Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Like dokumenter
Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Personlig trener. Side 1 av 17 ÅRSSTUDIUM PERSONLIG TRENER

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Idrett, årsstudium. Side 1 av 16

Personlig trener, årsstudium

Personlig trener, årsstudium

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Friluftsliv, årsstudium

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Personlig trener. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 17

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Friluftsliv 2. udieplaner. Grad Bachelor. Studiepoeng 30. Varighet 2 semestre. Heltid/deltid Heltid. Studiested Bodø

Friluftsliv, årsstudium

Idrett (Årsstudium) udieplaner. Grad Årsstudium. Studiepoeng 60. Varighet 1 år. Heltid/deltid Heltid. Studiested Bodø

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist Dette studiet er aktuell for barnehagelærere som ønsker mer kompetanse om de minste barna i barnehagen.

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Friluftsliv, halvårsenhet

Helse, miljø og sikkerhet

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Friluftsliv, årsstudium

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

Sosialt arbeid, sosionom

Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Friluftsliv (Årstudium)

Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 2

Friluftsliv (Årstudium)

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

lærerutdanning Søknadsfrist

Arbeidsmiljøopplæring-nettbasert

Digital økonomi og organisasjon

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Samfunnsfag 1. Side 1 av 5 SAMFUNNSFAG 1. MORTEN MEDIÅ Studieprogramansvarlig Universitetslektor Tlf: E-post:

Arbeidsmiljøopplæring-nettbasert

Studieprogrambeskrivelse

Musikkbasert miljøbehandling, Levanger

Nettpedagogikk i fleksible studier

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Idrett, deltid, Meråker

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Studieplan 2010/2011

Innkjøpsledelse. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 11

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Helse, miljø og sikkerhet

Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område

Friluftsliv (Årstudium)

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Pedagogisk innovasjon og entreprenørskap - Yrkesfagløftet

Kunst og håndverk, årsstudium

Yrkesdidaktikk - mastermodul

Faglig leder av trafikkskole

Videreutdanning i økonomisk rådgivning

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Kompetanse for kvalitet: Samisk kulturkunnskap med fokus på lulesamisk område

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

lærerutdanning Søknadsfrist

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert

Økonomi, markedsføring og ledelse, samlingsbasert

Pedagogisk ledelse i barnehagen

Grunnleggende emner i lulesamisk språk

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

lærerutdanning Søknadsfrist

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Geografiske informasjonssystemer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Veilederutdanning for profesjonsutøvere

Mat og helse 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 9

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Med joik som utgangspunkt, 15 stp, Levanger

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP

BirdID Western Palearctic

Kunst og håndverk 2. Side 1 av 6 KUNST OG HÅNDVERK 2

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk, 6 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet: Kroppsøving 1 for trinn, 30 stp

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Spesialpedagogikk breddestudium

Human Resource Management (HRM)

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Transkript:

NO EN Idrett Har du lyst til å bli en dyktig trener med bred og god kompetanse for topp- og breddeidrett? Liker du å arbeide med aktive mennesker i idrett og fritid? Bachelorutdanningen i idrett vil gi deg gode ferdigheter til å være trener og instruktør innen idretten. Du vil lære å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, veilede og vurdere treningsarbeid. Studiet gir deg gode forutsetninger til å kunne arbeide med individer og grupper som har mål om idrettslig prestasjonsutvikling. BACHELOR I IDRETT Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2017 Språk Norsk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Bodø Søknadsfrist 15.04.2017 ARNE MARTIN JAKOBSEN Studieprogramansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 32 E-post: arne.m.jakobsen@nord.no CHARLOTTA MARIA LANGEJAN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 75 51 73 24 E-post: charlotta.m.langejan@nord.no YRKESMULIGHETER Bachelor i idrett gir muligheter for jobb innen idrett og treningssentre, og kan i kombinasjon med andre fag gi kompetanse til å undervise ved utdanningsinstitusjoner. Utdanningen vil også passe for personer som jobber eller ønsk...er å jobbe inn mot folkehelsesegmentet. VIDERE UTDANNING Master i idrett - trener- og lederprofesjonen. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 40

Side 2 av 40

Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2017 Anatomi, fysiologi og biomekanikk (1/2) KR154L Coaching og idrettspsykologi 1 KR155L Praktisk idrett 1 (1/2) KR156L 15 SP 10 SP 19 SP Obligatoriske emner 105 Studiepoeng Valgfrie emner (60 studiepoeng) - spesielt anbefalt 60 Studiepoeng Bacheloroppgave 15 Studiepoeng Treningslære 1 KR158L 10 SP Vår 2018 Anatomi, fysiologi og biomekanikk (2/2) KR154L 15 SP Praktisk idrett 1 (2/2) KR156L 19 SP Livredningsprøve KR138L 1 SP Trening og ernæring KR163L 5 SP Side 3 av 40

2. STUDIEÅR Høst 2018 Idrett og samfunn KR157L 5 SP Praktisk idrett 2 (1/2) KR159L 20 SP Motorisk utvikling KRP1001 5 SP Bacheloroppgave idrett, friluftsliv og folkehelse KR220L 15 SP Vår 2019 Praktisk idrett 2 (2/2) KR159L 20 SP Coaching og idrettspsykologi 2 KR211L 5 SP Treningslære 2 KR216L 10 SP 3. STUDIEÅR Høst 2019 VELG STUDIERETNING Friluftsliv Vår 2020 Side 4 av 40

Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Bachelor i idrett bygger videre på årsstudium i idrett hvor studenten får fordypet seg i flere idretter og gjennom bacheloroppgaven få en fordypning innenfor selvvalgt felt. Sisteåret er det valgfagh hvor man enten kan velge flere idretsfaglige fag som friluftsliv, andre fagområder eller dra på utveksling gjennom ett av universitetets samarbeidspartnere. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal: ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder Innen idrett og fysisk aktivitet/folkehelse kunne redegjøre for sentrale begreper, teorier og utviklingsarbeid innen idrett og fysisk aktivitet kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen idrett og fysisk aktivitet/folkehelse kunne oppdatere sin kunnskap innen trening og fysisk aktivitet ha kunnskap om idrettens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter: Studenten skal: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet og trening kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen trening og idrett og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om fysisk aktivitet og trening og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. vurdere etiske utfordringer i idrett og trening og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder Generell kompetanse: Studenten skal: ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger om idrett og fysisk aktivetet kunne planlegge og gjennomføre trening og fysisk aktivitet over tid kunne formidle sentralt fagstoff om trening og helse kunne diskutere synspunkter om trening, fysisk aktivitet og helse kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser VIDERE UTDANNING Master i idrett - trener- og lederprofesjonen. UTENLANDSOPPHOLD I tredje studieår er det lagt til rette for internasjonal utveksling. Vi anbefaler spesilet utveksling til University of South Wales i Cardiff hvor det er mulig å ta 30 eller 60 studiepoeng. KOSTNADER Det forutsettes at studenten dekker utgifter til skikurs/ reise i forbindelse med praksis samt personlig utstyr til de ulike aktivitetene, tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Side 5 av 40

EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjere godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Bachelor idrett har ulike vurderingsformer og eksamener på de ulike emnene som inngår i studiet. Det er både skriftlige og muntlige eksamener, praktiske metodiske eksamener, hjemme-eksamener og andre former for prøver. AVSLUTTENDE EKSAMEN En bacheloroppgave inngår. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 6 av 40

Emnebeskrivelser (17) Anatomi, fysiologi og biomekanikk KR154L A. Anatomi og fysiologi Knokler og ledd Muskulaturen og dens funksjon Sentralnervesystemet Sanseintegrasjon og motorikk Fysisk og motorisk utvikling Respirasjon og gasstransport Kretsløpet og sirkulasjonssystemet Ernæring, fordøyelse og energiomsetning Temperaturregulering B. Bevegelseslære Grunnleggende mekanikk- biomekanikk Observasjon og analyse av stillinger og bevegelse Bruk av grunnlegge mekanikk og biomekanikk i forhold til å analyse ulike bevegelser Anvende kunnskap fra anatomi og fysiologi mot biomekanikk Ingen spesielle kostnader utover litteratur. ANATOMI, FYSIOLOGI OG BIOMEKANIKK KR154L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 7 av 40

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om generell anatomi, fysiologi og biomekanikk inneha den nødvendige faktakunnskap knokler, muskulatur, organer og hvor disse spiller sammen kunne identifisere sammenheng mellom emnet og ulike idretter kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i anatomi, fysiologi og biomekanikk Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktisk idrett evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap innen anatomi, fysiologi og biomekanikk kunne forklare idrett og bevegelser med bakgrunn i anatomi, fysiologi og biomekanikk kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i forhold til fysisk aktivitet og idrett kunne beherske relevante utstyr i analyse av emnet kunne praktisere faget mot idrettsutøvere og andre som gjennomfører fysisk aktivitet Generell kompetanse: ha innsikt i relevant kunnskap om emnet kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter hvor anatomi, fysiologi og biomekanikk inngår kunne formidle sentralt fagstoff om anatomi, fysiologi og biomekanikk kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til personlig kompetanse kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser om anatomi, fysiologi og biomekanikk UNDERVISNINGSFORM Det meste av undervisningen vil være forelesninger, men med innslag av praktiske aktiviteter for å belyse teorien. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Det meste av undervisningen vil være forelesninger, men med innslag av praktiske aktiviteter for å belyse teorien. PENSUM Bevegelseslære: Blazevich, Anthony J. Sports Biomechanics. The Basics: Optimising Human Performance 2nd edition. A&C Black Publishers, 2010. Holand, Aasmund: Bevegelsens årsak. Cappelen Damm AS, 2008. Fysiologi: Kenney, Wilmore, Costill. Physiology of Sport and Exercise 6th edition. Human Kinetics, 2015. Anatomi: Dahl/Rinvik: Menneskets funksjonelle anatomi, Cappelen, 2010 Side 8 av 40

Coaching og idrettspsykologi 1 KR155L Hovedfokuset i dette kurset er en introduksjon til lærerens/coachens/instruktørens rolle og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere læringsaktiviteter. Dette må være basert på kunnskap om læringsprosesser individuelt og i grupper, og betydningen av sosiale og kulturelle forhold knyttet til læring. Å lære tiltak for å veilede, oppmuntre og motivere elevene/deltakerne slik at de er engasjert i læringsprosessene som skaper mening, er sentralt. Like viktig er å utvikle evnen til å reflektere over valg og begrunnelser og være åpen for kritisk refleksjon i forhold til de valgene som er gjort. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 1 KR155L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis-evaluering og slutt-evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 40

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen coaching og idrettspsykologi kunne identifisere ulike av de vanligste teorier og metoder om coaching og idrettspsykologi kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid om coaching og idrettspsykologi ha kunnskap om emnets plass i samfunnet og samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter: kunne anvende coaching og idrettspsykologi på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger ha evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap kunne beherske relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder evne å analysere tekstlige materiale fra emnets vanligste kilder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder emnet kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis i forhold til kroppsøving og idrett FORKUNNSKAPSKRAV Nei UNDERVISNINGSFORM Forelesning, heltid. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. PENSUM Haugen, Rolf (2014) Personlig trener, hvordan rekruttere, trene og utvikle kunder gjennom coaching Oslo Akilles forlag 260 sider Tania G. Cassidy, Jones og Potrac (2015). Understanding Sports Coaching: The Pedagogical, Social and Cultural Foundations of Coaching Practice 3rd ed. Side 10 av 40

Praktisk idrett 1 KR156L Metodiske og praktiske ferdigheter i følgende aktiviteter: Friidrett Turn Svømming Orientering Det forutsettes at studenten må dekke utgifter til reise i forbindelse med praksis, samt personlig utstyr til de ulike aktivitetene, i tillegg til pensumlitteratur. PRAKTISK IDRETT 1 KR156L Studiepoeng 19,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor idrett og bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsdag. Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n ARNE MARTIN JAKOBSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 32 E-post: arne.m.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i forhold til idrettene friidrett, turn, orientering og svømming inneha den nødvendige faktakunnskap innen disse fire idrettene kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i emnet Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på de praktiske idrettene turn, svømming, orientering og friidrett evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg i forbindelse med undervisning i aktivitetene kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innen en valgt idrett kunne beherske relevante verktøy og teknikker tilknyttet idrettene svømming, friidrett, turn og orientering vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder idrettene svømming, friidrett, turn og orientering beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff innenfor idrettene svømming, friidrett, turn og orientering kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning innen idrettene svømming, friidrett, turn og orientering Side 11 av 40

FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Praktisk arbeid med idrettene, forelesninger, gruppearbeid og instruksjonspraksis. PENSUM Orientering : http://www.o-skolen.no/index.php?lag=1&krets=3&forbund=38&nyttlag=38&nykrets=3&nyttforbund=1 Friidrett: Eystein Enoksen og Espen Tønnessen (2007) Friidrett: Adlibris forlag Turn: http://www.gymogturn.no/medlemmer/aktiviteter/turn-i-skolen/ Svømming : Ørjan Madsen og Per Irgens (2013) Slik lærer du å svømme, Adlibris Ørjan Madsen (2013) Svømmetrening. Bodoni forlag Side 12 av 40

Treningslære 1 KR158L Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan trening og testing kan planlegges, gjennomføres og evalueres. Emnet omfatter teori i emnene utholdenhet styrke spenst(power) hurtighet treningsplanlegging treningsmetoder. Det vil bli lagt vekt på kobling mellom teori og praktiske aktiviteter. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. TRENINGSLÆRE 1 KR158L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for Idrett Årsstudium, Bachelor idrett, Personlig Trener og Faglærer Bachelor Idrett og kroppsøving. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n STEIN EDGAR RODAHL Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 79 33 E-post: stein.e.rodahl@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2017 EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om treningslære inneha den grunnleggende faktakunnskap kunne bruke teori om treningslære i praktisk trening og fysisk aktivitet Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske idrett evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om trening vise evne til å treffe begrunnede valg i forhold til trening se sammenhenger mellom treningslære og andre områder innen idrett og trening kunne beherske relevant treningsutstyr kunne praktisere treningslære i kroppsøving og fysisk aktivitet kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser innen trening Generell kompetanse: kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen trening kunne formidle sentralt fagstoff om trening og fysisk aktivitet som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis om trening kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser Side 13 av 40

UNDERVISNINGSFORM Forelesning LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. PENSUM Asbjørn Gjerset (red): Idrettens Treningslære. Universitetsforslag (2014) Side 14 av 40

Livredningsprøve KR138L Emnet er kompetanseprøven i livredning og består av følgende praktiske ferdigheter: hoppe påkledd i basseng fra tre meters høyde svømme 50 meter med klær kle av seg i vann svømme 200 meter, hvorav 100 meter på rygg og 100 meter på mage hente opp livredningsdukke fra 3,5 meters dyp og ilandføre dukken minst 30 meter de ovennevnte aktivitetene må skje innen 10 minutter gjennomføre korrekt hjerte-/lungeredning på Anne-dukke umiddelbart etter innkomst fra ilandføring gjøre rede for prinsipp om forlenget arm kjenne til alarmplanen Ingen spesielle utover semesteravgift. LIVREDNINGSPRØVE KR138L Studiepoeng 1,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n DAGMAR GERDA MARTHA DAHL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 39 E-post: dagmar.g.dahl@nord.no EMNEEVALUERING Evalering i henhold til universitetets kvalitetetsikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne livreddende førstehjelp ha kompetanse til redningsaksjoner ved drukningstilfeller og tilsvarende ulykker ved vann FORKUNNSKAPSKRAV Emnet inngår i årstudium idrett. Side 15 av 40

Trening og ernæring KR163L Emnet Trening og ernæring inngår som en obligatorisk del av årsstudiet som Personlig Trener og Bachelorstudiet i idrett. Studentene vil gjennom emnet få en generell innføring når det gjelder ernæring og sammenhenger mellom ernæring og energiomsetning. Studiet vil spesielt ta for seg ernæring sett i sammenheng med ulike treningsformer, og det vil fokuseres på hvordan ernæring kan bedre effekten av de ulike treningsformene. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. TRENING OG ERNÆRING KR163L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk i Personlig Trener og Bachelor idrett, valgbart for andre. Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk DAGMAR GERDA MARTHA DAHL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 39 E-post: dagmar.g.dahl@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 16 av 40

LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten vil få en grunnleggende innføring i forhold til ulike sider ved energiomsetningen hos mennesker, og studiet vil også fokusere spesielt på betydningen som ernæring har når det gjelder trening og konkurranser. Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder som inngår i emnet inneha den nødvendige faktakunnskap som gjelder trening og ernæring kunne identifisere ulike av de vanligste teorier og metoder omkring kosthold og ernæring kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til trening og ernæring forstå etiske utfordringer involvert i kosthold og helse Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger, spesielt i forhold til fysisk aktivitet evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om ernæring vise evne til å treffe begrunnede valg om ernæring og fysisk aktivitet kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling omkring fysisk aktivitet og ernæring Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger om ernæring og fysisk aktivitet kunne formidle sentralt fagstoff om fysisk aktivitet og trening som problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser FORKUNNSKAPSKRAV Nei UNDERVISNINGSFORM Forelesning LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. PENSUM Helle/Garthe: Idrettsernæring, Gyldendal (2011) Side 17 av 40

Idrett og samfunn KR157L Studiet tar opp emner i forhold til temaene: Idrettens og kroppsøvingsfagets historie, lek, idrett, dans og friluftsliv i historisk, globalt og flerkulturelt perspektiv, idrettens organisering og utbredelse, idrett og helse, idrett og kjønn, idrett og seksualitet og idrettens forskjellige uttrykksformer. Ingen spesielle kostnader utover pensumlitteratur og semesteravgift. IDRETT OG SAMFUNN KR157L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n DAGMAR GERDA MARTHA DAHL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 39 E-post: dagmar.g.dahl@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier og problemstillinger innenfor temaet idrett og samfunn inneha den nødvendige faktakunnskap som gjelder idrett og samfunn kunne identifisere ulike av de vanligste teorier innen emnet idrett og samfunn kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med idrett som samfunnsfenomen ha kunnskap om idrettens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet forstå etiske utfordringer innen idrett knyttet til f. eks doping og fair play Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid om idrett som samfunnsfenomen evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innen temaet idrett og samfunn evne å analysere tekstlige materiale innen temaet idrett og samfunn kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder temaet idrett og samfunn beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer innen idretten kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer innen temaet idrett og samfunn kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser i forhold til idrett som samfunnsfenomen Side 18 av 40

FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, grupperarbeid og oppgaver. PENSUM Lesjøe, J. H. (2008) Idrettssosiologi, Oslo Abstrakt Hanstad, D. V. og Breivik, G. (2011) Norsk Idrett Oslo Akilles Det tas forbehold om endringer i pensumlisten. Side 19 av 40

Praktisk idrett 2 KR159L Metodiske og praktiske ferdigheter i følgende aktiviteter: Ballspill: fotball, håndball, volleyball og basketball Ski/skikurs Innebandy Salaktiviteter Det forutsettes at studenten må dekke utgifter til reise i forbindelse med praksis og utgifter til skikurset, samt personlig utstyr til de ulike aktivitetene i tillegg til pensumlitteratur. PRAKTISK IDRETT 2 KR159L Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatoirsk for bachelor idrett og bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Høst 2018/vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i forhold til idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, ski og salaktiviteter inneha den nødvendige faktakunnskap innen disse 7 aktivitetene kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i emnet Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på de praktiske idrettene evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg i forbindelse med undervisning i aktivitetene kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innen en valgt idrett kunne beherske relevante verktøy og teknikker tilknyttet idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, ski og salaktiviteter vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt I relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, ski og salaktiviteter. beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff innenfor idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, ski og salaktiviteter kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning innen idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, ski og salaktiviteter Side 20 av 40

FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse. UNDERVISNINGSFORM Forelesninger "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Praktisk arbeid med idrettene, forelesninger, gruppearbeid og instruksjonspraksis. PENSUM Håndball Shestakov.I og NHF Kjappfot og 239 andre leker og stafetter Shestakov.I og NHF: Angrepsteknikk - kast og mottak Fotball Larsen,Øyvind (red) Flest mulig - lengst mulig - best mulig Akilles forlag NFF Basketball Norges Basketballforbund NBF: aktivitetsleder / Trenerhåndbok Norges Basketballforbund NBF - Trener 1 delkurs 2, Angrep 1 (Kompendie) Norges Basketballforbund NBF - Tr1 delkurs 3, Forsvar og fysisk trening (Kompendie) Volleyball NVBF: Utviklingstrapp Norges Volleyballforbund http://www.volleyball.no/sitecollectiondocuments/utviklingstrappamai2014.pdf Innebandy Alpint Johan Malmsten og Gøran Dalheim: Alpin Skiskjøring Salaktivitet Norges Tur og Gymnastikkforbund: Gymlek Idébok Side 21 av 40

Motorisk utvikling KRP1001 MOTORISK UTVIKLING KRP1001 Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Høst 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Profesjonshøgskole n PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2017 høst). Side 22 av 40

Coaching og idrettspsykologi 2 KR211L Området omfatter kunnskap om psykologi og coaching i forhold til idrett og fysisk aktivitet. Dette omfatter både hvilket psykologisk utbytte man kan ha av fysisk aktivitet og hvordan en ved hjelp av psykologi kan planlegge og gjennomføre fysisk trening. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2 KR211L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n ARNE MARTIN JAKOBSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 32 E-post: arne.m.jakobsen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: utvikle dypere kunnskap om coaching og idrettspsykologi inneha den nødvendige faktakunnskap og ha både faglig bredde og dybde kunne identifisere og grundig drøfte ulike av de vanligste teorier og metoder innen emnet kjenne til flere siderforsknings- og utviklingsarbeid i emnet forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger og kunne drøfte dette med medstudenter evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling vurdere sammenhengen mellom teori innen emnet og praksis som kroppøvingslærer/trener Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder emnet, spesielt i sammenheng med praksis beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer og praktisere disse i tråde med gjeldende planer for ulike deler av skoleverket kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Side 23 av 40

FORKUNNSKAPSKRAV Nei UNDERVISNINGSFORM Forelesning, heltid. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. PENSUM Gill, Diane & Lavon Williams, (2008) Psychological Dynamics of Sport and Exercise. 3.rd. ed. Champaign, IL. Human Kinetics 300 sider Hollingen, Even, & Pensgård, Anne Marte (2006) Idrettens mentale treningslære. Oslo,Gyldendal 180 sider Side 24 av 40

Treningslære 2 KR216L Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan trening og testing kan planlegges, gjennomføres og evalueres. Arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse gjennomgås. Studentene får innføring i vitenskapelig gjennomføring av ulike fysiologiske tester, og evalueres i dette i form av en skriftlig labrapport. Treningslære 2 omfatter teori i emnene utholdenhet, styrke/ spenst(power)/ hurtighet, treningsplanlegging og treningsmetoder. Det vil bli lagt vekt på kobling mellom teori og praktiske aktiviteter, og praktisk utprøving inngår i naturlige sammenhenger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. TRENINGSLÆRE 2 KR216L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n STEIN EDGAR RODAHL Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 79 33 E-post: stein.e.rodahl@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 25 av 40

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i forhold til trening og fysisk aktivitet inneha den nødvendige faktakunnskap om trening fra ulike kilder beskrive ulike teorier om trening og se disse i sammenheng og kunne gjøre en begrunnet faglig vurdering av ulike teorier ha bred kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen treningslære ha kunnskap om betydningen av treningslære i forhold til folkehelse og idrett forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra treningslære på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap i forhold til trening vise evne til å treffe begrunnede valg når det gjelder treningsprogram kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om treningslære og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne beherske relevante utstyr i forhold til trening vurdere etiske utfordringer i forhold til trening og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere treningslære på sentrale arenaer hvor faget er viktig evne å analysere tekstlige materiale om treningslære kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser i prosjekter i forhold til trening Generell kompetanse: kunne vurdere etiske problemstillinger knyttet til trening og fysisk aktivitet kunne planlegge og gjennomføre prosjekter om trening kunne formidle sentralt fagstoff om treningslære både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer om trening og fysisk aktivitet med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nyere forskning og utvikling av treningslære FORKUNNSKAPSKRAV Emnet er åpent for alle kvalifiserte studenter, og er obligatorisk for studenter på bachelor idrett og faglærerutdanningen i kroppsøving. UNDERVISNINGSFORM Studiet er samlings- og nettbasert. Universitetet i Nordland benyttes classfronter som verktøy og det forutsettes at studentene har adgang til dette. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Teoriforelesninger i klasserom og praktiske demonstrasjoner. PENSUM Tudor Bompa: Periodization: Theory and Methodology of Training. Human Kinetics 2003 Raastad/Paulsen/Refsnes/Rønnestad/Wisnes: Styrketrening - i teori og praksis. Gyldendal undervisning. Frøyd/Madsen/Sæterdal/Tønnesen/Wisnes/Aasen(red): Utholdenhet - trening som gir resultater. Akilles forlag 2005 Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur. Side 26 av 40

(Friluftsliv) Friluftsliv og samfunn NA171L Friluftsliv og samfunn gir studentene grunnleggende teoretisk innføring i faget friluftsliv. Gjennom dette emnet skal studenten kunne se friluftsliv i en større samfunnssammenheng. Økosofi, friluftsliv som fenomen, friluftslivets historie og tradisjoner, friluftslivets roller, friluftsliv og helse, Friluftsloven, forvaltning og kommersialisering av friluftslivet, og naturbasert turisme er relevante stikkord i dette. I tillegg favner emnet også turplanlegging og sikkerhet knyttet til norsk friluftslivstradisjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. FRILUFTSLIV OG SAMFUNN NA171L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2019 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Profesjonshøgskole n KALLE KRISTIAN PULLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 79 46 E-post: kalle.k.pulli@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 27 av 40

LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten: Kunnskap: ha grunnleggende kunnskap om turplanlegging og sikkerhet knyttet til norsk friluftslivstradisjon ha grunnleggende kunnskap om friluftslivets betydning for helse ha grunnleggende kunnskap om Friluftslova ha grunnleggende kunnskap om forvaltning, kommersialisering av friluftslivet og naturbasert turisme ha grunnleggende kunnskap om friluftsliv som fenomen, friluftslivets historie og tradisjoner, samt friluftslivets roller og betydning i det norske samfunnet ha grunnleggende kunnskap om økosofi Ferdighet: kunne lage trygge og hensiktsmessige turplaner for egenturer kunne forholde seg til retter og plikter på tur kunne reflektere rundt friluftslivets historie i Norge, og friluftslivets roller og betydning i det norske samfunnet kunne reflektere rundt friluftslivsforvaltningen, kommersialisering av friluftsliv og den naturbaserte turismen, og se dette i sammenheng med både tradisjonelt og moderne friluftsliv Generell kompetanse: kunne finne, vurdere og henvise til relevant informasjon innen friluftslivsfag kunne produsere vitenskapelige tekster kunne kommunisere med andre om friluftslivsfaglige temaer med bakgrunn i faglig kunnskap kunne se kunnskapen og ferdighetene i sammenheng, og bruke kombinasjonen av disse i praktiske situasjoner FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Studiet er en obligatorisk del av Årsstudium i friluftsliv. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet Friluftslivsliv og samfunn er samlingsbasert med totalt rundt 8 undervisningsdager fordelt på 2-4 samlinger. En stor del av undervisningen vil være forelesningsbasert, med innslag av gruppearbeid og praktisk undervisning. I og med at dette er et samlingsbasert studie, er det forventet at studenten driver aktivt selvstudium mellom samlingene. Side 28 av 40

PENSUM Bagøien, T.E. (red), Barn i friluft. Om verdifullt friluftsliv, Sebu forlag 2003 Bischoff, A., Friluftsliv og helse. En kunnskapsoversikt. HiT, 2007 Bischoff, A. og Odden, A., Moderniseringsprosesser i utmarka - konsekvenser av endringer innenfor friluftslivet. Utmark 1/2000* Bischoff, A. (red) Friluftsliv, sikkerhet og ansvar, HiT og NiH 1998. Mytting, I. Kan vi forebygge ulykker gjennom holdningsspørsmål?* Breivik, G. og Rafoss, K, Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet - en oppdatering og revisjon, 2012* Faarlund, N., Friluftsliv. Hva, hvorfor, hvordan (1973/ 2003)* Folkehelseinstituttet 2008, Friluftsliv og naturkontakt* Horgen, A. Noen hendelser med relevans for friluftslivets fremvekst og utvikling i Norge, HiT 2006* Brox, O. (2001), Vår felles eiendom. Tar vi vare på allemannsretten?, Pax Forlag AS 2001 Hauger, T. & Lund, O., Naturforvaltning og friluftsliv. Vett og viten forlag 2002 Mehmetoglu, M., Naturbasert turisme, Fagbokforlaget 2007 Reusch, Marianne (2007): "Femti år med viktig friluftslov.", kronikk i Aftenposten, Oslo.* Reusch, Marianne (2012): Allemannsretten. Friluftslivets rettsgrunnlag, Oslo: Flux Forlag. Rønning, Lars & Gunn Elin Fedreheim (2009): "Næringsliv og friluftsliv i nordnorske verneområder: konflikt eller samarbeid?", NF-rapport nr. 12/2009, Nordlandsforskning: Bodø.* Sandberg, Audun (2001): "Den frie ferdselsretten." i På tur i Fauske og Saltdal, redigert av L. Bang, T. Loge, and S. Sandvik: Fauske kommune og Saltdal kommune.* St.meld.nr 16. 2002-2003. Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken., Helsedepartementet. Tordsson, B. 2010. Friluftsliv, kultur og samfunn. Høyskoleforlaget. St.meld.nr 39. 2000-2001. Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet, Oslo: Miljøverndepartementet. Fedreheim, Gunn Elin & Audun Sandberg (2008): "Friluftsloven i et samfunn i utvikling." Utmark.* Ingulfsvann, A.S. (2013) Verdiforskyvning i friluftslivet i lys av økologisk økonomi. Utdrag* Næss A, Økologi, samfunn og livsstil: utkast til en økosofi, Bokklubben dagens bøker 1999, kap 7, delkapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8* Odden, A. 2008. Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Doktorgradsavhandling ved Geografisk institutt, NTNU.* Ommundsen, Y. og Aadland, A.A., Fysisk inaktive voksne i Norge, Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Norges Bedriftsidrettsforbund, 2009.* K.Pedersen (2001) Friluftsliv som turisme i Turisme. Tradisjoner og trender. Viken, A. (red) 2001* SINTEF-rapport 2009, Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet, kap 1, 2, 3, 6, 7 og 8* Teknologirådet (2006): "Fremtidens friluftsliv. Scenarier for bruken av norsk natur i 2020." Teknologirådet, Oslo.* Øverby, N.C., Torstveit, M.K., Høigaard, R. (red), Folkehelsearbeid, Høyskoleforlaget 2011. Høyem, J. og Augestad, T., Friluftsliv og folkehelse* Merket med * er å finne i kompendium. Side 29 av 40

(Friluftsliv) Friluftslivslære 1 NA159L Emnet består av fire praktiske samlinger som alle i utgangspunktet varer fra mandag til fredag med all undervisning ute. Første samling: Basisferdigheter i Bodømarka Andre samling: Kano-kajakkpadling i elv (Junkerdalselva) Tredje samling: Ferdsel i vinterfjellet (Beiarnfjellet-Saltfjellet) Fjerde samling: Klatrekurs (Lofoten). Materialkostnader kr 5 000,- i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. FRILUFTSLIVSLÆRE 1 NA159L Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2019/vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Profesjonshøgskole n KALLE KRISTIAN PULLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 79 46 E-post: kalle.k.pulli@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten: Kunnskap: ha kunnskap om ferdsel i de ulike naturkategoriene skog og mark, fjell, vann og vassdrag ha kunnskap om sikkerhet, konsekvenstenking og risikoreduserende tiltak i forhold til fotturer i skog og fjell, elvepadling, ferdsel i vinterfjellet og klatring ha kunnskap om nødvendig utstyr, inkludert sikkerhetsutstyr, og bruk og vedlikehold av dette knyttet til de aktuelle friluftslivsaktivitetene ha kunnskap om vegledning i friluftsliv, ledelse, og håndtering av grupper i de aktuelle friluftslivsaktivitetene Ferdigheter: ha basisferdigheter innen friluftsliv i ulike naturkategorier og årstider, inkludert blant annet bekledning og utstyr, bruk av kart og kompass, båltyper og matlaging på bål, og forskjellige leir- og boformer kunne grunnleggende førstehjelp knyttet til friluftsliv beherske grunnleggende padleteknikk og gjenkjenne de viktigste formasjonene i elv og i stryk kunne bygge trygge standplasser, topptau- og rappelfester egnet for klatreaktiviteter kunne gjenkjenne og unngå potensielt skredfarlig terreng, og gjennom dette gjøre trygge veivalg vise evne til å lage hensiktsmessige turplaner kunne fungere som medlem i en gruppe og bidra til gruppens utvikling Generell kompetanse: kunne reflektere rundt hvordan de ulike aktivitetene kan gjennomføres med forskjellige typer grupper på en hensiktsmessig og trygg måte ha innsikt i sammenhengen mellom gode egenferdigheter, kunnskaper og overskudd, og betydningen av dette for trygt friluftsliv kunne se kunnskapen og ferdighetene i sammenheng, og bruke kombinasjonen av disse i praktiske situasjoner Side 30 av 40

FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Emnet er en obligatorisk del av friluftsliv årsstudium. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Dette emnet er en samlingsbasert heltidsstudium med fire praktiske samlinger. All undervisning foregår ute i feltet. I og med at dette er et samlingsbasert studie, blir det forventet at studenten driver aktiv egenutvikling mellom samlingene. Emnet inneholder en skriftlig innlevering. Basisferdigheter (Bodømarka) I og med at dette er første praktiske samling, blir det først og fremst lagt vekt på basisferdigheter i friluftsliv. I løpet av samlingen skal studenten opparbeide seg kunnskaper og ferdigheter innen utstyrslære, orientering, båltyper, matlaging på bål, førstehjelp, leir og leirformer, samt tema som læring i grupper, vegledning i friluftsliv, naturkjennskap og sikkerhet. Kano- og kajakkpadling i elv (Junkerdalselva - Saltdalselva) Etter en innføringsøkt i basseng, fortsetter kurset med elvepadling i Junkerdalselva og Saltdalselva i Saltdalen. I løpet av samlingen blir bruk av padleutstyr og forskjellige padleteknikker grundig gjennomgått. Studentene skal også bli godt kjent med elvens formasjoner, og lære å benytte forskjellige padletak i stryk på en hensiktsmessig måte. Kurset legger mest vekt på kanopadling, men det er også gode muligheter til å padle elvekajakk. Sikkerhet er sentralt på samlingen i form av bl.a. synfaring av elv, konsekvenstenking, kameratredning og aktuell førstehjelp. Dette kurset følger Norges Padleforbunds standard, og etter gjennomført kurs er studenten kvalifisert til å få NPFs Våttkort. Ferdsel i vinterfjellet (Beiarfjellet - Saltfjellet) Til denne samlingen begynner forberedelsene i god tid før selve ferden, i og med at studentene skal gjøre turplanleggingen i smågrupper på forhånd. Veileder er med i prosessen som ressursperson. Andre sentrale tema på samlingen er bl.a. utstyrslære, aktuell førstehjelp som frostskader og hypotermi, gjenkjenning og vurdering av skredfarlig terreng og skredfare, trygge veivalg, orientering og forskjellige boformer i snø. Også gruppen som læringsenhet er sentralt på denne samlingen. Klatrekurs (Lofoten) Denne samlingen er et grunnkurs for klippeklatring med naturlige sikringsmidler. Metodene knyttet til bygging av standplasser, topptau- og rapellfester og sikringsarbeid generelt blir grundig gjennomgått. Studentene skal utvikle ferdigheter i bruk av klatreutstyr, naturlige sikringsmidler, klatring på led, klatreteknikk og forskjellige klatreformer. Sikkerhet er selvsagt et sentralt tema gjennom hele kurset PENSUM Bischoff, A. & Mytting, I. (2008). Friluftsliv. (2. utg). Oslo: Gyldendal. Faarlund, N. (2015) Friluftsliv en dannelsesreise. Ljå forlag Fauske, L. & Bruland, Ø.S. (red.) (2008). Førstehjelp på tur - Fjell, - høyde- og reisemedisin. Oslo: Fri Flyt. Grimeland, G. (2009). Bratte Gleder. Klatring med barn og ungdom. Oslo: Akilles. Gjærvoll, O. & Jørgensen, R. (2005). Fjellflora. (13. utg). Trondheim: Gyldendal. Horgen, A. (2009). Kano på vann og vassdrag. Kanopadling og friluftlivsveiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles. Utdelte artikler og kompendium Anbefalt litteratur: Bjerkely, H.J., (2011) Norske naturtyper - økologi og mangfold, Universitetsforlaget, Oslo Brattlien, K. (2012). Den lille snøskredboka. Oslo: Fri Flyt. Gustavsson, N., R. (2013) Klatrehåndboken. Oslo: Gyldendal. Køhn, Ø. (2000). Padling - en grunndig innføring i padlingens teknikker. Oslo: Cappelen. Lundberg Nes, C. (2013) Skikompis - Snøskred og trygg ferdsel. Førde: Selja Forlag. Monsen, L. (2001) Med kart og kompass i villmarka. (2. utg.) Oslo: Larsforlaget. Side 31 av 40

(Friluftsliv) Friluftslivslære 2 NA160L Emnet består av fire praktiske samlinger som alle i utgangspunktet varer fra mandag til fredag med all undervisning ute. Emnet består av følgende samlinger: Brekurs (Engabreen / Svartisen) Brekurset har hovedfokus på sikker ferdsel på blåis. Bruk av utstyr, bevegelsesteknikk, taulagsrutiner, mellomforankringer og kameratredning gjennomgås grundig. I tillegg til dette får studentene innføring i brelære og naturkjennskap. Ski og skred (Beiardalen) Denne samlingen legger mest vekt på å lære om, gjenkjenne og unngå skredfarlig terreng. I løpet av uka får studentene innføring i fenomenet snøskred og blant annet begrepene vindtransportert snø, lagfordeling, turplanlegging, ferdsels-/ kjøremønster og gruppehåndtering. Vurdering av skredfare, snøprofil, stabilitetstester og kameratredning er også et sentralt tema på samlingen. Havpadling og seiling (Hamarøya) Samlingen er delt i to hovedtema; havpadling og seiling. Studentene blir kjent med båter og kajakker og tilhørende utstyr, og det øves på forskjellige padle- og seileteknikker. Sikkerhet og redningsteknikker er sentralt på denne samlingen. Studentene får også innføring i havstrømmer, tidevann, og vind og vær langs Nordlandskysten. Overlevelsesteknikker (Festvåg - Heggmoen, Bodø ) Denne samlingen har som hensikt at studentene skal få erfaring med å klare seg utendørs med minimalt med utstyr. Den første delen av samlingen har fokus på å overleve på naturens vilkår, mens den andre delen har hovedvekt på den enkelte students refleksjoner rundt seg selv og sitt forhold til naturen. Kurset gir unik naturopplevelse innenfor kontrollerte og trygge rammer. Materialkostnader kr 5 000,- i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. FRILUFTSLIVSLÆRE 2 NA160L Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2019/vår 2020 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Profesjonshøgskole n KALLE KRISTIAN PULLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 79 46 E-post: kalle.k.pulli@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 32 av 40