11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT
ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT OPPDRAGSNR. A058492 DOKUMENTNR. 2 VERSJON 01 UTGIVELSESDATO 29.10.2014 UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT
Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 5 INNHOLD Sammendrag Feil! Bokmerke er ikke definert. Klimagassutslipp i Troms 9 Klimagassutslipp knyttet til Troms fylkeskommune 11 Viktige funn fra analysen 7
Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 7 Viktige funn fra analysen Transport var den klart viktigste klimagassutslippskilden i Troms i 2013. Det betyr at man for å redusere utslippene bør rette tiltak inn mot reduksjoner av klimagassutslipp fra transport. Utslippene kan reduseres ved å: drive god arealplanlegging som begrenser bruken av motoriserte kjøretøy; etablere gode kollektive løsninger som kan begrense privatbilisme; etablere gang- og sykkelløsninger som gir alternativer til motoriserte kjøretøy; legge til rette for, og benytte, drivstoffgjerrige kjøretøy; og tilrettelegge for alternative drivstoff med lavere klimagassutslipp. Energibruk var den klart viktigste klimagassutslippskilden knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet i 2013. Dette var knyttet til bruk av oljefyring. Utslippene kan reduseres ved å: fase ut oljefyring og benytte alternative energikilder til oppvarming. Indirekte utslipp under Scope 3 var på ca. 600.000 tonn for Troms fylke i 2013. Mesteparten av disse var knyttet til energibruk og indirekte utslipp fra vannkraft. Noen av disse utslippene kan være telt dobbelt i og med at utslippene er knyttet til kraftproduksjon som også foregår i Troms. Det peker likevel mot at globale utslipp av klimagasser kan reduseres ved å redusere energibruken i fylket. Indirekte utslipp under Scope 3 var på i overkant av 60.000 tonn for Troms fylkeskommune i 2013. Dette skyldes at kollektivtrafikk var lagt inn under fylkeskommunens ansvarsområde. Disse utslippene kan reduseres ved hjelp av de samme tiltakene som beskrevet for reduksjoner av Troms' samlede utslipp i første punkt ovenfor. Det var vanskelig å finne gode statistikker for mange av områdene som er viktige for klimagassutslipp. Blant annet finnes det ikke noen fylkesfordelt oversikt over ulike avfallstyper, bare over hvordan avfall behandles, og det finnes heller ingen god oversikt over generelt forbruk i Troms. For å forbedre kvaliteten på datagrunnlaget og for å kunne registrere utslippsreduksjoner kan fylkeskommunen legge press på nasjonale myndigheter for å opprette gode fylkesvise statistikker. Framskriving av utslipp viser at klimagassutslippene fra Troms vil fortsette å øke dersom man ikke gjør konkrete tiltak for å redusere dem.
8 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms Innledning Det er gjort en jobb for å samle data og beregne klimagassutslipp knyttet til henholdsvis til Troms fylke som region og til Troms fylkeskommune som organisasjon. Beregningene er basert på internasjonalt anerkjent metodikk i henhold til GHG-protokollen, på offentlig tilgjengelig statistikk og på noen data samlet inn av fylkeskommunen på områder som kollektivtransport og avfall. Begrepene Scope 1, 2 og 3 er knyttet til GHG-protokollens metodikk. Scope 1 betegner direkte utslipp fra et område eller virksomhet, Scope 2 betegner utslipp knyttet til fremstilling av elektrisitet og varme som foregår utenfor området eller virksomheten og Scope 3 betegner alle utslipp som skjer i forbindelse med materialer og energi brukt innenfor området eller virksomheten. Rapportering av utslipp under Scope 3 er frivillig i henhold til GHG-protokollen, men viser hvordan forbruksendringer potensielt kan bidra til reduksjoner av klimagasser globalt. For et område kan man få dobbelttelling av utslipp når man ser på Scope 3 sammen med Scope 1 og 2. For eksempel vil indirekte utslipp fra strømproduksjon rapportert under Scope 3 kunne gjenfinnes som direkte utslipp fra transport under Scope 1. Det er foretatt framskrivinger av klimagassutslipp fra Troms, som også er vist i dette sammendraget. Regnskapet inneholder de viktigste kildene til direkte klimagassutslipp, men kan utvides når det gjelder viktige indirekte utslippskilder knyttet til arealbruksendringer, innkjøp og avfallshåndtering.
Tonn CO₂-ekv. Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 9 Klimagassutslipp i Troms Beregningene viser at det ble sluppet ut ca 950 tusen tonn CO₂-ekvivalenter fra Troms fylke i 2013, som vist i figur 1. Størrelsen på utslippet betyr at Troms i 2013 sto for i underkant av 2 % av landets totale utslipp på 52,8 millioner tonn CO₂ekvivalenter. Med en befolkning på rett i overkant av 3 % av landets befolkning er det gjennomsnittlige utslippet per innbyggere lavere enn for landet totalt. Det gjelder imidlertid for de langt fleste fylkene i Norge, da det er noen fylker, spesielt med mye petroleumsrelaterte utslipp, som drar snittet kraftig opp. Klimagassutslippene fra Troms er altså normale sammenlignet med andre fylker i Norge. Samtidig var utslippene fra Norge i 2013 om lag 5 prosent høyere enn hva utslippene var i 1990 (SSB 2014). I henhold til Kyotoprotokollens andre periode skal de årlige nasjonale utslippene være 84 prosent av utslippene i 1990. Det betyr at det slippes ut for mye klimagasser, til og med i forhold til internasjonale forpliktelser, og at det derfor er et stort behov for å redusere utslippene. 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Troms Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi Figur 1 Direkte utslipp av klimagasser i Troms og utslipp av klimagasser forbundet med tilvirkning av energibærere benyttet i Troms. Figuren viser at det er utslipp fra transport som er den klart største kilden til klimagassutslipp i Troms. Transportutslippene inkluderer bruk av fossile drivstoff på vei og sjø, men flytransport er utelatt. Nest største utslippskilde er direkte utslipp fra industri, mens direkte utslipp fra energi er forholdsvis begrenset og er knyttet til oljefyring. Utslipp knyttet til energibruk fra Scope 2, det vil si direkte utslipp fra fremstilling av kraft og varme, er ikke synlig. Dette skyldes at det ikke er direkte utslipp forbundet med vannkraftproduksjon og at det ikke finnes noen statistikk for fjernvarmeforbruk på fylkesnivå. Dersom man i tillegg til de direkte utslippene i Troms også ser på utslipp som har oppstått andre steder i forbindelse med produksjon og distribusjon av materialer og energi som forbrukes i Troms, stiger utslippene til i overkant av 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, som vist i figur 2.
Tonn CO₂-ekv. 10 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 Scope 3 Transport Scope 3 Energi Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi 0 Troms Figur 2 Klimagassutslipp fra Troms inkludert direkte og indirekte utslipp som følge av aktiviteter i fylket. Det er viktig å umiddelbart presisere at figuren ikke bare viser frem utslipp som foregår innenfor Troms fylkes grenser, men at den også inkluderer utslipp knyttet til produksjon og distribusjon av energikilder andre steder i landet og verden. Scope 3 skal således fange opp alle klimagassutslipp som oppstår som en følge av aktiviteter i Troms, selv om dette er klimagassutslipp som skjer i forbindelse med produksjon av en vare i Kina. I regnskapet presentert her ble det gjort et forsøk på å inkludere arealbruk- og innkjøpsstatistikk for Troms, men det lyktes ikke å finne gode tall. Derfor er det bare indirekte utslipp knyttet til transport og energibruk som gjør at klimagassutslippene vokser med ca. 60 %. Spesielt indirekte utslipp knyttet til energibruk dukker opp som en viktig utslippskategori. Dette er i all hovedsak indirekte utslipp knyttet til kraftproduksjon og det er således en fare for dobbelttelling av utslipp (ved at disse utslippene også er innregnet i transportutslipp, for eksempel).
Tonn CO₂-ekv. Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11 Klimagassutslipp knyttet til Troms fylkeskommune Beregningene viser at det slippes ut rett i overkant av 5.900 tonn CO₂-ekvivalenter knyttet til Troms fylkeskommunes drift, som vist i figur 3. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi 1000 0 Troms fylkeskommune Figur 3 Direkte utslipp av klimagasser knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet og utslipp av klimagasser forbundet med tilvirkning av energibærere benyttet i Troms fylkeskommunes virksomhet. Utslippene Troms fylkeskommune er ansvarlig for under Scope 1 og 2 er i all hovedsak knyttet til energi, og da nesten utelukkende bruk av olje til stasjonær forbrenning. Den lilla delen av grafen kommer fra utslipp knyttet til produksjon av fjernvarme. Det er viktig å presisere at det er gjort et forsøk på å kartlegge transportmengden knyttet til Troms fylkeskommune, både når det gjelder tjenestereiser og transport til og fra jobb. Dataene er imidlertid ufullstendige og kan være noe av grunnen til at transportutslipp overhode ikke synes på grafen. En utvidelse av analysen til også å inkludere Scope 3 er vist i figur 4.
Tonn CO₂-ekv. 12 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Scope 3 Transport Scope 3 Energi Scope 2 Energi Scope 1 Industri Scope 1 Transport Scope 1 Energi 0 Troms fylkeskommune Figur 4 Klimagassutslipp knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet hvor direkte og indirekte utslipp utenfor fylkeskommunens direkte kontroll er inkludert.. Her kan man se at klimagassutslippene knyttet til Troms fylkeskommunes virksomhet er mer enn tidoblet. Dette skyldes at kollektivtrafikken i Troms er lagt inn under Troms fylkeskommunes virksomhet. Kollektivtrafikkens andel av transportutslippene er på om lag 10 % totalt og 5 % for veitransport. Også for Troms fylkeskommune skulle Scope 3 ideelt ha inneholdt mer utfyllende informasjon knyttet til innkjøp av varer og tjenester, som kunne pekt mot områder der man kunne oppnådd reduksjoner i globale utslipp av klimagasser, om enn på andre geografiske steder enn Troms.
Tonn CO₂-ekv. Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 13 Framskriving av utslipp I arbeidet ble det benyttet enkelt statistikk for å gjøre framskrivinger av utslipp fra Troms mot 2050. Basert på statistikk fra 2013 og historisk utvikling av viktige variabler ble klimagassutslipp beregnet for perioden 1990 til 2050, som vist i figur 5. De fire variablene som ble justert var: 1 Folketallet i Troms 2 Bruk av energi til stasjonære formål 3 Bruk av energi til mobile formål 4 Utslipp per energienhet Alle endringer ble gjort som lineære framskrivinger. Det vil si at endringen i folketallet ble analysert som lineær vekst, endringen i bruk av olje til fyring som lineær nedgang (men med forutsetning om forbud i 2020), endringen i bruk av diesel som en lineær økning, osv. Direkte utslipp fra industri ble satt konstant i hele perioden, da disse har variert mer i relasjon til svingende produksjonsvolumer enn andre sammenhenger som kan gjøres lineære. Det var altså ikke lagt inn noen forutsetninger om store teknologiske endringer, som ville redusere bruk av energi til stasjonære eller mobile forhold eller som ville redusere klimagassutslippene fra energikildene. 1400000 1200000 1000000 800000 600000 Industri Scope 1 Transport Scope 2 Transport Scope 1 Energi Scope 2 Energi Scope 1 400000 200000 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Figur 5 Framskriving av klimagassutslipp for perioden 1990 2050. Figuren viser at utviklingen av klimagassutslipp hadde og har en jevn, men forholdsvis lav økning mellom 1990 og 2020, for så å få en stigende vekst mellom 2020 og 2050. Den lave økningen de første 30 årene skyldes nedgangen i oljebruk til stasjonære formål. I det oljen er faset ut i 2020, gir fortsatt transportvekst økende klimagassutslipp.
Tonn CO₂-ekv. 14 Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms Ettersom transport står for de vesentlige klimagassutslippene er det gjort to framskrivinger der: 1) bioetanol fases inn for veitransport med 20 % av årlig drivstofforbruk; og 2) bioetanol fases inn for både vei- og sjøtransport med 20 % av årlig drivstofforbruk. Det er valgt eksempler med innfasing av bioetanol, da dette er en etablert drivstoffteknologi allerede i dag og derfor ikke er avhengig av noen store teknologiske gjennombrudd. Videre har EU en strategi om at 20 % av energibruken i 2020 skal være basert på bioenergi, og det virker derfor ikke urimelig å velge en lignende strategi i Norge. Resultatene er vist i figur 6. 1200000 1000000 800000 600000 Normal framskriving 20 % Bioetanol på vei 20 % Bioetanol på vei og sjø 400000 200000 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Figur 6 Framskriving av klimagassutslipp for Troms for perioden 1990 2050 med innfasing av bioetanol Figuren viser at selv med en strategi der 20 % av alt drivstoff til veitrafikk, og også av alt drivstoff til veitrafikk og trafikk på sjø, vil ikke klimagassutslippene komme tilbake til 1990-nivå. På den ene siden peker dette mot at et av de viktigste tiltakene man kan gjøre er å begrense trafikkveksten. Samtidig peker det mot at det må kraftigere lut til enn en 20 % prosent innfasing av biodrivstoff for å få til utslippskutt i transportsektoren.