NYHETSAVIS NR. 2/2000 Oktober 2000 INNHOLD: Analysenytt Endret metode for påvisning av thyreoidea autoantistoffer (TRAS, anti-tpo og anti-tg) Endret referanseområde for hcg hos gravide Bestemmelse av jod i urinen
ANALYSENYTT Thyreoidea autoantistoffer Hormonlaboratoriet endret fra 05.09.00 metodene for påvisning av TSH-reseptor autoantistoffer (TRAS) og autoantistoffer mot tyreoperoksidase (anti-tpo). Laboratoriet har i løpet av september også endret metoden for påvisning av autoantistoffer mot tyreoglobulin (anti-tg). Påvisning av TRAS og anti-tpo er til hjelp i diagnosen av autoimmune thyreoideasykdommer. Anti-Tg er av liten betydning i diagnostikk og oppfølging av autoimmune thyreoideasykdommer, men er viktig å måle sammen med tumormarkøren tyreoglobulin (Tg) fordi anti-tg vil forstyrre Tg-analysen. De nye B.R.A.H.M.S.-metodene har bedre spesifisitet og sensitivitet. Vi har foreløpig valgt å ikke akkreditere disse metodene, men det vil bli gjort senere. TRAS, anti-tpo og anti-tg vil derfor være merket med X (ikke akkrediterte analyser) i vår svarrapport. TRAS I den nye TRAS-analysen brukes rekombinant human TSH-reseptor i stedet for renset bovin TSH-reseptor, som ble brukt i den gamle analysen. Det har økt både spesifisiteten og sensitiviteten for påvisning av Graves sykdom (Costagliola et al. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 90-97). Måleområde: 1 40 E/l Inter assay variasjon CV% = 5-16 Vurdering av resultater: Negativ Gråsone Positiv <1 E/l 1-2 E/l >2 E/l Kommentarer: Tallverdiene kan ikke direkte sammenliknes med tallverdiene fra den gamle TRAS-metoden. Det er derfor ikke laget noen likning for omregning mellom gammel og ny metode. Anti-TPO Tyreoperoksidase har flere antigene områder. I pasientsera som inneholder anti-tpo autoantistoffer, er de fleste av autoantistoffene rettet mot et begrenset område på TPOmolekylet (Ruf et al. Endocrinology 1989; 125: 1211-1218. Chazenbalk et al. J Clin Endocrinol Metab 1993; 77: 1715-1718). Den nye analysen er en kompetitiv immunoassay. I analysen brukes rør hvor veggen er dekket med monoklonalt anti-tpo rettet mot det immundominante området på TPO. Enzymatisk aktivt (ikke denaturert) TPO er renset fra humant thyreoideavev. TPO er bundet til et luminescensmerket monoklonalt anti-tpo antistoff. Anti-TPO i prøven og anti-tpo på
rørveggen konkurrerer om bindingsplassene på TPO. Bruken av enzyma-tisk aktivt TPO sikrer at den nye analysen vil gjenkjenne alle klasser anti-tpo autoanti-stoffer. Det gjorde ikke den tidligere anti-tpo-analysen, og dette har økt den nye analysens sensitivitet og spesifisitet for påvisning av autoimmun tyreoiditt. Måleområde: 30 3000 ke/l Intra assay variasjon CV% = 5-8 Inter assay variasjon CV% = 5-11 Vurdering av resultatene: Negativ Gråsone Positiv <60 ke/l 60-100 ke/l >100 ke/l Kommentar: For sikkert positive svar er det god overensstemmelse med tallverdiene i den gamle metoden. For verdier i grenseområdet er det bedre diskriminering med den nye metoden. Verdier rundt 100 ke/l med ny metode tilsvarer verdier rundt 200 ke/l med den gamle metoden. Det er ikke laget noen likning for omregning av verdier fra gammel metode til ny metode. Enkelte pasienter som tidligere hadde påvisbar (positiv) anti-tpo, vil ved skifte av metode få negativ anti-tpo og omvendt. Påvisning av anti-tpo autoantistoffer er en god markør på at det foregår en autoimmun betennelsesprosess i thyreoidea, og at det er økt risiko for utvikling av hypotyreose. Antistoffverdiene i seg selv sier relativt lite om intensiteten i prosessen. Det er derfor ikke nødvendig med gjentatte anti-tpo-målinger. Bruk av anti-tpo-målinger hos pasienter behandlet med tyroksin En del av våre rekvirenter måler regelmessig anti-tpo sammen med TSH og fritt tyroksin hos pasienter som behandles med tyroksin på grunn av hypotyreose forårsaket av auto-immun tyreoiditt. Det er ingen grunn til å kontrollere anti-tpo hos disse pasientene. Tyroksinbehandling har liten virkning på antistoffproduksjonen, og konsentrasjonen av anti- TPO kan ikke brukes til å styre doseringen av tyroksin. Doseringen må styres av de kliniske funn og konsentrasjonen av TSH. Hos de fleste med autoimmun tyreoiditt vil man kunne påvise anti-tpo autoantistoffer i blodet i årevis, kanskje livet ut. Anti-Tg Metoden er en kompetitiv luminescensimmunoassay. I analysen brukes rør hvor veggen er dekket med humant polyklonalt anti-tg autoantistoff. Dette antistoffet er fra en pool av serum fra pasienter med autoimmun tyreoiditt. Før bruk er autoantistoffene i serumpoolen affinitetsrenset. Anti-Tg på rørveggen og anti-tg i pasientprøven konkurrerer om de samme epitopene på acridinmerket human Tg. Metoden gjenkjenner alle relevante anti-tg autoantistoffer.
Måleområde: 20 2000 ke/l Vurdering av resultatene: Intra assay variasjon CV% = 4-11 Positiv >100 ke/l Inter assay variasjon CV% = 6-9 Endret referanseområde for hcg hos gravide Hormonlaboratoriet korrigerer referanseområdet for hcg under graviditet. Dette gjøres på bakgrunn av laboratoriets erfaring og informasjon fra leverandøren DPC Diagnostic Products Corporation, Los Angeles, USA. Referanseområde for: Kvinner og menn <7 IE/l Gravide Varierer under graviditeten Høyeste verdi i uke 7-11 20.900 291.000 IE/l Bestemmelse av jod i urinen Endemisk jodmangel Jod er nødvendig for syntesen av thyreoideahormoner, og det er den eneste kjente funksjonen jod har i kroppen. Jodmangel fører derfor til redusert syntese av thyreoideahormoner og etter hvert til hypotyreose og struma. På verdensbasis er jodmangel meget utbredt. Tall fra WHO 1994 viser at så mange som 1500 millioner mennesker lever i områder med endemisk jodmangel. Det svarer omtrent til 30% av jordens befolkning. Jodmangel er særlig utbredt i Asia, Syd-Amerika og Afrika. Også i Europa er jodmangel vanlig og særlig i de syd-europeiske landene. I 1992 var det bare 6 europeiske land hvor det ikke var endemisk jodmangel, og det var Østerrike, Sveits, Island, Sverige, Finland og Norge. Jodbehov Ifølge WHO er jodbehovet minimum 150 µg/døgn hos voksne, og omtrent 200 µg/døgn hos gravide. Kliniske forsøk tyder på at det optimale inntaket for voksne er høyere, antakelig 200-300 µg/døgn. For å undersøke om det foreligger jodmangel er det best å måle jodutskillelsen i urinen. Dersom den er over 100-150 µg/døgn, betyr det at jod-tilførselen er tilstrekkelig. Jodutskillelsen i den norske befolkningen i 1992 var 150-250 µg/døgn. Den viktigste jodkilden i vårt land er melk og melkeprodukter. Selv om jodmangel ikke er noe helseproblem i Norge, vil det være tilfelle hvor det er ønskelig å måle jodutskillelsen. Det kan være fordi pasienten har spesielle kostvaner, eller fordi vedkommende kommer fra områder med jodmangel. For stor jodtilførsel i form av taremeltabletter eller på annen måte kan også være skadelig, fordi det fører til hypotyreose. I begge situasjonene kan måling av jodutskillelsen i urinen være nyttig. Vi har derfor etablert en metode til måling av jodutskillelsen i urin. Prøvetaking Urin samles i 24 timer. Urinen blandes godt, urinvolumet måles og fire ml urin sendes laboratoriet. Det kreves ingen spesiell forsendelse. Diuresen må oppgis på rekvisisjonen, fordi svaret gis som µg/døgn.
Referanseområde for: Kvinner og menn >100 150 µg/døgn