Programplan for Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, og nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Programplanen ble godkjent i Avdelingsstyret 6. mai 2010. Siste revisjon i studieutvalget Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 30. juni 2014. Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal utdanne dyktige lærere til norsk skole. Gjennom grunnskolelærerutdanningen skal studentene tilegne seg kunnskap, ferdighet og kompetanse som setter dem i stand til å forholde seg til hele mennesket gjennom undervisning og læring i fagene. Studentene vil gjennom sin profesjonsnære utdanning utvikle solid kunnskap i fag, fagdidaktikk, pedagogikk og ferdigheter i å undervise i fagene. Studiet er et fireårig heltidsstudium (240 studiepoeng) som kvalifiserer for tilsetting i undervisningsstillinger i grunnskolens 1. - 7. trinn. Studiemodellen som er valgt på Høgskolen i Oslo og Akershus, gir muligheter for både dybde- og breddespesialisering. I både obligatoriske fag og valgte fag vil en flerfaglig og flerkulturell dimensjon være et gjennomgående trekk. I alle fag i utdanningen blir det lagt vekt på å utvikle profesjonsrelevant digital kompetanse. I tillegg vil praktisk-estetiske uttrykksmåter og musiske metoder ha en naturlig plass i utdanningen. Faglig oppbygging Fagene pedagogikk og (60 studiepoeng), matematikk (30 studiepoeng) og norsk (30 studiepoeng) er obligatoriske. Sammensetningen av de resterende fagene, på til sammen 120 studiepoeng, bestemmer den enkelte student ut fra disse føringene: - Utdanningen skal normalt omfatte minimum fire undervisningsfag - Minst ett av disse skal være på 60 studiepoeng, og de andre fagene på minimum 30 studiepoeng - Et undervisningsfag i fjerde studieår kan erstattes av et såkalt skolerelevant fag på 30 studiepoeng. I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen Ved overgang til masterutdanning etter tredje studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det fjerde studieåret i grunnskolelærerutdanningen. De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Utdanningen har følgende faglige oppbygging (hver celle tilsvarer 15 studiepoeng): 4. studieår Fag V Fag V Fag V1 Fag VI 3. studieår Fag IV Fag IV 2. studieår Fag III Fag III 1. studieår Fag I Norsk Fag I Norsk Fag II Matematikk Fag II Matematikk 1
- Fagtilbudet vil kunne variere fra studieår til studieår blant annet på bakgrunn studentenes egne fagvalg. For å sikre egne fagønsker anbefales studentene å velge fag de svært gjerne vil studere, ved første valgmulighet. Sammensetningen av fagene i utdanningen bestemmes av den enkelte student på grunnlag det fagtilbudet som tilbys de enkelte studieår og av følgende føringer: Fag I - er 30 studiepoeng norsk Fag II - er 30 studiepoeng matematikk Fag III - er ved HiOA 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk Fag IV - kan variere noe fra studieår til studieår. Ved HiOA kan RLE, samfunnsfag og fordypning i matematikk og norsk anses som ganske sikre. I tillegg vil mat og helse og/eller musikk II sannsynligvis også tilbys i tredje studieår. Fag V - er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA. Fag VI - er de skolefag eller såkalte skolerelevante fag som til enhver tid tilbys på det fjerde studieåret ved HiOA. Studentene får hvert studieår informasjon om fagtilbudet i god tid før fagvalg skal skje. Minst ett fag skal ha et omfang på 60 studiepoeng I de nasjonale retningslinjene er det presisert at minst ett av fagene studenten studerer, skal ha et omfang på 60 studiepoeng for å få grunnskolelærersertifisering for 1.-7. trinn. Skolerelevante fag I de nasjonale retningslinjene er de skolerelevante fagene definert som fagområder knyttet til oppgaver og funksjoner i grunnskolen og kan utgjøre maksimum 30 studiepoeng av den fireårige utdanningen. Det fjerde studieåret Studietilbud som bare tilbys det fjerde studieåret er organisert etter en semestermodell med 30 studiepoeng i ett fag om høsten og 30 studiepoeng i et annet fag (eller eventuelt 30 studiepoeng fordypning i det samme) om våren. For å kunne gi et så bredt fagtilbud som mulig, er det for visse fag mulighet til å følge undervisningen på andre kull. Studentene vil i så fall få en skjev arbeidsbelastning med 45+15 eller 15+45 studiepoeng i stedet for 30+30 studiepoeng. Fjerdeårsstudenter følger fjerde årets retningslinjer for praksis og flerfaglige profesjonstemaer uansett om de følger studietilbud på andre kull. Læringsutbytte Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Læringsutbyttet må ses i sammenheng med fagenes innhold og arbeidsmåter. Kandidaten skal etter fullført grunnskolelærerutdanning ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, som fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling, jf. 2 Læringsutbytte i forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn: Kandidaten - har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning 2
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag - kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.-7. trinn - har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn. Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet - har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter - har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster - har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever - har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem - har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger - har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid - har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen. Ferdigheter Kandidaten - kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap - kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer - kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse - kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring - forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer - kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng - kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid - kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen - har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling Generell kompetanse Kandidaten 3
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform - kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn - kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk - kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket - innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole. Innhold Klasselærer og teamlærer Grunnskolelærerutdanningen for 1. 7. trinn er først og fremst en klasselærerutdanning der det legges vekt på både faglig bredde og spesialisering, i tråd med nasjonale rammer for utdanningen. Klasselæreren underviser normalt i grunnskolens basisfag på ett trinn og har ofte et helhetlig ansvar for opplæringen. Samtidig kreves det av klasselæreren at han/hun har gode evner til å samarbeide med andre lærere i team. Flerfaglighet Flerfaglighet tar utgangspunkt i kunnskapsområder og problemstillinger der fagene har felles interesser og der de har muligheter for fordypning gjennom samarbeid. I løpet av de fire studieårene møter studentene flerfaglige tema som skal gjøre studentene i stand til fordypning samt arbeide på tvers av fag. De flerfaglige temaene blir omtalt i fagplaner for respektive år. Oversikt over flerfaglige og tverrfaglige perioder i løpet av utdanningen Studieår GLU 1-7 4. Like før studieår -Barnevern -Skolejuss -Det samiske -Digital dømmekraft --Og mye mer 3. studieår 2. studieår 1. studieår Entreprenørskap og bærekraftig utvikling Mangfold Kulturuka Førstehjelpskurs Begynneropplæringen Språk og læring Sang og stemmebruk Drama som metode Profesjonstemaer i fellestid gjennom hele studieåret PEL emne III i samarbeid med fag IV PEL emne II i samarbeid med fag II og fag III Organisert av fag II Organisert i PEL emne II Alle fag Alle fag PEL emne I PEL emne I Like før har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav Se fagplaner for fjerdeårsfagene og programplanen NB! Studenter som tar fag i det fjerde studieåret med andre kull, følger også Like før med samme krav Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav Se fagplaner for tredjeårsfagene og programplanen Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav Se fagplaner for andreårsfagene og programplanen Alle temaer har krav til tilstedeværelse og/eller arbeidskrav Se fagplaner for førsteårsfagene og programplanen 4
Et flerkulturelt perspektiv I 1-7-utdanningen skal studentene tilegne seg forskningsbasert innsikt i kulturelt og språklig mangfold blant elever i skolen. Slik skal de bli i stand til å bygge videre på den kulturelle og språklige kompetansen i elevgruppa. Anerkjennelse av kulturell og språklig bakgrunn er en viktig faktor for å skape gode læringsbetingelser. For minoritetselever i den norske grunnskolen kan dette være av avgjørende betydning. Studenten skal tilegne seg kunnskap slik at de kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk. Det er et mål å trekke inn praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter i sentrale emner som begynneropplæring. Arbeid med praktisk-estetiske uttrykksformer åpner for å synliggjøre og verdsette kulturelt mangfold. Slik praksis kan dermed bidra til å skape gode rammer for læring for minoritetselever. Elever som ikke har norsk som førstespråk, kan trenge særlig tilrettelegging i læringsarbeidet. Studentene skal tilegne seg kompetanse i hvordan man i alle fag arbeider med grunnleggende ferdigheter for disse elevene. Den flerkulturelle skolen handler om alle elevene, også de majoritetsnorske, og skolen er en viktig arena for kulturdialog og forståelse av grunnleggende demokratiske elementer. I 1-7-utdanningen er det et mål at studentene skal kunne reflektere faglig over kulturelle forskjeller og legge til rette for konstruktive kulturmøter i klasserommet. Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. I grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ivaretas arbeidet med grunnleggende ferdigheter både i hvert enkelt fag og gjennom flerfaglig tilnærming. Digital kompetanse Som lærer må en kunne reflektere over, initiere og lede arbeid med IKT og læring. Digitale verktøy blir brukt i planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver i studiet på samme måte som det forventes av lærere i grunnskolen. Det skal utvikles en didaktisk forståelse av hvordan IKT kan brukes som støtte i læresituasjoner. IKT-undervisningen er integrert i de ulike fagplanene, og det er knyttet IKT til arbeidskrav og eksamener i fagene og i praksisopplæringen. Digital kompetanse er konkretisert i tabellen nedfor og i fagplanene. Digital kompetanse 4. studieår Sosiale medier og utfordringer som lærer IKT-krav i studiefagene 3. studieår IKT-krav til bacheloroppgaven IKT-krav i studiefagene 2. studieår DidIKTikk IKT-krav i studiefagene 1. studieår Læringsplattform Tekstbehandling Regneark Bildebehandling Nettikkette IKT-krav i studiefagene Faget skal være et overordnet og samlende profesjonsfag i grunnskolelærerutdanningen som sammen med de øvrige fagene og praksisopplæringen skal utgjøre den lærerfaglige plattformen. Faget gir innsikt i hvordan skolens oppgaver knyttet til oppdragelse og undervisning er forankret i nasjonale styringsdokumenter. Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap tar faget opp sentrale temaer knyttet til barn og unges utvikling og oppvekst og krav til lærerens rolle i klasseledelse og tilrettelegging av læringsprosesser. I tillegg vektlegger faget konkrete praktiske oppgaver knyttet til læreryrket. 5
har et koordinerende ansvar for at følgende fagovergripende tema ivaretas i utdanningen og kobles opp mot praksisopplæringen: - Danning - et etisk og kritisk perspektiv på kunnskap og på lærerrollen og forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling - Den flerkulturelle skolen - Tilpasset opplæring tilpasning til den enkelte elevs ulike forutsetninger og inkludering i et mangfoldig fellesskap - Grunnleggende ferdigheter - elevers utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til de enkelte skolefag og studentenes utvikling av grunnleggende ferdigheter knyttet til egen faglig utvikling - Vurdering - underveisvurdering som sentralt element i elevers læringsprosess - Varierte arbeidsmåter - organisering og tilrettelegging for læring i ulike skolefag Praksisopplæring og praksisfelt Praksisopplæringen skal være tilrettelagt slik at studentene etter fullført utdanning er godt rustet til de ulike oppgaver og funksjoner som læreren støter på i sitt møte med elever og samarbeidende organer. All praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen skal være nært knyttet til undervisningen i fagene på høgskolen. Dette gjør lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennom et tett og forpliktende samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Organiseringen av praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus sikrer at studentene får et tidlig møte med praksisfeltet i første semester og at de får praksis i skoler med et flerkulturelt læringsmiljø. Praksisopplæringen er veiledet, vurdert og variert. Studentene får veiledet praksisopplæring både på barneskolens 1.-4. trinn og 5.-7. trinn gjennom studietiden. Det er tett kobling mellom høgskolen og praksisfeltet med obligatoriske refleksjons- og fordypningsdager på høgskolen i praksisukene. er, sammen med skolefagene, grunnstammen i praksisopplæringen. En praksisperiode kan bestå av hele uker eller enkeltstående dager. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt til minimum 100 dager. Praksisopplæringen på Høgskolen i Oslo og Akershus er nærmere beskrevet i egen plan. Profesjonstemaer i GLU 1-7 3. og 4. studieår Lærerens samfunnsmandat: sentrale styringsdokument Klasseledelse elevenes deltakelse Lokalt utviklingsarbeid Samarbeid med aktører i og utenfor skolen Overganger elevene møter i utdanningsforløpet Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn Profesjonsetikk Planlegging og gjennomføring av undervisning 2. studieår Kulturelt og språklig mangfold Tilpasset opplæring og spesialundervisning Elevforutsetninger Samarbeid og klasseledelse 1. studieår Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter Planlegging og gjennomføring av undervisning Observasjon som pedagogisk redskap Klasseledelse Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter Vurdering Det er utarbeidet en egen plan for praksis i Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn der både det praktiske opplegget rundt praksisperioder og vurdering og profesjonstemaene de ulike studieårene er nærmere beskrevet. 6
Profesjonsinnretting Høgskolen i Oslo og Akershus skal legge til rette for en integrert grunnskolelæreutdanning med klar profesjonsprofil. Innholdet i fagene skal være sentralt for lærerprofesjonen. Eksemplarisk undervisning i de enkelte studiefag med hensyn til arbeidsmåter og vurderingsformer skal gi studentene erfaringer som grunnlag for egen undervisningspraksis. har ansvar for at det blir en god sammenheng mellom undervisningstema i det enkelte studiefag og tema i veiledet praksisopplæring. Hovedtema for hhv. pedagogikk og og praksisopplæring det enkelte studieår vil være sammenfallende. Profesjonstemaer i det fjerde studieåret Like før Uavhengig av valg av fag i det fjerde studieåret er deltakelse i Like før obligatorisk. Temaet inkluderer ulike sider ved læreroppgavene som er særlig aktuelle like før studenten starter som lærer. Forskningsforankring og bacheloroppgave Grunnskolelærerutdanningen er forskningsforankret gjennom fagplanene, pensum/forskningslitteratur, undervisningens innhold og metode, praksis, bacheloroppgaven og fagmiljøenes og praksisfeltets forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom utdanningsløpet introduseres studentene for nyere forskningsbasert kunnskap, og undervisnings- og læringsprosesser forankret i forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom møtet med forskning- og utviklingsarbeid skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over kunnskapsgrunnlaget for egen og skolens kollektive undervisningspraksis. Gjennom forskningsforankret undervisning og praksis skal studentene oppøve profesjonsfaglig kunnskap om og ferdigheter i å velge ut og bruke ny og relevant forskningsbasert kunnskap i klasserommet, i møte med den enkelte elev, samfunnet og ulike profesjoner som skolen samarbeider med. Studentene velger selv om de vil skrive sin bacheloroppgave tilknyttet pedagogikk og eller ett av studentens studiefag. I tilknytning til oppgaven er det obligatoriske kurs i akademisk skriving, vitenskapsteori og metode, utdanningsvitenskap og i valgt fags didaktikk. I tillegg til den skriftlige oppgaven skal studentene presentere egen oppgave muntlig og delta på en delingskonferanse. Nærmere informasjon om bacheloroppgaven finnes som emne 4 i fagplanen for pedagogikk og. Arbeidsformer Gjennom hele studiet legges det opp til varierte arbeidsformer med studentaktive arbeidsmetoder, avhengig av tema og studieoppgaver. Det forutsetter at studentene deltar i seminargrupper der oppgaver løses både sammen med andre og individuelt. Elev- og studentvurdering I løpet av studiet skal lærerstudentene tilegne seg kunnskap om ulike former for underveisvurdering samt vise at de er i stand til å anvende vurderingsformene i praktisk arbeid i skolen. I faget pedagogikk og og praksisopplæringen skal studentene dokumentere forståelse for sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i elevers læringsarbeid generelt. Gjennom mappevurdering i fagene vil studenten få opplæring i å gi læringsrettede tilbakemeldinger til elever. I alle skolefag skal de kunne begrunne sine vurderinger, og arbeide med å utvikle elevers evne til å vurdere egen læring. Arbeidskrav og eksamensformer som studentene selv møter i studiet, gir dem erfaring med et bredt spekter av vurderingsformer. Vurderingsordninger for det enkelte fag er beskrevet i fagplanene. I løpet av studiet skal studentene lære seg å forstå og bruke resultat fra ulike prøver og kartlegginger som grunnlag for tilpasset opplæring. I studiet skal de også utvikle sin egen digitale presentasjonsmappe som inneholder ulike presentasjonsformer og viser den enkeltes fagprofil. 7
Læringsmiljø og studieinnsats Grunnskolelærerutdanningen skal være en krevende utdanning hvor studentene opplever at hardt arbeid gir god lærerkompetanse. Gode læringsprosesser er den beste motivasjon til økt innsats. Tiltak som utdanningen vil satse spesielt på for å sikre en høy studieinnsats: - Det gis god undervisning som er koblet til studentenes for- og etterarbeid, alene og i grupper - Vurderingsordninger og vurderingskriterier er tydelig relevante for framtidig yrke og knyttet til det jevne arbeidet gjennom semesteret - Det legges til rette for jevn arbeidsbelastning gjennom semesteret, blant annet ved at arbeidskrav og andre oppgaver er tilgjengelige i god tid - Studentene involveres systematisk i planlegging og evaluering av studiet - Det utvikles faglige, nettbaserte diskusjonsfora for å styrke faglig engasjement utenom undervisning og kollokvier - Studentenes studiemiljø evalueres jevnlig, og tiltak vurderes og følges opp - Studentene innkalles årlig til en kontaktlærersamtale - Studentene velger ved starten på hvert studieår representanter til fagutvalg for fagene. Fagutvalgene møter faglærere og studieleder med jevne mellomrom. - Fagutvalgene, studieevalueringene og kontaktlærersamtalene er viktige elementer i høgskolens kvalitetssikringssystem Kjønns- og likestillingsperspektivet Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen. Gjennom utdanningen får studentene innsikt i mangfoldet av kjønns-, seksualitets- og likestillingsutfordringer som møter læreren i grunnskolen. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Tredje og fjerde studieår er utdanningens internasjonale periode, der det blant annet legges til rette for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Pensum i utdanningen vil omfatte engelske tekster og pensumlitteratur skrevet av internasjonale forskere. Progresjon Interne progresjonskrav For å kunne starte i tredje studieår må minst 75 studiepoeng fra utdanningens to første studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår. For bestemmelser med hensyn til bestått praksis, vises det til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen bli informert om dette. De skal eventuelt få råd og veiledning slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om studenten er skikket som lærer, kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon, se www.hioa.no/skikkethet 8
Overgang og mobilitet Mulighet for overgang til masterutdanning etter tredje studieår Det kan søkes om opptak til masterstudier etter bestått tredje studieår (bachelorgrad). De nasjonale retningslinjene legger imidlertid føringer for hva som trengs for å oppnå grunnskolelærerkvalifisering. Studenten må ha 10 ekstra praksisdager og 30 studiepoeng i skolefag i tillegg til det de har tre første studieårene. Ulike masterstudier har ulike krav til hvilke fag en må ha utdanning i på bachelornivå. Det er også krav til karaktersnitt på bachelorgraden for å bli tatt opp på masterstudier. Disse kan variere fra studium til studium. Høgskolen i Oslo og Akershus tilbyr masterstudier som forbereder for arbeid i grunnskolen. Søknad om opptak sendes Høgskolen i Oslo og Akershus. Opptak til masterstudier er hjemlet i egen forskrift. 2. studieår Masterstudium 1. studieår 3. studieår Masterstudium Må inkludere 10 dager praksis og 30 studiepoeng skolefag for å oppnå grunnskolelærersertifisering Fag IV Fag IV 2. studieår Fag III Fag III Fag II 1. studieår Fag I Fag I Fag II Masterstudier etter fullført fireårig grunnskolelærerutdanning For mange studenter er det mest aktuelt å ta et masterstudium etter fullført grunnskolelærerutdanning eller også etter noen år som lærer. Det er full adgang til dette. Velges denne varianten, faller kravene om 10 dager praksis og 30 studiepoeng i skolefag bort, siden disse da allerede er oppfylt. Overgang mellom grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. og 5.-10. trinn Grunnskolelærerutdanningens trinn 1-7 og 5-10 er definert som ulike utdanninger. Studenter som ønsker overgang til en annen utdanning enn den de er tatt opp til, må søke ordinært opptak til ny utdanning, og kan deretter søke om godskriving/innpassing av tidligere avlagte fag og/eller emner. Omfanget av godskriving kan variere, avhengig av hvor store deler av tidligere gjennomførte fag som er felles i de to utdanningene. Godskriving og forhåndsgodkjenning av annen utdanning er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Mobilitet mellom lærerutdanningsinstitusjonene Ved overflytting til Høgskolen i Oslo og Akershus fra annen høyere utdanningsinstitusjon etter 2. og 3. studieår i utdanningen må alle eksamener og all praksisopplæring som inngår i de aktuelle studieårene være bestått. 9
Høgskolen i Oslo og Akershus har et regionalt samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Det er et samarbeid om profil- og fagtilbud. Sentrale grunnlagsdokumenter - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7- trinn og 5.-10. trinn - Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn - St. meld. nr. 11 (2008-2009), Innst. S. nr. 185 Læreren rollen og utdanningen og referat fra stortingets behandling av saken 2. april 2009 - Lov om universiteter og høyskoler - Læreplanverket for Kunnskapsløftet generell del, prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag - Forskrift til opplæringslova kapittel 14 om krav til kompetanse for lærere - Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning - Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 10