ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 5. TRINN Songdalen for livskvalitet Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål Årstimetallet i faget: 76 Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen ett 7. årssteget Utforskaren Hovudområdet grip ov i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeid med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggj opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimule til kritisk vurding av etablt og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjeld og kjeldekritikk sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål for opplæringa at eleven skal kunne 1. formule eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og bee spørsmålet gjennom ei undsøking 2. diskute samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta 3. lese tekstar om menneske som lev und ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkj, handlar og opplev hendingar ulikt 4. plasse ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart 5. gjennomføre og presente undsøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram 6. finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjeld, vurde funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk 7. bruke digitale vktøy til å presente samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for psonvn og opphavsrett 8. skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjeld
Historie Hovudområdet drei seg om å utvikle historisk ovsikt og innsikt, og å undsøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skap bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innvkar på notida. Å stimule til kritisk og reflektt deltaking i samfunnet sentrale element i hovudområdet. Mål for opplæringa at eleven skal kunne 9. fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida og gje nærare greie for eit sentralt tema i denne pioden 10. gje greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påvka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane 11. gje greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane 12. beskrive utviklinga i levekåra for kvinn og menn og framveksten av likestilling i Noreg 13. plasse tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presente sentrale trekk ved dei 14. finne informasjon om greske og romske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påvka vår eiga tid 15. gje greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomald, renessanse og oppningstid i Europa og diskute grunnar til denne tidsinndelinga 16. framstille oppdagingsreis europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast Geografi Hovudområdet omfattar lokalising og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimule til forståing av korleis og kvifor dei påvkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring bekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gje greie for og forklare likskapar og skilnad mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Mål for opplæringa at eleven skal kunne 17. bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaste temakart og digitale karttenest og plasse nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i vda på kart 18. registre og tolke spor ett istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet 19. forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis 20. samanlikne likskapar og skilnad mellom land i Europa og land i andre vdsdelar 21. gje greie for klima- og vegetasjonsson i vda og korleis menneske gj seg nytte av dei 22. beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparast 23. beskrive korleis Noreg brukar ressursar frå andre stad i vda 24. registre flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømm frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan ve å kome til eit framandt land som flyktning
Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialising, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnad mellom menneske i eit samtidspspektiv. Samspelet mellom kulturelle norm og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre sentralt i hovudområdet. Vdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske fdigheit viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Mål for opplæringa at eleven skal kunne 25. gje døme på og diskute korleis kommsiell påvknad frå ulike medium kan vke inn på forbruksvanar og psonleg økonomi 26. samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orienting og samliv og familie og diskute konsekvensar av manglande respekt for ulikskap 27. beskrive roll i eigen kvardag og undsøkje og samtale om forventningar som knyt seg til desse rollene 28. gje døme på korleis kjønnsroll og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskute dei ulike forventningane det kan skape 29. drøfte spørsmål omkring og konsekvensar av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel 30. gje greie for kva eit samfunn, og reflekte ov kvifor menneske søkj saman i samfunn 31. gje greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåv og diskute skilnad mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati 32. gje greie for kva eit politisk parti, og diskute nokre sentrale motsetnad mellom dei politiske partia i Noreg 33. gje greie for kva for moglegheit, plikt og rettar barn og unge har til medvknad 34. gje døme på ulike kulturelle symbol og gje greie for kva vi mein med omgrepa identitet og kultur 35. gje greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag 36. presente ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing 37. diskute formålet med FN og anna intnasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid, og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet Utforsken 5 6 7 1 X X 2 X X X 3 X X 4 X X 5 X X X 6 X X 7 X X 8 X
Historie 5 6 7 9 X X 10 x 11 X 12 X X 13 X 14 X 15 X X 16 X X Geografi 5 6 7 17 X X X 18 X 19 X X X 20 X X 21 X X 22 X X 23 X 24 X Geografi 5 6 7 25 x 26 X X 27 X X 28 X 29 X 30 X X X
31 X X 32 X 33 X 34 x 35 X X 36 X X 37 X Piode Delmål Læremidl og læringsarena Metod og læringsstrategi Vurdingsform Lærs faring Septokt 3, 30,31,36 I samfunnet Jeg kan beskrive hva et samfunn Jeg kan forklare hvorfor mennesk søk sammen i samfunn Jeg kan gi eksempl på skrevne og uskrevne regl i samfunnet 2, 5, 26, 27, 28 Du og jeg og vi to Jeg kan forklare hva det vil si at vi har ulike roll. Jeg kan beskrive ulike roll vi kan ha, og hva som forventes av oss i de ulike rollene. Augsept
Spørreundsøkelse Søylediagram Skrive avisinnlegg Okt-Nov 17, 35 Norge rundt Jeg kan plasse landsdelene, fylkene, de samiske områdene og de viktigste byene, elvene og fjordene på kartet Jeg kan beskrive natur og klima i de ulike landsdelene Jeg kan gi eksempl på hvor folk i de ulike landsdelene bor og hva de arbeid med Jeg kan fortelle om hvor og hvordan samene lev i Norge i dag Des-jan 7, 13 Livet ved de store elvene Jeg kan fortelle om samfunnene som utviklet seg langs de store elvene i Egypt og
Mesopotamia Jeg kan gi eksempl på hvordan vi i dag kan vite noe om livet langs de store elvene Jeg har vært med på å lage en presentasjon av livet i det gamle Egypt og i Mesopotamia ved hjelp av digitale vktøy Feb 4, 14 Hellas i antikken Mars 14 Romriket Jeg kan fortelle noe om religion, styresett og levevis i det gamle Hellas Jeg kan fortelle om hva ulike kild kan fortelle om livet i det gamle Hellas Jeg kan gi eksempl på noe fra det gamle Hellas som har påvirket samfunnet vårt i dag Jeg kan fortelle om utviklingen i Romriket fra by til et stort rike Jeg kan gi eksempl på hvordan arkeologene har arbeidet for å finne ut om livet i Romriket Powpointpresentasjon
Jeg kan gi eksempl på noe fra Romriket som har påvirket vårt eget samfunn April 18, 19, 22 Levende landskap Jeg kan gi eksempl på hvordan istida har vært med å forme landet Jeg kan beskrive de ulike landskapstypene vi har i Norge Jeg kan gi eksempl på hvordan vi mennesk utnytt naturen omkring oss mai-juni 5, 17 Kart (Kurskapittel) Jeg kan lese og finne fram på ulike typ kart. Jeg kan finne fram i et atlas. Jeg vet hvordan vi bruk målestokk på kart. Kompass Globus Kart
Planen sendes skoleei til orienting og legges ut på skolens hjemmeside