i Kvinnherad kommune. Vedlagt følger informasjonom feltene som er revidert i Feltene som følger vedlagt har feltnr: V0554.

Like dokumenter
LANGSIKTIGE FELTFORSØK

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Høye trær på Vestlandet

Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater

Hvordan få til en optimal ungskog med høy tømmerverdi? Pleiing etter planting, ulike marktyper og boniteter. Harald H Kvaalen

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

015-1 RAPPOR T. Gjødslingsøkonomi Beregning av lønnsomhet fra 3 gjødslingsforsøk. Erling Bergsaker. NORSKOG Lilleaker, januar 2018

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

Bestandsutvikling etter kraftig og tidlig tynning i gran (Picea abies)

Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Alder og utviklingstrinn

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

Skogens rolle og skogeierens muligheter

Grenland Landbrukskontor Skien Porsgrunn Siljan

NIBIO POP. Skogskjøtsel av ask

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

FKB-AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Osen kommune

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Prognosetabeller. Bestandsvis oversikt

Hvorfor plante enda tettere?

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Statens vegvesen ;), Søknad om ny avkjørsel fra fv. 115 til parsell av elendommen 139 bnr. 8 i Levanger kommune

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Deres ref Vår ref Dato 12/

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål

Er vi førebudd på store skogskader? Ingunn Kjelstad, dagleg leiar

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

0 1 AUG Til aksjonærene i Fastlandssamband Halsnøy AS Inter Revisjon AS Statens vegvesen Region vest Riksrevisjonen

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Hatteberg og Melselva - Melding om oversending av sak til kommunen - Ureining av vassdrag - Kvinnherad kommune

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Metodeutvikling aktsomhetskart snøskred

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tiltak i tett eller forsømt skog. Steinar Lyshaug Prosjektleder Mangelfull ungskogpleie gir dyr hogst!

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Metoder og funksjoner

Skogbruk og klima. Harald H Kvalen Pensjonert seniorforskar

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Vekst og produksjon i bestand med sitkagran (Picea sitchensis Bong. Carr.) i Norge.

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

ALM. (Opptil 40 meter)

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Mat og industri Status og utvikling i norsk matindustri

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

Tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper for personer med demens, Demensplan 2015, statsbudsjettet 2011

Hva skjer med ask og alm?

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter

Høring av konsesjonssøknad for endring av reguleringsgrensene i Dalavatn i Jørpelandsvassdraget i Strand kommune, Rogaland fylke

Presentasjonsregler: AR50

Offentlig journal. Signert avtale. Husdyr - Prosjektstøtte og årsrapportering til eksterne aktører / /

MENGDE OG UTVIKLING AV DØD VED I PRODUKTIV SKOG I NORGE

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

MILJØREGISTRERING I SKOG

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Gjødsling av skog. Hvilke bestand skal vi velge, hvilke effekter kan vi forvente, og finnes det noen ulemper? Kjersti Holt Hanssen

Avvirkingsmoglegheiter på Vestlandet. Aksel Granhus Avdelingsleiar Landsskogtakseringa NIBIO

Årsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog

Transkript:

Kvinnherad kommune, Dato:12.07.2016 Deresref: Vår ref: STS NIBIO Postboks115 1431Ås Tlf: 03 246 post@nibio.no nibio.no Org.nr: 988 983 837 Resultater fra 1 forsøksfelt i Kvinnherad kommune. Vedlagt følger informasjonom feltene som er revidert i 2015. Feltene som følger vedlagt har feltnr: V0554. Vi håper denne oversikten kan være til nytte. Med vennlig hilsen for NIBIO Stig Støtvig Forsøksfelteneinngåri prosjektet Langsiktige feltforsøk ved Norsk instituttfor bioøkonomi. Henvendelserkan rettestil følgendepersoner: Kjell Andreassen,prosjektleder Stig Støtvig,dataansvarlig Mer om Langsiktigefeltforsøkfinnespå Nibio's hjemmesider.

LANGSIKTIGE FELTFORSØK Revisjon 2015 - Kvinnherad Feltnr: V0554 Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig: Stig Støtvig Feltansvarlig: Stig Støtvig Bidrag - Feltarbeid: Jarle B. Reime, Jan Ole Skage, Hans Nyeggen, Steinar Alm, Arnfinn Kjønnsvik, Svein Lidbom,TrondØstby og Stig Støtvig Norsk institutt for bioøkonomi Foto: Stig Støtvig

Feltnr Skognavn Type forsøk Generelle opplysninger V0554 Dalstøl Sist revidert 2015 Status Produksjon/tynning Operativt Oppkomstår 1945 Anleggsår 1983 Hoh 140 Kommune Fylke Treslag Vitenskapelig navn Forsøksaktiviteter Andre opplysninger Kvinnherad Hordaland Gran Picea abies produksjon(m3/ha),diametertilvekst,høydetilvekst,tynningsgrad,tynningstidspunkt, tynningsmetode,naturligtynning,diameterfordeling,stabilitet Feltet har fått skadar i stormen Nina i januar 2015. Nøkkeltall Ledd 1000/HA Urørt Treantall/ha 887 1118 Overhøyde HO 31.5 28.7 Middelhøyde HL 28.5 25.7 Bonitet H40 24.9 23.0 Middeldiameter Dg 28.3 23.3 (m2/ha) 55.8 47.8 (m3/ha m. bark) 771.1 614.5 Diameter 100 grøvste/ha 36.4 32.5 Diameter 500 grøvste/ha 31.6 27.5 Representerte ledd Antall 1000/HA: 1000/ha 1 Urørt: Urørt 1

Fig 1. Viser stående volum og avgang/tynnet volum, samt totalproduksjon ved siste revisjon - fordelt på år og forsøksledd.

Fig 2b. Årlig løpende tilvekst (IV) vs årlig middeltilvekst (MT) i m3/ha over år. % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1983 1991 2006 2014 1983 1991 2006 2014 År 1000/HA Urørt Ledd Dia-spred 00-10 11-15 16-20 21-25 26-30 31-35 36-40 Fig 3a. Viser prosentvis fordeling av levende trær i diameterklasser fordelt på år og forsøksledd.

Fig 3b. Viser diameterfordeling og normalfordeling ved siste revisjon fordelt på forsøksledd.

Fig 4. Frekvensen av de hyppigst registrerte skadene ved siste revisjon fordelt på forsøksledd.

G (BA)/HA 60 50 40 Forsøksledd: 1000/HA Urørt 30 20 1980 1990 2000 2010 2020 Fig 5. sum (basal area) over tid per forsøksledd (behandling). År Intervaller for tetthet lys rød = svært høy, lys gul = høy, lys grønn = middels, grå = lav S % 30 S % 30 25 25 20 20 15 15 10 10 5 5 1980 1990 2000 2010 2020 År LEDD 1000/HA Urørt Fig 6. Utvikling av gjennomsnittlig stammetallsfaktor (S%) over tid per forsøksledd (behandling). Intervaller for tetthet: lys rød = svært høy, lys gul = høy, lys grønn = middels, grå = lav

Forenklet statistikkort (Alle tall pr ha) FELT=V0554RUTE=1LEDD=Urørt Rev år RV Rev mnd Total alder Bryst høyde alder Over høyde H40 bon Antall Totalproduksjon Middeldiameter Stående trær Felte/døde trær Årlig løpende tilvekst (m2/ha) Middelhøyde (m3/ha) Antall Middeltilvekst 1983 0 11 39 26 16.8 23.4 2335 14.5 38.3 14.6 291.3 40 9.3 0.3 11.3 1.7..... 293.0 1991 0 9 47 34 20.6 23.2 2116 16.7 46.4 17.8 425.2 220 8.4 1.2 10.0 6.7 2.1 1.2 37 17.6 9.2 433.6 2007 1 6 62 49 26.9 23.7 1397 20.9 48.0 23.9 582.8 719 13.4 10.2 16.4 89.8 1.3 0.8 32 16.5 11.0 681.0 2015 1 6 70 57 28.7 23.0 1118 23.3 47.8 25.7 614.5 279 15.3 5.1 19.4 53.5 1.3 0.6 15 10.7 10.9 766.2 Middeldiameter (m2/ha) Middelhøyde (m3/ha) Diameter (mm) (m2) Høyde (m3) Norsk instituttfor bioøkonomi,foreløpigmeddelelsefra Avd Skog og klima - Langsiktigefeltforsøk. Hvis treantalletfra en revisjontil den neste øker, vil det si at nye trær har vokst inn i bestandet. (Alle diametre,grunnfl.og volum er med bark)

Forenklet statistikkort (Alle tall pr ha) FELT=V0554RUTE=2LEDD=1000/HA Rev år RV Rev mnd Total alder Bryst høyde alder Over høyde H40 bon Antall Totalproduksjon Middeldiameter Stående trær Felte/døde trær Årlig løpende tilvekst (m2/ha) Middelhøyde (m3/ha) Antall Middeltilvekst 1983 0 11 39 28 19.4 25.3 1038 19.0 29.3 17.8 262.5 2623 11.3 26.3 13.9 196.3..... 458.8 1991 0 9 47 36 23.3 25.2 1000 22.4 39.5 21.4 418.1 38 16.3 0.8 17.7 7.3 4.1 1.4 44 20.4 13.2 621.7 2007 1 6 62 51 29.6 25.5 962 26.3 52.4 27.2 700.4 38 20.9 1.3 24.9 16.3 2.5 0.9 38 19.9 14.8 920.3 2015 1 6 70 59 31.5 24.9 887 28.3 55.8 28.5 771.1 75 20.7 2.5 23.9 30.6 1.8 0.7 14 12.7 14.6 1021.6 Middeldiameter (m2/ha) Middelhøyde (m3/ha) Diameter (mm) (m2) Høyde (m3) Norsk instituttfor bioøkonomi,foreløpigmeddelelsefra Avd Skog og klima - Langsiktigefeltforsøk. Hvis treantalletfra en revisjontil den neste øker, vil det si at nye trær har vokst inn i bestandet. (Alle diametre,grunnfl.og volum er med bark)