Side 1 av 11 AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Juridisk avdeling 1 09.01.2017 07.10.2016 2016/7019 Høring - forskriftsfesting av inntak til videregående opplæring gjennom skoleåret for ungdom som plasseres i fosterhjem eller institusjoner med hjemmel i barnevernloven INGEN MERKNADER TIL HRINGEN 1. INNLEDNING Vi sender her på høring forslag om forskriftsregulering av inntak til videregående opplæring gjennom skoleåret for ungdom som plasseres i fosterhjem eller institusjoner med hjemmel i barnevernloven. Vi foreslår endringer i 6-8 om søknadsfrist i kapittel 6 om inntak til videregående opplæring i forskrift til opplæringsloven. Forslaget omfatter bare ungdom som må bytte skole pga. plassering i fosterhjem eller institusjon, ikke alle som bor i fosterhjem eller institusjon. Forslaget omfatter både inntak etter søknadsfrist og etter oppstart av et skoleår. Forslaget omfatter bare offentlig videregående opplæring. Forslaget omfatter ikke elever i friskoler eller skoler godkjent etter opplæringsloven 3-11. Formidling til læreplass, jf. forskriften kapittel 6A, omfattes heller ikke av forslaget. Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 09.01.2017. Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det, kan sende inn uttalelser. Høringsinnspillene er svært viktige for oss, og vi er avhengige av gode innspill slik at forskriften skal bli best mulig.
Side 2 av 11 2. BAKGRUNN I oppdragsbrev 32-15 ble Utdanningsdirektoratet bedt av Kunnskapsdepartementet om å utrede og vurdere endringer i regelverket knyttet til innføring av en rett til inntak til videregående opplæring (vgo) uavhengig av ordinære søknadsfrister for ungdom som er plassert i fosterhjem eller barneverninstitusjon med hjemmel i barnevernloven. Spørsmålet om inntak til vgo uavhengig av søknadsfrister for ungdom i fosterhjem eller barneverninstitusjon ble reist av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i forbindelse med høringen av endringer i forskriftsreglene om inntak til videregående opplæring i 2013. Bufdir pekte i sin høringsuttalelse på at det kan være problematisk å komme inn i et skoleløp/fortsette et skoleløp i vgo for elever som i løpet av skoleåret må flytte på grunn av plassering i fosterhjem eller barneverninstitusjon. I Sundvolden-erklæringen sier regjeringen at den vil gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang, og at det er viktig å sikre dem et godt og individuelt tilpasset utdanningstilbud. Barn og unge som mislykkes i skole- og utdanningsløpet utgjør en høyrisikogruppe for framtidig marginalisering uansett sosioøkonomisk bakgrunn. En rekke studier har vist at unge voksne som tidligere har hatt barneverntiltak har vesentlig lavere utdanningsnivå enn andre i tilsvarende aldersgrupper. Forskning fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser at vel 60 prosent av unge voksne i alderen 25-1 år med bakgrunn fra barnevernet ikke har gjennomført videregående skole, mot kun 20 prosent i sammenligningsutvalget. 3. GJELDENDE RETT Plassering i fosterhjem eller barneverninstitusjon kan både skje etter samtykke fra ungdommen og/eller foreldrene (frivillig plassering), eller uten ungdommens og/eller foreldrenes samtykke (tvangsplassering). Dette er nærmere regulert i barnevernloven. Det går fram av opplæringsloven (oppll.) 3-1 første ledd at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, etter søknad har rett til tre års heltids videregående opplæring. I fag der læreplanen forutsetter lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstiden som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søker selv om inntak til den videregående opplæringen. I oppll. 3-1 åttende ledd er det bestemt at departementet kan gi forskrifter om inntak. Dette er gjort i forskriften kapittel 6. I tillegg til rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogram på Vg1, har søkerne også rett til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet - altså inntak til Vg2 og Vg3. Ingen søkere har rett til å komme inn på førstevalget sitt. I forskriften 6-8 er det angitt søknadsfrister for inntak til vgo. Det er fastsatt to søknadsfrister; 1. februar og 1. mars. Disse fristene er nasjonale, og fylkeskommunene kan ikke fastsette andre frister. I forskriften 6-8 fjerde ledd er det bestemt at fylkeskommunene skal ta hensyn til for sent innkomne søknader så langt råd er, eventuelt behandle dem som en søknad om inntak det etterfølgende skoleåret. Fylkeskommunen skal i lokal forskrift, jf. forskriften 6-2 regulere behandlingen av søknader som kommer inn etter søknadsfristen, og fylkeskommunen må sikre at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling. Fylkeskommunen kan i lokal forskrift fastsette en absolutt frist for når søknaden må være kommet inn for å bli tatt med i «årets» inntak.
Side 3 av 11 Etter oppll. 3-6 skal fylkeskommunene ha en oppfølgingstjeneste (OT) for ungdom. Målgruppen for OT er ungdom som ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, som avbryter slik opplæring, ikke er i arbeid eller av nærmere bestemte grunner har tapt retten til vgo. Formålet med OT er sørge for at all ungdom som hører inn under målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid mv. Ved søknad om inntak til Vg1, Vg2 eller Vg3 gjelder ikke fristene for de som søker vgo i samarbeid med OT. Retten til skyss er nærmere regulert i kapittel 7 i opplæringsloven. Blant de elevene som har rett til gratis skyss er de som bor mer enn 6 km fra skolen. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for skyss etter oppll. 7-2 for elever som er bosatt i fylket. I forskriften kapittel 10 er det fastsatt nærmere regler om skyss av elever i vgo. Etter oppll. 13-2 har fylkeskommunen der institusjonen ligger ansvar for å oppfylle retten til vgo når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernloven. Fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon av utgifter til opplæringen fra fylkeskommunen der ungdommen er bosatt på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering. I forskriften 19-7 er det fastsatt satser for refusjon av utgifter til opplæring for elever i barneverninstitusjoner utenfor hjemfylket. For ungdom plassert i fosterhjem etter barnevernloven er det den fylkeskommunen der ungdommen er bosatt per 1. januar som har ansvaret for vgo, jf. oppll. 13-3.. VÅRE VURDERINGER OG FORSLAG Direktoratet vurderer at det er behov for endring i regelverket for å sikre at fylkeskommunene gir et tilbud til ungdom som må bytte skole etter søknadsfristene om inntak til Vg1, Vg2, Vg3 eller i løpet av skoleåret, fordi de blir plassert fosterhjem eller barneverninstitusjoner etter barnevernloven. Når ungdom blir plasser i fosterhjem eller barneverninstitusjon vil det ikke alltid være nødvendig med et skolebytte. For noen ungdommer vil det være mulig å fortsette på den skolen de allerede går på ved hjelp av for eksempel skyss. Ungdom som må bytte skole fordi de etter barnevernets avgjørelse må flytte, kommer ofte ufrivillig i en vanskelig situasjon i forhold til sin vgo. Flytting kan skje både før ungdommen er tatt inn til vgo, etter at de er tatt inn, men ennå ikke begynt og i løpet av skoleåret. Flyttingen kan være innad i hjemfylket eller over fylkesgrensene (tilflyttingsfylket). Vi er kjent med at fylkeskommunene langt på vei har en praksis hvor disse ungdommene blir tatt inn til vgo, men for å sikre likebehandling mener vi det er nødvendig med en endring av regelverket. Dersom flyttingen skjer før ungdommen er tatt inn til vgo, er det kun de ungdommene som har søkt innenfor søknadsfristen som omfattes av forslaget. Ungdom som ikke har søkt vgo vil kunne være i målgruppen til OT. Er dere enige i at det er nødvendig å regulere dette nærmere
Side av 11.1. INNTAK ETTER ORDINÆRE SKNADSFRISTER OG FR SKOLEÅRET HAR BEGYNT Dersom en søker må flytte etter at søknadsfristen til vgo har utløpt eller inntaket er gjennomført, men før oppstart av skoleåret vil han eller hun ikke ha rett til vgo det skoleåret i tilflyttingsfylket (eller til annen skole i hjemfylket) ettersom retten til vgo er knyttet til søknad innenfor fastsatte frister..1.1. INNTAK TIL VG1 Søkere som har rett til vgo etter oppll. 3-1 og som har søkt innen søknadsfristene har rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram på Vg1. Fylkeskommunen plikter å sikre retten til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram for søkere som oppfyller vilkårene. Vi foreslår at fylkeskommunene får en plikt til å tilby ungdommen et av de tre søkte utdanningsprogram på Vg1 dersom ungdommen blir flyttet til fosterhjem eller barneverninstitusjon etter at søknadsfristene er gått ut og skoleåret ikke har startet. På Vg1 innebærer dette rett til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Dersom søkeren rakk å bli tatt inn i hjemfylket, skal tilflyttingsfylket tilby eleven inntak på det utdanningsprogrammet søkeren er tatt inn til dersom fylkeskommunen har tilbudet og det er ledig plass. Hvis ikke, må søkeren tilbys plass på ett av de to andre valgene så langt de har kapasitet, kfr. eksempel 2 nedenfor. Det samme gjelder dersom tilflyttingsfylket ikke har det utdanningsprogrammet søkeren ble tatt inn på før flytting. Dersom flyttingen skjer før inntaket i hjemfylket er gjennomført, må tilflyttingsfylket tilby eleven inntak på ett av tre valgte utdanningsprogram. Eksempel 1 En ungdom er tatt inn til utdanningsprogrammet studiespesialisering på Vg1 i fylke A og barnevernet bestemmer at ungdommen skal plasseres i barneverninstitusjon, etter reglene i barnevernloven, i fylke B. Fylke B har ledig kapasitet på dette utdanningsprogrammet og vil da ha en plikt til å tilby ungdommen plass. Eksempel 2 En ungdom er tatt til inn til utdanningsprogrammet naturbruk på Vg1 i fylke A og ungdommen skal plasseres i barneverninstitusjon, etter reglene i barnevernloven, i fylke B. Fylke B tilbyr ikke naturbruk og ungdommen kan derfor ikke få et tilbud om dette utdanningsprogrammet. Fylkeskommunen vil da ha en plikt til å tilby ungdommen inntak på et av de to andre utdanningsprogrammene som han eller hun har søkt på og som fylkeskommunen tilbyr og hvor de har kapasitet. Er dere enige i forslaget om inntak til Vg1
Side 5 av 11.1.2. INNTAK TIL VG2 OG VG3 Det er fastsatt i forskriften 6-28 at vilkåret for inntak til neste nivå er at søkeren har bestått alle fagene som det fremgår av fag- og timefordelingen at han eller hun skal ha for å være kvalifisert til inntak, se også forskriften 6-37. Vi foreslår at fylkeskommunen får en plikt til å tilby en elev inntak til Vg2 og Vg3 på et programområde innenfor samme utdanningsprogram som eleven hadde på Vg1 forutsatt at dette er et tilbud fylkeskommunen har. Dersom tilflyttingsfylket ikke har tilbud på Vg2 og Vg3 som bygger på det søkeren har tatt på Vg1, vil søkeren måtte gjøre et omvalg etter ordinære regler (ta hhv. Vg1 eller Vg2 på nytt innenfor et annet utdanningsprogram/programområde) eller søke inntak i et annet fylke, jf. Prop. 72 L (2015-2016) med forslag om friere skolevalg. Er dere enige i forslaget om inntak til Vg2 og Vg3.2. INNTAK GJENNOM SKOLEÅRET Dersom en elev må flytte etter at vedkommende har begynt på skoleåret i hjemfylket vil eleven ikke ha rett til å fortsette skolegangen i tilflyttingsfylket (eller på en annen skole i hjemfylket) det samme skoleåret. Vi foreslår derfor at forskriften endres slik at fylkeskommunen får en plikt til å ta inn disse elevene til vgo gjennom skoleåret. Plikten til å gi tilbud om skoleplass skal gjelde både innad i hjemfylket og i tilflyttingsfylket. Søkeren har ikke rett til inntak til en bestemt skole og ingen søkere har rett til å komme inn på førstevalget. Forslaget innebærer at fylkeskommunen i slike tilfeller kun skal ha plikt til å ta inn eleven så langt det er forsvarlig. Hva dette vil bety i praksis vil være avhengig av om fylkeskommunen tilbyr det utdanningsprogrammet/programområdet som eleven har påbegynt, om det er ledig kapasitet og hvor langt ut i skoleåret flyttingen skjer. Disse forbeholdene er beskrevet nærmere nedenfor..2.1. KAPASITET Ett forbehold er at fylkeskommunens plikt til å ta imot elever i løpet av skoleåret bare gjelder dersom fylkeskommunen har ledig kapasitet på det aktuelle tilbudet. Dette
Side 6 av 11 forbeholdet har som formål å sikre at fylkeskommunen kan ivareta kravene til forsvarlige klasse- og gruppestørrelse i oppll. 8-2 uten å måtte etablere nye klasser/grupper. Plikt til inntak gjennom skoleåret vil kunne by på utfordringer for fylkeskommunene og for elevene. Om eleven kan få et tilbud og hvilket tilbud eleven får vil avhenge av flere faktorer; blant annet hvilket utdanningsprogram (på Vg1) eller programområde (på Vg2 og Vg3) vedkommende har søkt eller er tatt inn til, hvilket tilbud fylkeskommunen faktisk har og når i skoleåret flyttingen skjer. Søkerne vil, etter forslaget, ikke få en automatisk rett til det samme utdanningsprogrammet eller programområdet som han eller hun har søkt eller er i gang med. Dette avhenger først og fremst av hvilket tilbud fylkeskommunen har. Direktoratet foreslår ikke en plikt for fylkeskommunene til å opprette nye utdanningsprogram eller programområder eller nye klasser/basisgrupper når disse må anses fulle, for eksempel på grunn av sikkerheten til elevene, jf. forskriften kapittel 12, romløsning, utstyr osv. Vi mener dette ville bli for kostbart for fylkeskommunene. I tillegg har alle elever rett til å gå i en klasse eller basisgruppe som skal ivareta deres behov for sosial tilhørighet og dette vil bli vanskelig for fylkeskommunene å innfri dersom de skulle ha en plikt til å opprette et tilbud for bare en elev. Vi kan heller ikke se at elevene vil være tjent med det. Forslaget innebærer at fylkeskommunen får en plikt til å gi ungdommen en mulighet til å fortsette den vgo som han eller hun er tatt inn til eller har startet, så langt det er mulig. Vi erkjenner imidlertid at det er flere begrensninger for om det er mulig å fortsette i vgo etter flytting etter at skoleåret har startet. Det avhenger for det første av om fylkeskommunen tilbyr det utdanningsprogrammet eller programområde eleven går og hvor langt ut i skoleåret man er kommet når eleven blir flyttet..2.2. OPPLÆRING OG VURDERINGSGRUNNLAG Ett annet forbehold er at plikten til å ta imot en elev midt i året bare gjelder dersom eleven kan få tilstrekkelig opplæring og lærerne ved den nye skolen får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag (mulighet til å gi karakterer). Dette forbeholdet har som formål å sikre at elevene bare tas inn til tilbud dersom eleven har en rimelig mulighet til å fullføre og bestå. Ved inntak til samme utdanningsprogram/programområde vil inntak ofte kunne skje ganske langt ut i skoleåret ettersom eleven allerede har hatt opplæring i fagene. Hvor langt ut i året et skolebytte kan skje uten at dette får betydning for vurderingsgrunnlaget til lærerne ved den nye skolen må vurderes konkret. Dette vil bl.a. avhenge av hva som kan overføres av informasjon fra den forrige skolen. Ved inntak til et annet utdanningsprogram/programområde vil inntak som regel bare kunne gjennomføres forholdsvis tidlig i skoleåret, ettersom eleven vil mangle opplæring i flere fag. Hvor langt ut i året et skolebytte kan skje, vil være avhengig av hvor mange fag som er felles og i hvilken grad det vil være mulig for eleven å få tilstrekkelig opplæring med tanke på å kunne bestå det aktuelle trinnet. Dette kan også få betydning for om lærer får vurderingsgrunnlag i fagene. For fastsettelsen av en standpunktkarakter er det de samlede kompetansemålene i faget, slik de er beskrevet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, som elevens kompetanse skal vurderes opp mot. Eleven skal møte fram og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag til å vurdere elevens kompetanse i faget, jf.
Side 7 av 11 forskriften 3-3. Dette kan bli vanskelig dersom oppstart i faget pga. flytting skjer langt inn i skoleåret. Vi mener at dette er mindre problematisk når det gjelder fellesfagene, mens det kan være veldig vanskelig i forhold til programfagene. En mulighet kan være å få tilbud som deltidselev ved å følge fellesfagene, men ikke de nye programfagene. Forslaget innebærer derfor bare en plikt for fylkeskommunen om å gi ungdommen et tilbud dersom det er sannsynlig at han eller hun vil oppnå vurderingsgrunnlag i faget. Det vil her være avgjørende hvor langt inn i skoleåret man er kommet. Fylkeskommunen må gjøre en vurdering om sannsynligheten ut fra skolens plikter og elevens rettigheter i forhold til vurdering. Er dere enige i at det forskriftsfestes en plikt for fylkeskommunene til å ta inn disse ungdommene gjennom skoleåret.2.3. VELGE PÅ NYTT OG OMVALG I LPET AV SKOLEÅRET Elever i videregående opplæring, har rett til omvalg etter søknad, jf. oppll. 3-1 fjerde ledd. Omvalg betyr at eleven bytter utdanningsprogram eller programområde. Det er ikke omvalg hvis eleven tar samme Vg1, Vg2 eller Vg3 en gang til. Hvis elever har valgt feil skal de ha mulighet til å ombestemme seg. Muligheten for å ta omvalg skal også gjøre det lettere å ta utradisjonelle valg. Elevene får, ved omvalg, rett til ett år ekstra videregående opplæring. Elevene kan bare gjøre omvalg en gang. Ovenfor har vi beskrevet situasjoner der fylkeskommunen plikter å ta inn ungdom til noe annet enn det de opprinnelig er tatt inn til dersom de flyttes til fosterhjem eller barneverninstitusjon etter reglene i barnevernloven. Vi mener det vil kunne være urimelig å legge til grunn at elevene har brukt opp retten sin til omvalg etter oppll. 3-1 fjerde ledd når de velger på nytt fordi de etter flytting vedtatt etter reglene i barnevernloven ikke kan fortsette med det samme utdanningsprogrammet eller programområde. Dette vil være situasjoner hvor elevene pga. flytting og manglende tilbud må tilbys noe annet eller velge noe annet. Vi foreslår derfor at elever som kommer i en slik situasjon har retten til omvalg i behold. Er dere enige i at elever som kommer i en situasjon som beskrevet over skal ha retten til omvalg i behold
Side 8 av 11 5. FRINGER 5.1. BRUK AV RETTEN TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter oppll. 3-1 bruker ikke av retten dersom opplæringen utgjør 1/3 eller mindre av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde, jf. forskriften 6-. Dersom fylkeskommunen er i tvil om en søker har brukt opp retten til videregående opplæring, må fylkeskommunen etter søknad vurdere konkret og etter skjønn hvor mye vgo søkeren har fått tidligere. Elever som flytter i løpet av skoleåret og som ikke tas inn til et opplæringstilbud, pga. forhold som nevnt over og derfor må slutte i vgo, vil kunne komme i en situasjon hvor de har brukt opp et år av retten til vgo. Dette vil ikke gjelde ungdom som slutter før 1.november. Direktoratet vil få bemerke at 1. november-fristen som er oppstilt i merknaden til forskriften 6- bare er veiledende og vi anbefaler at fylkeskommunene ikke praktiserer denne strengt når årsaken til at ungdommen slutter i vgo er flytting pga. plassering i fosterhjem eller barneverninstitusjon etter barnevernloven. 5.2. SAMARBEID MELLOM SKOLE, FYLKESKOMMUNE OG BARNEVERN Barnevernet har et stort ansvar når det gjelder oppfølging av videre skolegang for ungdom som blir plassert i fosterhjem og barneverninstitusjon. I veileder om Samarbeid mellom skole og barnevern (https://www.bufdir.no/barnevern/skoleveileder/) står det blant annet at fylkeskommunen skal involveres dersom det er behov for ny skoleplass for ungdom i vgo. Det er også presisert at ved akuttplassering må rutinene tilpasses situasjonen, og melding om skolebytte foretas etter flytting. Målet er likevel at det ikke blir opphold i ungdommens opplæringssituasjon ved slike flyttinger. I veilederen er det tatt inn eksempler på rutiner og ansvar for flyttemelding ved skolebytte. Det går blant annet fram av eksemplene at barnevernet skal ta hensyn til ungdommens skolegang ved valg av fosterhjem og institusjon. Vi mener barnevernet må gjøre en vurdering av om fylkeskommunen der fosterhjemmet eller barneverninstitusjonen ligger har det skoletilbudet ungdommen har søkt seg til, er tatt inn til eller går på før ungdommen plasseres. Vi erkjenner at dette kan være vanskelig, særlig ved akuttplasseringer. Vi har derfor i samarbeid med Bufdir utarbeidet melderutiner. 6. FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRING Forskrift til opplæringslova kapittel 6: Nytt siste ledd i 6-8 Søknadsfrist Fylkeskommunen har plikt til å ha inntak til vidaregåande opplæring (Vg1, Vg2 og Vg3) etter utløpet av søknadsfristar av ungdom som blir plassert i fosterheim eller barnevernsinstitusjonar med heimel i barnevernlova etter søknadsfristen. Fylkeskommunen har i slike tilfelle òg plikt til å ha inntak etter at skoleåret har begynt når dette er forsvarleg. Plikta etter syvende ledd gjeld så langt fylkeskommunen tilbyr og har kapasitet på det aktuelle utdanningsprogrammet eller programområdet. Ungdommen kan takast inn til eit anna utdanningsprogram eller programområde etter ei konkret vurdering.»
Side 9 av 11 7. MERKNADER TIL FORSLAG TIL FORSKRIFTSFORSLAG 7.1. TIL 6-8 SISTE LEDD Paragrafens siste ledd regulerer fylkeskommunens plikt til å ta inn ungdom til videregående opplæring gjennom skoleåret når ungdommen er plassert i fosterhjem og barneverninstitusjoner med hjemmel i barnevernloven. Fylkeskommunen må sikre at retten til inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram ved inntak til Vg1 blir oppfylt. Fylkeskommunen må ta inn søkere til Vg1, Vg2 og Vg3 dersom ungdommen har søkt innen fristene og oppfyller vilkårene. Elever som blir tatt inn i løpet av skoleåret skal, så langt det er mulig, få fortsette på det utdanningsprogrammet eller programområde som de er tatt inn til. Fylkeskommunens plikt gjelder så langt det er forsvarlig. Vurderingen av hva som er forsvarlig må gjøres ut fra hva fylkeskommunen tilbyr, kapasitet, muligheten av å ta eleven inn til et annet utdanningsprogram/programområde etter en konkret vurdering, om eleven får tilstrekkelig opplæring og om læreren har et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Fylkeskommunens plikt gjelder bare så langt det er tilbud om det aktuelle utdanningsprogrammet eller programområde i fylket. Fylkeskommunen har heller ingen plikt til å opprette nye tilbud for eksempel nye klasser/basisgrupper. Dersom fylkeskommunen ikke tilbyr det aktuelle utdanningsprogrammet eller programområde plikter de å ta inn søkeren/eleven til et annet utdanningsprogram eller programområde så langt det er mulig. Dette betyr at søkeren/eleven må få mulighet til å velge noe annet. Denne valgmuligheten er ikke det samme som omvalg etter opplæringsloven 3-1 fjerde ledd. Hovedregelen er at eleven skal tas inn på det utdanningsprogrammet/ programområdet som eleven har påbegynt dersom i tilflyttingsfylket tilbyr det. Dersom tilflyttingsfylket ikke har ledig kapasitet på dette utdanningsprogrammet, skal fylkeskommunen ta eleven inn på et annet utdanningsprogram dersom dette er forsvarlig ut. Fylkeskommunens plikt til å ta imot en elev midt i året bare gjelder dersom eleven kan får tilstrekkelig opplæring og lærerne ved den nye skolen får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag (mulighet til å gi karakterer) og bare dersom fylkeskommunen har ledig kapasitet på det aktuelle tilbudet. Fylkeskommunens plikt om å gi et tilbud gjennom skoleåret er begrenset av om det er sannsynlig at lærerne vil kunne ha et vurderingsgrunnlag i fagene, jf. forskriften 3-3. Oppstart langt inn i skoleåret vil kunne føre til at lærerne ikke har det og det vil da ikke være i elevens interesse å bli tatt inn til et tilbud. Det er tilflyttingsfylket som er klageinstans for et vedtak om inntak fattet på grunnlag av dette. Fylkeskommunen bør strekke seg langt når det gjelder 1. november-fristen og bruk av retten etter forskriften 6-, når årsaken til at ungdommen slutter i vgo er flytting pga. plassering i fosterhjem eller barneverninstitusjon etter barnevernloven. 8. KONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Side 10 av 11 Forslaget til forskriftsendring har ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget er formalisering av en praksis som fylkeskommunene langt på vei allerede har. Fylkeskommunene får ved forslaget heller ingen plikt til å opprette nye tilbud og tilbakemeldinger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Bufdir tydere på at omfanget er relativt lite. Vi mener at satser for refusjon av utgifter til opplæring for elever i barneverninstitusjoner utenfor hjemfylket, jf. forskriften 19-7 kan brukes for refusjon av utgifter mellom fylkene. Er dere enige i at forslaget ikke får vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser Er dere enige i at de satsene for refusjon som er fastsatt i 19-7 kan brukes her Vennlig hilsen Bjørn Erik Rasmussen fung. divisjonsdirektør Hilde Austad avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. VEDLEGG: a Liste over høringsinstanser.docx LAGRE OG SEND INN LAGRE UTKAST s VIDERESEND T
Side 11 av 11» Om direktoratet» Kontaktinformasjon» Tlf: 23 30 12 00» post@udir.no» Bruk av informasjonskapsler Ansvarlig redaktør: Helge Lund