BESKRIVELSE til reguleringsplan for UTVIDELSE AV NARSÆTRA MASSETAK Utkast datert 24.02.2014 framlagt av Løiten Almenning utarbeidet av siv.ark. Terje Eek Forslag til reguleringsplaner skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som gjør rede for planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Forslaget til reguleringsplan består i tillegg til denne beskrivelsen av: REGULERINGSPLANKART gjengitt i A4-format og datert 24.02.2014 PLANBESTEMMELSER datert 24.02.2014 DRIFTSPLAN datert 3.03.2014 1
PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Narsætra massetak ligger i Løten kommune, i Løiten Almenning, Gnr.273/220, i et skogsområde nær kommunegrensa mot Elverum, ca 5 km nord for Rv25/Rv3. Beliggenhet UTM 32: nord: 6756100 øst: 631700 Kartblad 1916-1 Løten i NGOs topografisk hovedkartserie 1:50.000 TIDLIGERE REGULERINGSPLAN OG DRIFTSKONSESJON En tidligere reguleringsplan for Narsætra massetak ble vedtatt av Løten kommunestyre 23.05.2012, etter forutgående behandling og vedtak av planprogram hvor det blant annet ble stilt krav om utvidet planbeskrivelse / utredning av konsekvenser vedrørende støyforhold og kulturminner. Formålet med denne planen var Løiten Almennings behov for knuste steinmasser av ulike fraksjoner til eget behov, totalt ca 15.000 m3 pr år. Det ble lokalisert en forekomst ved Narsætra av bergarten kvartsitt som egner seg godt til knusing, og denne forekomsten er så stor at det i tillegg til uttak til eget behov også ble tatt høyde for eventuell kommersiell drift med et totalt uttak på totalt inntil 750.000m3. I første omgang ble imidlertid bare søkt om driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning for det egne behovet på 15.000 m3 pr år, og slik konsesjon ble gitt 10.10.2012 UTFØRTE ARBEIDER TIL NÅ Adkomstveg er utbedret og ført fram til planområdet som forutsatt i tidligere reguleringsplan fra 2012. Uttaket er åpnet for prøvedrift og knusing av masser med innslagsted som forutsatt, men det er ikke åpnet for kommersiell drift foreløpig. Første del av forutsatt lagerområde er planert og tatt i bruk. FORMÅL MED NY PLAN Løiten Almenning ønsker nå å legge til rette for kommersiell drift av massetaket med uttak i 2
normalår på gjennomsnittlig 50.000 m3 inklusive masser til eget behov. Slikt uttak kan gjøres innenfor rammen av gjeldende reguleringsplan, men det viser seg at vi har kraftig undervurdert behovet for lagerplass for knuste masser. I det nye planforslaget er området for lager derfor økt fra 16 til 40 daa brutto. Videre ønsker almenningen å komme i posisjon for å kunne tilby masser til anlegg av ny riksveg 3 / riksveg 25 Løten-Elverum som er planlagt igangsatt i nær framtid. Dette vil i tilfelle kunne dreie seg om et kanskje like stort volum som det totalt er tatt høyde for i den første reguleringsplanen. Det andre hovedformålet med den nye reguleringsplanen er derfor å utvide uttaksområdet slik at en har sikerhet for å kunne drive i mange år framover med «normalt» uttak på 50.000m3 selv om det skulle bli aktuelt med en slik stor leveranse. FORSLAGET TIL NY REGULERINGSPLAN Utkastet til reguleringsplan for utvidelse av Narsætra massetak omfatter i alt 209 daa. Herav utgjør regulert uttaksområde 125 daa og lagerområde for knuste steinmasser 43 daa. I tillegg er to områder på tilsammen 40daa foreslått regulert til vegetasjonsskjerm. For å unngå å måtte ha to sett av planbestemmelser og to driftsplaner er tidligere regulert uttaksområde og lagerområde tatt med også i ny plan. SAMORDNET HØRING AV FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN OG DRIFTSPLAN Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) viser i sitt svar til varselet om igangsatt planlegging at den foreslåtte utvidelsen av Narsætra massetak vil kreve ny driftskonsesjon etter mineralloven. Til grunn for søknad om ny driftskonsesjon skal ligge en ny driftsplan, og for å effektivisere den videre prosessen har DMF bedt Løten kommune om å legge ved utkast til driftsplan når forslaget til reguleringsplan skal ut til offentlig ettersyn. KULTURMINNER I tilkytning til arbeidet med den første reguleringsplanen for Narsætra massetak i 2011 ble det registrert 16 automatisk fredede kullgroper og et jernvinneanlegg, de fleste av disse ligger øst for, men relativt nær opp til planområdet, mens 4 kullgroper ble liggende innenfor planens begrensning på areal regulert til LNFR-område: Skogbruk og for selve kulturminnene med sikringsone på 5 meter rundt angitt som: Hensynsone: Båndlegging etter lov om kulturminner. Etter anmodning fra Løiten Almenning som tiltakshaver ble det i 2011 også tatt en foreløpig gjennomgang av et område mot nordvest som ble ansett som aktuelt framtidig utvidelsesområde. Bortsett fra 3 kullgroper i god avstand mot vest ble det ikke funnet noe mer i dette området. Tiltakshaver har ut fra dette, og ut fra grunnforholdene med delvis fjell i dagen, vurdert potensialet for nye funn innenfor den nå foreslåtte utvidelsen av uttaksområdet som relativt liten. Derimot kan det være et potensiale i den foreslåtte utvidelsen av lagerområdet for knuste masser mot nord. Fylkeskommunen har nå i svaret til varselet om igangsatt planlegging også anført at de anser at det generelt er et stort potensiale for funn av nye kulturminner, og at det må gjennomføres en ny kuturminneregistrering, og avtaleforslag med kostnadsoverslag for dette er oversendt tiltakshaver. I forhold til videre framdrift av planprosessen er det viktig at denne registreringen kan utføres så tidlig som mulig til våren, og tiltakshaver er innstilt på å bidra til at dette kan skje. I en foreløpig skisse til reguleringplan som ble sendt fylkeskommunen i tilknytning til varselet om igangsatt planlegging var lagerområdet forelått utvidet mot sør på begge sider av ei av de 4 kullgropene som ligger innenfor den forrige planens begrensning. 3
Fylkeskommunen anfører at de anser det som uheldig å utvide anleggsområder så tett opp til kulturmiljøet, og at tiltakshaver enten bør trekke tilbake den foreslåtte utvidelsen av lagerområdet eller søke Riksantikvaren om frigivelse av kullgropa. Vi har vurdert dette og funnet at slik saken står vil det være mest hensiktsmessig å søke om frigivelse og sletting. I forslaget nå er derfor denne kullgropa forutsatt slettet og lagerområdet ytterligere utvidet. Alternativt hvis ikke kullgropa frigis er en innstilt på at grensene for lagerområdet trekkes tilbake til der de er vedtatt i den første reguleringsplanen. STØY Både uttaksstedet og utkjøringsveg ligger godt skjermet fra bebyggelse. I tilknytning til den første reguleringsplanen ble gjennomførte en støyberegning for tiltakshaver. Konklusjonen var at det vil være små problemer. Støyutsatt område vil være begrenset til en radius på ca 300-400 meter rundt uttaks- og produksjonsplass, selv ved verst antatt tilfelle med høyt aktivitetsnivå og uttak fra øverste etappe /driftsnivå som vil være minst skjermet av sidevegger. Denne konklusjonen vil gjelde også for den nye reguleringsplanen. ØNSKE OM REDUSERT BEGRENSNING PÅ KNUSING AV MASSER PÅ HELGEDAGER. I bestemmelsene til den første reguleringsplanen er fastsatt at sprengning og knusing av masse ikke skal foregå på lørdager, søndager og andre helgedager. Dette var primært begrunnet ut fra støymessige forhold, og var formulert før støyberegningen forelå. Tiltakshaver mener også at en slik begrensning ikke vil være noe stort problem ved påtenkt normal drift med uttak på ca 50.000 m3 pr år. Men hvis det blir aktuelt med større leveranser, med uttak opp mot 100.000 m3 eller mer pr år, så vil en slik begrensing på knusing ( drift av pukkverk ) være uheldig. En vil i såfall komme tilbake til dette spørsmålet. FRILUFTSINTERESSER, NATURMANGFOLD, BEITE- OG JAKTINTERESSER Konsekvenser for disse interessene ble vurdert i egne avsnitt i beskrivelsen til den første reguleringsplanen. Forholdene endres ikke i vesentlig grad etter det nye planforslaget. ROS-ANALYSE I henhold til plan- og bygningslovens 4-3 skal planmyndighetene påse at det utarbeides en analyse som skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Nedenfor følger den samme ROS-analysen som var vedlagt den første reguleringsplanen, og som fortsatt vil gjelde for den nye. Mulige uheldige hendelser er vurdert med henblikk på grad av sannsynlighet ( 4 nivåer: liten, middels, stor og meget stor ) og konsekvens ( samme 4 nivåer: liten, middels, stor og meget stor) Risikofaktoren uttrykkes med et tall mellom 1 og 16 som framkommer ved å gange sannsynlighetsgraden med konsekvensnivået. Naturrisiko skogbrann 1. liten 3. stor 3 Planområdet med forutsatt virksomhet er ikke spesielt utsatt for, eller sannsynlig utløser av naturskader. Det eneste synes å være at all menneskelig virksomhet innebærer en viss risiko for antenning av skogbrann. Virksomhetsrisiko 4
sprengningsulykke 2. middels 2. middels 4 annen arbeidsulykke 2. middels 2. middels 4 ras, steinsprang 2. middels 2. middels 4 fall utfor skrenter 1. liten 3. stor 3 trafikkfare 1. liten 2. middels 2 Arbeid i et steinbrudd innebærer en risiko for arbeidsulykker. Videre kan det alltid være en mulighet for at uvedkommende kan forville seg inn i området og falle ut for skrenter. Dette til tross for forutsatt inngjerding og andre sikringstiltak. Vi kan imidlertid ikke se at det kan være noe i måten planen er utformet på forstørrer slike risikomomenter. Risiko utenfor planområdet som følge av virksomheten synes begrenset til større trafikk på utkjøringsvegen med følgende økt risiko for trafikkulykker. Beredskapstiltak av betydning for arealplanlegging brann i bygning / anlegg 1. liten 2. middels 2 utrykning ambulanse 1. liten 2. middels 2 Planområdet ligger i kort avstand fra bebyggelsen, og med god tilgjengelighet for utrykningskjøretøyer. Sårbare objekter skade og slitasje på omkringliggende natur 1. liten 1. liten 1 skade på kulturminner 1. liten 2. middels 2 blokkering av adkomstveg 1. liten 1. liten 1 forurensning pga utslipp 1. liten 2. middels 2 KONKLUSJON ROS-analysen viser ingen vesentlig økt risiko eller sårbarhet som følge av planen, og ingen behov for spesielle tiltak. 5