NSO 19.02.2011 Innlegg av Terje Mørland, NOKUT 1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken 1 26.05.2011
NOKUT bidrar til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen Det gjør vi gjennom å være: 1. Kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning og fagskoleutdanning Tilsyn med at utdanningsvirksomheten tilfredsstiller nasjonale standarder Bidrag til kvalitetsutvikling gjennom: - Rådgivning i forbindelse med tilsynet - Utredning, evaluering og analyse - Sentre for fremragende utdanning - Konferanser, seminarer, og andre informasjonstiltak 2. Kompetansesenter for godkjenning av utenlandsk utdanning Informasjon om utdanningssystemet i andre land og norske godkjennings- og autorisasjonsordninger Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning etter søknad fra enkeltpersoner Råd til universiteter, høyskoler og autorisasjonskontorer i spørsmål knyttet til godkjenning og innpassing av utenlandsk utdanning 2 26.05.2011
Overordnet mål for NOKUTs arbeid NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt godkjent høyere utenlandsk utdanning. Vi arbeider for hele samfunnet, med studenter og arbeidsliv som viktigste grupperinger. NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning. 3 26.05.2011
Organisasjon og nøkkeltall Nøkkeltall 2011 Budsjett: Ca. 58 mill. kr Ansatte: 65-70. Dertil kommer 200-300 sakkyndige. Styre Klagenemnd Direktør Stab Administrasjons -avdelingen Tilsynsavdelingen Analyseavdelingen Avdeling for utenlandsk utdanning Informasjonssenteret INVIA Norsk utdanning 2011 Tilsynsansvar for -176 institusjoner (77 HU + 99 FAG) -Ca. 5000 utdanningstilbud Utenlandsk utdanning 2011 4500-5000 søknader om generell godkjenning
Godkjenning av utenlandsk utdanning Kraftig vekst og økt oppmerksomhet 3900 søknader og 600 rådgivningssaker 2010 25% økning siste år, tiltakende vekst Informasjonssenteret INVIA lansert i 2010 Økende antall henvendelser om informasjon, utredning og annen bistand fra arbeidsliv, andre myndigheter etc.
Strategier for videreutvikling av NOKUT 2010-14 I forlengelsen av en internasjonal evaluering fra 2008 og Stortingets justering av mandatet gjennom endring i UH-loven i 2009 har NOKUT lagt følgende strategier: Legge mer vekt på å stimulere kvalitetsutviklingen ved institusjonene Være mer helhetlige, effektive og målrettet i tilsynsarbeidet Styrke rollen som helhetlig kompetansesenter for utenlandsk utdanning Gi bedre informasjon og service til våre brukere Styrke dialogen med sektor og samfunn Videreutvikle en profesjonell og helhetlig organisasjon
1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken 7 26.05.2011
NOKUTs tilsyn med universiteter, høyskoler og fagskoler er et tilsyn med deres utdanningsvirksomhet skjer med utgangspunkt i at ansvaret for kvaliteten ligger hos institusjonen som tilbyr utdanningen skal bidra til både kontroll og utvikling...er basert på sakkyndig vurdering (ikke matematikk) har to hovedkomponenter: 1. Tilsyn med institusjonenes interne kvalitetssikring av egen utdanningsvirksomhet 2. Tilsyn med at institusjonenes utdanningstilbud tilfredsstiller nasjonale minstestandarder 8 26.05.2011
Komponentene i NOKUTs tilsynsmodell Modellen er i prinsippet lik for høyere utdanning og fagskole 1. Evaluering og godkjenning av institusjonenes interne system for kvalitetssikring (for alle institusjoner) 2. Akkreditering (godkjenning) av nye utdanninger som institusjonene ikke har fullmakt til å etablere selv 3. Tilsyn med eksisterende utdanninger (for alle institusjoner) 4. Akkreditering av institusjoner / godkjenning av fagområde (gir utvidet fullmakt til selvakkreditering) 9 26.05.2011
Oversikt over faglige fullmakter i høyere utdanning (Fullmakt til å etablere nye studietilbud på ulike nivå) Studium av lavere grad (inntil Bachelorgrad) Universitet fullmakt Høyskole/ vit. høyskole fullmakt Mastergradsstudium fullmakt * Doktorgradsstudium fullmakt * Ikke-akkr. institusjon *Høyskoler og vitenskapelige høyskoler har samme fullmakter som universiteter på områder de har rett til å tildele doktorgrad.
NOKUT bidrar til kvalitetsutvikling både gjennom tilsyn og med andre virkemidler Høyt, internasjonalt nivå Nasjonale minstekrav (tilstrekkelig nivå) Søkerveiledning Sakkyndige råd (veiledende) Sakkyndige råd (pålegg/krav) Evalueringer, utredninger, analyser, konferanser, seminarer, informasjon, SFU Kvalitetsutvikling som integrert del av tilsynet Kvalitetsutvikling med fakta, penger og info som virkemidler
1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken 12 26.05.2011
NOKUTs forståelse av begrepet utdanningskvalitet NOKUTs utgangspunkt er hva utdanningene skal bidra til i samfunnet, med særlig vekt på arbeidslivets og studentenes behov: NOKUT skal bidra til å sikre og utvikle utdanningskvalitet forstått som kvaliteten på: lærestedenes undervisning og øvrig tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse 13 26.05.2011
Nye akkrediteringskriterier i tilsynsforskriften av 27.01.2011: Hva vurderer NOKUT? Ved akkreditering av nye studier vurderes om det er sannsynlig at søker er i stand til å tilby et studium med tilfredsstillende kvalitet ut fra en plan for studiet og viktige forutsetninger og innsatsfaktorer. Planen for studiet knyttes tett opp mot forventet læringsutbytte. Ved tilsyn med eksisterende studier vurderes i tillegg til forutsetninger og innsatsfaktorer forhold knyttet til selve undervisningen/veiledningen og læringsutbyttet. Dette kan være både kvantitative indikatorer og tilbakemeldinger fra studenter, lærere og arbeidsliv. 14 26.05.2011
Hovedfokus i kvalitetsarbeidet i endring: Fra innsatsfaktorer til prosess og resultat Fra systemnivå til programnivå 1. Mer fokus på undervisning/tilrettelegging for læring interaksjonen mellom student, lærer og kunnskapsbasen: - FoU-basert utdanning - Praksisbasert utdanning 2. Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand gjennom læringsutbyttetilnærming (NKR): - Tydeliggjøring av arbeidslivsrelevansen - Dannelse i system 3. Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse: - Program-/studielederfunksjonen - Porteføljeledelse på systemnivå
Fokus på undervisning og læringsutbytte: Hvordan bidrar NOKUT? (alene og sammen med andre) Nye akkrediteringskriterier (ferdigstilt) Mer tilsyn med eksisterende virksomhet og mer aktiv bruk av evalueringene av KS (i startblokka) Sentre for fremragende utdanning (i gang) Kvalitetsindikatorer på programnivå basert på DBH (i gang) Målrettede utredninger/analyser (i gang) Kvalitetsbarometer/undersøkelser av lærernes, studentenes og arbeidsgivernes oppfatning av kvaliteten (sondering/delvis i gang) Stimulere utdanningsledelse på programnivået (sondering)
1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken 17 26.05.2011
Kartet til Tora Aasland Sett inn bilde av Aftenposten
Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonene er plassert i kategorier med ulik faglig fullmakt Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Fagskoler med egen fullmakt (0) Ikke-akkrediterte høyskoler (23 private) Fagskoler (99)
Institusjonsakkreditering: Det juridiske grunnlaget Institusjoner i fire kategorier under felles lov. Loven skiller ikke mellom statlige og private institusjoner. Institusjonene har stor autonomi Hovedforskjellen på kategoriene er fullmakter til å etablere nye studier Institusjonene kan når som helst søke om akkreditering i en høyere institusjonskategori med flere fullmakter Institusjonene vurderes ut fra forskriftsfestede standarder og kriterier I praksis er det volum og kvalitet på forskning og forskerutdanning som har vært avgjørende i akkrediteringene ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- I KDs målstyring av sektoren er det meste likt for de ulike kategoriene, men merk at det er ulike mål for FoU-virksomheten: grunnforskning og ph.d.-utdanning ved universiteter og vitenskapelige høyskoler profesjonsrettet forskning og utviklingsarbeid og bidrag til kompetanseutvikling og nyskapning i regionene ved de statlige høyskolene
Institusjonsakkreditering: Hvordan fungerer ordningen? Departementet fastsetter kvalitetsstandarder for alle institusjonskategorier Noen få standarder representerer absolutte krav (Eks: 4 ph.d. og 5 master for å bli vurdert som universitet) De fleste standarder krever stor grad av faglig skjønn i vurderingen (Eks: vurdering av omfang og kvalitet på forsknings- og utdanningsporteføljen) NOKUT setter utfyllende kriterier og er ansvarlig for at vurderingsprosessen gjennomføres på en god måte Institusjonene kan når som helst søke om akkreditering i en høyere institusjonskategori med flere fullmakter. NOKUT vurderer da om søknaden tilfredsstiller de fastsatte standarder og kriterier Dersom NOKUT finner at standarder og kriterier er tilfredsstilt, foretas den endelige vurdering av departementet. Da vurderes også ikke-faglige forhold som institusjonens strategi, økonomi og andre forhold. I praksis har alle NOKUTs akkrediteringer ført til endret institusjonsstatus Det er ingen kopling mellom akkrediteringsstatus og finansieringssystemet
Institusjonsakkreditering: Ordningen videreføres med enkelte justeringer I Kunnskapsdepartementets nye NOKUT-forskrift av 01.02.2010 er standardene fra gammel forskrift videreført uten substansielle endringer NOKUT har i ny Tilsynsforskrift av 27.01.2011 gjort følgende: Generelt flere utfyllende kriterier for økt tydelighet Mer systematisk/ensartet vurdering av FoU-virksomheten Det skal gjøres en reell vurdering av forskerutdanningen (mer enn å telle at minst to kandidater er uteksaminert) Departementets nye krav til fagmiljø og antall kandidater i nye doktorgradsprogram (forskriftsjustering i ferd med å bli fastsatt) gjør det indirekte vanskeligere å bli universitet eller vitenskapelig høyskole
Institusjonslandskapet på tertiærnivå Institusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer 2003-10 Universiteter (8 statlige) HØYERE UTDANNING 1 Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) 3 1 3 FAGSKOLEUTDANNING Høyskoler (29 statlige, 8 private) Ikke-akkrediterte høyskoler (23 private) 8 2 Fagskoler med egen fullmakt (0) 0 Fagskoler (99) Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT 8 99 Alle som har fått fagskoletilbud godkjent av NOKUT
Universitetsakkreditering: Noen positive og negative effekter + Mulighet for opprykk stimulerer til systematisk kvalitetsforbedrende arbeid ved institusjonene Mer forskning flere steder i landet Mer forskning kan berike utdanningene (men ingen selvfølge) - Fare for redusert mangfold i sektoren Universitetets status i samfunnet reduseres Grunnutdanningene må lide for satsing på ph.d. og forskning Forskningsfinansieringen kommer under press (Fare for etablering av små og lite robuste ph.d.-tilbud)
Universitetsakkreditering: Hva er motivasjonen for å søke om universitetsstatus? Få fullmakter til å kunne etablere alle typer studier uten å søke NOKUT Økt status Lettere å samarbeide med tunge akademiske miljøer internasjonalt Lettere å samarbeide med regionalt næringsliv og andre regionale aktører
1. Basisinfo om NOKUT 2. NOKUTs tilsyn og annet arbeid med norske institusjoner 3. Kvalitet i høyere utdanning: Hva sjekker NOKUT? 4. Institusjonslandskapet: Fakta om sektoren og institusjonsakkreditering 5. Litt om dimensjoneringsproblematikken 26 26.05.2011
De viktigste faktorene som påvirker dimensjonering 1. Antall potensielle studenter (søkere) 2. Institusjonenes kapasitet 3. Samfunnets behov
Utdanningskvalitet og dimensjonering Kunnskapsgrunnlaget om kvalitetstilstanden i sektoren er for svakt til direkte bruk ved dimensjonering Men vi vet en del om noen av enkeltfaktorene som påvirker utdanningskvaliteten
Dimensjonering dreier seg om å håndtere dilemmaer 1. Studentenes ønsker vs. institusjonenes kapasitet vs. samfunnets behov 2. Kunnskapspolitikk vs. distriktspolitikk 3. Statlig styring vs. institusjonell autonomi