Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Like dokumenter
Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Om demens. Forekomst av demens

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.

Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Hvordan ser pasientene oss?

Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Perinataldag 7. mai 2015

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Demenskonferanse Innlandet Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Menneskerettigheter for personer med demens

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Praksisanbefalinger om tilgang til offentlige helse- og omsorgstjenester

Lier kommune Rådgivingsenheten

Forslag om nasjonal metodevurdering

Nytt fra Demensplan 2020

Demensteam => Utredning/Kartlegging

The internet of Health

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Hverdagens utfordringer - pårørendes erfaringer Møteplass for mestring

Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

21. mar Torunn Edøy, demenskoordinator og prosjeketleder

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling. Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Lokalt akuttmedisinsk team

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?

Legens rolle ved kommunal utredning av demens. Hågen Vatshelle Lexander

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Mona Michelet

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

UNIT LOG (For local use)

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Demensplaner i Europa. Knut Engedal, professor emeritus

Screening kva er forskingsbasert?

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

KVA ROLLE VIL KONTORANSATTE HA I FRAMTIDA? EIVIND HANSEN ADMINISTRERANDE DIREKTØR VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

UTREDNING, SAMARBEID OG OPPFØLGING. Hilde Fryberg Eilertsen, spesialsykepleier og demenskoordinator

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

Et nytt syn på pasientrollen: «Pasienten fra belastning til ressurs». Er det mulig - og er det rett? Haraldsplass Diakonale sykehus, 8.

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019

Demensplan for Torsken kommune

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Program. Fylkesmannen i Nordland Helse- og omsorgsavdelingen Kløveråsenseminaret

Brannsikkerhet for særskilte risikogrupper

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

"Mind the gap" Fokus på overgangenmellom eigen heim og sjukeheim

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Klinikere i Helseplattformen - Slik arbeider vi med krav til ny pasientjournal

Neil Blacklock Development Director

Transkript:

Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter

There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated when visiting their health care provider, at least once a year To identify treatable disease Provide lifestyle guidance to try to slow cognitive impairment Recognition of patients who may struggle understanding a physician s instructions To allow patients and their families to adequately prepare if they are at risk for developing dementia

Spørsmål Kan vi på en bedre måte fange opp de som allerede er i hjelpeapparatet og har en kognitiv svikt? Bør alle over 65 år som søker hjemmetjenester undersøkes for kognitiv svikt? Bør eldre som ikke har tjenester også undersøkes? (f.eks. ved forbyggende hjemmebesøk)

De utredningene som er gjort anbefaler ikke screening! Lin 2013 USA NSC 2015 Storbritannina

Hva er «diagnose i rett tid» Utgangspunktet var at de fleste fikk demensdiagnose alt for seint, eller at de aldri fikk noen diagnose Diagnosen er viktig for personen selv og pårørende Få en forklaring på hva som skjer Planlegge framtiden For helsepersonell Behandling, oppfølging, pleie og omsorg For samfunnet Planlegge omfang av tilbud Men når er «i rett tid»?

Hva er «diagnose i rett tid» Når en person eller dens pårørende er bekymret (oppsøker hjelpeapparatet) Når andre rundt personene er bekymret hjemmehjelp, naboer, venner Når helsepersonell er i kontakt med personen av annen årsak og utredning av metal kapasitet vil ha betydning for behandlingen Behandlingsmulighet Annet?

ALCOVE 2013 Timely diagnosis - recommendations 1. Demensdiagnostikk skal være personsentrert og handlinger assosiert med diagnose skal baseres på følgene prinsipper: I rett tid og tilgjengelig utredning og diagnostikk bør være tilgjengelig for alle når det etterspørres Formildes på en måte som reduserer angst og stigmatisering Pasientens rettigheter og ønsker skal være ledestjernen i diagnosearbeidet Det å gi/få en diagnose er en stor inngripen i ens liv. Personen og familien må derfor følges opp.

ALCOVE 2013 Timely diagnosis - recommendations 2. «Case finding» kan være en effektiv og hensiktsmessig måte å identifisere personer med demens som vil ha nytte av å bli utredet/diagnostisert

Betydningen av tidlig utredning og korrekt diagnose Utredning Oppfatningen og diagnostikk om hva er som en forutsetning er rett tid for å yte utrede effektiv og helsehjelp diagnostisere til en pasient demens med varierer mistanke hos om pasienter, demens. Utredning pårørende må alltid og helsepersonell. baseres på frivillighet, Både bortsett erfaringer fra tilfeller fra fagmiljø der pasienten og mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Oppfatningen om hva som er rett tid for å utrede og kognitiv svikt lett bagatelliseres av helsepersonell, og at diagnostisere demens varierer hos pasienter, pårørende og helsepersonell. utredning og Både diagnostisering erfaringer fra av fagmiljø demens og tilbakemeldinger i mange tilfelle fra pårørende skjer for sent tilsier i at sykdomsforløpet. bekymringer kognitiv Selv om svikt ikke lett bagatelliseres demens av kan helsepersonell, kureres vil forløpet og at utredning kunne og påvirkes diagnostisering positivt av demens gjennom i mange tilpassede tilfelle tiltak skjer for og sent oppfølging. i sykdomsforløpet. Selv om ikke demens kan kureres vil forløpet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging. tilbakemeldinger fra pårørende tilsier at bekymringer om

Getting post-diagnostic support right for people with dementia 1. Help to understand the illness and manage its symptoms 2. Support to stay connected to their community 3. Peer support from other people with dementia and their families and carers 4. Help to plan for their future decision-making 5. Support to plan the shape of their future care from their own perspective Professor PhD Øyvind Kirkevold