microdochium nivale) Under vanskelige forhold er overvintringsevne et problem i alle arter Nord- Norge Fjelltraktene Foto: Arild Larsen LøLu9711 Pondus LøLu9824 LøLu9820 Pondus Live 7
Gode muligheter til avlingsframgang Noen eksempler Timotei Engsvingel Engelsk raigras Rødkløver Luserne Relativ avling (Lidar/Vega) x 100 offisiell verdiprøving anlegg 2001-2002 1.engår 2.engår 3.engår Østlandet 119 120 124 Vestlandet 117 116 114 Fjellbygdene 114 119 117 Trøn-Helgeland 106 113 128 Nor-Tro-Fin 96 108 113 8
VERDIPRØVING 2009 - ENGSVINGEL ANLEGG 2004 og 2006 FERDIG PRØVD Region: Nord-Norge med fjellbygdene Total tørrstoffavling i kg/daa Dekn Sort 1.engår 2.engår 3.engår Middel 3. vår Stella M 943 751 762 819 53 Fure M 940 798 768 835 51 Norild M 926 791 776 829 67 VåEs9701 964 852 845 884 57 VåEs9702 968 837 872 889 69 VåEs9703 933 819 820 854 65 LSD 10% 84 135 87 79 26 p <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 0,04 VERDIPRØVING 2009 - ENGSVINGEL ANLEGG 2006 og 2007 IKKE FERDIG PRØVD Region: Sør-Norge uten fjellbygdene Total tørrstoffavling i kg/daa Dekn Sort 1.engår 2.engår 3.engår 3. vår Stella C 1013 1111 918 88 Fure C 1054 1052 837 78 Norild C 1047 1004 734 74 VåEs0306 1073 1155 955 90 VåEs0304 1081 1125 VåEs0334 1109 1146 VåEs0441 1100 VåEs0444 1154 VåEs0448 1096 LSD 10% 208 66 126 24 p <0,01 <0,01 <0,01 0,02 9
Felles prøving SW Graminor ( 2004-2007) toppen av lista Kg/da Sort Bjertorp Staur Fureneset Snitt Rel. Figgjo 1538 1118 925 1194 107 FuRa9603 1448 1112 900 1154 104 SW-Birger 1460 1113 869 1147 103 Fia 1431 1083 908 1139 103 SW-Freddy 1452 1058 872 1127 101 FuRa0033 1443 1019 890 1117 101 Helmer 1394 1097 842 1111 100 LSD 10% 123 59 60 P 0,043 <0,001 <0,001 Offisiell verdiprøving i rødkløver Sør-Norge. (23 felthøst slutt 2009) Sort Sum Kg/da % dkn vår 1. Slått Siste Slått % Sådd % Blad sykdm % Sådd LøRk9735-4x 814 80 87 4 90 LøRk0499-2x 793 72 80 12 86 Reipo-4x 790 78 88 3 91 Amos-4x 763 65 75 4 86 Nordi-2x 758 76 85 3 91 Betty-4x 752 79 85 15 87 Lea-2x 744 77 86 3 89 LSD 10% 57 8 6 1 5 P <0,01 10
Offisiell verdiprøving i rødkløver Nord-Norge. (10 felthøst slutt 2009) Sort Sum Kg/da % dkn vår 1. Slått Siste Slått % Sådd % Blad sykdm % Sådd LøRk9735-4x 759 76 95 7 92 Reipo-4x 752 64 82 6 86 Betty-4x 721 70 90 17 87 LøRk0498-2x 659 55 68 9 73 Lea-2x 646 51 68 6 76 LøRk0499-2x 632 47 52 10 61 Nordi-2x 613 53 63 7 70 LSD 10% 88 11 13 1 13 P <0,01 Luserne Staur 2007 (3. engår) Sort Sum Kg/da LøLu9824 1177 LøLu9823 1156 LøLu9820 1122 LøLu8713 1121 LøLu9317 1121 LøLu9719 1119 SW-LU2089 1102 SW-LU2098 1096 LSD 5% 59 P 0,01 0 Nitrogen 1. engår 3 slåtter 2. engår 4 slåtter 3. engår 4 slåtter 11
Fôrkvalitet God kvalitet av fôret er viktig Høy tørrstoffavling er ikke det viktigste Kg kjøtt /daa Liter melk/daa Det er variasjon i ulike kvalitetskomponenter Godt potensial til å utvikle nye sorter med bedre fôrkvalitet Foredling for bedre fôrkvalitet er vanskelig Hva er god fôrkvalitet? Fôrkvaliteten er sterkt avhengig av utviklingsstadiet Fôrkvaliteten er ofte negativt korrelert med fôravling og frøavling Store analysekostnader Hvordan estimere produktsjonspotensialet av grovfôravlinga i kg kjøtt eller liter melk pr arealenhet 12
Ny teknologi øker muligheten til å foredle for avling og fôrkvalitet samtidig NIR-analyser direkte på høstemaskinen. Europeisk prosjekt arbeider med å utvikle en kalibreringsligning Alle forsøksrutene kan da analyseres for fôrkvalitet Vi trenger en god indeks basert på avling og kvalitet Nordisk prosjekt? 13
Frøsettingsevne Våre sorter har stort sett en akseptabel frøsettingsevne Alltid muligheter for forbedringer Frøsettingsevnen er et sort problem i tetraploid rødkløver Gir i snitt om lag 60% frøavling i forhold til diploide sorter. Liten interesse fra frøfirma til å dyrke fra frø av tetraploid kløver. Graminor har startet et prosjekt for å studere disse problemene. En del av en Ph.D. studie. 14
Frøavlingsforsøk i 4x rødkløver Arneberg 2007 Sort Kg frø / daa LøRk0397 40 Lasse 35 LøRk9742 34 SW RK1053 32 SW Nancy 32 Lone 32 Reipo 31 SWÅ RK98055 31 SW RK1046 30 SWÅ RK99054 28 P 0,078 15
16