VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006

2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2 METODE...3 2.1 Registreringsmetodikk i 1988...3 2.2 Registreringsmetodikk i 2006...3 3 RESULTATER...4 3.1 De restaurerte dammene...4 3.1.1 Møllesvingen 20 (Bergdammen)...4 3.1.2 Prinsdal øvre...6 3.1.3 Singasteinveien, Ormøya...7 3.1.4 Båntjernveien 3-5...8 3.1.5 Herregårdsveien, Ljan øvre...9 3.2 De nyanlagte dammene...10 3.2.1 Rensedammene i Langerudbekken...11 3.2.2 Abildsø gård, beitemarkdam...13 3.2.3 Båntjernveien 5, skogsdam...14 4 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON...15 4.1 De restaurerte dammene...15 4.2 De nyanlagte dammene...16 5 LITTERATUR...17

3 1 BAKGRUNN I 1988 og -89 ble 70 dammer innenfor Oslo kommunes byggesone undersøkt i forbindelse med datainnsamling til min hovedfagsoppgave (Strand 1994). Hensikten var å studere amfibienes utbredelse i forhold til en rekke vannkjemiske og fysiske faktorer. Opplysninger om areal, dybde, og grad av begroing på bunn og overflate ble notert. Enkelte av dammene var sterkt tilgrodde, og hadde behov for opprensking. I 2000 ønsket Friluftsetaten i Oslo en oversikt over hvilke dammer som burde prioriteres i et restaureringsprosjekt de ønsket å starte. En slik liste tok hensyn til dammenes tilstand og hvilke amfibiearter som var blitt påvist. Fem dammer, med stor salamander Triturus cristatus, liten salamander T. vulgaris og/eller spissnutet frosk Rana arvalis ble anbefalt prioritert. I løpet av årene 2002-2006 ble disse fem dammene restaurert, og er i 2006 undersøkt på nytt med samme metodikk som i 1988 for å kunne vurdere effekten av tiltakene. I tillegg til å undersøke de restaurerte dammene ble flere nyanlagte dammer også undersøkt. I Langerudbekken ved Østensjøvannets innløp har det blitt anlagt fem rensedammer etter hverandre i bekkeløpet, på Abildsø gård var det anlagt en dam på hestebeite, og i Båntjernveien var det gravet ut en ny dam i forbindelse med restaurering av eksisterende dam. 2 METODE 2.1 REGISTRERINGSMETODIKK I 1988 Amfibier ble registrert ved hjelp av standardiserte håvsveip, til sammen 10 slike i hver dam uavhengig av damstørrelse. Det ble tatt vannprøver med analyser på blant annet surhetsgrad, ioneinnhold og vannfarge (humusinnhold). Ioneinnholdet ble målt med et "Delta Scientific mod. 1014" konduktivitetsmåler og avlest som µs/cm ved 25 C (K 25 ). ph ble målt kolorimetrisk med en "Hellige" komparator, hvor indikatorvæskene metylrød (ph 4,4-6,0), bromtymolblå (ph 6,0-7,6) og kresolrød (ph 7,2-8,8) med tilhørende fargeskiver ble brukt. Vannfargen ble også målt kolorimetisk med en "Hellige" komparator, denne var tilkoblet 25 cm Nesslerrør. Fargeskiver kalibrert mot standardløsninger med platinakoboltklorid skalert fra 0 til 150 mg/l (fra blank via gul til brun) ble brukt, ved høyere verdier ble prøven utblandet med destillert vann. Metoden gir i klart til brunt vann et tilnærmet mål på humusmengde (Økland 1983). Maksimums- og gjennomsnittsdybde ble anslått ved observasjon av bunnen, ved hjelp peilinger med håvskaftet og/eller ved hjelp av meddelelser fra hageeier eller andre kjente. Arealet til de mindre lokalitetene ble bestemt ved oppskritting langs bredden, de øvrige ble bestemt ut fra økonomisk kartverk. Vegetasjonsdekningsgrad på overflata ble subjektivt anslått og plassert i på forhånd definerte kategorier. 2.2 REGISTRERINGSMETODIKK I 2006 Det ble i hovedsak benyttet samme metodikk i 2006 som i 1988. For de restaurerte dammene ble det samme vannkjemiske utstyret benyttet for ph, ioneinnhold og humus som i 1988. Ved ph-målinger i de nyanlagte dammene i Langerudbekken og på Abildsø gård var det

kolorimetriske ph-utstyret erstattet av et "Polymetron 55N" ph-meter, med elektrode av merke Hamilton beregnet på ionefattig vann. 3 RESULTATER 3.1 DE RESTAURERTE DAMMENE I dette avsnittet beskrives effekten av inngrepene i de fem restaurerte dammene. Damnummere følger Strand (1994). Tabell 1 sammenfatter resultater for registreringer fra 1988 og 2006. 4 Tabell 1 Dybde, areal, vannkjemi og amfibier i de fem restaurerte dammene før (1988) og etter (2006) restaurering. Dammenes nr. følger Strand (1994) Nr. Dam År Dyp Areal Pt Sn.* m² mg/l ph K 25 Amfibier Kommentar 9 Møllesvingen 20 1988 2 320 80 6,8 142 Tv, Tc Svært grunn og tilgrodd 2006 4 320 50 7,0 180 Tv (Noe) mindre tilgrodd, og mye dypere 19 Prinsdal øvre 1988 2 170 90 6,2 47 Tv,Tc,Rt,Ra Svært tilgrodd i -88, utvidet i -89 2006 5 250 50 6,8 130 Tv, Tc 1/4 av overflata + hele bunnen dekkes av veg. 22 Singasteinveien, 1988 2 700 80 7,8 200 Tv Svært grunn og tilgrodd Ormøya 2006 2 700 60 8,0 260 Tv Like grunn og tilgrodd, trenger opprensking! 55 Båntjernveien 1988 4 500 30 6,2 87 Tv, Tc Bunn og overflate dekket av vegetasjon 2006 5 500 30 7,0 205 Tv, Tc Mindre tilgrodd, men mye alger på overflata 72 Herregårdsveien, 1988 3 300 70 6,0 50 Tv, Ra Svært tilgrodd, 100 % tildekket av andemat Ljan øvre 2006 5 600 85 6,4 62 Tv, Ra Utvidet, 50 % av overflata dekkes av veg *Kategorier for gj.snittdyp: 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m", 5="1-2 m" 3.1.1 Møllesvingen 20 (Bergdammen) (lok. 9). Dammen ble i 1988 oppskrittet til omlag 320 m² og ble beskrevet som svært grunn: Maksimumsdybden ble målt til å være mindre enn 0,5 km, med et gjennomsnittsdyp under 25 cm. Store trær er i ferd med å skygge ut dammen, og løvfall og vannplanter har ført til lite frie vannmasser. Både stor og liten salamander ble funnet her. Dammen ble restaurert på etterjulsvinteren 2005 ved å grave ut i nesten hele dammens lengderetning. Vegetasjonen langs bredden ble spart, og lengre ut ble det gravet ned til ca 1,5 m dyp. Etter restaurering har dammen fått et mye større vannvolum, og er mindre tilgrodd (men fortsatt vegetasjonsrik). De vannkjemiske målingene viser kun ubetydelige endringer, dette er endringer som kan ha skjedd uavhengig av restaurering. Dammen huser en rekke småkryp, som ryggsvømmere Notonectidae, buksvømmere Corixidae, øyenstikkere Odonata, vannkalver Dytiscidae, og ferskvannssnegler som skivesnegl Planorbidae, damsnegl Lymnaeidae og kulemusling Sphaeriidae. Av amfibier ble det nå kun funnet liten salamander, til tross for at registreringsmetodikken ble utvidet til 25 håvsveip. Om arten har forsvunnet som følge av restaurering er lite sannsynlig, da dammen har blitt dypere og dermed blitt bedre egnet for reproduksjon (stor salamander yngler stort sett i dammer som er større enn hvor f.eks. den lille arten yngler, se Strand (2004a)). Ved undersøkelser av dammer på Romerike med 10 års mellomrom ble salamanderen ikke gjenfunnet i enkelte dammer ved annen gangs registrering, mens den ble funnet i et tilsvarende antall nye dammer. Kanskje arten ikke bruker de samme dammene

5 hvert år? (Strand 2001). Dammen i Møllesvingen er undersøkt av undertegnede til sammen 5 ganger, og salamanderartene ble ikke alltid funnet: 1988 (begge artene funnet), 1989 (ingen arter funnet), 2000 (begge artene funnet), 2002 (ingen arter funnet, men trolig fordi undersøkelsen ble foretatt sent; i oktober). Restaureringen synes å være vellykket, men dammen bør undersøkes på nytt i 2007 for å se om stor salamander fortsatt finnes her. Figur 1 Dammen i Møllesvingen 20 sett mot sørvest Figur 2 Dammen i Møllesvingen 20 sett mot nordøst

6 3.1.2 Prinsdal øvre (lok. 19) Dammen var i 1988 sterkt tilgrodd og uten åpne vannmasser. På bakgrunn av amfibiemangfoldet ble det anbefalt et strakstiltak mht. oppgraving. Dette ble utført i 1989 i form av noen få jafs med gravemaskin, og dammen fikk noen kvadratmeter med åpent vann. Arealet var 170 m² (tilgrodde områder inkludert) og maksimumsdybden var mindre enn ½ m. Fire amfibiearter stor og liten salamander, og vanlig- og spissnutet frosk ble funnet. Etter restaurering (etterjulsvinter 2002) har arealet økt til 250 m² og dybden varierer mellom 1 og 2 m. ph er noe høyere enn tidligere, og ioneinnholdet er nær tredoblet: Mens det i 1988 ble målt 47 µs/cm (relativt ionefattig) ble det nå målt 130 µs/cm. Dette betegnes som ionerikt, om det skyldes oppgraving av og frigivelse av næringsstoffer i bunnsedimentene i forbindelse med restaureringsarbeidet eller økt gjødsel- og kalkavrenning utenfra vites ikke. Dammen er fortsatt vegetasjonsrik, med nesten hele bunnen og omlag ¼-del av overflata dekket av vegetasjon. Dette anses som gunstig for salamandere, og restaureringen kan karakteriseres som vellykket. Det ble dog kun gjenfunnet stor og liten salamander i 2006. Vanlig frosk ble påvist her i 2003, i forbindelse med undersøkelse av dam inne på skytebanen, ca 200 m mot sør. Samtidig ble spissnutefrosk registrert i en liten dam på hesteinnhegninga, under kraftledningen 100 m i retning sør. Dammen bør følges opp i 2007. Figur 3 Øvre Prinsdal

7 3.1.3 Singasteinveien, Ormøya (Lok. 22) Denne dammen er relativt stor, om lag 700 m². I 1988 var dammen svært grunn, og dybden ble kategorisert til 12,5-25 cm i gjennomsnitt, og 25-50 cm på det dypeste. Dammen ble også vurdert å være vegetasjonsrik, og var dessuten oppfylt av løv. Liten salamander ble registrert. Dammen ble restaurert vinteren 2005/2006 ved oppgraving av organisk materiale og vannplanter i de mest tilgrodde delene i dammens østre del. Dammen ble ikke gravd vesentlig dypere. I følge nabo til dammen ble det tatt opp store mengder masse som ble deponert i en stor haug for bortkjøring like ved dammen. Da isen i haugen smeltet, krympet denne svært mye, hvilket betyr at det ble tatt ut forholdsvis lite organisk materiale. Ved undersøkelsen i 2006 synes dammen å være like grunn og tilgrodd som i 1988, med innslag av trådalger. Liten salamander ble gjenfunnet. De vannkjemiske målinger viser kun små endringer i vannkvalitet. Restaureringstiltaket har ikke vært vellykket, og arbeidet må gjøres om igjen, og i mye større omfang. Hele dammen bør restaureres, og tiltaket bør ikke begrenses til en liten del. Det anbefales å grave ut så mye og så dypt som mulig, slik at mesteparten av dammen blir bestående av frie vannmasser med kun litt vegetasjon langs bredden. Dype partier på 1,5 m bør anlegges tilsvarende en tredel av damarealet. Det er viktig å få med så mye av planterøttene som mulig. Selv om man fjerner f.eks. 95 % av vegetasjonen i vannet og langs bredden vil denne ta seg raskt opp igjen. Gjenværende vegetasjon, røtter og frø som ligger i bunnsedimentene vil sørge for ny tilgroing uansett, det er om å gjøre å forsinke tilgroingsprosessen mest mulig. Noen av trærne som bidrar med store mengder løvfall i dammen hvert år bør fjernes. I påvente av en omfattende restaurering er det nødvendig med skjøtsel. Årlig, for eksempel hver høst etter løvfallet, må løv og det som måtte følge med av vannplanter rakes opp på land og fraktes vekk. Likeså må vegetasjon oppe på dambredden kuttes ned, og løv på land innenfor en avstand på 5-10 m fra bredden fjernes så det ikke havner i dammen. Å fjerne så mye som mulig av grener og eventuelt hele trær som slipper løv i dammen bør være en prioritert oppgave, men ikke slik at dammen blir for soleksponert før den restaureres. Økt solinnstråling fører til raskere plantevekst i dammen. Figur 4 Dammen i Singasteinveien, Ormøya (2006)

8 3.1.4 Båntjernveien 3-5 (lok. 55) Dammen ble opprinnelig karakterisert som relativt dyp, med et maksimalt dyp på mer enn 2 m, men kun inntil 1 m i gjennomsnitt. Den var svært tilgrodd, med vegetasjon som dekket nesten hele bunnen og overflata. Stor og liten salamander ble funnet. Dammen er restaurert ved å renske opp og grave den dypere (ned til 2 m) i den i nordøstre tredjedelen. Tiltakene ble startet opp vinteren 2002/2003, mens hoveddelen av arbeidene ble utført vinteren 2004/2005. Det utgravde området har åpne og vegetasjonsfrie vannmasser, mens dammen forøvrig regnes som vegetasjonsrik. Et stort grantre på dambredden og noen mindre trær og kratt er hogd slik at dammen mottar mer solinnstråling. Trestammene er lagt på bakken for å gi skjul for amfibiene. Grunneier mente at det var mer alger på overflata enn før tiltaket ble gjennomført. Dette kan skyldes den varme og solrike sommeren, kanskje i kombinasjon med frigivelse av sedimenterte næringsstoffer forårsaket av gravearbeidet. Ioneinnholdet har økt fra 87 til 205 µs/cm fra 1988 til 2006, om dette skyldes restaureringen er uklart. Begge salamanderartene ble gjenfunnet, men kun i den vegetasjonsrike delen mot sørvest. Salamanderne, særlig den store arten, foretrekker relativt dype dammer med mye vegetasjon, og dammen er per i dag en ideell yngledam. Dammen er rik på invertebrater, bl.a. forekommer de tre hovedgruppene av øyenstikkere (vannymfer Zygoptera, de slanke små, libeller Anisoptera de store videre inndelt i fam. Libellulidae (kort, bred bakkropp) og fam. Aeschnidae (lang slankere bakkropp)), store ryggsvømmere, buksvømmere, vannkalver og igler. Restaureringstiltaket anses som vellykket. Figur 5 Dammen i Båntjernveien sett mot nordøst

9 Figur 6 Det oppgravde området i dammens nordøstre del 3.1.5 Herregårdsveien, Ljan øvre (lok. 72) Denne dammen hadde opprinnelig en støpt damkant og et areal på ca 300 m². Den var blitt oppfylt av løv og svært grunn, og var så å si helt gjengrodd. Dammen var også i ferd med å bli utskygget av store løvtrær. Vanlig andemat Lemna minor dekket overflata helt. Liten salamander og spissnutet frosk ble funnet.

10 Dammen ble restaurert vinteren 2004/2005. Løvtrær rundt dammen ble fjernet for å unngå løvfall til dammen samt slippe inn mer lys. Etter restaurering er dammen blitt dobbelt så stor og relativt dyp. Den er fortsatt vegetasjonsrik, da rotfast vegetasjon dekker omlag halvparten av bunn- og overflatearealene. Liten salamander og spissnutet frosk ble gjenfunnet, og invertebratfaunaen domineres av øyenstikkere, vannkalver og ryggsvømmere. Restaureringen karakteriseres som meget vellykket. Figur 7 Restaurert dam i Herregårdsveien, Ljan øvre 3.2 DE NYANLAGTE DAMMENE Blant de nyanlagte er 5 rensedammer i Langerudbekkens løp, én er anlagt på beitemark på Abildsø gård, og den siste er anlagt i skog hvor det fantes en liten, tilgrodd dam like nordøst for salamanderdammen i Båntjernveien 3-5. Disse er undersøkt mht. vannkjemiske og fysiske forhold, begroing og forekomst av amfibier og invertebrater. Tabell 2 oppsummerer resultatene.

Tabell 2 Dybde, areal, vannkjemi og amfibier i de fem rensedammene i Langerudbekkens løp, for beitedammen på Abildsø Gård og for skogsdammen i Båntjernveien 5 Nr. Dam Maks dyp Snitt dyp Areal m² 11 Pt mg/l ph K 25 Amfibier Kommentar 1 Langerudbkn, dam 1 4 2 400 60 9,2 345 - (øvre rensedam) 2 Langerudbkn, dam 2 4 2 400 80 9,7 330 - Bsv+ Buksvømmere (bsv), vannlopper (Daphnia) ++ Langerudbkn, dam 3 3 (midtre rensedam, med øy) 4 3 400 80 9,0 290 - Bsv++, (store) ryggsvømmere (rsv), igler 4 Langerudbkn, dam 4 3 2 130 (grå) 9,2 280 - Bsv++, (store) rsv, asellus 5 Langerudbkn, dam 5 (nedre rensedam) 3 2 120 (grå) 7,8 260 - Bsv++ 6 Abildsø Gård, beitedam 3 2 75 100 8,2 134 Rt Nyanlagt (2005) vegetasjonsfattig Bsv++, (store) rsv+, Aescnidae, vannkalver 7 Båntjernvn. 5, skogsdam 5 3 150 40 7,1 113 Tc, Rt Aeschnidae, vannkalver *Kategorier for maks. og gj.snittdyp: 2="0,125-0,25 m", 3="0,25-0,5 m", 4="0,5-1 m" 3.2.1 Rensedammene i Langerudbekken I bekkeløpet til Langerudbekken, om lag 200 m sør for utløpet i Østensjøvannets sørende, er det anlagt 5 rensedammer på rekke og rad. Anleggsarbeidet ble utført vinteren 2004/2005. Hensikten med disse dammene har vært å fange opp næringsstoffer som ellers ville havnet i det næringsrike Østensjøvannet, samt å lage et våtmarksområde for planter og dyr. To rødlistete plantearter fra Bogerudmyra er plantet her. Dammene er stort sett svært grunne, inntil 10-20 cm, men har små dypere partier, hvor dybden i de tre øverste når 0,5-1 m. Siden de er nyanlagte, var de svært vegetasjonsfattige på undersøkelsestidspunktet, og vegetasjonsdekning (i % av damarealet) ble anslått til 1-2 %, med unntak av den nest øvre dammen (dam nr. 2) som var noe mer tilgrodd på bunnen (anslått til 5 %). De vannkjemiske målinger viser en trend fra øverste til nederste dam: Vannfargen (humusinnholdet) økte, samtidig som dammene ble mer gråfarget pga leirpartikler i vannet. ph i de 4 øverste dammene varierte fra 9,0-9,7, altså svært basiske, mens den nederste dammen hadde ph 7,8. Ioneinnholdet avtok nedover i bekkeløpet, dette indikerer at næringssalter sedimenteres på sin vei, noe som er hensikten med rensedammer (i tillegg til opptak av vannvegetasjon). Dette indikerer at utforming (dybde og gjennomstrømnings-hastighet) er gjort riktig. Det ble observert eggklaser av (ikke artsbestemt) frosk i den nederste dammen (lok. 5) i begynnelsen av mai 2006 (Bård Ø. Bredesen pers. medd.). Det ble ikke gjenfunnet rumpetroll i denne undersøkelsen. Invertebratfaunaen ble dominert av buksvømmere. Individtettheten var lav i den øverste dammen (figur 8), men tiltok nedover. I dam 3 (midtre dam, figur 9) og 4 ble store ryggsvømmere funnet i tillegg. Buksvømmere og ryggsvømmere er såkalte pionérarter som raskt koloniserer nye vannforekomster. I sistnevnte dam forekom også asellus (gråsugge, et krepsdyr) Asellus aquaticus.

12 Figur 8 Langerudbekken, øvre rensedam (nr. 1) Figur 9 Langerudbekken, nest øvre rensedam (nr. 2)

13 Figur 10 Langerudbekken, midtre rensedam (nr. 3) Figur 11 Langerudbekken, nest nedre dam (nr. 4) (i forgrunnen) og nedre (nr. 5) rensedam 3.2.2 Abildsø gård, beitemarkdam. Dammen ble anlagt i 2005 på hestebeite og er foreløpig svært vegetasjonsfattig. Arealet er om lag 75 m² og dybden ca 1 m. Vannfargen er grå grunnet leirpartikler i vannet, og ph og ioneinnhold viste relativt høye verdier. Buksvømmere og rumpetroll av vanlig frosk ble funnet.

14 Dammen vil i løpet av et par-tre år få klarere vann etter hvert som vegetasjon vil dekke bunnen og leirpartikler løst i vannet sedimenteres. Gjødseltilførsel må forhindres da dammen lett vil bli for tilgrodd. Figur 12 Dammen på Abildsø gård 3.2.3 Båntjernveien 5, skogsdam. Denne dammen ble gravet opp samtidig med restaurering av salamanderdammen på samme adresse, og ligger noe skyggefullt til omgitt av hovedsaklig grantrær. Det fantes en liten og tilgrodd dam her tidligere, men den nye er mange ganger større og defineres derfor som nyanlagt her. Dammen har et maksimumsdyp på 1-1,5 m, er ca 150 m stor og er svært vegetasjonsfattig. Øyenstikkere av fam. Aeschnidae dominerer invertebratfaunaen fullstendig, men noen vannkalver ble også funnet. Medio mai ble det talt 45 eggklaser av frosk langs bredden, og rumpetroll av vanlig frosk ble identifisert senere på sommeren. I begynnelsen av august ble en larve av stor salamander også funnet! Dette viser at dammen allerede fungerer som avlastningsdam for nabodammen.

15 Figur 13 Skogsdammen i Båntjernveien 5 4. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 4.1 DE RESTAURERTE DAMMENE For én av de 5 restaurerte dammene (Singasteinveien, Ormøya) har restaureringen ikke vært vellykket. Her har masseuttaket vært for lite, og dammen ikke gravd tilstrekkelig dypt. Dammen synes like restaureringstrengende som ved undersøkelsen i 1988, og det anbefales at ny restaurering omfatter hele dammen, ikke bare en avgrenset del. Inntil ny restaurering foretas, må dammen vedlikeholdes i form av opprensking av løv hver høst, samtidig som kantvegetasjonen holdes nede. Som et umiddelbart tiltak vil være å fjerne grener eventuelt hele trær som slipper løvet rett i dammen. Tiltakene i de øvrige dammene kan karakteriseres som vellykket, det vil si at nye tiltak ikke vil være nødvendig på en god stund. De vannkjemiske målingene viser kun små endringer for ph og humus. Humusinnholdet har avtatt noe, kanskje fordi dammene har blitt noe større slik at humuspartiklene har blir mer uttynnet. Ioneinnholdet var blitt høyere, særlig i dammene på Prinsdal og i Båntjernveien. Dette kan skyldes at oppgraving har frigitt næringspartikler fra bunnsedimentene, og vil i så fall ha betydning for gjengroingshastigheten: Sammen med fjerning av trær langs bredden (hvis hensikt har vært å redusere løvfall i dammene og slippe inn mer sollys) vil fotosynteseaktiviteten øke, med andre ord gi raskere plantevekst. Uansett grad av økt ioneinnhold, så vil det gro raskt til i alle de restaurerte dammene. Man må nok påregne nye restaureringstiltak om ca 20 år. Forholdene er svært gode for amfibier, særlig for salamandere, som foretrekker å yngle i dammer med høy produktivitet. Dammen i Møllesvingen, hvor stor salamander ikke ble gjenfunnet, må undersøkes på ny førstkommende

sommer (2007). Likeså må dammen på Øvre Prinsdal sjekkes ut for froskeforekomster. Spissnutet frosk er ikke påvist siden de første undersøkelsene, i 1988 og 89. 4.2 DE NYANLAGTE DAMMENE 16 Rensedammene i Langerudbekken er anlagt både med tanke på å fange opp næringsstoffer før de havner i det fra før av næringsrike Østensjøvannet, og som våtmarksområde for planter og dyr. Ioneinnholdet ble funnet å avta gradvis fra øverste til nederste dam, dette indikerer at de virker etter hensikten som rensedammer. Dammene har ikke rukket å gro til, og rensing skjer så langt ved sedimentering av næringssalter. Det forventes at renseeffekten blir mer effektiv når vannplantene kommer inn for fullt og tar til seg næring. Som yngledammer for amfibier er de trolig best egnet for frosk og kanskje også liten salamander. Padde og stor salamander foretrekker gjerne større og dypere yngledammer. Både vanlig- og spissnutet frosk kan yngle i bekker med langsomt strømmende vann, men ph kan kanskje være i høyeste laget for spissnutet frosk. Arten er funnet å yngle i vann så basisk som ph 9,4 (Strand 2002), mens det i de 4 øvre dammene ble målt verdier fra 9,0 til 9,7. Det er mulig at ph i rensedammene øker ytterligere når plantene kommer inn, da plantenes fotosyntese fjerner CO 2 (karbonsyre) fra vannet. I tre rensedammer ved Tyin i Vang kommune ble ph målt til henholdsvis 9,4, 10,4 og 10,3, regnet ovenfra og ned (Strand 2004b). Dammene var sterkt tilgrodd langs bredden og hadde grønnfarget (algerikt) vann. Vanlig frosk synes å tåle sterkt basisk vann bedre (Strand 2002), blant annet ble velutviklete rumpetroll av arten funnet i de to nederste rensedammene i Vang. Begge salamanderartene er også funnet å yngle i sterkt basisk vann, opp til ph 10,3 (liten salamander: Strand 2002, stor salamander: Strand 2005.), men artene foretrekker dammer med stillestående vann. For å gjøre rensedammene bedre egnet for amfibier bør de dype områdene utvides. Frosk legger gjerne eggklasene langs bredden hvor de er sårbare mot uttørking. Ved å la deler av bredden skrå ned mot dypere områder vil risiko for uttørking av eggklaser reduseres. Man kan prioritere å utvide dypområdet i et par av dammene, for eksempel i den nederste, som vil nyte godt av renseeffekten i dammene ovenfor, og i den øverste. Grunnen til denne anbefaling er at det er uvisst hvordan ph utvikler seg. Inneværende målinger viser en generell nedgang i ph ovenfra og ned, men dette kan endres når dammene blir tilgrodd. De dype partiene vil ha tilnærmet stillestående vann og kan gjøre dammene attraktive for salamander, mest sannsynlig den lille arten. Nye vannkjemiske målinger og kartlegging av begroingstakt og dyreliv bør utføres. Dammene på Abildsø gård og i Båntjernveien er begge anlagt slik at de er egnete amfibiedammer: Grunne partier langs bredden og med dype soner lengre ut. Vannspeilene ser ut til å være stabile slik at de vil være godt sikret mot uttørking.

17 5 LITTERATUR Strand, L.Å. 1994. Utbredelse og akvatisk habitat hos amfibier i Oslo by. Hovedoppgave i ferskvannsøkologi, Zool. inst., AVH, Universitetet i Trondheim. 58 s. Strand, L.Å. 2001: Dammer på Romerike. Endringer vedrørende dammene og amfibienes bruk av disse i løpet av en 10-års periode. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2002. Reproduksjon hos amfibier i vann med ekstreme ph-verdier. Fauna 55 (3): 108-114. Strand, L.Å. 2004a. Forvaltningsplan for dammer og amfibier i Oslo og Akershus. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2004b. Amfibieregstreringer i Oppland 2004. Del 5. Vang i Valdres. Rapport til Vang kommune og Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga. Strand, L.Å. 2005. Oppfølging av Vollentoppen salamanderdam i Øvre Dyrhusbakken, Asker. Del II: 2005. Rapport til Vollen tomtesameie og Fylkesmannen i Akershus, Miljøvernavdelinga Økland, J. 1983. Ferskvannets verden 1. Universitetsforlaget, Oslo. Åberg, B. & W. Rohde 1942 Über die Milieufaktoren in einigen südscwedischer Seen. Symp. Bot. Upsal. 5 (3): 1-256.