Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker



Like dokumenter
Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Utvidede gentester for arvelig bryst - og eggstokkreft i Norge

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Forslag til nasjonal metodevurdering

Hva kan vi lære av andre land?

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Åpent møte 7. januar Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Tilbakemeldingsskjema

Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser

Forsikringsselskapers tilgang til genetiske opplysninger

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Genetisk testing ved brystkreft - Endelig referat fra møte i Bioreferansegruppa 20 juni 2008

Gentesting ved alvorlig sykdom. Rapport fra

NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Forslag om nasjonal metodevurdering

Grenseløs bioteknologi?

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Rapport avgitt

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Nordnorske kvinners erfaringer etter å ha fått påvist genfeil i BRCA1/BRCA2

Persontilpasset medisin. Dag Undlien Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft

Hva bør pasienten teste selv?

Spørsmål om bruk av biologisk materiale fra avdød i forbindelse med utredning av familiemedlemmer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Screening kva er forskingsbasert?

Utvalgsstørrelse, styrke

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Genetikk og nyfødtscreening. Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng

Deres ref. 95/04198 HA 3 EK/kms Vår ref. 95/105-26/rka/640 Dato:18.november 1996

Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student

Viktig å vite om arvelig kreft

August Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1.

Internasjonal workshop

Hvordan vil helsedata kunne være en ressurs for persontilpasset medisin?

Genetisk testing for helseformål

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Har jeg arvelig disposisjon for hjertesykdom?

Genetikk og persontilpasset medisin Ny teknologi nye muligheter og nye utfordringer

Eksomsekvensering og MODY Nålen i høystakken eller nyttig diagnostisk verktøy?

Tilbud om gentesting ved påvist bryst- eller eggstokkreft

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon

Til Cecilie Brein-Karlsen Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet (Brev sendt rådgiver HOD Anita Opheim

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Norsk CF-register Hoveddel. Foresatte (for barn 0-15 år). Versjon 1.

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Møtesaksnummer 20/17. Saksnummer 16/ Dato 14. mars Kontaktperson Tove Ringerike


Høringsuttalelse - Forslag til lov om endring i behandlingsbiobankloven - varig lagring av blodprøvene i nyfødtscreeningen m.m.

Halfdan Sørbye Leder, Ekspertpanelet Haukeland Universitets sykehus

Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: / Dato:


«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Samleskjema for artikler

PERSONTILPASSET MEDISIN DELPROSJEKT 2 KREFT

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Kjerubisme. Kjerubisme er en sjelden, arvelig diagnose som rammer underkjeven, i alvorlige tilfeller også overkjeven.

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Persontilpasset medisin og patologi Trusler og muligheter

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Om statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,

Transkript:

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1

Huntington sykdom hvordan vi tenker om genetisk sykdom kunnskap om genetisk sykdom har mange kilder syke- og slektshistorie, vanlig legeundersøkelse, biokjemisk testing, radiologiske undersøkelser, EKG undersøkelser, ultralydundersøkelser og genetisk laboratorietesting medisinske og etiske sannheter endrer seg over tid Alle livsfaser Annen klinisk og laboratorie medisin Medisinsk genetikk = Klinisk genetikk + Laboratorie genetikk Genomisk medisin 2

Genotype Fenotype + tid + miljø Penetrans: Sannsynlighet for at en fenotype kommer til uttrykk hos et individ med en gitt genotype Genotype, penetrans og sykdomsrisiko Penetrans Lav Intermediær Høy Hyppige genotyper Sjeldne genotyper Sjeldne genotyper Genotyper assosiert med litt økt risiko for Alzheimer sykdom, hjertekarsykdom, brystkreft Modifiserende faktorer Genfeil for Huntington sykdom BRCA1/2 genfeil 3

Kjente genetiske faktorer som disponerer for brystkreft (UK) Penetrans Høy Ukjent Intermediær Lav Gene / locus BRCA1 BRCA2 TP53 PTEN STK11 CDH1 ATM CHEK2 BRIP1 PALB2 10q26, 16q12, 2q35, 8q24, 5p12 11p15, 5q11 2q33 Relativ risiko for brystkreft >10 >10 >10 2-10 2-10 2-10 2-3 2-3 2-3 2-4 1.08 1.26 1.07-1.13 1.13 Bærer frekvens i % 0.1 0.1 0.4 0.4 0.1 24-50 28-30 0.87 Adaptert fra Turnbull C, Rahman N, Annu Rev Genomic Hum Genet 9:321-45, 2008 Penetrans og familieanamnese Genfeil i BRCA1 Positiv familieanamnese Ja Risiko for brystkreft (fram til 70 år) i % 87 (72-95) Nei 65 (51-75) BRCA2 Ja Nei 84 (43 95) 45 (33 54) Adaptert fra Turnbull C, Rahman N, Annu Rev Genomic Hum Genet 9:321-45, 2008 4

http://decisionaid.ohri.ca/index.html Genetisk testing Diagnostisk testing Prediktiv testing 5

Gir BRCA1 / 2 gentesting hos kvinner med vanlig brystkreft redusert mortalitet og / eller bedre livskvalitet? For kvinnene? For slektningene? Hvis ja, til hvilken pris? Nytten av en prediktiv test avhenger av hvor effektiv intervensjonen er noe som påvirkes av, blant annet: -hvor sikker testen er -hvor plagsom testen er -hvilke bivirkninger og komplikasjoner behandlingen har -hvor godt akseptert behandlingen er hos målgruppen -hvor villig leger og pasientene er til å delta og følge opp 6

Tidlig diagnose og screening for kreft reduserer dødelighet og gir bedre livskvalitet? Seemed like a good idea at the time.. Generell screening for: syfilis bly nivå hos barn og gravide testikkelkreft eggstokkreft lungekreft U.S. Preventive Services Task Force, 2004-2006 http://www.ahrq.gov/clinic/uspstfix.htm#recommendations Systematisk gjennomgang av studier inkludert en strukturert vurdering av kvalitet 7

Gir BRCA1 / 2 gentesting hos kvinner med vanlig brystkreft redusert mortalitet og / eller bedre livskvalitet? Hos kvinnene? Hos slektningene? Hvilken evidens har vi i dag? Hvis testing gjør mer godt enn skade er prisen akseptabel sammenlignet med andre gode formål? Hva gjør vi hvis vi mangler god nok evidens? Hvilke gentester skal man tilby hvor? 1. Hyppige enkeltgensykdommer (arvelige bryst-/eggstokkreft, Huntington sykdom, cystisk fibrose) 2. Kromosomsykdommer 3. Respons på medikamenter 4. Sjeldne enkeltgensykdommer 5. Genomisk testing Utlandet? 8

Gentesting i alle kategorier øker Nye analysemetoder kommer Direkte-til-bruker testing er her Problematisk for: Pasientene Legene Laboratoriene Samfunnet Forslag Analysevalg / screening programmer bør være basert på faglige prioriteringer Systematisk tilnærming hvor det framgår hvordan vi har bestemt hva som skal gjøres hvor sikre vi er på at vi kjenner konsekvensene av hva vi bestemmer hvordan vi har veid fordeler og ulemper mot hverandre Fordi kvalitet skal sikres, kostnader skal begrenses og retningslinjer skal følges Sertifisering av laboratorier som gjør gentesting Fordi Norge er et lite land Nasjonal, ikke regional tilnærming til gentesting og screening programmer Fordi implementering av retningslinjer er avhengig av finansieringsform Rammefinansiering, ikke stykkpris finansiering 9