Samarbeidsklimaet mellom rettspsykiatrisk sakkyndige og strafferettsjurister

LoR-2014-5.book Page 273 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM LOV OG RETT, vol. 53, 5, 2014, s. 273 283 ISSN 0024-6980 paper, ISSN 1504-3061 online FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL Samarbeidsklimaet mellom rettspsykiatrisk sakkyndige og strafferettsjurister Bedre enn sitt rykte Av psykologspesialist ph.d. Pål Grøndahl, psykolog dr. psychol. Cato Grønnerød og professor dr. juris Ulf Stridbeck Artikkelen presenterer to studier om juristers og rettspsykiatrisk sakkyndiges syn på hverandres oppgaver og fremtreden i retten. I 2011 svarte 157 strafferettsjurister og 107 rettspsykiatrisk sakkyndige på et spørreskjema, og denne artikkelen er en oppsummering av våre funn, som er internasjonalt publisert. Undersøkelsene viser at strafferettsjurister og sakkyndige i hovedsak er tilfreds med hverandre, og at eventuelle vanskeligheter knyttet til norsk rettspsykiatri ikke ligger i et generelt dårlig samarbeidsklima mellom jurister og sakkyndige. PÅL GRØNDAHL er ph.d (2010) og psykologspesialist (2001). Seniorforsker ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri, Oslo universitetssykehus, og rettspsykiatrisk sakkyndig. CATO GRØNNERØD er dr. psychol. (2004), førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og arbeider for tiden som klinisk psykolog ved Sykehuset Østfold HF. ULF STRIDBECK er dr. juris (1992) og professor i strafferett (1997) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. 1 Innledning 1) Rettspsykiatrien har med jevne mellomrom vært gjenstand for debatt, og mediene har ofte en kritisk vinkling av fagfeltet. Sakkyndige som har «dummet seg ut», og en rettspsykiatri i «krise» er påstander fra mediebildet det seneste året. 2) Modellen for hvordan 1) Takk til advokat Arne Gunnar Aas, som i en samtale med Stridbeck tok opp temaet og lurte på om ikke dette kunne undersøkes. 273

LoR-2014-5.book Page 274 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM SAMARBEIDSKLIMAET... LOV OG RETT nr. 5 2014 utilregnelighetsreglene bør være, og hvordan sakkyndige best kan opplyse retten om mulig utilregnelighet hos en observand, har blitt mye diskutert. I de siste 150 år har en rekke utredninger og lovendringer sett dagens lys. Endringene har som regel blitt utløst av en spesiell eller spektakulær sak. 3) Etter kontroversene omkring 22. juli-saken oppsto en heftig debatt om rettspsykiatrisk praksis i Norge. Det er gjort lite empirisk forskning på rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid i Norge, men noe har kommet de senere årene. 4) Det er gjort noen mindre, norske, kvalitative undersøkelser om hvordan aktørene i retten ser på hverandres rolle og utøvelse av fagprofesjon. Anfinnsen intervjuet syv rettspsykiatrisk sakkyndige og tilsvarende antall tingrettsdommere og konkluderte med at de i hovedsak var tilfreds med samarbeidet. 5) Det samme fant Gjelsvik etter å ha intervjuet tre sakkyndige og tre tingrettsdommere. Samtidig anså hun at det lå et klart forbedringspotensiale i kommunikasjonen mellom aktørene. 6) Internasjonalt er det gjort studier primært fra anglosaksiske land om hvordan sakkyndige oppfatter sitt samarbeid med retten. Vi utgår fra at i disse studiene har de sakkyndige vært partsoppnevnte. Strasburger med flere fant at de fleste i et utvalg på 372 rettspsykiatriske respondenter fra USA trivdes med sitt arbeid. Likevel anså om lag halvparten at opptreden i retten var «ganske eller veldig stressende». 7) Frykten for ikke 2) Herseth SK. «Krise for rettspsykiatrien». Dagbladet 10.04.2012 og Øberg HA. «Rettspsykiatri i krise». Aftenposten 25.05.2012. 3) Gran B. Hundreår med hodebry. Utilregnelighetens historie, Cappelen Damm, Oslo 2014. 4) Grøndahl P, Holum LC. «Rettspsykiatriske erklæringer holder de mål?» Lov og Rett 1997; 4: 208 14, Gullhaugen AS. Innleggelse til observasjon ved Regional Sikkerhetsavdeling Brøset etter staffeprosesslovens 167 og psykisk helsevernlovens 3. Psykologisk intitutt, NTNU, 2004, Grøndahl P. «Scandinavian forensic psychiatric practices an overview and evaluation». Nordic Journal of Psychiatry 2005; 59: 92 102, Grøndahl P, Grønnerød C, Sexton J. «A comparative case vignette study of decision making in forensic psychiatric cases». International Journal of Forensic Mental Health 2009; 8: 263 70, Grøndahl P, Grønnerød C, Sexton J. «The magic or myth of expertise: A comparison of judgment processes between forensic experts and lay persons based on psychiatric case vignettes». Psychiatry, Psychology and Law 2012; 19: 662 71, Hartvig P, Rosenqvist R, Stang HJ. «Bevisstløshet i strafferettslig forstand i Norge 1981 2000». Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1831 4, Anfinnsen S. Bruk av rettspsykiatrisk sakkyndighet i straffesaker. Masteroppgave. Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2011 og Gjelsvik IM. Rettspsykiatri i en norsk kontekst; forutsetninger og forventninger. Masteroppgave. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2013. 5) Anfinnsen S. Bruk av rettspsykiatrisk sakkyndighet i straffesaker. Masteroppgave. Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2011. 6) Gjelsvik IM. Rettspsykiatri i en norsk kontekst; forutsetninger og forventninger. Masteroppgave. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2013. 7) Strasburger LH, Miller PM, Commons ML med flere: «Stress and the forensic psychiatrist: a pilot study». J Am Acad Psychiatry Law 2003; 31: 18 26. 274

LoR-2014-5.book Page 275 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM LOV OG RETT nr. 5 2014 SAMARBEIDSKLIMAET... å kunne forsvare sitt eget faglige standpunkt skapte mest stress. Dixit-Brunet intervjuet 15 kvinnelige psykologer i USA om deres erfaringer med å opptre som sakkyndige i retten. Hun fant at jurister som kun så egen agenda, og som plutselig krevet referanser til siste forskning på et avgrenset område, representerte klare stressfaktorer for de sakkyndige. 8) Det er også gjort internasjonale studier på hvordan juristene oppfatter de sakkyndige. I en studie av 267 strafferettsjurister i Ohio, USA, fant Mossman og Kapp at de foretrakk rettspsykiatrisk sakkyndige som hadde gode kunnskaper om sitt felt, gode evner til å kommunisere og et godt lokalt rykte (men altså ikke nasjonalt eller akademisk). 9) Brinded spurte 13 statsadvokater på New Zealand om deres erfaringer med rettspsykiatrisk sakkyndige. Ni av tretten (70 %) syntes de fikk klare konklusjoner uten for mye fagsjargong. Imidlertid syntes 10 (77 %) at den skriftlige rapporten hadde variabel standard. Kun én anså at det muntlige vitnemålet til de sakkyndige i retten var tilfredsstillende, resten så flere svakheter, blant annet at de sakkyndige ikke kunne de juridiske spillereglene godt nok. 10) Leslie, Young, Valentine og Gudjonsson undersøkte strafferettsadvokaters oppfatninger av britiske rettspsykiatere ved å spørre om de sakkyndiges rapporter, skriveferdigheter, deres erfaring med eksperter som vitner i retten, og deres presentasjonsform. Språklig klarhet, klare konklusjoner og profesjonalitet var stikkord som kjennetegnet en god sakkyndig, både med hensyn til rapportskriving og til vitnemål i retten. Juristene hadde sine verste opplevelser når ekspertene brått og uventet endret sin mening midt under rettsforhandlingene. 11) Med våre undersøkelser ønsket vi å undersøke om de antatte problemene knyttet til rettspsykiatrisk virksomhet kunne skyldes at samarbeidsforholdet mellom rettspsykiatrisk sakkyndige og jurister i straffesaker er mangelfullt eller preget av mistillit. Gitt den sentrale rollen de sakkyndige har som rådgiver i mange rettssaker, mangler vi kunnskap om hvordan forholdet mellom de sakkyndige og juristene er. Derfor spurte vi både jurister og sakkyndige om deres erfaringer med og forventninger til hverandre. 8) Dixit-Brunet A. «A qualitative study exploring the factors that contribute to stress in women forensic psychologists who testify in court as expert witnesses». Dissertation Abstracts International: Section B: The Sciences and Engineering 2007; 68 (1-B): 640. 9) Mossman D, Kapp MB. «Courtroom whores? or why do attorneys call us?: Finding from a survey on attorneys' use of mental health experts». Journal of American Academy of Psychiatry and the Law 1998; 26: 27 36. 10) Brinded PMJ. «Crown prosecutors views of psychiatric evidence in New Zealand». Psychiatry, Psychology and Law 1998; 5: 231 5. 11) Leslie O, Young S, Valentine T med flere: «Criminal barristers' opinions and perceptions of mental health expert witnesses». The Journal of Forensic Psychiatry & Psychiatry 2007; 18: 394 410. 275

LoR-2014-5.book Page 276 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM SAMARBEIDSKLIMAET... LOV OG RETT nr. 5 2014 Undersøkelsen har blitt publisert i to internasjonale tidsskrifter, og vi presenterer her noen av hovedfunnene for et norsk publikum. Det følgende er en sammenstilling av funnene i de to delundersøkelsene som ble gjort i 2011, altså før 22. juli-rettssaken startet. Flere detaljer om de sakkyndiges erfaringer med juristene finnes i Grøndahl, Stridbeck og Grønnerød 12) ; juristenes erfaringer med de sakkyndige finnes i Grønnerød, Grøndahl og Stridbeck 13). Erfaringer med å være parts- versus rettsoppnevnt er under internasjonal publisering (Stridbeck, Grøndahl & Grønnerød). 2 Materiale og metode 2.1 Deltakere Respondentgruppen besto av 157 jurister (44 dommere, 74 forsvarere og 39 aktorer) og 107 rettspsykiatrisk sakkyndige (39 psykologer ni var ikke spesialister, 65 psykiatere og tre leger uten spesialitet), totalt 264 personer. Av de 107 ekspertene hadde 42 % vært oppnevnt både som retts- og partsoppnevnt ved ulike anledninger. 48 % hadde utelukkende vært rettsoppnevnt, og 10 % hadde kun hatt oppdrag som partsoppnevnte sakkyndige. For nærmere informasjon om rekruttering og svarprosent viser vi til de internasjonale publikasjonene. 14) 2.2 Nettundersøkelsen Nettundersøkelsen ble dels laget på grunnlag av et skjema utviklet av Leslie med flere 15), som de på forespørsel sendte oss, og vi utviklet en versjon tilpasset norske forhold. I september 2011 sendte vi ut en anonym undersøkelse via Nettskjema fra Universitetet i Oslo (http://nettskjema.uio.no). Skjemaet besto av 35 til 47 ledd, avhengig 12) Grøndahl P, Stridbeck U, Grønnerød C. «The truth and nothing but the truth: court-appointed forensic experts' experience with testifying and their perceptions of legal actors in criminal courts». The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology 2013; 24: 192 204. 13) Grønnerød C, Grøndahl P, Stridbeck U. «Forensic psychiatric experts under the legal microscope». Legal and Criminological Psychology 2013 (online 10.12.2013: doi: 10.1111/ lcrp.12037). 14) Grøndahl P, Stridbeck U, Grønnerød C. «The truth and nothing but the truth: court-appointed forensic experts' experience with testifying and their perceptions of legal actors in criminal courts». The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology 2013; 24: 192 204 og Grønnerød C, Grøndahl P, Stridbeck U. «Forensic psychiatric experts under the legal microscope». Legal and Criminological Psychology 2013 (online 10.12.2013: doi: 10.1111/ lcrp.12037). 15) Leslie O, Young S, Valentine T med flere: «Criminal barristers' opinions and perceptions of mental health expert witnesses». The Journal of Forensic Psychiatry & Psychiatry 2007; 18: 394 410. 276

LoR-2014-5.book Page 277 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM LOV OG RETT nr. 5 2014 SAMARBEIDSKLIMAET... av gruppe. Alle grupper ble først spurt om demografiske data og om bakgrunn og erfaring. I andre seksjon ble juristene spurt om sine erfaringer med rettspsykiatrisk sakkyndige, og i tredje seksjon om hva slags egenskaper de forbandt med god og dårlig sakkyndighet. De sakkyndige ble i andre seksjon spurt om sine erfaringer med jurister og det å gi vitnemål i retten, og til slutt ble alle stilt generelle spørsmål med muligheter for åpne kommentarer. Skjemaet ble lukket i slutten av oktober 2011, altså før den første sakkyndige rapporten ble levert i 22. juli-rettssaken. 3 Resultater 3.1 Gruppene Av de 264 respondentene var 75 (28 %) kvinner og 189 (72 %) menn. Fordelingen av kjønn var ikke signifikant forskjellig i de forskjellige gruppene (p = 0,466). De sakkyndige hadde vært oppnevnt i snitt 54,4 ganger (SD = 85,5). Noen hadde kun en enkelt oppnevning, andre over 500. Gjennomsnittlig antall opptredener i retten var 37 (SD = 70,1). Dommernes erfaring med sakkyndige de tre siste årene viste seg å være som følger: 38 % av dommerne hadde hatt sakkyndige i under 5 % av sakene, 45 % av dommerne i 5 10 % av sakene og 16 % av dommerne i 10 20 % av sakene. Statsadvokatenes erfaring med sakkyndige i egne saker fordelte seg slik: 23 % av statsadvokatene hadde hatt sakkyndige i under 5 % av sakene, 23 % i 5 10 % av sakene, 26 % i 10 20 % av sakene og 28 % i over 20 % av sakene. Forsvarernes erfaring med sakkyndige var: 51 % av forsvarene hadde hatt erfaring med sakkyndige i under 5 % av sakene, 27 % i 5 10 % av sakene, 16 % i 10 20 % av sakene og 5 % i over 20 % av sakene. Vi skilte ikke på hvorvidt det var snakk om retts- eller partsoppnevnte i disse spørsmålene. 3.2 Juristenes syn på de sakkyndige Av juristene rapporterte 120 av 157 (71 %) gode erfaringer med sakkyndige. Tabell 1 viser forskjellig vektlegging av egenskapene til en god sakkyndig, gjort av gruppene på fem forhåndsdefinerte faktorer. Alle grupper anså 1) erfaring, 2) klar kommunikasjon og 3) faglig/akademisk bakgrunn som de viktigste faktorene. Klær og kjønn ble ansett som lite vesentlig. Aktorene vektla klar kommunikasjon betydelig lavere, og klær betydelig høyere, enn de andre gruppene. Deres vekt på erfaring var også nesten signifikant høyere enn resten (p = 0,055). Eksempler på dårlig utøvelse av sakkyndighet ble ofte illustrert med navngitte sakkyndige. Eksempler på god sakkyndighet ble formulert som mer generelle erfaringer med sakkyndige. Juristenes kvalitative beskrivelser av hva de anså som gode og dårlige sakkyndige, delte seg i flere kategorier. Uetterrettelighet ble illustrert ved uttrykk som «ullen» og «vanskelig å forstå premissene bak konklusjo- 277

LoR-2014-5.book Page 278 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM SAMARBEIDSKLIMAET... LOV OG RETT nr. 5 2014 nen». Språk var også viktig. Det ble nevnt at de sakkyndige burde bruke et språk som er forståelig for lekfolk og uten for mange faguttrykk. «Mye bruk av fremmedord» og «komplisert språk» var negative betegnelser for dårlig sakkyndighet. En dommer oppsummerte dårlig fremtoning/språk slik: «Snakker lavt/utydelig og med unødig bruk av fremmedord». Fastlåste sakkyndige ble kjennetegnet ved «manglende vilje/evne til å uttrykke usikkerhet» samt «bombastisk» og «bastant». Andre negative karakteristikker som gikk igjen, var «synsing» og «spekulasjon» hos sakkyndige og når de gikk inn på bevisvurderinger og vurderte vitners troverdighet. Tabell 1. Juristenes vurderinger av hva som karakteriserer en god sakkyndig Faktor Dommere Aktorer Forsvarere Totalt Erfaring som ekspert 5,4 (1,10) 6,0 (1,03) 5,5 (1,26) 5,6 (1,17) Evne til klar formulering 6,0 (1,01) 3,5 (1,34)a 6,2 (0,92) 5,4 (1,58) Akademisk bakgrunn 5,0 (1,12) 5,1 (1,27) 5,0 (1,27) 5,0 (1,22) Klesstil 2,4 (1,42) 3,5 (1,34)b 2,8 (1,46) 2,9 (1,46) Kjønn 1,2 (0,71) 1,2 (0,68) 1,5 (1,07) 1,3 (0,89) I gjennomsnitt (standardavvik), 1 = Ikke viktig, 7 = Svært viktig. a Signifikant lavere enn de andre gruppene (F = 91,7, df = 2,150, p < 0,001). b Signifikant høyere enn de andre grupper (F = 5,9, df = 2,148, p = 0,003). 3.3 De sakkyndiges syn på juristene Stort sett anså de sakkyndige seg fornøyd med de spørsmål de ble stilt i retten (skala 1 7, M = 5,3, SD = 0,94, område 2 7). To tredjedeler av de sakkyndige mente at dommerne stilte de mest relevante spørsmålene, deretter aktorene og til sist forsvarerne (tabell 2). De sakkyndige anså ledende, aggressive og upresise spørsmål som et problem (tabell 3). En tredjedel pekte på mangelfull kjennskap til rettspsykiatri som et annet problem. Ifølge de sakkyndige var en god aktor eller forsvarer en som var godt forberedt til saken, og en som viste objektivitet og profesjonalitet. Enkelte sakkyndige pekte på forsvarers holdning overfor sin klient, det vil si faktisk å ivareta klientens interesser. Som en illustrasjon svarte en sakkyndig: «Fortiter in re, suaviter in modo: Vær mer opptatt med klientens interesser enn å vinne billige poeng mot aktor eller sakkyndige.» Et flertall av de sakkyndige ga følgende stikkord for en dårlig jurist: «arrogant», «mangler respekt» og er «kranglete». I tillegg til disse «narsissistiske» trekkene ble også 278

LoR-2014-5.book Page 279 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM LOV OG RETT nr. 5 2014 SAMARBEIDSKLIMAET... dårlig forberedelse og kaotisk presentasjon nevnt som svakhetstegn. En sakkyndig skrev: «Noen advokater mangler folkeskikk eller deres opptreden skyldes manglende kompetanse i utspørringsteknikker.» Noen få sakkyndige benevnte dårlig juridisk profesjon ved uttrykk som «bløff», «bedrag» og «manipulasjon» for å vinne enkle juridiske poenger. En god dommer ble karakterisert ved fast og tydelig administrasjon av rettsaken i tillegg til å være oppmerksom og interessert i saken. En mindre god dommer ble beskrevet med motsatte begrep: svak kontroll og ledelse av saken, eksempelvis slapp styring med innledningsforedragene og med tid. Videre var partiskhet, mangel på interesse og arroganse beskrivelser av dårlige dommere. Tabell 2. Sakkyndiges vurdering av hvilke juristgrupper som stilte relevante spørsmål Juristgruppe Antall Dommere 61 % (66) Aktorer 43 % (47) Forsvarere 21 % (23) Advokatfullmektiger 1 % (2) Vet ikke 14 % (16) Tabell 3. Andel sakkyndige som anslo årsaker til dårlige/irrelevante spørsmål Årsak Antall Ledende spørsmål 44 % (48) For aggressivt formulerte spørsmål 40 % (43) Upresise spørsmål 39 % (42) Mangel på rettspsykiatrisk kunnskap 34 % (37) For mye juridisk sjargong/faguttrykk 8 % (9) 3.4 Sakkyndiges erfaringer og praksis med å avgi vitnemål i retten På en skala fra 1 (aldri) til 7 (alltid) mente de sakkyndige at retten som regel fulgte deres råd (M = 5,7). Drøyt en tredjedel (35 %) av de sakkyndige anga at de brukte pedagogiske teknikker for å kommunisere med retten, ved å bruke et klart språk, unnvike fag- 279

LoR-2014-5.book Page 280 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM SAMARBEIDSKLIMAET... LOV OG RETT nr. 5 2014 sjargong og å gi en strukturert presentasjon. De som ikke brukte slike teknikker, var menn, oftest psykiatere, hadde flere opptredener i retten, var mer erfarne, var mindre tilbøyelige til å føle at retten fulgte deres råd, og var heller ikke interessert i om de gjorde det eller ikke. Over halvparten (62 av 107, 58 %) av de sakkyndige svarte at de ikke hadde hatt noen negativ erfaring med å avgi vitnemål i retten. På spørsmål om hva de sakkyndige fryktet mest når de vitnet i en rettssak, var svaret angst for å bli avslørt med faglige feil og å gi retten uriktig råd. En uttrykte det slik: «Jeg frykter ikke så mye, men misliker og synes det er ubehagelig hvis spørsmål ville vise at jeg ikke har gjort jobben min så godt som jeg burde». Samtidig ble latterliggjøring og stor mediedekning nevnt som negative momenter. En stor minoritet svarte imidlertid at de egentlig ikke var noe særlig engstelige for å opptre i retten. 4 Sammenfatning Et flertall av både strafferettsjurister og sakkyndige er tilfreds med samarbeidet i straffesaker. Våre funn er i overensstemmelse med de få nasjonale og internasjonale studier som finnes på området. 16) Samtidig har begge gruppene klare synspunkter på hverandres rolleutøvelse. For juristene var det viktig at den sakkyndige hadde erfaring og evnet å uttrykke seg på en måte som var lett å forstå, noe som også er en gjenganger i de fleste studier på området. Etter vår vurdering er det et rimelig ønske at sakkyndige snakker forståelig og klart. Det vil medvirke til at premissene for de sakkyndiges konklusjon blir tydelige og åpner for kontradiksjon, slik at juristene vet hvor de bør stille relevante spørsmål som kan belyse saken best mulig i retten. I tillegg er det særlig viktig for meddommerne, som tross alt utgjør dommerflertallet, at de sakkyndige snakker slik at de forstår. Det er grunn til å spørre seg om juristenes vektlegging av lang erfaring bidrar til at enkelte sakkyndige har en tendens til å gå igjen i mange saker. Spørsmålet om gjengangere har vært framme i diskusjonen rundt norsk rettspsykiatri. Vektleggingen av erfaring kan skyldes en overdreven tro på at lang praksis innenfor en virksomhet automa- 16) Anfinnsen S. Bruk av rettspsykiatrisk sakkyndighet i straffesaker. Masteroppgave. Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2011, Gjelsvik IM. Rettspsykiatri i en norsk kontekst; forutsetninger og forventninger. Masteroppgave. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 2013, Strasburger LH, Miller PM, Commons ML med flere: «Stress and the forensic psychiatrist: a pilot study». J Am Acad Psychiatry Law 2003; 31: 18 26 og Bach LJ, Gudjonsson GH. «Evaluation study of lawyers' satisfaction with expert witness reports». Expert Evidence 1999; 6: 261 71. 280

LoR-2014-5.book Page 281 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM LOV OG RETT nr. 5 2014 SAMARBEIDSKLIMAET... tisk resulterer i bedre treffsikkerhet, noe som ikke stemmer med forskning på området. 17) Troen på erfaring sitter nok dypt, også hos ekspertene selv. En løsning på praksisen med erfaring som kriterium for oppnevnelse som rettssakkyndig kan være akkreditering med krav på oppdateringskurs innenfor rettspsykiatri. Flere av juristene påpekte at det må være mulig for de sakkyndige å uttrykke tvil og ikke opptre bombastisk. Det er mulig at rettspsykiatriens vesen ikke gir rom for mye korrigeringer, i og med at det er sjelden sakkyndige får tilbakemeldinger. Lang tids virke uten korrigeringer kan føre til svekket kvalitet. 18) Psykologen Kahneman skriver om dette: «I hvilken grad fagfolk har mulighet å utvikle intuitiv ekspertise, avhenger primært av hvor gode og raske tilbakemeldinger de får». 19) Å gi uttrykk for tvil, og å gjøre rede for tvilsgrunnlaget i kompliserte saker, vil oftest styrke det sakkyndige vitnemålet. 20) Samtidig kan enkelte jurister kanskje takke seg selv for at sakkyndige kan oppleves som steile og kunstig sikre. Ledende og aggressivt formulerte spørsmål oppmuntrer sjelden til god dialog og en mer ydmyk selvransaking fra den sakkyndiges side. De sakkyndige anså en godt forberedt jurist med objektiv og profesjonell holdning for å være en god jurist. Tilsvarende var den arrogante og aggressive juristen som kun har fokus på å vinne billige poenger, ansett som dårlig. Til tross for at de sakkyndige ikke er begeistret for pågående jurister, går det en hårfin grense mellom det press en sakkyndig må tåle i en utspørring, og det å oppfatte vedkommende jurist som aggressiv. Etter å ha lest vår engelske artikkel om sakkyndiges syn på juristene 21) hadde en amerikansk professor i rettspsykologi og med erfaring som sakkyndig i retten følgende kommentar: «So I would say that in the US any attorney who did not make a psych expert 17) Dawes RM. House of cards. 1. utg. New York: The Free Press, 1994, Magnussen S, Stridbeck U. «Vurdering av troverdighet. Hva sier forskningen?» Tidsskrift for Strafferett 2001: 81 97, Brehmer B. «In one word: Not from experience». Acta Psychologica 1980; 45: 223 41, Faust D, Guilmette TJ, Hart K med flere: «Neuropsychologists' training, experience and judgment accuracy». Archives of Clinical Neuropsychology 1988; 3: 145 63 og Murray J, Thomson ME, Cooke DJ med flere: «Influencing expert judgment: Attributions of crime causality». Legal and Criminological Psychology 2011; 16: 126 43. 18) Dawes RM. House of cards. 1. utg. New York: The Free Press, 1994, Magnussen S, Stridbeck U. «Vurdering av troverdighet. Hva sier forskningen?» Tidsskrift for Strafferett 2001: 81 97 og Kirkebøen G. «Skjønn, formler og klinisk praksis: Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de vet så mye?» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1999; 36: 523 36. 19) Kahneman D. Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax, 2012, s. 261. 20) Kirkebøen G. «Skjønn, formler og klinisk praksis: Hvorfor vurderer erfarne klinikere så dårlig enda de vet så mye?» Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1999; 36: 523 36. 21) Grøndahl P, Stridbeck U, Grønnerød C. «The truth and nothing but the truth: court-appointed forensic experts' experience with testifying and their perceptions of legal actors in criminal courts». The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology 2013; 24: 192 204. 281

LoR-2014-5.book Page 282 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM SAMARBEIDSKLIMAET... LOV OG RETT nr. 5 2014 uncomfortable (when the expert has an adverse opinion) is arguably not doing their job!». Dette illustrerer muligens en noe tøffere Nord-amerikansk holdning og det faktum at det i USA er snakk om partsoppnevnte sakkyndige. De fleste sakkyndige i vårt utvalg ser ut til å ha forståelse for juristens behov for å stille spørsmål, og et klart flertall hadde ikke negative erfaringer med å vitne i retten. Tvert imot, det de sakkyndige fryktet mest, var ikke aktørene i retten, men heller seg selv, det vil si å bli tatt «med buksene nede» og bli avslørt med klare faktafeil. To tredjedeler av de sakkyndige mente at dommerne stilte de mest relevante spørsmålene, etterfulgt av aktorene og til sist forsvarerne. Det kan være flere grunner til det. En viktig forklaring kan være at det som regel er dommeren som begynner utspørringen. De mest relevante og «gode» spørsmålene blir dermed «brukt opp» av den som begynner utspørringen dommeren. De tre gruppene har også forskjellige roller i rettspleien. Formålet med å stille spørsmål er rollebestemt. Forsvarenes oppgave er å stille spørsmål som kan føre til frifinnelse eller lavere straff, aktoratet er ute etter å overbevise om at tiltalen er riktig, og dommerne skal vurdere partenes bevisførsel og komme frem til et riktig resultat. En annen grunn til forskjellig spørsmålsstilling kan være at aktørene er mer eller mindre forberedt. Dommerne kjenner ikke saken fra før, mens forsvaret og aktoratet er godt innsatt i sakens detaljer, herunder sakkyndigrapporten. Dette kan være en annen forklaring på at dommernes spørsmål oppleves som mest relevante for den sakkyndige. Samtidig burde kanskje aktorer og forsvarere stille mer relevante spørsmål siden de kjenner saken bedre, noe som kan tyde på at de ser andre momenter som relevante, enn det dommerne gjør. Kun en tredjedel av de sakkyndige sa at de benyttet seg av pedagogiske metoder når de vitnet i retten. Juristene anså klart språk som noe av det mest verdifulle for en god sakkyndig framstilling. I vårt materiale viser det seg at noen sakkyndige (oftest psykiatere) med lengre tids erfaring i mindre grad tror at deres konklusjoner blir fulgt, og de bryr seg heller ikke så mye om det. Sammenholdt med at to tredjedeler ikke oppga at de tenkte over sin pedagogiske fremtoning, er det bekymringsfullt. Det kan tyde på at enkelte sakkyndige ikke er opptatt av oppdragsgivers behov og forventninger til god sakkyndighet. Det er viktig at sakkyndige er faglig oppdatert, og regelmessige kurs og akkreditering er en mulig løsning. En hypotese vi kan stille opp om hva som genererer kritikk av rettspsykiatrien, er at det finnes et mindre segment av sakkyndige som opptrer nærmest immunt i den rettslige prosessen, og som er lite opptatt av hvordan oppdragsgiver oppfatter dem. Kan det være at media og andre lett generaliserer fra noen få sakkyndige som ikke holder mål, til å mene at disse er representative for «standen»? Flere undersøkelser, også denne, finner at sakkyndige trives med sitt arbeid. De frykter lite, føler seg hørt, og kun et mindretall har hatt ubehagelige opplevelser i retten. 282

LoR-2014-5.book Page 283 Wednesday, May 7, 2014 1:16 PM LOV OG RETT nr. 5 2014 SAMARBEIDSKLIMAET... Tilsvarende oppgir juristene i denne studien at de samarbeider bra med de sakkyndige. Dårlig samarbeidsklima mellom jurister og sakkyndige utgjør dermed ikke noe vesentlig problem i norsk rettspsykiatri. Årsaken til at problemene oppstår, er kanskje å finne andre steder, på den ene siden hos noen meget få selvsikre psykiatere med lang erfaring, og på den annen side muligens hos noen få sakkyndige med mangelfull kompetanse. Dessuten kan et utydelig lovverk knyttet til utilregnelighet og/eller mangelfulle rammebetingelser for sakkyndige 22) bidra til å lage problemer. Et alternativt syn er at det ikke er så store problemer i rettspsykiatrisk virksomhet som enkelte vil ha det til. Det kan tenkes at diskusjonen og kritikken som oppstår, er tett knyttet til spektakulære og vanskelige enkeltsaker, og at den forleder oss til å tro at problemene er større enn de er. 22) Grøndahl P, Grønnerød C, Stridbeck U med flere: «En tipunktsplan for bedre rettspsykiatri». Tidsskr Nor Lægeforen 2012; 132: 1727 8. 283