EnergiRike HAUGESUND 10/ Bjørn-Erik Haugan

Like dokumenter
Fornybardirektivet et viktig redskap

14. Desember Direktør Bjørn-Erik Haugan

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Fornybar Energi og Ny Energiteknologi En kort presentasjon av Innovasjon Norges sektorsatsning

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Vannkraft i et klimaperspektiv

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/ Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning

Internasjonale perspektiver på offshore vind. 3. november, 2009 Berit Tennbakk, Econ Pöyry

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Energipolitikk i et europaperspektiv Energirikekonferansen 9. august 2011

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

LOs prioriteringer på energi og klima

Fremtidens klimakrav - konsekvenser for Norge

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

Energibransjens bidrag til å redusere norske klimagassutslipp. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Har vi det rette overblikk & fokuserer vi bredt nok?

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Bransjens klima- og næringspolitiske utfordringer. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

GASSEN KOMMER TIL NORGE

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

2020 målene: og hva de betyr. Nettkonferansen 2008: Gardermoen, Nov 3 Gunnar S. Eskeland, NHH

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Kogenerering termodynamikk og systemløsninger

Fornybar etter direktiv fornybar for velferd eller fornybar som etisk imperativ?

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Energipolitiske utfordringer i Nederland

Kraftproduksjon fra industrivarme krafttak for et renere klima

Kraftmarknaden generelt, forventningar. Hermund Ulstein Senior porteføljeforvalter 21.januar 2015

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Behov for (elektrisk) energilagring

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Uten industri ingen fremtid

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november Introduksjon Tore Hatlen

Energi, klima og miljø

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Naturgass til kraft - miljøvennlig?

Transkript:

EnergiRike HAUGESUND 10/8-2005 Bjørn-Erik Haugan beh@gassnova.no

Gassnova Innovasjonssenter for miljøvennlig gassteknologi Nasjonalt forvaltningsorgan underlagt Olje og energidepartmentet Lokalisert i Porsgrunn stiftet 1.1-2005 5 ansatte

Lessons Learned from Day 1 Antatt menneskeskapt, - men hva forgår egentlig? EU målsetting: Ikke mer enn 2 C økning før 2100 Halvering av CO2 utslipp pr 2050 Viktig med langsiktig tiltaksplan også i Norge

Veksten dekkes av gass og kull Utfordring: Ren fossil kraft Effektivisering: produksjon, distribusjon og forbruk Mer sammensatt produksjon,

EU-15 Latvia Lithuania Estonia Poland Hungary Slovakia Czech Republic United Kingdom Germany Sweden France Luxembourg Slovenia Netherlands Belgium Finland Greece Denmark Italy Austria Ireland Portugal Spain -58,3-55,4-50,4-28,7-27,4-23,4-20,9 EUs Kyoto mål: -1,4-8%: innen rekkevidde 6,8 11,5 11,8 8,6 -Legger langsiktig klima strategi 12,9 16,3 10,9 -Kraftig opptrapping i FoU - Modne Percentage epler : points below (-) Store above (+) linear punktkilder target path -7,4-6,3-6,1-1,9 1,9 1,4 1,7 3,5 4,2 6,6 Distance-to-target indicators (in index points = percent) for EU-25-70 - 60-50 - 40-30 - 20-10 0 + 10 + 20 + 30 + 40 17,0 21,1 24,8 30,4 DTI 2002 DTI 2002 with use of Kyoto mechanisms Note: DTI in percentage points relative to base year emissions (the bars) show the deviations between a hypothetical target (in 2002) and what has actually been achieved (in 2002), on the assumption that reductions as a percentage of base year levels take place on a linear basis. It assumes that the Member States meet their target entirely on the basis of domestic measures and does not therefore include the use of Kyoto mechanisms or sinks allowed for under the Kyoto Protocol. Source: EEA, 2004

Hvorfor er gasskraftverk med CO2 håndtering et Hett tema i Norge? Forsyningssikkerhet Kraftbalansen Næringsutvikling Klima, forpliktelser Problem med Kyoto CO2øker på sokkelen Lite potensiale i kraftsektoren Verdiskaping Gassprosess Kraftproduksjon

Kraftbalanse 160000 140000 120000 100000 80000 Gapet blir større i tørrår, Hvordan dekker vi dette? Sparing Effektivisering N. Fornybare Import gasskraft Utfasing av industri? 60000 40000 20000 Brutto totalforbruk Forbruksanslag Midlere vannkraftproduksjon Anslag krafttilgang 0 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 Kilde NVE

Mer enn nok energi: 80mrd sm 3 tilsv. 600TWH = 5x Norges forbruk av el

CO2 Norges forpliktelse: Utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1% høyere enn i 1990 I 2004 var utslippet av CO2 ca 27% høyere enn i 1990

Norske utslipp av CO 2 totalt 40,9 mill. tonn i 2002 Lite CO2 å hente i kraftsektoren

Kilde: OD

Bakgrunn for Gassnova KLIMATEK 1997-> Program under Norges forskningsråd Sem erklæringen NOU 2002: Gassteknologi, miljø og verdiskaping St. Melding nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av gass Gassteknologifondet etablert; 2mrd. 1/7-2004 St. meld.nr. 47 (2003-2004) vedtatt 15.mars 2005 Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar m.v. Gassnova etablert i Porsgrunn 1.1-2005

Gassnova: Oppgaver Teknologiutvikling: Miljøvennlig gassteknologi: Gasskraft med CO2 håndtering, Hydrogen, gass prosesser? Tilskuddsmidler: avkastning på Gassteknologifondet (2mrd) Nettverksbygger: Koordinere og samordne aktivitetene i innovasjonskjeden Nært samarbeide med NVE, Enova, Innovasjon Norge, og NFR

CLIMIT: Gassnova og Norges forskningsråd utarbeider et samordnet FoUoD program for forskning, utvikling Sekretariat og demonstrasjon av miljøvennlig gasskraftteknologi. Gassnova NFR Utvikling og Demo forskning Ca 100 mill pr år Ca 50 mill pr år Climit.no Kommunikasjonsportal www.climit.no E- post domene Post Telefon Søknader Felles brukerfront Utlysninger Publikasjoner www.climit.no Profileringstiltak

Teknologiområder: Kraftproduksjon CO2 separasjon CO2 håndtering Langtidslagring Utlysning 2005 95 mill for 2005 3 typer prosjekter: Teknisk-økonomiske mulighetsstudier, verdikjeder. Uttesting av teknologi i pilotskala. Demoprosjekter

Energi Effektivitet (El) 60+% 58% 52% 46% Mål for ny teknologi Mål Bidrag fra EOR? Kvotehandel 70-->? Dagens Gasskraftverk uten CO 2 -fangst, H-teknologi 5 øre/kwh FoU 200 400 15 øre/kwh CO 2 tiltakskostnad (NOK/ton) Kraftverk med CO 2 -håndtering 2005 Kilde: Statoil

Hvordan motivere leverandørindustrien? Etterspørsel: Hvor stort er markedet, - og det norske markedet? Teknologibrukere: Teknologileverandører Energiverk Oljeselskaper Målgruppe for offentlige tiltak: Konsesjoner Kvoter Sertifikater

Drivkrefter teknisk utvikling, 2005: Økonomisk vekst: Kina: konvensjonell kullkraft, kjernekraft, vannkraft og gasskraft USA: Kull-gassifisering (IGCC): -> selvforsyning og 50% CO2 -gevinst på kjøpet! Futuregen Energikvalitet: Brownouts: Konvensjonell Gasskraft opp 100% US-Bubble : Verdensmarked 70GW/år Prosessforbedring: Gasskraftverk opp 2% virkningsgrad på 10 år Nærings/vekst politikk: Konserverende Gass får økende betydning: Infrastruktur/miljø/kost Sikkerhet: Får kjernekraft et comeback? Hvor sterkt vil miljøhensyn slå inn?

Tidsperspektiv 70 CO2 håndteringskost (USD/tonn 60 50 40 30 20 10 0 arena for offentlige tiltak industriell risikovilje lederskap Hvor raskt kan vi redusere tiltakskostnader? Hvor går kvotekostnadene? 2004 2005 2006 2008 2009 2010 2012 2013 2014? Kyoto Perioden: er kort og starter snart Men hva skjer her: forutsigbare rammebetingelser? Tid for kommersialisering

Hva gjør andre? Vattenfall bygger 30MWth kull-oxyfuel demoanlegg i Tyskland

BP Miller field: EOR

Noen norske fortrinn Offentlig vilje, bevissthet Teknologimiljø, industri: Gassprosess Lagring: Sleipner, Snøhvit Sterke teknologibrukere Sterke institutter Infrastruktur for demonstrasjonsanlegg Men: Liten leverandørindustri

1 mil tonn CO2 injiseres pr år på Sleipner

LNG: Norsk teknologi i verdensklasse!!!

Utfordring - nasjonal dugnad: Staten stiller nå 150 mill NOK pr år til rådighet til FoU 1/3 offentlig: omfang på 4-500mill pr år i Norge Kjenner Norsk Industri sin besøkelsestid?

Timing: When you see a bandwagon: - It s too late! Sir James Goldsmith

Hva er et gasskraftverk? CCGT : Combined Cycle Eksos Varmegjenvinning, dampkjel CO 2 rensing CO 2 komprimering Lagring eller deponering Fuel, Gas Eksos Damp Luft Dampturbin Generator el Gassturbin, 240 MW kondensator Kjølevann 400 MW 3,2 TWh

HYPOGEN: 250MW facility generating H2 and Electricity from Fossil Fuels with Sequestration of the CO2 Estimated Budget: 1.3 B EU contribution: approx. 20-25% of total cost Operational ~ 2012 Visjon: Drivers: Competition with US FUTUREGEN Need for deeper CO 2 emission cuts post 2012 CO 2 quota prices Kan may offset Norge cost of sequestration. med vår research to reduce costs of Carbon Sequestration. (EOR) infrastruktur for gass og testing bli Security of EU Energy Supply vertsland Employment implications. for This EUs will include Hypogen Eastern Europe, with prosjekt? its high level of coal and gas dependency. Export opportunities for the coal-dependent economies of China, India, US H 2 CO 2

Grønn kurve viser predikert klimautvikling basert på naturlig utvikling Rød er det samme inkludert menneskeskapte bidrag. New Scientist

EU og klima EU er på sporet mot sine Kyoto forpliktelser -8% Har mange store punktutslipp Kull ca 40%: low-hanging fruit Strategi Høyere virkningsgrad på kullforbrenning Samfyring av kull og bio Kullgassifisering-IGCC Økt utbredelse av gass Kraftig økt satsing på FoU- bred innsats (inkl. Kjernekraft) CCS fra 2020?

Kilde: Oljedirektoratet

CO 2 capture and storage what are the possibilities? N 2 O 2 Post combustion Coal Gas Biomass Air Power & Heat CO 2 Separation CO 2 Coal Gas Biomass Air/O 2 Steam CO 2 Pre combustion Oxyfuel Industrial Processes Gasification Gas, Oil Coal Gas Biomass Coal Gas Biomass Reformer +CO 2 Sep Air Air/O 2 Raw material H 2 Air Power & Heat Air Separation Power & Heat O 2 Process +CO 2 Sep. CO 2 N 2 O 2 CO 2 Gas, Ammonia, Steel CO 2 Compression & Dehydration + CO2 håndtering N 2 og lagring! Source: Draft IPCC report CO 2 capture and storage Kilde: Olav Bolland, Gassteknisk Senter NTNU/SINTEF