BLOMSTER OG BIE IMPROFESTIVAL HÅNDBOK 1
Hei, og velkommen til festival! Dette er en håndbok for å gjennomføre improfestival for bi-synlighet. Improfestival er en festival der det er lov å improvisere underveis. Det vil si at en holder planleggingen til et moderat nivå, for så å la festivalen finne sin gang. Dette skal være en sosial arena hvor deltakerne selv bestemmer hvor mye de vil delta på de ulike aktivitetene, eller om de har møtt opp «bare» for å treffe andre folk. Deltakeren er mer selvorganisert og ingenting er obligatorisk, men som på vanlige festivaler har en selvfølgelig lyst til å få med seg alt! Når en arrangerer improfestival er det fint å ha noe erfaring med arrangementer fra før, derfor har vi utarbeidet en håndbok full at tips og ressurser som kan tas i bruk. Sidene 1-8 er selve håndboken, sidene 9-13 er ulike ressursvedlegg som kan være greie å skrive ut og ha til selve festivalen. Pass på å merke hvilke sider du ønsker å skrive ut dersom du bare ønsker deler av dette dokumentet. Det å gjennomføre alt som står i denne håndboken er veldig mye arbeid og krever mange arrangører. Tilpass festivalen slik at den funker for ditt lokallag og de ressursene dere har tilgang på. Ønsker dere å legge til noe som ikke står her så er det bare å legge til. Er det mer aktuelt å spre bolkene utover flere dager så kan dere fint gjøre det også, for eksempel torsdag, fredag og lørdag. God festival! 2
Hvorfor festival Kunnskapsoversikten lansert av FAFO i 2014 1 viser at bifile, og spesielt bifile kvinner møter flere utfordringer og har flere belastninger enn lesbiske, homofile og heterofile. Samtidig er det en manglede bi-synlighet, at bifili ofte «forsvinner» blant andre orienteringer, eller rett og slett blir «glemt». Derfor ønsker Skeiv Ungdom å lage en arena hvor hen diskuterer denne tematikken, hvor hen bygger tilhørighet til egen orientering og en arena hvor hen kan være seg selv. Festivalen er delt inn i 3 ulike bolker, for å nå 3 ulike mål: 1) I bolk 1 er målet at deltakerne blir kjent med seg selv og andre ved å bruke kreative uttrykk. 2) Bolk 2 har som mål å skape tilhørighet og trygghet gjennom fellesskap utendørs, helst i møte med naturen. Det vil si at en går ut og har interaksjon med naturen; plukker bær/sopp, spikker fløyte, plukker blomster, klatrer i trær, leker i en skog eller park osv. 3) Bolk 3 sitt mål er å skape bi-synlighet gjennom å snakke om temaer som utfordrer bisynlighet. Det er råflott om festivalområdet (lokalet) blir pyntet med mange farger og blomster. For eksempel med girlandere slik som i håndboken her. Vedlegg 1 er resolusjonen om bi-synlighet som Landsstyret vedtok rett før sommeren 2015. Denne kan dere godt bruke som et utgangspunkt når dere skal utvikle tekster til event-info, diskusjonsnotat, debattinnlegg, nyhetssaker på facebook og hjemmesider, leserbrev i lokale aviser og debattfora osv. Vedlegg 2 er en kampanje som kan kjøres i forbindelse med bi-synlighetsdagen. Kort oppsummert kan folk som ikke deltar på improfestivalen ha mulighet til å sende inn sine personlige floradikt for så å anonymisert få de postet via facebook eller på hjemmesider. På selve dagen oppmuntres folk til å skifte profilbilde til noe med blomster. Vedlegg 3 er oppskrifter og forslag til dekorasjoner som kan lages. Print ut oppskriftene for å ha de tilgjengelige i bolk 1. 1 http://www.fafo.no/~fafo/images/pub/2014/10188.pdf 3
Bolk 1 Det å lage noe med hendene, og finne alternative måter å uttrykke identiteten sin på, er en prosess som styrker. Det bryter med innlærte mønstre og legger til rette for noe nytt. Bolk 1 handler om å bli kjent, både med seg selv og andre. Ved å bruke kreativiteten og uttrykke seg mer visuelt, poetisk, abstrakt eller stilisert blir deltakeren kjent med seg selv på en ny måte. Dette er utfordrende fordi at nye sosiale settinger er utfordrende, og det å skulle skape noe hurtig kan føre med seg et press om prestasjon. Det er viktig at Bolk 1 er en «grønn sone» hvor en holder det åpnet, lekent og med rom for å sette av tid til det kreative. Her må deltageren få lov til å si at hen vil prøve en gang til, eller at hen trenger litt mer tid før den presterer seg selv. Det er også viktig at tilbakemeldinger er støttende, ikke vurderende. Det vil si at en gir positiv tilbakemelding på arbeidet og innsatsen, ikke resultatet. Aktiviteter: Lage blomsterdekorasjoner Utstyr: papir i ulike farger, sakser, blyanter, viskelær, husholdningshyssing, sugerør i ulike farger, limstifter, hårnåler, hårstikk, sikkerhetsnåler, papp osv. Pers.: 2-8, fordel deltakerne utover flere bord hvis mulig. Tid: 1-2 timer Merk: Her kan tiden bli både kortere og lengre etter hva deltakerne finner for godt. Pass på å sette både venner og fremmede ved hvert bord. Dette gjøres samtidig som de andre aktivitetene. Deltakerne bestemmer selv i hvilken rekkefølge de ønsker å gjøre hva. 4
Skrive dikt Utstyr: papir, blyanter, penner og slikt. Pers.: 2-8, fordel deltakere utover flere bord hvis mulig. Tid: 1 time Merk: Diktene skal ha samme tittel som dikteren. Altså skal alle lage et dikt om seg selv, men med blomstertema. En må bruke et språklig bilde fra floraen. Det er ikke et mål at andre skal forstå så mye av diktet eller kjenne igjen personen som diktet det, de vil forhåpentligvis høre et fint dikt om blomster. Start med å si et klokkeslett der dere kommer til å spørre om folk er klare til å lese diktene sine til de andre på bordet. Les gjerne opp diktet til Marit Iren Jensen som inspirasjon: De står der tett i tett noen pyntet, andre slett en hage fylt med sorg og savn Alle minnes vi den gang Da de gikk på denne jord hånd i hånd, med far og mor her vi planter blomster pene Slik at alle sammen ser det Lys det har vi også tent ingenting har vi her glemt minner strømmer hastig på Navn- og pronomenrunde Utstyr: Deltakere Merk: Dette er også en aktivitet som kjøres samtidig som deltagerne lager blomsterdekorasjoner. Legg gjerne til ting som alder, hovedbeskjeftigelse, favorittdyr, farge på tannbørsten eller lignende. 5
Bolk 2 Gå utendørs! Alle har pyntet seg med blomster og føler seg trygge i flokken. Stikk i parken, gå i skogen, plukk blomster og bær eller noe annet. Det skal være avslappet med halvorganisert aktivitet som kubb, bocca, frisbee, slak line eller liknende aktiviteter. Ha med musikk, iste hvis det er varmt, eller te og kakao dersom det er kjølig. Bruk de arenaene dere har i nærheten. Denne bolken skal være noen timer med festival-feeling. Pass på at utearenaen er trygg. Ha en plan B for de som ikke føler seg komfortabel med å være utendørs, eller hvis det er for dårlig vær til å være ute. Dersom dere velger en innendørs variant er det viktig at dere skifter miljø. For eksempel at dere er i et annet rom enn i bolk 1, eller at dere ommøblerer rommet. Lag minglestemning med brettspill, snacks og rom for gode diskusjoner. Har dere mange medlemmer som er glad i musikk så sett opp en workshop hvor deltakerne kan ha med seg instrumenter og lage musikk/jamme, kanskje har dere tilgang på karaoke? Nærmer det seg jul kan dere ha juleverksted eller pepperkakebaking! Samme med påske og St. Lucia; lag bedd med karse i eggekartonger, ullkyllinger ved å tre garn gjennom en pappsmultring og bak lussekatter. Kanskje noen kan ta med seg en gul suksessterte? 6
Bolk 3 Er det mange (20+) som deltar kan dere arrangere parallellsesjoner. Det vil si at dere har flere aktiviteter samtidig, og at deltakerne må velge hva de ønsker å delta på. Her er forslag til aktiviteter, i prioritert rekkefølge. Er det få (10-) anbefaler vi at dere holder dere til én av aktivitetene. Aktiviteter: Muntlig diskusjon Utstyr: Penner og papir, et rom møblert slik at alle ser hverandre. Pers.: Alle deltakere, eller de som ønsker å delta hvis det er en parallellsesjon. Tid: Omtrent 1 time, gjerne mer hvis folk er gira på å diskutere. Merk: Er det mange som deltar kan dere bryte det opp i kafédialoger; gi bordene noen minutter til å diskutere internt før en tar korte oppsummeringer i plenum for så å høre om noen ønsker å legge til noe etter å ha hørt de andre. Bruk resolusjonen, vedlegg 1, del ut informasjon om hva som skal diskuteres i forkant slik at deltakere har god oversikt før diskusjonen. Pass på at det brukes et inkluderende språk. Snakk om de av oss som er bifile, ikke de/vi bifile. Punkter til diskusjon: Hvilke normer bryter bifili? (f.eks. heteronormen, homonormen) Hvilke sanksjoner møter bifili, og hvorfor kommer disse sanksjonene? Hva slags ukultur, og hvilke holdninger må endres for å unngå slike sanksjoner? 7
Hvorfor bli ikke bifili anerkjent verken i hetero eller skeive miljøer? Hva kan Skeiv Ungdom gjøre for å endre dette? Hvordan blir bifili usynliggjort og hva kan vi gjøre for å synliggjøre bifili? Kom med konkrete punkter som dere kan sende inn til lokale styresmakter om hva som skal stå i en LHBT-handlingsplan for å løfte folkehelsa blant bifile. Tokjønnsmodellen vs. kjønnsmangfold. Ordet bifil legger opp til en tokjønnsmodell. Det er viktig at vi fokuserer på kjønnsmangfold. Å ha en bifil orientering gjør ikke at en er mot et kjønnsmangfold, akkurat slik en homofil orientering heller ikke gjør det. Hvordan løfter vi dette perspektivet i eget miljø/egen organisasjon? Ta ett og ett punkt. Det er veldig flott om innspill som kommer frem i denne bolken blir notert ned og sendt inn til sentralstyret, epost sentralstyret@skeivungdom.no. Skriftlig debatt Utstyr: Penner og papir, et rom møblert slik at alle ser hverandre. Pers.: Alle deltakere, eller de som ønsker å delta hvis det er en parallellsesjon. Tid: Omtrent 1 time Merk: Dette er for de som ikke ønsker å være i en muntlig diskusjon. Her kan en heller svare på punktene over ved å skrive debattinnlegg, artikler, leserbrev, krav til handlingsplaner og lignende. Quiz! Utstyr: Penner og papir, noen som spiller musikk i summepausene Pers.: 3-5 på hvert lag Tid: Omtrent 1 time Merk: Her er trikset å lage spørsmål og oppgaver hvor deltakerne må jobbe sammen for å finne et svar, for eksempel: Sorter medlemmene i ABBA etter alfabetisk rekkefølge. Når lagene jobber med oppgavene spilles det musikk i bakgrunnen slik at det ikke er så lett å overhøre de andre lagene. Pass på at lagene nummererer svarene sine slik at det går fort å sjekke poengsummen etterpå. 8
Vedlegg 1 Resolusjonen om bi-synlighet vedtatt av Landsstyret Bi you Kunnskapsoversikten FAFO lanserte i 2014 2 viser at bifile, spesielt kvinner, er en av de mest stigmatiserte og utsatte identitetene. Blant bifile er det, i motsetning til andre identiteter i samfunnet, større forekomst av seksuelt overførbare sykdommer, det er en høyere prosentandel langtidssykemeldinger, bifile blir oftere innlagt på sykehus. Bifile røyker og drikker mer, er mer ensomme og blir i høyere grad utsatt for vold. Derfor skal Skeiv Ungdom jobbe for en utvidelse av normene, både i skeive og ikke-skeive miljøer, slik at bifile også blir en synlig og inkludert orientering. Oversikten (2014) viser til en av de første undersøkelsene hvor bifile har blitt regnet med i statistikken. Tidligere har de blitt plassert inn under kategorien Homofile og lesbiske. Det har derfor tidligere vært vanskelig å kunne si noe om bifiles livskvalitet, og den hverdagen mange bifile må jobbe seg igjennom. Man kan si at bifile i stor grad har falt mellom to stoler. Nå har man statistikken, da er det på høy tid å gjøre noe med tallene. Kan du ikke bare bestemme deg? er en vanlig holdning bifile ofte møter, også i det skeive miljøet. Det er en manglende forståelse av bifili som orientering, og ikke bare seksuell praksis, fra både heterofile og homofile/lesbiske. Denne manglende forståelsen kan være en av hovedgrunnene til at 70-80% av alle de som oppgir at de er bifile lever i skapet. Det vil si at de ikke er åpne om orientering, seksualitet eller identitet; ovenfor verken kollegaer, venner, familie eller partner. Bifili blir bagatellisert til en forvirring om egen orientering og seksualitet, som gjør at bifile blir fratatt eierskapet til egen identitet. Ikke alle har kjønn som en avgjørende faktor for hvem man forelsker seg i. Orientering og seksualitet er ikke stillestående identitetsmarkører. Dette bryter med normene som sier at man forelsker seg i kjønn. Her trengs det en utvidet forståelse, også i det skeive miljøet. Skeiv Ungdom ønsker at man får et samfunn der man kan danne relasjoner med andre mennesker basert på at det er sunt og berikende, ikke fordi det passer inn i et gitt mønster. Basert på funnene nevnt tidligere, har samfunnet en stor jobb å gjøre. Bifile har jevnt over en dårligere fysisk og psykisk helsetilstand enn alle andre. Dette er utfordringer som det ofte er lett å ta tak i, som røykeslutt, bygge sosiale arenaer, inkludering i arbeidslivet og mindre rus. Dette er folkehelseområder hvor det allerede jobbes i befolkningen, men en når ikke de bifile fordi de ikke er synlige og ikke har en markant posisjon. 2 http://www.fafo.no/~fafo/images/pub/2014/10188.pdf 9
Skeiv Ungdom ønsker særlig å sette fokus på seksuell trakassering som bifile utsettes for. Bifile kvinner er særlig utsatt for seksualisering og objektivering, og opplever at deres orientering ikke tas på alvor. Dette er en del av hyperseksualiseringen i samfunnet, som igjen rammer kvinner hardere. Det hyperseksuelle samfunnet har ofte et sterkere eierskap til kvinners seksualitet enn kvinnen har selv, som slår seg ekstra uheldig ut for bifile kvinner fordi deres orientering ofte blir omtolket til en ubegrenset seksualitet. Skeiv Ungdom skal: synliggjøre bifili under Oslo Pride være med å skape trygge arenaer med positiv helsepåvirkning for bifile, særskilt kvinner, ved å søke penger fra Extrastiftelsen og arrangere turer i naturen (sopptur, bærtur osv). arrangere medlemskvelder spesifikt rettet til bifile jobbe med holdninger i egen organisasjon sette bifiliproblematikk på dagsorden Skeiv Ungdom krever: At helsemyndighetene må sette inn flere ressurser på å identifisere og kartlegge helseutfordringene til bifile At helsetiltak i det skeive miljøet skal være rettet minst like mye til bifile som til de andre identitetene At det må forskes mer på i hvilke relasjoner, hvorfor og hvordan bifile blir utsatt for vold At bifili blir anerkjent som en orientering på like linje med de andre orienteringene 10
Vedlegg 2 Kampanje til Bi-synlighetsdagen Denne kampanjen består i 2 deler, og foregår primært på sosiale medier. Profilbildemarkering: Alle som ønsker å markere bi-synlighetsdagen oppfordres til å gjøre dette ved å ta nye profilbilder av seg selv der de har pyntet seg med blomster, holder blomster, står ved siden av noen blomster, eller bare har noe med blomster i bildet. Slik blir alle som er med og markerer til «blomster blant alle bie». Ta gjerne noen bilder av lokallagsstyret på forhånd som eksempler på hvordan bildene kan se ut, og for å skape «blæst» om kampanjen. Diktmarkering: Her er oppgaven den samme som i bolk 1 på improfestivalen. Start gjerne kampanjen noen dager før Bisynlighetsdagen 23. september, ved å poste «reglene» for å sende inn dikt på facebook, twitter og hjemmesider. På selve dagen kan dere poste de 3 beste diktene, eller flere hvis dere ønsker. Pass på at innsenderen samtykker til at det postes og får mulighet til å svare på om hen ønsker et fiktivt navn som tittel på diktet slik at det blir anonymisert. Bruk gjerne hashtaggene #bisynlighet #bieblomst #SkeivUngdom 11
Vedlegg 3 Forslag til papirblomster som kan lages Det er mange måter å lage blomstene på, med noen begrensninger i hva slags papir det er hen bruker. Her er 3 svært ulike teknikker. Ønsker dere flere utførelser så er det bare å søke på nettet. For å få pyntet seg med blomstene trenger deltakerne hårnåler, hårstrikk og kanskje sikkerhetsnåler. Dere kan enten be deltakere ta med seg dette, eller så kjøper dere inn på forhånd. 12
13