Fremtidens risikoanalyser hva må endres? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Like dokumenter
Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Hvordan ledere bør tenke når det gjelder risiko, risikoanalyse og risikostyring. Terje Aven Universitetet i Stavanger

KUNNSKAPSBYGGING, ERFARINGSOVERFØRING OG LÆRING. NÆRING FOR LÆRING 27. November 2013 Bodil Sophia Krohn

Håndtering av usikkerhet og kunnskapsstyrke

Notat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser

Er vi på rett vei for å få til god risikoreduksjon? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Hvordan tenker Ptil? Våre erfaringer? Hvilken innsikt gir forskning og Ptils definisjon?

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser?

Formålstjenlige risikoanalyser

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Risiko og sårbarhetsanalyser

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Usikkerhet og kunnskapsgrunnlag. Krister Kristensen, NGI

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring

Bransjemøte om risikovurderinger Side 1

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

OPPSUMMERING+ Arbeidsseminarer ! ++++En#ny#definisjon#av#risiko#!Hva%betyr%den%i%praksis%for%måten%vi%jobber%med%risiko?% %( )%%!

RISIKOBEGREPET I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Risikovurdering av elektriske anlegg

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

Hvilke faktorer påvirker virksomhetenes tilnærming til risiko

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Risiko og risikoforståelse

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

Revitalisering av risikostyringen

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Indikatorblues. Rolf H Hinderaker, Petroleumstilsynet ESRA 8. juni Om Ptils sektoroppgave om Indikatorer på HMS og vårt nye hefte Indikatorblues

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

Bedrifters risikostyring handler om å

Kontinuerlig forbedring sikkerhet og kostnader

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Hvordan visualisere og redusere usikkerhet av cyberrisiko

Fra ROS analyse til beredskap

Barrierer Begrensninger og muligheter

Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???

HMS-forum Tirsdag 12 mars Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

Risikostyring i driftsfasen basert på tall eller vurderinger?

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Hvilke faktorer påvirker virksomhetenes tilnærming til risiko Ayse NORDAL UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF

Hvordan oppnå forbedret risikobasert beslutningsunderlag i prosjekter?

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Kvalitativ dybdestudie etter spørreundersøkelsen i Roar Høydal, Ptil

Fra risikoanalyse til risikostyring

Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology

Risikostyring Intern veiledning

Introduksjon til risikovurdering

Risikostyring i teori og praksis

Kommuneplan for Radøy ROS

Hva er risikovurdering?

Kan en konstruksjon bli sikker...?

Risikoakseptkriterier og farelogg

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Risikostyring og digitalisering i transportsektoren

SORTE SVANER SORTE SVANER

Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift

Krav til utførelse av Risikovurdering innen

Sikkerhet, risikoanalyse og testing: Begrepsmessig avklaring

Test og kvalitet To gode naboer. Børge Brynlund

Praktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås

Nye metoder for å håndtere usikkerhet og beskrive kunnskapsgrunnlaget i risikoanalyser Roger Flage

ESRA - Er sikkerheten blitt for dyr? Hva er et kost-effektivt sikkerhetsnivå i offshorevirksomheten? Morten Sørum Senior rådgiver sikkerhet

Risikoanalysemetodikk

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Teknologi i helse - Muligheter, behov og risiko

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012

Systematisk risikostyring i en virksomhet. Willy Røed. Managing the future today. Litt om meg selv

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Ansvarsområde. Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning.

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

SÅRBARHETS- OG RISIKOSEMINAR

Common Safety Methods

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

SIBA-seminar: Styring av ulykkesrisiko i BAprosjekter

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikostyring fra leverandør til operatør. Martin Søreide, Teknisk Direktør (CTO) Aqualine AS

Paradigmeskiftet i HMS

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger

TIMSS og PISA en konsekvensanalyse

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Risikostyring og sikkerhet

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Transkript:

Fremtidens risikoanalyser hva må endres? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Norges forskningsråd Petromaks 2 2013-2017 Improved risk assessments - to better reflect the knowledge dimension and surprises Industri UiS/IRIS Ph.Ds Internasjonale forskere Partnere - Gassco -Norsk olje og gass -CP Ptil

Risiko Usikkerhet Kunnskap

Risikoforståelse Risikoanalyser Risikostyring 4

Risikoforståelse Risikoanalyser Risikostyring 5

Risikoforståelse Risikoanalyser Risikostyring 6

ISO 31000 Generell risikoforskning Risiko Usikkerhet Kunnskap Ptils nye risikodefinisjon New Glossary Society for Risk Analysis

Risiko 1980 2016 Risiko = forventet verdi Risiko er konsekvens og sannsynlighet Risiko er konsekvens og usikkerhet

Risikokonseptet Hvordan måle og beskrive risikoen

Hendelse, scenario A Konsekvens C

Hendelse, scenario A Konsekvens C Usikkerhet Kunnskap

Betinget en viss kunnskap K A, C? Analytikernes vurderinger ift A og C Faktiske hendelser og konsekvenser A, C Kunnskap er egentlig begrunnede oppfatninger (basert på data, informasjon, erfaring, testing, teoretiske argumenter, etc. )

Vurderinger P Kunnskap K

Presenter de viktigste risikoene en står ovenfor

Vurderinger P Kunnskap K

Vurderinger P Kunnskap K Forutsetninger, risiko assosiert ved disse Styrken på kunnskapen Kunnskapshull Ukjente kjente

Hva kan skje? Hvordan? Konsekvenser Hvor trolig? Forutsetninger disse vurderingene bygger på Risikovurderinger Styrken på kunnskapen som vurderingene bygger på Hva som kan gjøres for å styrke kunnskapen?

Hvordan vurderer vi om risikoen er ok? System, Aktivitet detaljert kvantitativ risikoanalyse - overordnet kvalitativ analyse

Forskningsoversikt: http://www.uis.no/getfile.php/seros/rapport2015-blackswanpetromaks-28112015-sent.pdf RA webinar: Foundations in risk analysis: what is risk? Terje Aven, September 23, 2015 https://www.youtube.com/watch?v=34ucm4yunp0&feature=youtu.be Andre risikovideoer: https://www.youtube.com/playlist?list=plnfaw9iarhu_kp9n34cspro UM8h1hBojp

Ekstra

Viktige temaområder Forstå analysens virkeområde og begrensninger Forstå kompleksitet Bedre fareidentifikasjon Lese signaler Forenkle fordi vi har kunnskapen Resiliens Bedre prosesser Analyse Beslutningstaker

Farer/trusler (kjente) Sannsynlighet for at faren/trusselen oppstår (bruk gjerne forhåndsdefinerte kategorier som nå) Konsekvenser (i hvilken grad mål/kriterier/planer møtes, forventet verdi, 90% prediksjonsintervall (et intervall som er slik at en er 90% sikker på at konsekvensen ligger i dette intervallet), spekter med sannsynlighetsfordeling for ulike utfall) Forutsetninger som disse vurderingene bygger på. Risiko assosiert ved mulig avvik fra disse (vil endringer i forutsetninger kunne skje, hva blir konsekvensene) Godheten og omfanget av tilgjengelige data/informasjon Ulike vurderinger blant fagfolk Den grunnleggende forståelsen av fenomenene og prosessene som studeres Samlet vurdering av styrken på kunnskapen som a) og b) bygger på med basis i vurderingene gjort under c)-f) (se metode nedenfor)

Kunnskapshull Hva som kan gjøres for å styrke kunnskapen Foreligger det relevante signaler og varsler Endringer av kunnskapen over tid Muligheten for ukjente kjente: at andre har viktig kunnskap om hendelsen, som ikke den aktuelle analysegruppen har Muligheten for at hendelser ses bort fra på grunn av veldig lave sannsynligheter, men der disse sannsynlighetene bygger på kritiske forutsetninger.

Styrbarheten av risikoen for de ulike farer/trusler. Hvor vanskelig er det å redusere risikoen? Hvordan kan kunnskapen forbedres? Hvilke usikkerheter (kunnskapsaspekter) betyr mest, hvilke minst? Hvor kostnadskrevende vil det være å redusere risikoen (konsekvens, sannsynlighet, kunnskap). Hvor robust/sårbar er de aktuelle systemene (hvordan påvirkes systemene av farene/truslene)? Og hvor resiliente er systemene? (hvordan klarer systemene å håndtere farene/truslene, også overraskende former for slike)?

Fremvoksende risikoer Dette er hendelser der vi har indikasjoner på at noe kan skje men kunnskapen vår er ekstremt svak (usikkerhetene er ekstremt store). Her gis en grovvurdering av risiko med basis i betraktninger knyttet til Potensialet for betydelige konsekvenser Usikkerhetene (styrken på kunnskapen) Kunnskapshull Hva som kan gjøres for å styrke kunnskapen Signaler og varsler Endringer av kunnskapen over tid Muligheten for ukjente kjente: at andre har viktig kunnskap om hendelsen, som ikke den aktuelle analysegruppen har Muligheten for at hendelser ses bort fra på grunn av veldig lave sannsynligheter, men der disse sannsynlighetene bygger på kritiske forutsetninger. Hvor robuste/sårbare er de aktuelle systemene (hvordan påvirkes systemene av farene/truslene)? Hvor resiliente er systemene? (hvordan klarer systemene å håndtere farene/truslene, også overraskende former for slike)?

Q = (P, Styrken på bakgrunnskunnskapen) 26

The knowledge is considered strong: The assumptions made are seen as very reasonable. Much reliable data are available. There is broad agreement/consensus among experts. The phenomena involved are well understood

An enhanced understanding of risk: https://youtu.be/ufzd4mqa9y8 https://www.youtube.com/watch?v=at1tqdr04du (English version) What is risk scribling: https://www.youtube.com/watch?v=cbnillxehw0&list=plnfaw9iarhu _kp9n34csproum8h1hbojp&index=1 Black swans in risk management http://youtu.be/7wkkjmmhqzi Sikker Jobbanalyse https://www.youtube.com/watch?v=f6colw01ysc

Problemer med vanlige risikomatriser Hendelsene som er plottet er ofte ikke veldefinerte og forståelige Konsekvensene av hendelsene er i mange tilfeller ikke et punkt i matrisen men flere med ulike sannsynligheter. Brukes ett punkt vil en ofte tenke «forventet verdi» som er tyngdepunktet i sannsynlighetsfordelingen for de aktuelle konsekvenser, og denne verdien er i de fleste tilfeller lite informativ da spekteret av konsekvenser ikke synliggjøres. For eksempel kan en security-hendelse ha konsekvenser som strekker seg fra mindre konsekvenser til meget alvorlige konsekvenser. Hele spekteret er mulig og se på forventningen er lite informativt. Viktige aspekter av risiko synliggjøres da ikke. Det er ikke forklart hva sannsynlighet betyr. Gjelder den en periode på ett år, hele prosjektperioden, osv? To hendelser kan ha samme plassering i risikomatrisen men kunnskapen som ligger bak vurderingene kan være helt forskjellige: i ett tilfellet er kunnskapen meget sterkt, i et annet tilfelle svak. Dette synliggjøres ikke i matrisen og risikobeskrivelsen blir misvisende. Den blir også statisk uten evne til å avspeile endringer i kunnskap. Farger brukes i matrisen, som indikerer at risikoen er uakseptabel, akseptabel osv. Dette er uheldig da slike mekaniske konklusjoner av risiko i forhold til sannsynlighet og konsekvens vil være preget av vilkårlighet og ikke fange opp viktige sider ved beslutningsproblemet.

Ukooa

Risikoinformert Flytte fra B til A Ukooa

B, Standard+ Valg av dimensjonerende ulykkeslaster basert på erfaring (ved å etablere WCE) Kvantitative konsekvensanalyser Kvalitative risikovurderinger (på et overordnet nivå)

Oppsummering Kategori A, standard: Risikoen vurderes som akseptabel ut fra sammenligning med andre enheter. Kategori B, standard+: Overordnede kvalitative risikoanalyser brukes for å avgjøre hva som er et akseptabelt risikonivå, i samsvar med metoden for etablering av WCE (kvantitative vurderinger er input i denne prosessen) Kategori C, novel: Overordnede kvalitative risikoanalyser brukes for å vurdere risiko og usikkerhet. Hva som er et akseptabelt risikonivå er mer et spørsmål om ledelse og politikk enn et faglig spørsmål. I et utviklingsprosjekt vil en etterhvert få økt systemforståelse og usikkerhetene reduseres en går fra en C kategorien til B (standard+).

I tråd med Ptils signaler Formålstjenlighet «Helhetlig og nyansert bilde» Risikoakseptkriterier

Det kan diskuteres hvorvidt det er mulig å få til en reell endring av praksis bort fra konseptet hva «risikoen er», og relativt mekaniske slutninger om risikoen er akseptabel eller ikke, med referanse til de beregnede risikotallene, uten at kravene knyttet til risikoakseptkriterier fjernes/endres. Fra et faglig ståsted er det ikke vanskelig å skrive om regelverket i tråd med et risikoinformert tankesett med basis i den nye risikodefinisjonen. Et sett med grunnleggende design prinsipper kan være det som skal til for å sikre et minimumsnivå, samtidig som en oppnår den fleksibiliteten og de optimaliseringsmuligheter som er nødvendige for næringen.