Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling.

Sein utvikling veks dei det av seg? Fokus på spiseutvikling, språkleg og kognitiv utvikling. v/avdelingsoverlege Inger Hellerdal Rasmussen og logoped Torunn Sundgot, Barnehabilitering Østerlide (BHØ), Stavanger universitetssjukehus

Helsestasjon og barnehabilitering forskjeller Helsestasjonen ser alle barn, og noen få viser forsinka og/eller avvikende utvikling, og noen «vokser det av seg» Helsestasjonen screener barn utviklingsmessig og bruker sjekklister I barnehabiliteringen har nesten ingen barn normal utvikling. Når noen en sjelden gang ser ut til ha en forbigående utviklingsforsinkelse, avslutter vi oppfølgingen av dem. I barnehabiliteringen undersøker vi barna grundig tverrfaglig utviklingsmessig og nevrologisk

Utfordringer Ikke gi foreldre unødvendige bekymringer for barnet sitt Ikke problematisere det som er en variant av normalutviklingen og som sannsynligvis ikke vil gi varige vansker MEN Sørge for gode og tidlige tiltak for de barna som trenger det

Ulike typer forsinka/avvikende utvikling Sein utvikling i forhold til enkeltferdighet/område som oftest betydelig bedre prognose enn sein utvikling på flere ulike områder. F.eks. Grovmotorikk og gange Klart avvikende/patologisk utvikling oftere dårligere prognose enn sein utvikling

Understimulering Understimulering en svært sjelden som hovedårsak til sein utvikling hos norske barn i dag. Men barn som viser sein utvikling risikerer at forsinkelsen blir større ved ugustige miljøbetingelser. Unntak: Adopterte barn fra utlandet i den første perioden, depresjon hos aleneforelder + isolasjon Barn som er adoptert eller i fosterheim som fortsetter å være klart forsinka, bør utredes

Motorikk Gangfunksjon 98% går før 18 mndr Rumpeakere kan bli 30 mndr før de går, og har likevel normal gange seinere Nå: Låg terskel for å henvise til fysioterapeut helt i fra de første levemåneder Barn henvist til BHØ for sein/avvikende motorikk er vanligvis under oppfølging av fysioterapeut

Andre utviklingsmessige vansker i spedbarnsalder Spisevansker Språkutvikling og kognisjon

Spiseutvikling En utviklingsprosess bestående av modning og læring Barnet tilegner seg motoriske ferdigheter, mat og måltidskultur, reguleringsmekanismer og motivasjon som er nødvendig for å innta tilstrekkelig ernæring for å sikre vekt og vekstutvikling (H. Schiørbeck, Barnenevr. seksjon RH)

Spisevansker Relatert til mengde Manglende interesse, dårlig appetitt, klarer ikke tilstrekkelig mengde, avviser mat Relatert til konsistens Vansker med alderstilpasset konsistens, eks mat som krever tygging, mat med klumper Relatert til kostholdets sammensetning Ekstrem og vedvarende kresenhet Douglas, J. 2000

Forekomst spisevansker Skulle flere hatt hjelp? Estimert 25 % av alle barn har vansker i perioder Chatoor I, 2002 1-2 % klinisk diagnostisert v/1 års alder 70 % av disse hadde vansker ved 4 og 6 års alder Småbarnskost 2007 (HD, Mattilsynet, UIO) 26 % oppgir at barnet har problemer med spising Småspist, liker få matvarer, allergi/intoleranse, vanskelig med tilvenning av familiens kosthold Kervin 1999: Somatisk sykdom/prematuritet, lav fødselsvekt osv: 10-49% Fysisk funksjonshemming: 26-90% Psykisk utviklingshemming: 23-43%

Risikoperioder Oppstår oftest i alderen fra 6 mnd 4 år Overgang til fast føde, nye smaker og konsistenser Økt selvstendighet Økt mobilitet

Benjasuwantep et al. 2013 Studie av 402 friske barn med spisevansker Def: begrenset appetitt, urolig barn med lite interesse for mat, irrasjonell/overdreven angst for mat, selektivt inntak gj.snitt alder 22.93 mnd (+/- 9.62 mnd) spisevansker forekom hyppigst i andre leveår 28.1 % i andre leveår (12-24 mnd) 26.9 % i alderen 25 36 mnd 19 % i alderen 37-48 mnd Eldste barn i familien: signifikant risiko for å utvikle spisevansker Vansker med selektivitet mest uttalt (smak, type og konsistens) Spiste sjeldnere ved bordet/sammen med familien Måltidene varte oftest mer enn 30 minutter

Forekomst av spise- og ernæringsvansker hos barn med nevrologiske tilstander Det norske CP registeret (1996 2003) Dahlseng et al 2011 21 % fullstendig avhengig av assistanse i måltidet 14 % hadde gastrostomi 30-40 % av barn med CP har spisevansker (Andrew et al 2012) Oxford Feeding Study 2000 (337 barn m/ grovmotoriske og oralmotoriske vansker) 89 % trenger hjelp i måltidene 56 % har feilsvelging 28 % bruker lang tid på måltidene (3 t per dag)

Spise og ernæringsvansker kan ha sammenheng med: Psykososial utvikling/modning tilpasning til mat og måltidskultur, døgn- og måltidsrytme, utvikling av smakspreferanser Regulerende forhold barnets forståelse av sult/metthet og evne til å regulere matinntak Samspillsfaktorer Barnets rolle i måltider, grensesetting, kontakt mellom barn og voksne Erfaringsbaserte forhold Barnets spise- og måltidserfaringer, lære å like og spise variert mat, erfare at måltider er trygge og hyggelige eller preget av uro, stress, tvang Kognitive forhold hvilket forhold har barnet til mat, hvordan tenker barnet om maten? Nasjonalt kompetansesenter for spising og ernæring OUS

Risiko for vedvarende spisevansker Ubehandlede medisinske tilstander Mangelfull tilrettelegging og konsistenstilpassing ved oralmotoriske vansker Mangelfull tilrettelegging ved sensoriske vansker Bruk av tvang Uheldige samspillsmønstre Modellæring (Galloway et al 2003,2005, Blisset et al 2007) Uheldig måltidskultur i familien (regulering av måltider, atmosfære i måltidet)

Potensielle risikofaktorer Aldridge et al 2010 Miljø Barnet Familie Sosialt Uorganisert Fattigdom Distraksjoner Fiendtlighet Patologi Angst Helse Spisehistorie Vanskelig temperament Søskenrivalisering Negativ samhandling Konflikt Skilsmisse Svak tilknytning Dårlige modeller Uhensiktsmessige forsterkninger Uklar matingsstil Negativ holdning Strenge regler

Et «nytt» fagfelt under oppbygging Spesialisthelsetjenesten Barneavdelingen, Barnehabiliteringen, BUPA Hard prioritering Vansker med å gi tilbud til alle som har behov Tilbudet til barn med spisevansker er tema i ulike samarbeidsfora

Kognitiv utvikling http://www.uptodate.com/contents/image?imagekey=p EDS/66383&topicKey=PEDS/615&source=outline_link &search=cognitive development&utdpopup=true

Språkutvikling og språkvansker Å utvikle verbalspråk vil si å mestre de fonologiske (lyd), syntaktiske ( setning), semantiske (innhold) og pragmatiske (bruk) aspekter i språket. Å ha en språkvanske vil si at det ett eller flere steder i denne prosessen foreligger en brist Kan arte seg på ulike måter Ha ulik alvorlighetsgrad Være meget sammensatt Brit Marie M. Borch, 2003

Forekomst Den utviklingsvansken som det oftest meldes bekymring for i førskolealder (Baird, 2008) 10-20 % viser forsinket ordutvikling (Late Talkers) i 2-3 års alder ( Rescorla & Achenbach, 2002, Zubrick, 2007) Mor Barn undersøkelsen: 10 % bruker mindre enn 5 ord ved 18 mnd alder (Schjølberg, 2008) 5-10 % ved 5 år (Bishop, 2000, Ottem & Lian 2008, Tomblin 1997)

Tidlige milepæler Sices L, Litterature review, UpToDate oktober 2013 Alder Ekspressivt Impressivt Gester Fødsel 2 mnd Gråt, Snur seg mot lyd 2-4 mnd Refleksmessige og trivselslyder (Cooing - åpne vokallyder) 6mnd Babler (mamama, bababa) 12 mnd Sier sine første ord Babler med tonefall Gjentar lyder eller gester for å få oppmerksomhet Sosialt smil Studerer ansikter oppmerksomt Reagerer på navnet sitt Reagerer på enkel beskjed (gi meg ballen) Kan følge visuelt den voksnes peking Peker for å oppnå noe Begynner å bruke gester (riste på hodet for nei)

Milepæler 15 36 mnd alder Alder Ekspressivt Impressivt Gester 15 18 mnd Kan peke ut kjente kroppsdeler Kan reagere adekvat på enkel beskjed uten gest 18-24 mnd Bruker to ordsytringer (mamma melk, gå ut) 24 36 mnd Kan svare på enkle spørsmål (hva er det?) ca 50 % tolkbar Peker på gjenstander eller mennesker når de blir benevnt Kan utføre toleddet beskjed Peker for å dele oppmerksomhet/gl ede med en annen person Kan vise gjenstander til andre

Når slå alarm? Milepælene anslår typisk atferd for aldersgruppen (50 percentil) Stor variasjon innad i de yngste aldersgruppene «Red-flags» - opererer oftest med 90 percentil (Sices, L. 2007)

Varsellamper for forsinket språkutvikling Sices L, Litterature review, UpToDate oktober 2013 Alder Larmverdi Type ferdighet Fødsel og i en hver alder Reagerer ikke på lyder, spesielt stemmen til foreldre Forståelse 6 9 måneder Babler ikke Ekspressivt språk 12 måneder Bruker ikke mamma eller pappa for å påkalle foreldre 15 måneder Bruker ikke andre ord enn mamma eller pappa for å kommentere eller be om Bruker ikke peking for å be om noe uten for rekkevidde Ekspressivt språk Ekspressivt språk Gestural communication

Varsellamper 18 24 måneder Alder Larmverdi Type ferdighet 18 måneder Har mindre enn 5 ord brukt spontant for å be om eller kommentere gjenstander Reagerer ikke adekvat på en enkel beskjed uten gester Peker ikke på noe for å dele glede eller forventning med en annen person (felles oppmerksomhet) Ekspressivt språk Reseptivt språk Gestural communication 24 måneder Bruker mindre enn 50 ord Setter ikke sammen til to ords ytringer Ekspressivt språk Ekspressivt språk

Hva bør gi grunn for videre bekymring? Forsinket utvikling på flere områder Språkvansker i familien Kjønn Fødselsfaktorer Prematuritet språkvansker oftest en del av en mer sammensatt vanske Mindre fødselsvansker Spesifikke språkvansker

Kognitiv utvikling Like viktig å stimulere som motorikk Spesialpedagogik hjelp kan like gjerne gis i heimen som i barnehagen Hvis alle sider av utviklinga er forsinka, bør alle sider stimuleres og trenes Første leveår er en svært viktig periode da det skjer veldig mye og ikke en god «vente og se» periode

Henvise hvor? Lokal fysioterapeut. PPT også i 1.leveår Barnehabiliteringen: Sein/avvikende utvikling. Årsaksutredning. Spørsmål om psykisk utviklingshemming Barneavd.: Den medisinske utredningen av mulige årsaker/diagnoser Barnepsyk.: Autisme, Asperger syndrom, ADHD.

Hvorfor henvise raskt videre Unngå flere søsken med samme sykdom. Duchenne muskeldystrofi. CK hos gutter som begynner å gå etter 18 mndr. FraX Unngå at sein utvikling på et område forsinker utviklinga også på andre områder. Hindre tilleggsvansker. Hjernens plastisitet Sikre god trening/stimulering/behandling Familiens mestring