Seterfjæra. Reguleringsendring Planbeskrivelse

Seterfjæra Reguleringsendring Planbeskrivelse Plan ID: 16270119 Dato: 20.04.2015

Innhold 1 Bakgrunn... 5 1.1 Hensikten med planen... 5 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent... 6 1.3 Krav om konsekvensutredning... 6 2 Planprosessen... 7 2.1 Varsel om oppstart... 7 2.2 Medvirkningsprosess... 7 3 Planstatus og rammebetingelser... 8 3.1 Overordnede planer... 8 3.2 Gjeldende reguleringsplaner... 8 3.2.1 Seterfjæra... 8 3.3 Tilgrensende planer... 8 3.3.1 Sentrumskjernen... 8 3.3.2 Seterstranden... 9 3.3.3 Seter... 10 3.4 Temaplaner... 11 3.4.1 Overordnet vegstruktur... 11 3.4.2 Grøntstruktur... 11 4 Beskrivelse av planområdet... 12 4.1 Beliggenhet... 12 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende bruk... 12 4.3 Landskap... 13 4.4 Kulturminner... 13 4.5 Rekreasjonsverdier... 13 4.6 Naturverdier... 13 4.7 Teknisk infrastruktur... 13 4.8 Grunnforhold... 13 5 Beskrivelse av planforslaget... 14 5.1 Generelt... 14 5.2 Gjennomgang av reguleringsformål... 14 5.2.1 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK)... 14 5.2.2 Forretninger (F)... 14 5.2.3 Næringsbebyggelse... 14 2

5.2.4 Veg (o_veg)... 15 5.3 Fortau (o_f)... 15 5.3.1 Friområde... 15 5.3.2 Turveg (o_turveg)... 15 5.3.3 Friluftsområde i sjø og vassdrag (o_fs)... 15 5.3.4 Friluftsformål... 15 5.4 Hensynssoner... 15 5.4.1 Frisikt (H140)... 15 5.4.2 Støysoner (H210 og H220)... 15 5.4.3 Bestemmelsesområde nr. 12 Krav om nærmere undersøkelser, overvåking og klargjøring av virkninger.... 15 5.4.4 Andre sikringssoner (H190)... 16 6 Alternative forslag... 17 6.1 Overvannshåndtering... 17 7 Virkninger av planforslaget... 19 7.1 Overordnede planer:... 19 7.2 Folkehelse... 19 7.3 Rekreasjonsverdier... 19 7.4 Naturverdier... 19 7.5 Næringsinteresser... 19 7.6 Boligtilbud... 19 7.7 Teknisk infrastruktur... 19 7.7.1 Vann og avløp... 19 7.7.2 Overvann... 19 7.8 Støy fra trafikk... 19 7.9 Løsmasseras/skred... 20 7.10 ROS analyse... 20 7.11 Avveiing av virkninger... 20 8 Innkomne innspill... 21 8.1 Sør Trøndelag Fylkeskommune... 21 8.2 Statens vegvesen... 21 8.3 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag... 21 8.4 NVE... 22 3

Vedlegg: 1. Notat - geoteknisk vurdering stabilitet 2. Områdestabilitetsvurdering Botngård 3. Støyvurdering Botngård 4. ROS-analyse Seterfjæra 4

1 Bakgrunn I forbindelse med utviklingen av kampflybasen på ØHF og økt aktivitet innenfor havbruksnæring og vindkraft har Bjugn kommune gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel lagt til rette for å utvikle samfunnet i tråd med de muligheter disse samfunnsoppdragene gir. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-25 er det lagt opp til at Bjugn-samfunnet skal utvikles ut fra en forventning om at inntil 8.000 personer skal kunne bo i Bjugn innen utgangen av planperioden. Dette vil utgjøre et markant nytt utviklingstrekk i Bjugn, og vil innebære en gjennomgripende endring av Bjugn-samfunnet. Sentrumsutvikling vil være avgjørende for utviklingen av hele kommunen og av regionen. Med bakgrunn i dette vedtok kommunestyret i Bjugn den 29. april 2013 å igangsette et prosjekt: Sentrumsutvikling Botngård. Mandatet for prosjektet er å gjennomføre en grensesprengende helhetsplanlegging basert på kunnskap og engasjement, med klima- og miljøriktige løsninger og lokal tilpasning. Bjugn holder fast ved begrepet «Den grønne landsbyen ved fjorden» som ble lansert i 2009. I Bjugn skal vi skape BOLYST gjennom å «gi byen tilbake til folket». Her skal det legges vekt på kvalitet, estetikk, et tydelig sentrum med aktivitet i sentrumskjernen og nærhet til «bymarka». Arbeidet med sentrumsprosjektet omfatter både framtidsvisjon og regulering. Framtidsvisjonen for Botngård har et 40 års tidsperspektiv og skal vise hvordan Bjugn ønsker at Botngård skal utvikle seg og skal være retningsgivende for utviklingsarbeidet i mange år framover. For å lykkes med sentrumsutviklingen er det viktig at sentrum blir regulert i henhold til den nye visjonen, selv om forventet utbygging i noen av de områdene ligger litt frem i tid. På den måten kan det sikres helhet i planleggingen og at utbyggingen skjer i henhold til framtidsvisjonen også i framtida. Detaljnivå av reguleringen vil variere fra området til området, avhengig av tidsperspektiv av planlagt utvikling. Den helhetlige planleggingen av Botngård sentrum ivaretas nå gjennom områdeplanen for Bekkfaret, detaljreguleringsplanen for Sentrumskjernen samt endring i reguleringsplanen for Seterfjæra. Detaljreguleringsplan for Seterfjæra ble vedtatt i 2011. I arbeidet med framtidsversjonen kom det frem at en reguleringsendring er ønskelig for å ivareta helheten i sentrum og langs fjæra. Dette gjelder østlige delen av planen. 1.1 Hensikten med planen Bjugn kommune ønsker en bedre forbindelse mellom landsbyen og fjorden. Ved å regulere for boligområder med friområde og sti ytterst, langs hele fjæra blir dette området mer attraktivt som tur og friluftsområde, samt at det skaper liv ved at det bor folk i området. Denne tanken, å få mennesker til å ta i bruk strandkanten og fjæra, er sentral i arbeidet med framtidsvisjonen. Målet med reguleringen er å omregulere til boligformål og friområde med sti langs sjøen. I tillegg skal det reguleres til forretning/næringsformål innover mot den planlagte rundkjøringen. Dermed skilles boligområder fra forretnings og næringsområder. Dette er positivt for både attraktiviteten av bo-området og trafikksikkerhet for beboende. Stien langs sjøen og friluftsområdet har prioritet og blir fortsatt ivaretatt i denne endringen av reguleringsplanen. Denne planbeskrivelsen beskriver ikke hele reguleringsplanen for Seterfjæra, men bare de planlagte endringene. 5

1.2 Forslagsstiller, plankonsulent Bjugn kommune er forslagsstiller. Finnson & Grim arkitektur har bistått kommunen i planlegging av området, slik at det er blitt en god sammenheng mellom Seterfjæra og de andre områdene i Sentrumsutviklingsprosjekt Botngård. Rambøll Norge AS utarbeidet plankartet, og har bistått kommunen med utarbeidelse av bl.a. trafikk og støyanalysen og en vurdering av grunnforholdene. 1.3 Krav om konsekvensutredning Det vurderes at planarbeidet ikke kommer inn under forskrift om konsekvensutredning 2, 3 og 4. 6

2 Planprosessen 2.1 Varsel om oppstart Varsel om oppstart ble sendt 11.12.2014 til grunneiere og naboer til planområdet, samt berørte innsigelsesmyndigheter. Frist til å komme med merknader ble satt til 30.01.2015. Varsel om oppstart ble annonsert på kommunens hjemmeside og i Fosna-Folket, den 18.12.2014. I forhold til varsel om oppstart ble grensen for området for endring av reguleringsplanen endret i sørøstlige delen av planområdet. Dette ble gjort for å få til en mer hensiktsmessig arealutnyttelse av dette området (fjerning av bekken og utvidelse av næringsareal). I tillegg ble støysonene i gjeldende reguleringsplanen endret i henhold til den siste støyvurderingen, også i de områdene som ligger ikke innenfor grensen for endring av reguleringsplanen. I henhold til områdestabilitetsvurdering utarbeidet i forbindelse med sentrumsutviklingsprosjektet for Botngård, ble det tatt inn en bestemmelsesone med tilhørende bestemmelse i gjeldende reguleringspan. Denne sonen berører også en del av reguleringsplanen for Seterfjøra som er ikke berørt av de foreslåtte endringer. 2.2 Medvirkningsprosess I forbindelse med prosjektet Sentrumsutvikling i Botngård er det lagt opp til en omfattende medvirkningsprosess, som involverer mest mulig ulike grupperinger. Følgende tiltak er gjennomført eller planlagt: - Det ble eller vil bli avholdt flere idedugnader med særskilte grupper i Bjugn samfunnet: o Lag og foreninger o Grendalag, velforeninger og ungdomslag o Næringslivet i Bjugn o Ungdomsråd - Inspirasjonsheftet ble presentert under feiringen av Bjugn i 50 i oktober 2014, gjennom en inspirasjonstavle og ide-innsamling, i Kulturhuset i Bjugn. Etter det ble hefte sendt ut til alle husstander i Bjugn kommune. - De ulike delprosjekter har i tillegg egen medvirkningsprosess for de direkte involverte og interessegrupper, for eksempel Jæger- og fiskeforeningen i delprosjekt Botngårdselva og elevene ved Botngård skole i skolegårds-prosjektet. - I høringsperioden for reguleringsplanene skal det inviteres det til åpent folkemøte. Dette sikrer at alle som ønsker det kan involvere seg i prosessen, uavhengig av tilknytning til særskilte grupperinger. 7

3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer I kommuneplanens arealdel er Seterfjæra et av områdene hvor gjeldende regulering fortsatt skal gjelde. 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 3.2.1 Seterfjæra Reguleringsplan for Seterfjæra ble vedtatt i 2011. Gjeldende reguleringsplan regulerer området til næringsformål, forretninger og boligområde, samt en grøntstruktur med sti langs fjæra, det er også lagt inn en adkomstveg til det nye boligområdet fra det nye krysset mellom Fv 131 og fv 710. Området som inngår i reguleringsendringen er regulert til Kombinert boligformål og forretninger, friområde i sjø, og friområde. Endringen i planen vil videreføre grøntstrukturen langs fjæra og skille boligformål fra forretningsformålet. 3.3 Tilgrensende planer 3.3.1 Sentrumskjernen Detaljreguleringsplanen for Sentrumskjernen er under utarbeidelse, plankartet nedenfor er et utkast til planforslag. På vestsiden av planområdet for Seterfjæra er det Fv721, Fv 710 og Botngårdselva som skiller området fra Sentrumskjernen. På nordsiden grenser Seterfjæra til grøntstruktur og aktivitetsområdet Lagunen. På nordsiden av Lagunen legger planen for Sentrumskjernen opp til lettere næring og forretninger (dagligvarehandel og plasskrevende varer) som trenger publikumsnærhet. Områdene langs Alf Nebbs gate er regulert til Sentrumsformål, som gir 8

muligheter for forretninger, boliger og tjenester. Nærmest lagunen og fjorden er det lagt inn en grøntstruktur med turveg. Sentrumsutviklingsprosjekt Botngård legger vekt på å forbinde landsbyen og fjorden, i henhold til det ledende begrepet for arbeidet: «Den grønne landsbyen ved fjorden». Det er vesentlig at grøntstrukturen i planen for Sentrumskjernen videreføres i Seterfjæra område. Dette gjelder også gang- og sykkelveg og turveg systemet. 3.3.2 Seterstranden Reguleringsplan for Seterstranden ble vedtatt i 2015. Området er regulert til næringsformål og boligformål. Det er næringsarealet som grenser til området for reguleringsendringen i Seterfjæra. Fv710 skiller områdene. 9

3.3.3 Seter Reguleringsplan for Seter, del 1 ble vedtatt i 2014. Planen viser et mindre boligfelt både langs Fv710, og et større boligområde med opp til 100 nye boenheter langs Fv131. Fv131 er i reguleringsplanen for Seter vedtatt lagt om og dagens kryss mellom Fv131 og Fv710 blir stengt for biltrafikk. Det er lagt inn gang- og sykkelveger langs fylkesvegene. Gang- og sykkelvegen langs Fv710 er allerede etablert. Området for reguleringsendring for Seterfjæra grenser ikke direkte til planen for Seter. For innbyggere som er/blir bosatt enten på Seterfjæra, på Seter og i Sentrumskjernen vil det være viktig at områdene har gode forbindelser som tur- og rekreasjonsområde. Det har derfor vært viktig å ivareta helheten gjennom planarbeidet i de ulike planene. 10

3.4 Temaplaner 3.4.1 Overordnet vegstruktur I forbindelse med sentrumsutviklingsprosjektet ble det utarbeidet et notat for den overordnede vegstrukturen i og rundt Botngård. Dette notatet legger fast hovedgrepene i vegsystemet, slik at det oppnås et robust og framtidsrettet vegsystem i en framtid med økt trafikk. 3.4.2 Grøntstruktur I forbindelse med sentrumsutviklingsprosjektet ble det utarbeidet et notat om overordnet grøntstruktur i Botngård. Dette notatet viser framtidig grøntstruktur i Botngård som et sammenhengende system av turveger og rekreasjonsområder. I tillegg skal det etableres små rekreasjonsområder som kan benyttes som nære turmål for skolene, barnehage og befolkningen generelt. Turvegen i Seterfjæra er en vesentlig del av den sammenhengende grøntstrukturen og turvegsystemet. 11

4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet Området for endring av reguleringsplan Seterfjæra omfatter det, pr. i dag, ubebygde arealet i reguleringsplanen. I sør avgrenses området av Fv710. I forhold til varsel om oppstart er grensen for endring litt endret for å få med det ubebygde arealet mellom Næringsarealet og Fv710 helt sørøst i området. Denne delen er pr. i dag regulert til landbruksformål og friområde i sjø. På kartet nedenfor er området for endring av reguleringsplan vist med rød strek. Det er dette området planbeskrivelsen omfatter. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende bruk Største delen av området er fjæra-område. Utfyllingen av området er påbegynt. Området langs Fv710 er landbruksområde. Tilstøtende arealbruk omfatter: - Forretninger og næringsvirksomheter i øst - Boligområdet i nordøst - Fjæra og fjord i vest - Fv710 og landbruksområder med spredt bebyggelse i sør. 12

4.3 Landskap Området er fjæra-område. Det er etablert en del grøntstruktur nord i området, mellom boligområdet og fjæra. Utfylling av området er påbegynt, men ikke fullført. 4.4 Kulturminner Det er ingen kjente kulturminner i området. Fylkeskommunen anser muligheten for at det finnes automatisk fredede kulturminner som lav. 4.5 Rekreasjonsverdier Rekreasjonsverdien av området er knyttet til grøntstrukturen og aktivitetsområdene langs fjæra. Fjæra i seg selv har også en rekreasjonsverdi, spesielt for de som er interessert i fugleliv. I tillegg er grøntområdet innenfor planområdet knyttet sammen med mange rekreasjonsområder i nærområdet; Lagunen, Seter, marka i nord, Brekvatnet, området rund Fosen vgs., osv. Tilbudet er variert, med. muligheter for å fiske, både i fjorden og elva, turmuligheter i variert terreng, gapahuker på ulike steder for å nyte litt turmat og utsikten og kulturminnesteder. 4.6 Naturverdier Miljødirektoratets naturbase viser at fjæra innenfor planområdet er et nasjonalt viktig bløtbunnsområde for bl.a. ande- og vadefugl pga. størrelsen av området. Bjugnfjorden er en del av det foreslåtte marine verneområdet Kråkvågsvaet Grandefjæra Bjugnfjorden. Like utenfor området, i fjorden er det meldt forekomst av laks, noe som er av betydning for planområdet siden den kan dermed også forekomme laks i planområdet. 4.7 Teknisk infrastruktur Innenfor området for reguleringsendring er det ikke lagt noe teknisk infrastruktur. VAinfrastruktur til de nye bolig og forretningsområdene kan knyttes til dagens teknisk infrastruktur i de allerede bebygde områdene på Seterfjæra 4.8 Grunnforhold I forbindelse med fyllingen ble det i 2013 utarbeidet en geoteknisk rapport angående stabilitet av grunnforholdene. Den baserer seg på grunnboringer i 2013 og 1980 (vedlegg 1) Rapporten viser at «Totalsonderingene viser liten motstand, som kan tyde på siltig, leirig materiale. Det er ikke registrert kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i prøvene.» I forbindelse med sentrumsutviklingsprosjektet ble det utarbeidet en områdestabilitetsvurdering for Botngård. Resultatene viser at området for reguleringsendring er ikke en del av bestemmelsesonen eller faresonen for Ras-og skredfare. (vedlegg 2). En del av dagens gjeldende reguleringsplan for Seterfjæra som ikke inngår i endringene er en del av bestemmelsesonen knyttet til forekomst av kvikkleire. 13

5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Generelt Bolyst er en av de ledende temaer Bjugn kommune jobber ut i fra. Fokus i planen ligger derfor på kvalitet av utbyggingsområdene, grøntstruktur og trygg ferdsel for myke trafikanter. Å skille boligområdet i Seterfjæra fra forretningsområdet, slik at området får bedre kvalitet, er hovedmålet for reguleringsendringen. Fokuset på kvalitet og grønt kommer videre fram både i grøntstrukturen langs fjæra, som er en del av den helhetlige grøntstrukturen i Botngård, men også i de ulike kravene i bestemmelsene ang. utnyttelsesgrad, uteareal, utforming, kapasitetskrav for parkering, osv. Samtidig er det ikke målet å låse fast alt. Innenfor de gitte føringer i planen må utviklere få frihet for å finne de beste og mest hensiktsmessige løsninger, med tanke på plassering av de ulike funksjonene, utforming av bebyggelsen og uteområdene. En situasjonsplan eller utomhusplan er påkrevd ved all ny utbygging, for å sikre helheten i områdene. 5.2 Gjennomgang av reguleringsformål 5.2.1 Boligbebyggelse konsentrert småhusbebyggelse (BK) I området som er avsatt til boligbebyggelse tillates konsentrert småhusbebyggelse. Det skal etableres minst 12 boenheter. Uteareal og lekeareal skal opparbeides i henhold til krav i kommuneplanen. Det er tillatt at en del av det tilgrensende friområdet blir opparbeidet til lekeareal, for å tilfredsstille kravene. Da skal det legges vekt på at også de minste barna får trygg og tilstrekkelig lekeareal. Boligbebyggelsen er omringet av friområder både på land og i sjø, i sørvest, vest og nord. Dette gjør området svært attraktivt. Overvannsrøret fra Seter går gjennom dette området. I hensynssonen knyttet til dette røret er det ikke tillatt med bebyggelse, men uteoppholdsareal og parkering tillates. For å sikre at bomiljøet blir så attraktivt som planlagt, er det lagt inn en rekkefølgebestemmelse som krever at friområdet og turveger blir etablert før brukstillatelse for boligene gis. 5.2.2 Forretninger (F) Arealet avsatt til forretninger er et attraktivt areal, langs fylkesvegen og ved rundkjøringen. Arealet strekker seg helt til fylkesvegen. I gjeldende reguleringsplan er området nærmest fylkesvegen regulert til friområde, bekk og landbruksareal. Siden det ble valgt å fortsette å ha bekken i rør og pga. størrelsen av landbruksområdet er det mest hensiktsmessig å regulere dette området til forretninger. Det er lagt en byggegrense langs fylkesvegen, som samsvarer med byggegrensene i dagenes gjeldende plan. 5.2.3 Næringsbebyggelse Området for næringsbebyggelse er en utvidelse av området for næringsbebyggelse i gjeldene plan. I gjeldende plan er det lagt inn en bekk og landbruksareal i dette område. Siden det ble valgt å fortsette å ha bekken i rør og pga. størrelsen av landbruksområdet er det mest hensiktsmessig å regulere dette området til næringsbebyggelse. Fordi byggegrensen ligger på 14

30 meter fra fylkesvegen, betyr denne utvidelsen av næringsarealet ikke blir et større utbyggingsområde. Men området kan brukes til uteareal for næringsbebyggelsen. 5.2.4 Veg (o_veg) Adkomstveg til boligområdet og forretninger er lagt inn i planen. Den er en offentlig kjøreveg. 5.3 Fortau (o_f) Fortau langs adkomstvegen til boligområdet og forretninger henger sammen med gang- og sykkelveger og turveger ellers i området. Dette sikre trygg ferdsel for myke trafikanter. 5.3.1 Friområde Det er regulert et friområde langs fjæra. Dette er i henhold til både kommuneplanen og notatet for overordnet grøntstruktur. Friområdet er en videreføring av gjeldende reguleringsplan. Friområdet i denne planen er både et ledd i et større grøntstruktur i Botngård og et attraktivt turmål i seg selv. I friområdet er det lagt opp til turveger og frilufts/aktivitetsområder, slik at det blir attraktivt å gå tur og å oppholde seg i området. Friområdet er særdeles viktig for å oppnå målet om å forbinde sentrum med fjorden. 5.3.2 Turveg (o_turveg) Turveger i friområdet er en del av et større nettverk av turveger i Botngård i henhold til notatet om overordnet grøntstruktur. 5.3.3 Friluftsområde i sjø og vassdrag (o_fs) Område er tenkt til å kunne brukes til friluftsliv i tilknytting til turvegene og aktivitetsområdene i friområdet på land. 5.3.4 Friluftsformål Området avsatt til friluftsformål kan være en framtidig utviding av mulighetene for å gå tur langs fjorden. 5.4 Hensynssoner 5.4.1 Frisikt (H140) For å opprettholde frisikt i kryss er det ikke tillatt å opparbeide disse sonene med vegetasjon som er høyere enn 0,5 meter over bakken. 5.4.2 Støysoner (H210 og H220) Støysoner i henhold til T-1442/2012 er tegnet inn på plankartet. I disse områdene er det stilt krav om tilstrekkelig støyskjerming. Endringer i støysonen i forhold til gjeldene plan kan forekomme i hele planområdet Seterfjæra. 5.4.3 Bestemmelsesområde nr. 12 Krav om nærmere undersøkelser, overvåking og klargjøring av virkninger. Dette området henger sammen med områdestabilitetsvurderingen av planområdet. I området er det satt krav om at alle tiltak i området må vurderes av geoteknisk sakkyndig og at det må for hvert tiltak vurderes om dette kan føre til økt risiko for kvikkleireskred. Dette område ligger nordvest i planområdet i gjeldende reguleringsplanen og berører i 15

utgangspunkt ikke området som er omfattet av endringene i denne planbeskrivelsen. Likevel er denne sonen tegnet inn på plankartet og bestemmelsene knyttet til den tatt opp i de endrete bestemmelsene for reguleringsplanen for Seterfjæra, da denne sonen anses som en viktig opplysning for de som vil gjennomføre tiltak innenfor denne sonen. 5.4.4 Andre sikringssoner (H190) Denne sikringssonen er lagt opp på en planlagt ny overvannsrør. Bebyggelse er ikke tillatt i denne sonen. 16

6 Alternative forslag 6.1 Overvannshåndtering Underveis i planarbeidet ble det vurdert hvordan overvannet fra de omliggende områder kan bli håndtert. Det gjelder særlig overvannet fra Seter og Seterstranden, øst for planområdet. I dagens situasjon er det håndtert i rør fram til fyllingskanten. Røret går i den sørligste delen av planområdet, sånn cirka der hvor det er lagt inn en hensynssone H190 i gjeldende reguleringsplan. I gjeldende reguleringsplan var det i tillegg lagt inn en bekk som kunne håndtere overvannet i framtida. Bekken som er lagt inn i gjeldene reguleringsplan er ikke den opprinnelige bekken som fantes i området. Det ble vurdert to alternativer, hvorav alternativ 2, med overvannshåndtering i rør ble valgt. Alternativ 1 Alternativ 1 følger stort sett gjeldende reguleringsplan, men bekken blir lagt i rør fram til den nye rundkjøringen for å unngå utglidningsproblematikk. Herfra og utover i fjorden er det en åpen vannføring. Langs den bekken etableres en grøntstruktur, som henger sammen med turvegen langs fjæra og som blir knyttet til gang- og sykkelveg systemet. Dette alternativet inneholder at dagens rør må legges om i en ny trase. Det er en del usikkerheten knyttet til mulighetene for gjennomføring av dette alternativet. Usikkerheten henger sammen med tekniske utfordringer knyttet til andre ledninger i området (bl.a. hoved vannforsyningen til Ørland kommune) og utfordrende grunnforhold. 17

Alternativ 2 Alternativ 2 går ut på å forlenge det eksisterende røret, ved å legge det under adkomstvegen til det nye boligfeltet og videre ut til sjøen gjennom hensynsone H190 i område BK. Med denne løsningen er det ikke mulig til å få til en bekk som tidligere planlagt. Uten den bekken er rekreasjonsverdien av en grøntstruktur mellom Fv710 og forretningsarealet svært begrenset. Både bekken og friområdet er derfor tatt ut av planen, og området er regulert til forretningsformål. Det gir større muligheter for å etablere forretninger. Helheten av turvegsystemet og attraktiviteten av området som bolig og friluftsområdet blir likevel sikret ved å opprettholde friluftsområde i sjø og friområde med turveg mellom Boligområde BK og Fv710. Vurdering av alternativene: Alternativ 1 gir mest mulig kvalitet for friluftsliv og bomiljøet i område, men også alternativ 2 ivaretar disse verdiene på en god måte. Alternativ 2 er det sikreste og dermed mest realistiske alternativet og gir bedre muligheter for etablering av forretninger i området. Det vurderes at alternativ 2 er samlet sett det beste alternativet. 18

7 Virkninger av planforslaget 7.1 Overordnede planer: Endringene i reguleringsplanen for Seterfjæra viderefører tankene fra kommuneplanens samfunnsdel og de prioriterte momentene i sentrumsutviklingsprosjektet, som vektlegger et attraktivt bomiljø, folkehelse og fortetting. De overordnede notatene for vegsystemet og grøntstruktur blir fulgt opp i denne planen. 7.2 Folkehelse Planen legger opp til en omfattende og tilgjengelig grøntstruktur, som en del av en helhetlig struktur. Dette øker turmulighetene i nærområdet for alle som bor i eller besøker Botngård. Dette vurderes som positivt for folkehelsen til kommunens innbyggere. 7.3 Rekreasjonsverdier Planen utvider rekreasjonsverdien i området, ved å legge opp til et fint friområde med turveger langs fjorden. 7.4 Naturverdier Planen inneholder en mindre utvidelse av den planlagte fyllingen for å få til en god arealutnytting, et attraktivt boligområde og friområde. Virkninger av planen på naturverdiene som nevnt i pkt. 4.6 vurderes som minimale. 7.5 Næringsinteresser Planen vurderes som svært positiv for næringsinteresser. Det åpnes for større forretningsarealer, på et attraktivt område, nær hovedvegen inn til Botngård. 7.6 Boligtilbud Endringene i planen legger opp til et nytt svært attraktivt boligområde langs ved fjorden. Tilbudet av fjordnære boliger er pr i dag svært begrenset og det vurderes som positivt at denne planen utvider mulighetene for folk til å bo nær fjorden. 7.7 Teknisk infrastruktur 7.7.1 Vann og avløp Vann- og avløpssystemet i tilgrensende områder har kapasitet til å betjene planområdet. 7.7.2 Overvann Planen legger opp til at overvannsrør kan legges gjennom området. Dette sikrer overvannshåndteringen for de omliggende områder. 7.8 Støy fra trafikk Det er utarbeidet en støyanalyse for området, se vedlegg 3. Den viser at forretningsarealet og deler av boligområdet ligger i gul støysone. Ingen av utbyggingsområdene er berørt av rød støysone. Det er stilt krav om at det må sikres at grenseverdiene angitt i «Støy i arealplanlegginge T-1442/2012» tilfredsstilles for ny bebyggelse og uteområder innenfor angitte støysoner. 19

7.9 Løsmasseras/skred Det ble utarbeidet en områdestabilitetsvurdering for Botngård. Ut fra resultatene av denne er det tatt inn en bestemmelsessone knyttet til fare for kvikkleireras i reguleringsplanen for Seterfjæra. Den berører et område i reguleringsplanen som er ikke endret og bestemmelsesonen er ikke en følge av endringene i planen. 7.10 ROS analyse Det ble utarbeidet en ROS-analyse for planen, viser til vedlegg 4. ROS-analysen konkluderer med at det er økt risiko knyttet til: 1. Ras/skredfare 2. Tidevannsflom/ Skade ved forventet vannstandheving 3. Støy fra trafikk Ut fra ROS-analysen ble følgende risikoreduserende tiltak tatt inn i planen: # Tiltak Beskrivelse 1 Hensynssone og krav om geoteknisk vurdering ved utbygging Bestemmelsesområde knyttet til kvikkleir håndheves. Det settes krav om at alle tiltak i området må vurderes av geoteknisk sakkyndig og at for hvert tiltak skal vurderes om dette kan føre til økt risiko for kvikkleireskred. Det settes krav om minimum høyde på gulvnivået. 2 Krav om minimum gulvhøyde i første etasje 3 Støyvurdering Det stilles krav om at ny bebyggelse innenfor angitte støysoner, må sikre at grenseverdiene angitt i Støy i arealplanleggingen T-1442/2012 tilfredsstilles. Eventuelle tiltak for å møte kravene til støynivå må tillegges byggesaken for disse områdene. 7.11 Avveiing av virkninger Planen er viktig for å nå målene som er satt i kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg har planen en del konkrete positive virkninger, for bl.a. folkehelse, næringsinteresser og boligtilbud. Negative virkninger av planforslaget er svært begrenset og er knyttet til naturverdier og støy. Disse negative virkninger vurderes som akseptable. 20

8 Innkomne innspill Det ble varslet oppstart for fire reguleringsplaner samtidig. Merknadene som kom inn i forbindelse med oppstartsvarselet omfatter derfor ofte flere områder. Her gjengis bare de (delene av) merknadene som er relevant for Seterfjæra. 8.1 Sør Trøndelag Fylkeskommune Man må unngå å kanalisere gang- og sykkeltrafikken inn på fylkesvegen sør for Seterfjæra. Det bør avsettes tilstrekkelig areal til friluftsområde og sti og sikre allmenheten god adkomst til disse arealene Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området, og risikoen at planen vil komme i konflikt med disse vurderes å være relativt liten. Kommentar: For myke trafikanter vil den mest naturlige ferdselsruten mellom boligområdet og sentrum være via gang og sykkelvegsystemet gjennom seterfjæra området med kryssing av Fv721 nær Alf Nebbs gata. Økning av antall myke trafikanter vil være begrenset, siden det er lagt opp til bare 12 boenheter. Det er avsatt omfattende arealer til friluftsområde og turveger. 8.2 Statens vegvesen Forventer vurdering av hvilke konsekvenser utbyggingen har for økt ferdsel av fotgjengere og syklister på langs og på tvers av fylkesvegene. Skeptiske til støy. Kommentar: For myke trafikanter vil den mest naturlige ferdselsruten mellom boligområdet og sentrum være via gang- og sykkelvegsystemet gjennom Seterfjæra-området med kryssing av Fv721 nær Alf Nebbs gate. Økning av antall myke trafikanter vil være begrenset, siden det er lagt opp til bare 12 boenheter. En støyvurdering er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet, og krav om støyskjerming er tatt inn i planen. 8.3 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Barn og unge: viktig å sikre trygge vegforbindelser for gående og syklende fra boligområdene og inn mot aktivitetsknuttepunktene. Landbruk og Bygdeutvikling: Målsetting om fortetting og utbygging av tettstedet innenfra og utover er positivt. Fylkesmannen vil henstille om at det legges opp til så effektiv bruk av arealene som mulig. Miljøvern: Fylkesmannen mener det vil være positivt å endre formål i området for å gjøre området mer attraktivt som tur og friluftsområde. Det forutsettes at det ikke blir foretatt ytterligere utfyllinger enn det som er vedtatt i gjeldende reguleringsplan for Seterfjæra. Samfunnssikkerhet: Det må foretas en ROS-analyse. Sosial og helse: positivt til fire koordinerte planer og målsettingene for arbeidet. Ønsker konkrete angivelser på kart og reguleringsbestemmelser, slik at folkehelse relevante tema ivaretas. 21

Kommentar: Det er lagt opp til et sammenhengende gang- og sykkelvegsystemet som knytter sammen de ulike aktivitetsområdene innenfor og utenfor området Målsettingen for utbygging innenfra og utover er videreført og planen legger opp til fortetting i sentrum. Endringen av reguleringsplanen for Seterfjæra forbedrer muligheter for en effektiv bruk av arealene. For å få til en god planløsning er det planlagt en mindre utvidelse av fyllingsområdet mot sørvest. Det vurderes å ha svært begrensede konsekvenser for naturverdiene ROS-analyse er utarbeidet og resultatene innarbeidet i planen. Folkehelse relevante tema er beskrevet i planen og hvor nødvendig tatt med i bestemmelsene. 8.4 NVE Planområdene kommer ikke i berøring med kjente fare- eller aktsomhetsområder, men det kan ikke utelukkes at det kan forefinnes skredfarlige masser som kvikkleire. Forholdet til geoteknikk og rasfare må derfor inngå som utredningstema i ROS-analysen. Kommentar: De geotekniske rapportene er utarbeidet i 2013 og 2015. Resultatene inngår i ROS-analysen og bestemmelsene som tilrådet er tatt opp i planen. 22