SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: konsulent Arkiv: 034 &20 Arkivsaksnr.: 16/217-1 INNBYGGERHØRING ELLER FOLKEAVSTEMMING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger: Kommunestyres oppgave er at de har en rett og plikt til å fatte avgjørelser på vegne av innbyggerne i en kommune (representativt demokrati). Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingsloven) regulerer en eventuell ny kommunestruktur. Kommunen skal leve med vedtaket om kommunestruktur i mange år. En bred, grundig og åpen involvering av innbyggerne gir legitimitet og sikrer at kommunestyrets beslutning blir fattet på best mulig grunnlag. I tillegg sier Inndelingsloven at kommunene bør innhente innbyggernes synspunkter om kommunesammenslåing. Det juridiske begrepet «bør» representerer ikke et «skal», men er allikevel et sterkt signal om at innbyggerne skal høres. 10.Innbyggjarhøyring Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. For å sikre bred medvirkning fra alle innbyggergrupper med hensyn til kjønn, alder, geografi, interesser o.l. bør kommunen benytte varierte metoder og gjennomføre flere ulike tiltak. Det finnes flere måter å høre innbyggerne på og det er opp til hver enkelt kommune å velge hva som passer. Det er allerde gjennomført folkemøter med informasjon om den pågående kommunestrukturen i Hemne. I etterkant av folkemøtene, er det også gjennomført en innbyggerundersøkelse. Den ble gjennomført ved telefonintervju av ca 400 personer. Informasjon og dokumenter om dette er publisert å Hemne kommune sin hjemmeside.
Vurdering: Generelt om innbyggerhøring Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og kommunene står i tilfelle fritt til å velge høringsmetode. Det er videre klart at en innbyggerhøring kun vil være rådgivende for kommunene, og at kommunestyret i prinsippet kan velge å se bort fra det rådet som gis. Rådgivende Innbyggerundersøkelse: Slike undersøkelser gir et godt grunnlag for å forstå folkemeningen. Resultatene kan lett differensieres etter alder, kjønn og geografisk område. Med hensyn til representativitet, kan det være en ulempe at ikke alle stemmeberettigede i kommunen får mulighet til å si sin mening, som i en folkeavstemning. Likevel kan representativiteten reelt sett være høyere i innbyggerundersøkelser, fordi de gir mulighet til å sikre at alle gruppene i kommunen blir hørt. En innbyggerhøring, som verktøy, vil kunne tjene flere hensikter: Å identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ (med gitte krav til statistisk presisjon), Å gi innspill til politikerne om hvilke konsekvenser innbyggerne mener en sammenslåing vil kunne ha på ulike tjenesteområder, Å forankre beslutningsprosessen, og det endelige vedtaket, i befolkningen. For at høringen skal få høyest mulig nytteverdi, er det avgjørende at både hensikt og anvendelse gjøres til gjenstand for vurdering, forut for oppstart. Les her forslag til intensjonsavtale og mål med reformen. Rådgivende Folkeavtstemming: Folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak hvor man i fellesskap søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatterende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant.
Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Det bør vurdere hvor godt egnet en folkeavstemming er som høringsmetode i forbindelse med kommunesammenslåinger. Ulike høringsmetoder kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valgdeltagelsen i Hemne kommune har ligget på rundt 62%. Ved gjennomføring av folkeavstemming er det i tillegg flere problemstillinger som det må tas stilling til: - Mange kommuner ønsker 16. års aldersgrense for å kunne avgi stemme Hva ønsker Hemne kommunestyre? - Ved ordinære valg, er skjæringsdato for hvor innbyggerren er bosatt og kan avgi stemme, satt til ca 3 måneder før selve valget. Dato som er luftet i Orkidekommunene er 1.1.2016. - Dato for folkeavstemming 25.4.2016 dersom vi skal følge samme framdriftsplan som Orkidekommunene. En folkeavstemming bør gjennomføres mest mulig likt som ved ordinære valg. - Forhåndstemming for hvor lang periode må avklares? og helst ha samme periode som nabokommunene. Da kan man også stemme med brevstemme i de andre kommunene som gjennomfører valg i samme periode. - Institusjonsstemming - Hjemmestemming - Valgdag (25.04.2016) Nedenfor er det satt opp en klassifisering av hvordan ulike høringsmøter ivaretar ulike kriterier. Klassifiseringen representerer en faglig skjønnsmessig vurdering som bl.a. baserer seg på teoretiske og empiriske erfaringer. Tabellen viser at folkeavstemminger og opinionsundersøkelser er de høringsformene som gir mest representative data. Hvorvidt folkeavstemminger gir representative data er imidlertid avhengig av valgdeltakelsen. Tabellen er hentet fra følgende nettside/dokument: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/komm/kommunereform.no/medvirkning_og_i nnbyggerdialog.pdf
Økonomiske konsekvenser: Innbyggerhøring telefonintervjuer; ca kr 40 000 100 000,-. Det er avhengig av antall spørsmål og respondenter som skal telefonintervjues. Kostnader ved innbyggerundersøkelse gjennomført i februar/mars 2015 var på kr 37 000,- inkl. mva. Gjennomføring av folkeavstemming/valg: Hele valgapparatet må da gjennomføres med unntak av kursing i forbindelse med ordinære valg; ca kr 280 000,-. Eventuelle faglige råd kommer i tillegg. Talla er basert på siste års regnskap med gjennomført kommunestyrevalg og Innbyggerhøring basert på telefonitervjuer. Miljømessige konsekvenser: Mulige personalmessige konsekvenser: Konsekvenser for universell utforming: Konsekvenser for barn og unge:
Rådmannens tilråding: Alt. 1: Det gjennomføres rådgivende innbyggerundersøkelse i Hemne kommune om hvorvidt kommunen skal slå seg sammen med andre kommuner eller om kommunen skal stå alene. Undersøkelsen gjennomføres i forhold til innbyggere over 18 år. Før undersøkelsen gjennomføres skal det foreligge forslag til intensjonsavtale for sammenslåingsalternativene. Det skal informeres om innhold i intensjonsavtalen gjennom presse, hjemmeside og på folkemøter. Rådmannen får fullmakt til å innhente tilbud på gjennomføring av undersøkelsen og å forstå det praktiske arbeidet rundt gjennomføring sammen med valgt firma. PUK (prosjektgruppe for utredning av kommunereformen) gjennomgår og kvalitetssikrer spørsmål før gjennomføring. Det fremmes egen sak om budsjettregulering innenfor en ramme på kr. 100.000,-. Alt. 2: Det gjennomføres rådgivende folkeavstemming i Hemne kommune om hvorvidt kommunen skal slå seg sammen med andre kommuner eller om kommunen skal stå alene. Folkeavstemmingen gjennomføres i forhold til innbyggere over 18 år. Før undersøkelsen gjennomføres skal det foreligge forslag til intensjonsavtale for sammenslåingsalternativene. Det skal informeres om innhold i intensjonsavtalen gjennom presse, hjemmeside og på folkemøter. Rådmannen får fullmakt til å organisere og gjennomføre folkeavstemmingen og til å innhente faglige råd om utforming av tema / problemstilling. PUK (prosjektgruppe for utredning av kommunereformen) gjennomgår og kvalitetssikrer spørsmål / tema som skal være gjenstand for folkeavstemmingen. Det fremmes egen sak om budsjettregulering innenfor en ramme på kr. 300.000,-.