E-CO Vannkraft Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd Bomskudd eller blink Kraftutvekslingsdebatten 1992 1994 Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Det marginale energileddet i tariffen for sentralnett EBLs vinterkonferanse 2004 24 26. mars på Hurtigruten fra Trondheim til Tromsø Odd Øygarden; E-CO Vannkraft as
Kraftutvekslingsdebatten 1992-1994 Man har praktisert en slags omvendt landbruksøkonomi Der landbrukspolitikken ved hjelp av importrestriksjoner har gitt bøndene gevinster på forbrukernes bekostning har utenlandshandelen med kraft ved hjelp av eksportrestriksjoner gitt forbrukerne gevinster på produsentenes bekostning. (Innlegg i Dagens Næringsliv 14. juni 1994 ved Atle Midtun)
Kraftutvekslingsdebatten 1992-1994 Kraftbransjens prognosemakere fra 1970-tallet har påført samfunnet unødige investeringer på 25 til 50 milliarder kroner (Dagens Næringsliv 12.november 1992) - For 15 år siden sa kraftkrevende industri at den ville ha syv TWh til, og Stortinget sa ja. Da dette var ordnet, sa den kraftkrevende industri nei. (sitat Odd Holter i Dagens Næringsliv 12. november 1992)
Kraftutvekslingsdebatten 1992-1994 Krafteksport har i alle år blitt omtalt i positive vendinger, også her i bladet. Økonomiprofessorene bruker eksportmulighetene som argument for kraftpriser høye nok til å avfolke hele Vestlandet. (Kapital 19. januar 1993) Kraftarbitrasje - Det går lite strøm om natten, mens toppene nås når Günter og Helga steker Bratwürst til frokost og middag. Skal disse toppene dekkes av egenprodusert strøm, blir de siste kilowattimene dyre. Kapasiteten blir jo stående ubenyttet det meste av døgnet. Der kommer norsk strøm inn i bildet.. Den kraften vi kjøper fra tyskere og engelskmenn for ingenting om natten, kan vi. (Kapital 19. januar 1993 )
Kraftutvekslingsdebatten 1992-1994 - Utspill bør i særlig grad reserveres områder hvor forutsetninger og dybdekunnskap gir debatten nytt innhold. (sitat Lars Thulin, Statkraft SF, 22. desember 1993)
Utformingen av konkurransearena for salg til sluttbrukere Vi forventer også at NHO, myndigheter og andre er like markedsliberalistiske i sine holdninger når tørrår og kraftmarkedet setter ganske andre verdier på vårt magasinvann enn det vi i dag må legge til grunn selvkost. (Harald Mellerud i Dagens Næringsliv; 30. desember 1992) Televerket sparer 18 % på elektrisitetsregningen etter en nasjonal anbudsrunde der over 200 energiverk deltok Statkraft vant kontrakten for Sør-Norge og Nord-Norge, mens Istad Kraftselskap vant Midt- Norge. (Dagens Næringsliv 3. september 1993)
Det marginale energileddet Energilovproposisjonen Ot.prp. 43 1989/90 Prisutjevning et vektlagt moment 13-3. Bruksavhengige tariffledd Bruksavhengige tariffledd består av energiledd og kapasitetsledd. Energileddet skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av marginale tapskostnader i nettet. 13-1. Prinsipper for utforming av punkttariffer d) tariffene skal utformes slik at de i størst mulig grad gir signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet. e) tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.
Det marginale energileddet 14-1. Utforming av tariffer for ordinære uttak i sentral- og regionalnett I sentral- og regionalnett skal energileddet fra 1. januar 2003 være referert til de enkelte tilknytningspunkter. Energileddet skal tidsdifferensieres. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Marginale tapsprosenter skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og en produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt. Når energileddet fastsettes individuelt for hvert tilknytningspunkt, skal tapsprosenten for henholdsvis uttak og innmating ha samme absoluttverdi, men motsatt fortegn.
Det marginale energileddet Statnett-notat 1995 : I henhold til samfunnsøkonomisk teori skal optimale priser på nettjenester utformes slik at de dekker løpende marginale kostnader (som for et nett tilsvarer marginale tap) Incentivene for optimal utnyttelse av nettet på kort sikt skal styres fra energileddet / marginaltapsavgiften
Det marginale energileddet Det marginale energileddet er ikke marginalt Eidskog-forbruker : Residual ca 2,5 øre/kwh + energiledd 2,1 øre/kwh (25*0,083 ) ; det vil si marginaltapskostnad på 84 % av fastledd og det kan maksimalt bli 45*0,083=3,7 øre/kwh ca 150 % av fastleddet Marginaltapsleddet er ikke marginalt i forhold til sentralnettariff, men marginalt i forhold til sum av nettariff(er), kraftkjøp, elavgift og moms
Det marginale energileddet Incentiv for optimal utnyttelse av nettet. For forbrukere blir signalet borte i avgifter og kraftprisendringer Hvis en vannkraftprodusent med magasin halverer sin produksjon på grunn av signalet, så endres ikke marginaltapsprosenten videre forsvinner signalets verdi i usikkerhetsdimensjonen knyttet til kraftprisendringer, samt en stor reduksjon i et punkt kan føre til at Systemoperatøren må kjøpe dyrere regulerkraft Hvis en elvekraftprodusent i et nettpunkt med negativt beregnet marginaltap på grunn av signalet skulle ønske å øke sin produksjon, så renner det ikke mer vann i elven Hvis en vindkraftprodusent i et nettpunkt med positivt beregnet marginaltap skulle ønske å redusere sin produksjon, så får vi håpe at vinden løyer
Det marginale energileddet Teoretisk korrekt beregning av marginaltap Beregningen må ta utgangspunkt i faktisk lastflyt i hver enkelt time Gitt at en aktør endrer innmating eller uttak skal det beregnes på nytt med den nye faktiske kraftflyt En nær riktig beregning vil gi forskjellig resultat for innmating og uttak ; for eksempel innmating + 3 % og uttak -1 % Statnetts tilnærmede metode Vurderer én antatt lastflyt gyldig for de neste 8 uker fremover Beregninger gjennomført i forhold til den vurderte lastflyt står fast i hele åtteukers perioden uavhengig av hvilke lastflytendringer som oppstår Statnett tilnærmer med [ 3+1]/2 = 2 Altså innmating + 2 % og uttak 2 %
Det marginale energileddet Beregningen av marginaltapet er usikker og tilnærmet Fin og avansert programvare, samt utsagn om at de tilnærmingene man gjør må være bedre enn å ikke beregne marginaltap i hele tatt Selvsagt skal marginaltap beregnes, men metoden for utforming av energiledd bør modifiseres ikke del ut penger; negativt beregnet marginaltap bør tilsi null energiledd (ikke en inntekt for bruker) En rendyrket bruk av marginaltapsberegningene tilsier at energileddinntektene blir dobbelt så store som faktiske tapskostnader. Vektlegging av politisk moment om prisutjevning bør tilsi en avdemping av satsene slik at man dekker faktisk tapskostnader med et mindre påslag
Vedlegg Energileddet er et bruksavhengig ledd, som tar sikte på å reflektere belastningen den enkelte kunde påfører nettet. Energileddet skal gjenspeile de marginale tapskostnadene en kunde påfører systemet ved å ta ut eller levere inn kraft. Kundens kostnader time for time knyttet til energileddet, blir således: Kostnader energiledd = energiledd (kr/mwh). energi uttak/innlevert per time (MWh) Energileddet er med andre ord lik verdien av det marginale tapet i nettet som følge av at det leveres inn eller tas ut én ekstra enhet energi i et utvekslingspunkt. Endringer i overføringsforholdene vil både kunne øke og redusere tapet i nettet. Marginaltapssatsen er symmetrisk om 0 for innlevering og uttak i hvert enkelt punkt. Marginaltapssatsene er administrativt begrenset til ± 10 %. Det beregnes separate marginal-tapssatser for dag og natt/helg. Dag er definert som virkedag mellom kl. 06.00 og kl. 22.00. De til enhver tid gjeldende marginaltapssatser finnes på
Vedlegg Beregningene er basert på representativ lastflyt i det norsk/svenske nettet og marginaltapssatsene legges ut på Statnetts hjemmesider på internett senest 14 dager før hver periode starter.
Vedlegg Korrigering av marginaltapsatser uke 48-52 Ved en beklagelig feil er de utsendte marginaltapssatsene for uke 45 52 natt/helg feilaktig beregnet på samme lastflyt som for uke 37-44. Marginaltapssatsene skal gi signaler om riktig tilpasning i forhold til systembelastningen,og marginaltapssatsene må derfor være kjent av kundene på forhånd. I henhold til NVEs 13-5 i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, skal tariffendringer gjøres kjent innen rimelig tid før nye tariffer trer i kraft. Statnett har derfor i sin alminnelighet lagt til grunn 14 dagers varsel i forbindelse med utsendelse av nye marginaltapssatser. Tatt i betraktning at dette gjelder kortsiktige signaler mener Statnett at det er riktigst å benytte de korrigerte satsene så snart som det er praktisk mulig. De korrigerte satsene vil derfor bli gjort gjeldende fra uke 48. Vi håper på forståelse for dette fra våre kunder.