Gjerstad kommune Møteinnkalling

1 Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: I fjøset hos Knut Erik Ulltveit, Ulltveit 3 Dato: 14.02.2017 Tid: 18:30 Evt. lovlige forfall meldes via denne linken: http://www.gjerstad.kommune.no/politikk/meldingom-forfall/ Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. OBS: Merk møtestedet! Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger Haldis Løite Ordfører AP Knut Erik Ulltveit Varaordfører SP Egil Nicolay Haugland Medlem AP Marie Bakka Medlem SP Gro Eskeland Medlem SP Rune Hagestrand Medlem H May Yvonne Hjellvik Medlem H

2 Saksliste Saksnr PS 17/9 PS 17/10 PS 17/11 PS 17/12 PS 17/13 PS 17/14 PS 17/15 Innhold Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Søknad om støtte til Eritreisk gudstjeneste Søknad om konsesjon, gnr 19 bnr 1 og 3 - Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen Kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i Gjerstad Oppnevning av 17. mai komite Drøftingssak - konfidensielt Søknad om tilskudd - konfidensielt

PS 17/9 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/10 Referatsaker Søknad om støtte til Eritreisk gudstjeneste 3

4 Gjerstad kommune Enhet for samfunn Saksfremlegg Dato: Arkivref: 18.01.2017 2016/1798-2 / 19/1 Frode Lindland 37119773 frode.lindland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/11 Formannskapet 14.02.2017 Søknad om konsesjon, gnr 19 bnr 1 og 3 - Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen Rådmannens innstilling: 1. Gjerstad kommune gir Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen konsesjon for gnr 19 bnr 1 og 3 og innvilger varig fritak fra boplikten i deres eiertid. 2. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 5 andre ledd samt 9 første og fjerde ledd. Vedlegg: Søknad om konsesjon med vedlegg Saksdokumenter: Søknad om konsesjon med vedlegg Saksopplysninger: Fakta: Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen har i søknad datert 1.12.2016 søkt om konsesjon på eiendommen 19/1,3 i Gjerstad kommune. Det er søkt om konsesjon fordi søkerne ikke ønsker å tilflytte eiendommen innen 1-årsfristen i regelverket samt bo der 5 år sammenhengende. Konsesjonsloven 5 annet ledd beskriver at konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 (nær slekt eller odelsberettiget) er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Søkerne overtok eiendommen fra Per Kåre Mæsel (far til Inger) i november 2016. Det framgår videre at de søker om varig fritak fra boplikten.

5 Gnr 19 bnr 1 og 3 Arealressurser på eiendommen, hentet fra Gårdskart (NIBIO) I følge skogbruksplanen fra 2011, har skogen en produksjonsevne på 443 m3 og balansekvantum på 370 m3 pr år. Det framgår av søknad at eiendommen har følgende bygg med spesifikasjoner: Byggtype Grunnflate Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand Bolig 78 1860 2 Enkel, oppr. standard Vedbu 20 1920 1 Enkel Driftsbygning 178 1905 2 Dårlig Høybu 24 1850 1 Dårlig Eiendommens bolighus brukes i dag som fritidsbolig (hytte). Skogen er aktivt drevet. I tillegg benyttes skogen til jakt. Jordarealer er i dag gjengrodd. Begge brukene på Mæsel ble fraflytta i 1967. For øvrig er det ca 2,2 km privat vei fra Vestølveien og inn til eiendommen. Inger har vokst opp i Gjerstad og har tilbragt mange ferier og mye fritid på eiendommen. Det er allerede gjort betydelig arbeid på bolig og driftsbygning for å berge disse. Det er videre planer for betydelig oppussing slik at huset greit kan brukes som fritidsbolig samt at driftsbygning kan benyttes til alternative formål. Det vil bli lagt ned betydelig med egeninnsats, noe som innebærer at de vil være mye av sommerhalvåret på Mæsel. Inger Mæsel har jobb på sykehuset i Arendal. Svein Pedersen er servicemontør i oljeindustrien for McGregor og er derfor i turnus hvor han i lengre perioder er i utlandet. Søkerne ønsker å ha boligen som fritidsbolig på grunn av jobbsituasjon og deres bolighus i Froland. Følgende begrunnelse og argumentasjon er framlagt for fritak fra boplikten: - Det har ikke vært fast bosetting på Mæsel siden 1967. - Tilstanden på bolighuset tilsier betydelige investeringer hvis det skal være en helårsbolig. Søkerne ønsker imidlertid å bevare mye av husets opprinnelige særpreg

6 - Det vil ikke berøre eller påvirke noen om søkerne bosetter seg - Skogen kan greit drives uten å bo på eiendommen. - Spesielt vinterstid kan det være krevende for Inger å komme seg på arbeid i de periodene Svein er på turnus i utlandet Saksbehandler befarte eiendommen sammen med søkerne den 17. januar i år. Regelverk: Det er konsesjonsloven 9 fjerde ledd sammenholdt med første ledd som angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonsloven 5 annet ledd ikke skal oppfylles. Paragraf 9 sier følgende: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Rådmannens vurdering/merknader: De momentene som skal ha særlig vekt er altså bosetting, hensyn til driftsmessig løsning samt helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Bosetting: Søkerne ønsker å bo i sin bolig i Froland. De har derfor ingen plan om helårs bosetting på eiendommen. Rådmannen kan derfor ikke se at hensynet til bosetting blir ivaretatt. Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt, påpeker: «at man må avklare om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Videre vil følgene for lokalsamfunnet ha betydning ved vurderingen. Det må gå fram av saken om det er behov for å opprettholde eller styrke bosettingen i området. Det kreves ikke at kommunen har bekreftet behovet for å opprettholde eller styrke bosettingen gjennom for eksempel investeringer i infrastruktur eller lignende. Det er derimot tilstrekkelig at kommunen har et ønske om å opprettholde eller styrke bosettingen i det aktuelle område. Ønsket om å styrke bosettingen kan bare ivaretas dersom det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der.»

7 Eiendommen i herværende sak ligger innerst ved Mæselveien sammen med et nabobruk. Begge ble fraflytta i 1967. Det er ca 2,2 km fra Vestølveien, det meste privat vei. Eiendommen ligger derfor for seg selv og krever ekstra innsats med brøyting vinterstid for å komme til og fra eiendommen. Rådmannen mener derfor at hensynet til bosetting i mindre grad gjør seg gjeldende enn bopliktsaken på Bakkeneiendommen ved Vestøl. Sistnevnte eiendom ligger mer sentralt til i ei grend med kommunal vei, felles vannverk og fibertilgang. Videre er det forskjell på sakene ved at Bakken-eiendommen ble ervervet på det åpne markedet der søkeren meldte i søknaden at han ville bosette seg samt at eiendommen i herværende sak er ervervet fra nær familie (far-datter). Kommunen har et generelt ønske om økt bosetting. Noen områder, som i denne saken, ligger imidlertid mer usentralt og kan prioriteres lavere. Grunnet momentene over, er rådmannen også i tvil om man kan si at det er grunn til å tro at andre som ikke allerede bor der vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Hvis ikke man tror det er grunn til å anta dette, vil det heller ikke være grunnlag for et ønske om å styrke bosettingen i området, jfr. henvisning fra rundskriv over. Driftsmessig løsning: Dette er en ren skogeiendom. I dagens skogbruk er det nesten uten unntak slik at skogsdrifta blir satt bort til et andelslag. Rådmannen mener derfor at skogen greit kan drives rasjonelt uten at man bor på selve eiendommen. Dette hensynet blir derfor greit ivaretatt. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap: Rundskrivet beskriver følgende: «Man skal her se på de virkninger konsesjonen får i forhold til ressursene på eiendommen. Man skal ivareta framtidige generasjoners behov og ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting.» Som nevnt over, så tror rådmannen at skogressursene kan ivaretas på en grei måte uten fast bosetting. Når det gjelder bygningsmassen, så vil fast bosetting erfaringsmessig gi mer vedlikehold. Befaringa med søkerne viste likevel betydelig oppussing på bygningsmassen. Områder hvor det tidligere har vært jordbruksareal er nå stort sett grodd igjen. Arbeidet med å åpne noe av dette er likevel igangsatt og vil fortsette. Det vil også bli undersøkt om andre gårdbrukere har interesse for å ha dyr på beite her. Søkerne meddelte videre at de vil fortsette med arbeidet slik at eiendommen blir tatt vare på. Rådmannen oppfatter derfor at dette hensynet blir godt ivaretatt. Følgende momenter skal ha vekt (ikke særlig vekt): Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Eiendommens størrelse: Man tenker her på eiendommens totalareal. Det framgår av saksopplysningene over at eiendommen totalt utgjør 2058 dekar, noe som er godt over gjennomsnittet i Gjerstad. Andelen produktivt areal er stor. Større eiendommer vil kreve mer vedlikehold enn små. Imidlertid er dette en skogeiendom hvor skogressursene i mindre/liten grad krever bosetting på eiendommen. Avkastninga på eiendommen: En vurdering av eiendommens avkastningsevne bygger på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Produktive arealer vurderes på bakgrunn av arealenes landbruksmessige produksjonsegenskaper. Slik eiendommen framstår i dag, er det jakt og skog som er reelle avkastningsmuligheter. En del av skogen som gjenstår for hogst, står i krevende terreng og vil følgelig gi mindre netto for skogeier. Rådmannen tolker dette hensynet dithen at stor avkastning vil tale for avslag på fritak fra boplikten. Totalt sett er ikke avkastninga på denne eiendommen så stor at det i stor grad vil trekke i retning av avslag. Husforholdene:

8 Rundskrivet beskriver dette hensynet slik: «Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål.» Rådmannen hadde som nevnt en befaring sammen med søkerne. Videre er det i søknad redegjort en del om bygningsmassen. Selv om det allerede er gjort en del arbeid på bygningsmassen, er det snakk om relativt store investeringer hvis man skal få huset opp i en akseptabel standard for helårsbosetting. Når man ser dette opp mot eiendommens beliggenhet, er det usikkert om andre er villig til å bosette seg på eiendommen. En totalvurdering av dette hensynet taler for fritak og konsesjon. I tillegg til momentene over, så kan søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon tillegges vekt som korrigerende momenter. Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Tilknytning til eiendommen og søkernes livssituasjon: Her uttaler rundskrivet: «Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel besøk i ferier, familietilknytning m.m omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold.» Inger har overtatt eiendommen fra sin far. Sammen med sin ektemann Svein, har de derfor sterk tilknytning til eiendommen, både med hensyn til slektskap, men også fordi eiendommen ofte er besøkt i ferier og andre friperioder. Arbeidssituasjon slik den er beskrevet tilsier også at fast bosetting på eiendommen til tider kan være krevende. En totalvurdering av dette hensynet taler derfor i retning av fritak. Konklusjon: En totalvurdering av momentene i saken tilsier at rådmannen mener søkerne bør gis fritak fra boplikten og at omsøkt konsesjon innvilges. Melding om vedtak sendes til: Inger Mæsel og Svein Normann Pedersen, Haukeveien 9, 4820 Froland

9 Gjerstad kommune Enhet for samfunn Saksfremlegg Dato: Arkivref: 06.02.2017 2017/298-2 / Frode Lindland 37119773 frode.lindland@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/12 Formannskapet 14.02.2017 Kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i Gjerstad Rådmannens innstilling: Gjerstad kommune ønsker å søke om midler til kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder i kommunen. Vedlegg: Brev fra Aust-Agder fylkeskommune, datert 02.02.2017 Saksdokumenter: Brev fra Aust-Agder fylkeskommune, datert 02.02.2017 Saksopplysninger: I 2014 startet Klima- og miljødepartementet dette flerårige prosjektet for å stimulere til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i hele landet. Målet er at alle kommuner gjennomfører en slik temakartlegging innen utgangen av 2018. Dette er ment å være et nødvendig bidrag for å ivareta viktige områder for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelse.

10 Status i Aust-Agder Klima- og miljødepartementet har i år lyst ut 7 millioner kroner til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Som det framgår av kartet over, så har Gjerstad kommune allerede signalisert at vi ønsker en slik kartlegging, med forbehold om politisk forankring. Dette signalet er tidligere gitt i samråd med rådmannen. I henhold til vedlagt brev av 02.02.2017, ønsker Aust-Agder fylkeskommune en endelig tilbakemelding fra kommunen innen 24.02.2017. Aust-Agder fylkeskommune vil da sende inn en søknad på 100.000 kr for kommunen. Søknaden sendes til Miljødirektoratet. Selve kartleggingsjobben er det Friluftsrådet Sør som vil stå for. Kommunens bidrag vil være å kvalitetssikre de dataene som blir utarbeidet. I følge Friluftsrådet vil nevnte søknadssum dekke de kostnader som påløper fra deres side. Kommunen har nå et nytt turkart som vil være et godt grunnlag i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av viktige friluftsområder vil også være et godt grunnlag hvis man skulle ønske å gå videre med statlig sikring av enkelte områder. Arbeidet fra Friluftsrådet Sør vil pågå fra mars i år og ut i 2018 (det jobbes parallelt med Vegårshei). Rådmannens vurdering/merknader: Klima- og miljødepartementet har en målsetning om at alle kommuner skal foreta en slik kartlegging og verdsetting innen utgangen av 2018. Rådmannen ser dette arbeidet som et positivt bidrag i kommunens overordnede målsetninger og arbeid med folkehelse i kommunen. Basert på informasjonen over, anbefales det at det gis klarsignal om at fylkeskommunen kan sende inn søknad om midler for kommunen. Melding om vedtak sendes til: Fylkeskommunens postmottak: postmottak@austagderfk.no

11 Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Saksfremlegg Dato: Arkivref: 01.02.2017 2017/286-1 / X01 Kai Høgbråt 37 11 97 50 kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 17/13 Formannskapet 14.02.2017 Oppnevning av 17. mai komite Rådmannens innstilling: 1) Som 17. mai-komite 2017 oppnevnes følgende medlemmer av formannskapet:..(leder).... Varamedlemmer:.... 2) FAU ved Gjerstad og Fiane skoler inviteres til å organisere den videre feiring ved Abel ungdomsskole etter fellesmarkeringen i øvrebygda. Vedlegg: Ingen Saksdokumenter: Ingen Saksopplysninger: Det har i mange år vært en god tradisjon at 17. mai-komiteen velges blant formannskapets medlemmer. FAU bestemte i 2011 at feiringen etter fellesarrangementet med barnetog og gudstjeneste i øvrebygda skulle skje ved Abel ungdomsskole for begge kretsene. Det ble da forutsatt at FAU selv organiserte feiringen der, mens den kommunalt oppnevnte 17. mai-komiteen organiserte fellesmarkeringen som tidligere.

Erfaringene med denne måten å organisere feiringen på har siden vært ubetinget positive. Sekretærfunksjonen for den kommunalt oppnevnte komiteen besørges utført av rådmannen. Rådmannens vurdering/merknader: Ingen merknader eller kommentarer til saka. Melding om vedtak sendes til: FAU på skolene. 12 PS 17/14 Drøftingssak - konfidensielt PS 17/15 Søknad om tilskudd - konfidensielt