NO EN Samfunnsvitenskap- (fordypning i historie, journalistikk, sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, geografi eller samfunnssikkerhet og terrorismestudier) Ønsker du en utdanning som gir deg et utall av karrieremuligheter og mulighet for en lederstilling i offentlig eller privat sektor? En master i samfunnsvitenskap gjør deg attraktiv i arbeidsmarkedet, og vi gir deg fleksibilitet til selv å velge hvilken profil du vil ha på masteren din. I tillegg kan du ta valgkurs fra flere fagområder, slik at du skreddersyr din egen kompetanse. Gjennom masteroppgaven får du rik anledning til fordypning i et tema som opptar deg. Masterprogrammet gir grunnlag for opptak til studier på ph.d-nivå. MASTER I SAMFUNNSVITENSKAP Studiepoeng 120,0 Type studium Mastergrad Startsemester Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for samfunnsvitenskap Bodø, Steinkjer Søknadsfrist 15.04.2017 ASBJØRN RØISELAND Studieprogramansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 76 24 E-post: asbjorn.roiseland@nord.no LARS AKSEL STUEN BROBACK Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 75 51 76 47 E-post: lars.a.broback@nord.no YRKESMULIGHETER Se yrkesmuligheter for den enkelte fordypning Side 1 av 9
VIDERE UTDANNING Gjennomført og bestått master, inkludert valgemnet SO313S Social Science Analysis, gir grunnlag for opptak til forskerutdanning (ph.d). For mer informasjon om opptakskriterier, se UiNs (FSV) utfyllende retningslinjer for ph.d.... OPPTAKSKRAV Se opptakskrav Side 2 av 9
Programoversikt Du har valgt: / [FJERN] HEADER OVERSIKT VELG STUDIERETNING VELG EMNE Side 3 av 9
Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Master i samfunnsvitenskap er på 120 studiepoeng, tilsvarende to års studier på fulltid. Masteroppgaven teller 50 poeng, og utgjør siste del av studiet. Masterprogrammet har en fordypningsdel på 30 studiepoeng som går i vårsemesteret, første studieår. Fordypningskursene er obligatoriske for studenter på vedkommende fordypning. I tillegg har programmet to obligatoriske metodekurs: Metode I i første semester og Metode II i 3. semester. Studenter på fordypning «Historie» følger et alternativt metodekurs i 3. semester. I tillegg kan studenter velge 2 valgemner i første semester. Her tilbyr vi 5-6 alternative kurs. LÆRINGSUTBYTTE Etter endt utdanning skal kandidaten ha: grundig kunnskap om samfunnsvitenskap og valgt fordypningstema, og et reflektert forhold til kunnskapen grundige kunnskaper om vitenskapsteori og forskningsmetoder og kunne anvende dette kritisk og i forhold til egen kompetanse ha evnen til å analysere faglige problemstillinger ut fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv Etter endt utdanning skal kandidaten kunne: løfte fram og diskutere etiske problemstillinger i samfunnsforskningen og i samfunnet for øvrig anvende samfunnsvitenskapelige metoder og perspektiv på praktiske utfordringer og spesifikke oppgaver holde seg oppdatert på ny og relevant forskning og anvende denne på egne faglige arbeider og i egen yrkesutøvelse Etter endt utdanning skal kandidaten kunne: anvende egen kompetanse til å sette enkeltfenomen inn i en større samfunnsvitenskapelig sammenheng utvikle, planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid i tråd med akademiske krav til metode og innhold som leder fram til ny samfunnsrelevant kunnskap og forståelse formidle, argumentere og presentere sine kunnskaper og ferdigheter Læringsutbytte: Beskrivelse av de enkelte fordypninger med læringsutbytte: Fordypning i sosialt arbeid Fordypningen har som målsetting å gi studentene en bedre forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis i sosialt arbeid. Faget plasseres i en historisk, ideologisk, lokalt, nasjonal og internasjonal kontekst. Vi vil se på hvordan sosiale og politiske strukturer er fordelt med hensyn til alder og kjønn, og på hvordan sosiale problemer har ulik innvirkning for menn og kvinner. Fordypningen vil vektlegge refleksjoner om hvordan sosialt arbeid kan bidra til en mer etnisitets- og kjønnssensitiv praksis for å forbedre levekår i ulike samfunn. Det er et mål at studentene utvikler evnen til kritisk og sammenlignende analyse for å arbeide for å fremme sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Fordypningen vil også ta for seg hvordan ulike velferdsytere og institusjonelle rammer bidrar til å forme metoder, etikk og kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Læringsutbytte for fordypning i sosialt arbeid: Ha avansert kunnskap innenfor faget sosialt arbeid. Ha inngående kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag. Kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor sosialt arbeid. Kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskap og forståelse av sosialt arbeid. Side 4 av 9
Kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte. Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. Kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer. Kunne analysere relevante fag og yrkesetiske problemstillinger. Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter. Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer. Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten. Kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser. Fordypning i statsvitenskap Fordypningen i statsvitenskap gir en innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til offentlig styring, demokrati, velferd og nordområdepolitikk. Foruten masteroppgaven består fordypningen av tre kurs i hhv. samfunnsstyring, nordområdepolitikk og velferdsstatens utvikling. Fordypningen gir kompetanse som passer for mange typer stillinger innen offentlig og privat sektor, spesielt knyttet til utredningsarbeid og faglig eller administrativt ledelsesansvar. Læringsutbytte for fordypning i statsvitenskap ha breddekunnskap om politiske systemer og organisering, ledelse og styring innen offentlig sektor, inngående kjennskap til særegne problemstillinger i nordområdene og breddekunnskap om den norske velferdsstaten, dens funksjon og organisering. ha bred og generell innsikt i statsvitenskapelige teori- og forskningstradisjoner på de områder fordypningen omfatter ha spesialisert kunnskap om et valgfritt emne som er behandlet i masteroppgaven kunne reflektere kritisk over statsvitenskapelige problemstillinger kunne analysere og forstå politiske og administrative prosesser kunne løfte frem og diskutere normative problemstillinger og dilemmaer i politiske institusjoner kunne forstå og kritisk vurdere forsknings- og evalueringsarbeider kunne formulere presise analyser i skriftlig form kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med akademiske krav til innhold og utførelse og leder fram til samfunnsrelevant ny kunnskap og forståelse Fordypning i sosiologi Fordypning i sosiologi vil gi studenter både praktisk og teoretisk trening i å analysere sosiale fenomener ved å bruke sosiologiske teorier og tenkemåter. Et sentralt tema er å forstå sosial endring, og studenter vil oppnå innsikt i moderne samfunn og nyere samfunnsmessige utviklingstrekk. Et viktig fokus er også å forstå hvordan lokale og globale endringsprosesser er knyttet sammen i hverandre på komplekse måter. Fordypning i sosiologi vil med andre ord gi dybdekunnskap om sosiale fenomener og sosial samhandling på ulike nivå, fra det lokale til det globale, og fra mikro til makro. Et sentralt tema er å forstå forskjeller og ulikheter, mellom sosiale grupper, kategorier og geografiske områder, et annet sentralt fordypningstema er det norske velferdssystemet og det som ofte kalles den nordiske velferdsmodellen som måte å organisere samfunnets velferdstjenester på. Fordypningen vil også tematisk rettes mot studentenes masteroppgave gjennom seminarbasert undervisning. Læringsutbytte for fordypning i sosiologi ha inngående kunnskap om det teoretiske grunnlaget og metodiske ressurser i sosiologi. ha inngående dybdekunnskap om sosiologiske tenkemåter og nyere sosiologisk teori. ha inngående kunnskap om ulike vitenskapelige formidlingsformer. Side 5 av 9
være i stand til å diskutere en problemstilling ved hjelp av ulike sosiologiske teorier. være i stand til å utvikle interessante og relevante problemstillinger være i stand til å formidle sosiologisk teori og analyse, både skriftlig og muntlig. være i stand til å utvikle sosiologisk relevante forskningsspørsmål og egnet design for å belyse disse. være i stand til å gjennomføre og formidle analyser av sosiale fenomener og prosesser på ulike samfunnsnivå. Fordypning i journalistikk Fordypningen i journalistikk skal kvalifisere for å kunne jobbe med, lede og utvikle journalistikkfaget, innenfor media og i utdanningssektoren. Den kvalifiserer også for forskning, utvikling og administrativt arbeid i privat og offentlig sektor. Fordypningen i journalistikk gir en teoretisk innføring i utviklingstrekk og utfordringer knyttet til journalistikk som fag, profesjon og forskningsområde. Foruten masteroppgaven består fordypningen av to emner. Det ene setter søkelys på journalistikkens ulike teorier og forskningsmetoder, og det andre på journalistikk som fag og profesjon. Fordypningene vil plassere journalistikkfaget og profesjonen i et historisk perspektiv, og være opptatt av sentrale teorier og metoder som har vært med på å utvikle faget. Fordypningen vil også omhandle den samfunnsrolle journalistikken har og har hatt lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Læringsutbytte for fordypning i journalistikk ha breddekunnskap om journalistikks samfunnsoppdrag i et historisk perspektiv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og om den historiske utviklingen av journalistikk som fag og profesjon ha bred og generell innsikt i journalistikkfagets teori- og forskningstradisjoner ha spesialisert kunnskap om et valgfritt emne som er behandlet i masteroppgaven kunne reflektere kritisk over journalistfaglige problemstillinger kunne analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med utvikling av ny kunnskap og forståelse av journalistikk kunne forstå, kritisk vurdere, og bruke relevante metoder for selvstendig vitenskapelig arbeid kunne forstå og kritisk vurdere forskningsarbeid kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større forskningsarbeid som er i tråd med akademiske krav til innhold og utførelse og leder fram til ny kunnskap og forståelse kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer kunne kommunisere om faglige problemstillinger og analyser innenfor fagområdet, både med journalistikken og til allmennheten Fordypning i historie Historiefaget gir grunnleggende innsikter i hvordan samfunn og samfunnsformer har utviklet seg over tid. Historikerne studerer utviklingsprosesser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen spesialiserer seg på eldre tids samfunn, mens andre legger hovedvekt på moderne tid. Selv om faget av natur handler om fortida, er det også alltid dagsaktuelt - noe som ofte kommer til uttrykk i debatter knyttet til bokutgivelser, museumsutstillinger og ulike typer minnesmerker. I masterstudiet skal studentene utvikle dypere innsikt i historisk forskning og historiske problem. Det legges vekt på å utvikle selvstendige holdninger og evne til kritisk analyse av historiske framstillinger og kildemateriale. Studiet består av en kursdel som gjennomføres første studieår, og et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgave) andre studieår. Læringsutbytte for fordypning i historie ha breddekunnskap innen historisk empiri, metode og historiografi spesialisere seg innen et valgfritt felt i forbindelse med masteroppgaven kjenne til ulike forskningstradisjoner, og vite hvordan man anvender metode og teori i møte med ulike problemstillinger Side 6 av 9
kunne stille nye historiefaglige spørsmål til kilder og sekundærlitteratur, og besvare disse gjennom selvstendig akademisk arbeid være i stand til å utøve historiefaglig forskning som gir nye kunnskaper og perspektiver kunne kartlegge og systematisere stofftilfang innenfor et emne og underkaste stoffet kritisk analyse ha erfaring fra praktisk arbeid som historiker kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med alminnelige vitenskapelige krav, og som leder fram til ny og samfunnsrelatert kunnskap Fordypning i geografi Vi lever i en tid med store økonomiske, sosiale, miljømessige og politiske samfunnsendringer. En demokratisk og bærekraftig utvikling avhenger av at vi er i stand til å forstå drivkreftene som påvirker regioner og steder. Geografifaget gir grunnleggende innsikt i sammenhenger mellom naturmiljø, mennesker, ressursgrunnlag og miljøkonsekvenser. I masterstudiet skal studentene utvikle dypere innsikt i geografifagets egenart og aktuelle forskningsbidrag i dag, spesielt innen tema som samfunnsentreprenørskap, turisme, opplevelsesnæringer og stedsutvikling, miljø, klima og sårbarhet. Masterstudiet i Geografi er fleksibelt og samlingsbasert slik at det kan kombineres ved siden av jobb eller idrettssatsing. Samlingsstedene varierer, og dette medfører at studentene lærer geografi både i teori og praksis. Studiet består av en kursdel som gjennomføres første studieår, og et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgave) andre studieår. Læringsutbytte for fordypning i geografi Ha kunnskap om sentrale sider ved geografisk empiri, metode og vitenskapsteoretiske posisjoner Spesialisere seg innen et valgfritt felt i forbindelse med masteroppgaven Kjenne til ulike forskningstradisjoner, og vite hvordan man anvender metode og teori i møte med ulike problemstillinger Kunne formulere aktuelle problemstillinger og besvare disse gjennom selvstendig akademisk arbeid Kunne kartlegge og systematisere innhentet data innenfor et emne og vise kritisk refleksjon i analysen av innhentet materiale Være i stand til å utøve geografifaglig forskning som tilfører ny kunnskap og nye perspektiver Ha erfaring med geografisk feltarbeid Kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med alminnelige vitenskapelige krav, og som leder fram til ny og samfunnsrelevant kunnskap Fordypning i samfunnssikkerhet og terrorismestudier Fordypning i samfunnssikkerhet og terrorismestudier har som mål å gi studentene dyp og bred innsikt i, og kunnskap om, teoretisk og empirisk forskning samt faglige diskusjoner og aktuelle samfunnsdebatter i Norge og internasjonalt knyttet til samfunnssikkerhet, terrorisme og terrorbekjempelse i demokratiske land. I lys av ulike samfunns og organisasjonsvitenskapelige teorier, perspektiver og begreper skal studentene utvikle evnen til kritisk å analysere og drøfte ulike problemstillinger innenfor fordypningens tematikk, blant annet nasjonal -og internasjonal sikkerhet og terrorbekjempelse Side 7 av 9
årsaker og rekruttering til terrorisme og terrororganisasjoner samfunnssikkerhet og terrorisme som begreper og retorikk rolle og praksis til politi, forsvar og etterretningsorganisasjoner i terrorbekjempelse konsekvenser av terrorisme for demokrati, rettsstat og samfunn konsekvenser av antiterrortiltak for demokrati, rettsstat og samfunn metoder og kilder innenfor studier av samfunnssikkerhet og terrorisme Fordypningen består av emner tilsvarende 40 studiepoeng som gjennomføres første studieår, og et selvstendig forskningsarbeid (masteroppgave) andre studieår. Studenter som tar fordypningen må velge følgende emne 1. semester: KL300S Samfunnssikkerhet (10 stp.) Læringsutbytte for fordypning i samfunnssikkerhet og terrorismestudier er ha breddekunnskap innen teori, empiri og metode for studier av samfunnssikkerhet og terrorisme spesialisere seg innen et valgfritt felt i forbindelse med masteroppgaven kjenne til ulike forskningstradisjoner, og vite hvordan man anvender metode og teori i møte med ulike problemstillinger kunne stille nye faglige spørsmål og besvare disse gjennom selvstendig akademisk arbeid være i stand til å utøve forskning som gir nye kunnskaper og perspektiver kunne kartlegge og systematisere kunnskap innenfor et emne og underkaste kunnskapen kritisk analyse Kandidaten skal opparbeide kompetanse til å forstå og drøfte fordypningens faglige tema med utgangspunkt i aktuell forskningsbasert teori og empiri kunne utvikle, planlegge og gjennomføre et større skriftlig forskningsarbeid som er i tråd med vitenskapelige krav, og som leder fram til ny og relevant kunnskap innen fagfeltet VIDERE UTDANNING Gjennomført og bestått master, inkludert valgemnet SO313S Social Science Analysis, gir grunnlag for opptak til forskerutdanning (ph.d). For mer informasjon om opptakskriterier, se UiNs (FSV) utfyllende retningslinjer for ph.d. UTENLANDSOPPHOLD Nord universitet har samarbeidsavtaler med en rekke institusjoner som kan være aktuelle for utenlandsopphold. For studenter på Master i samfunnsvitenskap vil det være mest aktuelt med utvekslingsopphold i vårsemesteret i 1. studieår, knyttet til fordypningssemesteret. Fakultet kan anbefale følgende partnerinstitusjon: For fordypning i statsvitenskap og sosiologi: Wageningen University (Nederland) Nord universitetet har også en rekke avtaler med andre universiteter som er aktuelle for alle studenter med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Mer om utveksling Side 8 av 9
KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Studiet vurderes gjennom ulike eksamensformer (se emnebeskrivelsene) og iht. NOKUTs forskrifter. AVSLUTTENDE EKSAMEN Avsluttende eksamen på studieprogrammet er masteroppgaven. Masteroppgaven vurderes med en endelig samlet karakter etter en total vurdering av skriftlig arbeid og muntlig høring. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer Side 9 av 9