SEPARASJON OG SKILSMISSEINORGE 1536-1909 En familie- og rettshistorisk studie Hanne Marie Johansen Avhandling til dr. art. graden Universitetet i Bergen, Det historisk-filosofiske fakultet
INNHOLD FORORD 13 KAPITTEL I INTRODUKSJON 17 A. EMNET, AKTUALITETOGFAGLIGKONTEKST 17 /. Den formelle adgangen til skilsmisse og skilsmissehyppigheten 18 2. Framgangsmàten ved skilsmisse - dom eller bevilling? 19 3. Om hvilke grupper i befolkningen soin benyttet seg av retten til separasjon og skilsmisse 22 4. Skilsmisse - religi0se og ideologiske str0mninger 24 5. Skilsmissesakene - mulig innfallsvinkel til â studere familielivet? 25 6. Problemformulering 27 B. AVGRENSING AV PROSJEKTET, PER1ODEVALG, GEOGRAFISK OMRÀDE 28 C. KlLDER 29 1. Kilderom domspraksis 30 2. Kilder om bevillingspraksis i separasjons- og skilsmissesaker 31 3. Lover og forordninger. Juridiske lœreb0ker fra 1700- og 1800-tallet 34 D. ARBEIDSOPPLEGGET, PRAKT1SKGJENNOMF0RING 34 1. Kildeinnsamling og bearbeiding av kildene, bruk av database etc 34 2. Disposisjon for avhandlingen 37 NOTER TIL KAPITTEL I 39 KAPITTEL II PRAKSIS: ANTALL SAKERILANGTIDSPERSPEKTTV STATISTIKK, OPPTELLINGER, TILGJENGELIGE TALL 41 A. SKILSMISSE VED DOM 42 1. Kildene 42 2. Kapitelrettens période 1542-1797 43 3. Ordinœre domstoler 1797-1909 46 B. SKILSMISSE VED BEVILLING 50 1. Kilder og tilgjengelighet 50 2. Tidlig moderne tidog fram til 1831 52 a) Tiden fram til 1790 52 b) 1790-1831 53
3. Nedgang - og ny 0kning i antallet skilsmissebevillinger 55 a) 1832-1890 55 b) Utviklingen fra og med âret 1891 56 C. SEPARASJONER 56 1. Separasjonssaker stevnet innfor domstolene 56 2. Separasjon ved administrativ bevilling 58 a) Separasjoner i Kristiania 60 D. OPPSUMMERING 63 NOTER TIL KAPITTEL II 66 KAPITTEL III PROTESTANTISK EKTESKAPSRETT OG SKILSMISSERETT 69 A. KATOLSK BAKGRUNN 70 B. MARTIN LUTHERS SKILSMISSESYN 74 C. CALVIN, ZWINGLI, MELANCHTONOGHEMMINGSEN 75 D. EKTESKAPSORD1NANSEN AV 1582 OGSENERELOVGIVNING TIL 1797 78 1. De viktigste bestemmelsene om skilsmisse 81 2. Skilsmissereglene iforhold til annen lovgivning om familie og sedelighet 85 E. RETTSVIRKNING AV SKILSMISSE 87 F. DOMSORGANENE 89 1. Luthersk domkapitel og kapitelrett 89 2. Rettspraksis og lovanvendelsen i kapitelrettens période 93 a) Sedvanerett og separasjon '. 93 b) Kapitelretten som skilsmissedomstol 95 G. NYE INNSLAG I PRAKSIS UT TIL 1790. SEPARASJON OG SKILSMISSE VED KONGELIG BEVILLING 97 1. Supplikkinstitusjonen 97 a) Administrasjonsapparatet og saksbehandlingen 99 2. Separasjonsbevilling -f0rste steg pà veien mot skilsmisse? 101 a) De eldste separasjonsbevillingene fra 1630-ârene 101 b) Separasjon som opptakt til skilsmisse. Saksbehandlingsreglene 102 c) Skilsmisse ved kongelig bevilling fram til 1790 105 d) Det teologiske fakultet og Det juridiske fakultet ved K0benhavn universitet - râdgivende organer for kongen 108 e) Skilsmissesakene 1770-1790 114 H. OPPSUMMERING 116 NOTER TIL KAPITTEL III 118
KAPITTEL IV MOT EN SEKULARISERT OG MODERNE SKILSMISSEOPPFATNING 1790-1831 125 A. INNLEDNING 125 B. VERDSLIG NATURRETTSOPPFATNING 127 1. Teori 127 a) Naturretten - statsteori og moralfilosofi 127 b) Kontraktssynspunktet 128 c) Naturrett og skijsmisserett fram til ca. 1720 130 2. Praksis 133 a) Opplysningstiden ca. 1720-1800 133 b) Skilsmisse i Frankrike 1790-1805 134 c) Liberalisering i andre land ca. 1750-1800 137 C. DANMARK-NORGE: JURIDISK LITTERATUR CA. 1700-1814 138 l.holberg 138 a) Temaet skilsmisse i Holbergs diktning 142 2. Skilsmisse hos senere juridiske forfattere 142 a) Vold og mishandling som skilsmissegrunn 144 3. Skilsmisse i den ojfentlig debatt ca. 1800 148 D. SKILSMISSE IDEN LIBÉRALE PERIODEN 1790-1825 150 1. To pr0vesaker i 1790 150 a) Vurdering av domstolenes og KanseUiets argumentasjon 153 2. Prosedyrer - forordninger og praksis etter 1790 155 a) Forlikskommisjonene 156 b) Separasjon som trinn i skilsmisseprosessen 157 c) Skilsmissebevilling fra 1790 - teori og praksis 160 d) Kostnader og tidsbruk 165 E. OPPSUMMERING 166 NOTER TIL KAPITTEL IV 170 KAPITTEL V REAKSJON OG NY LIBERALISERING CA. 1830-1909 175 A. REAKSJON GENERELT 175 1. ldeologisk omslag 175 2. Reaksjonen i Frankrike 176 3. Danmarkpâ 1800-tallet 775 a)0rsted 178 b) Kirkens holdning 179 c) Geistlig megling 182
B.NORGE1831-1890 182 1. Innstrammingen 183 a) Kravet om bevilling til nytt giftermâl for skilte 183 b) Ny og restriktiv praksis 184 2. Hvorfor ble praksis lagt om ca. 1830? 186 a) Skilsmisser i Sverige 188 b) Stortinget og Karl Johan 189 3. Skilsmisse ved dom 1825-1890 190 a) Forgjeves forspk pâ â endre lovgivningen 190 b) Kirkens kamp mot skilsmisse fra 1850-ârene 192 C. MOTENNYSKILSMISSELOV 196 l.lovforslagenc fra 1888-1889 196 2. Rettshistorisk pâvirkning, Nellemanns monografi om "œgteskabsskilsmisse" 197 D. SKILSM1SSELOV 1909 199 1. Lovforslag 1902 og hovedpunktene iden endelige 1909-loven 199 2. Hvorfor norsk lov allerede i 1909? 200 E. OPPSUMMERING 201 NOTER TIL KAPITTEL V 205 KAPITTEL VI SKILSMISSE VED DOM 1550-1909 209 A. GEOGRAFISKE OG SOSIALE M0NSTER 209 1. Demografïske og sosiale forhold i det norske samfunnet til ca. 1900 209 2. Kapitelrettens période ca. 1550-1797. 213 3. Skilsmissesakene etter 1890 215 B. SKILSMISSEGRUNNER 217 1. Desertio 217 a) Desertiosakene ca. 1900 219 2. Hor, impotens og "vederstyggelig sykdom" 220 3. Tyranni som skilsmissegrunn 224 4. Saksmengden sett under ett: hvem klaget - mann eller kone? 227 C. SAKENES UTFALL 228 D. OPPSUMMERING 232 NOTER TIL KAPITTEL VI 235 KAPITTEL VII SKILSMISSEBEVILLINGER 1790-1909, MED HOVEDVEKT PÂ TIDSROMMET 1790-(1814)1831 239 A. INNLEDNING 239
B. GEOGRAFISK FORDELING 241 1. 1790-1831 241 a) Skilsmissebevillinger 242 b) Separasjonsbevillinger 244 2. 1891-1904 245 3. Oppsummering 248 C. SOS1ALEM0NSTER 249 1. 1790-1814 249 a) Yrkes- og statusinndeling som i folketellingen av 1801 250 b) Eilert Sundt om sosial struktur i Norge 254 c) Separasjoner og skilsmisser i "eiendoms-klassen" 255 d) Separasjoner og skilsmisser i lavere sosiale lag, "arbeids-klassen" 259 e) Bysakene sett isolert - sosial fordeling 263 f) Oppsummering - om sosiale monster 264 g) Jamf0ring med supplikkpraksisen pâ 1700-tallet 265 2. 1891-1904 266 a) Oppsummering 269 D. HVEM KLAGET - MANN ELLER KONE? 269 E. SKILSMISSEGRUNNENE 272 1. De tradisjonelle typene 273 a) Saksmengden, innvilgningsgrad 273 b)desertio 276 c)hor 277 d) Impotens 280 e) Sinnssykdom 281 f) Smittsom sykdom, kjonnssykdom og spedalskhet 282 g) Forbrytelse og straff 283 h) Om sosial bakgrunn og likebehandling kvinnerog menn 285 g) Oppsummering 286 2. Skilsmisses0knader og bevillinger ved ikke lovfestede grunner 1790-1831 287 a) Skilsmissegrunnene 288 b) Separasjonsakene som kilde til forstâelse av de ekteskapelige konfliktene 293 c) Sammenlikning med ârene 1891-1904 295 d) Sosial bakgrunn 296 e) Innvilgningsgrad 297 F. OPPSUMMERING 295 NOTER TIL KAPITTEL VII 303
KAPITTEL VIII EKTESKAPSINNGÂELSE OG SAMLIV 307 A. EKTESKAPS1NNGÂELSEN - HVEM BESTEMTE, FORELDRE OG FORESATTE ELLER PARTENE SELV7 307 /. Ekteskapsinngâelse og familieetablering - rammevilkâr; h0y giftermàlsalder og 0konomisk selvstendighet for den nye husstanden 313 2. Ojfentlig trolovelse og foreldrekontroll eller "hemmelig" ekteskapsl0fte? 319 3. Arrangerte ekteskap og tvang 328 B. HVERDAG - FORVENTNINGER OG KRAV I EKTESKAPET 334 1. Fors0rgelse og arbeidsfellesskap 335 3. Kvinners krav pâ medbestemmelse og styring 341 C. BETYDNINGEN AV F0LELSER, KJ/ERLIGHET, VENNSKAP 347 1. Vennskap og kjœrlighet 348 2. Seksuelt sainliv 355 3. Om â tolke spredte utsagn og taushet 359 4. Varf0lelser uvesentlig? 362 NOTER TIL KAPITTEL VIII 367 KAPITTEL IX EKTEPARET, FAMILIE OG N/ERMILJ0 373 A. FORELDRE OG BARN 375 1. Separasjons- og skilsmissesakene som kilde - metodiske problemer 379 2. Betydningen av â ha barn - og barnl0shet 382 3. Samvœr, omsorg og oppdragelse 379 a) Hvor skulle barna bo etter separasjon og skilsmisse? 382 4. 0konomisk ansvar og bidragsplikt 387 B. FAMILIELIV OG SOSIAL KONTROLL 393 1. Foreldre og voksne barn 396 2. Venner, naboer 399 3. Tingallmuen og tingsvitne 400 4. 0vrighet 403 a) Geistlige og verdslige 0vrighetspersoner i naermilj0et 403 b) Kriminalisering, tukthus og annen straff 408 NOTER TIL KAPITTEL IX 416
KAPITTEL X KONKLUSJON 419 SKILSMISSEHYPPIGHETEN 419 HVORDAN BLE SKILSMISSESAKENE HÀNDTERT GJENNOM RETTSAPPARATET OG PÀ ANNEN MATE? 421 SKILSM1SSEPRAKSISEN OG RETTSFILOSOF1SKE OG 1DÉHISTORISKE STR0MNINGER 426 GEOGRAFISKE OG SOSIALE M0NSTER I SKILSMISSESAKENE 428 KVINNER OG MENNS FORMELLE OG FAKTISKE ADGANG TIL SKILSMISSE 431 HVA SKILSMISSESAKENE KAN FORTELLER OM FORVENTN1NGER OG NORMER KNYTTETT1L EKTESKAPOGFAMILIELIV 432 NOTER TIL KAPITTEL X 436 LITTERATUR 437 KILDER 448 I UTRYKTE KILDER 448 II TRYKTE KILDER FRA DE NORSKE DOMKAPITLENE 451 III LOVER 452 IV FORORDNINGER OG RESKRIPTSAMLINGER 452 FORKORTELSER 455 VEDLEGG 457