Ny kunnskap om risikofaktorer for CP

Like dokumenter
Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Svangerskapsdiabetes

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Gravides drikkevaner mer enn et spørsmål om alkohol. Marianne Skreden 29. okt.14

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken * Marta Ebbing Bergen, 23. november 2012

Data fra Oslo universitetssykehus (OUS) før og nå sett fra Medisinsk fødselsregister (MFR)

Oppfølging i svangerskapet

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Kosthold i svangerskapet

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Komplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Systematisk ernæringsarbeid

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken *

Fokus p å overvekt og fedme:

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Graviditet, overvekt og fedmekirurgi

Oppfølging av overvektige gravide

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Fedme-epidemien: Vektøkning, fysisk aktivitet og ernæring under svangerskapet

Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Trening i svangerskapet

Har mor-barn studien gitt svar på sjømat og helseeffekter

Overvekt og fedme: konsekvenser for svangerskap og fødsel. Definisjon begreper. Retningslinjer for anbefalt vektøkning. Kropps masse indeks (KMI)

Hvordan vurdere overvekt hos barn? Prosjektseminar Barnevekststudien 2015 Ane Kokkvoll Overlege PhD Finnmarkssykehuset, Hammerfest

Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

Kaffe & Helse, myter og fakta

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Diabetes i svangerskapet

Last ned I mors liv - Tore Henriksen. Last ned. Forfatter: Tore Henriksen ISBN: Antall sider: 239 Format: PDF Filstørrelse: 17.

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) en longitudinell kohort studie

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

MINNETALE OVER PROFESSOR KRISTIAN TAMBS. holdt på møte 7. desember av professor Jon Martin Sundet

Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?

Presentasjon av årsrapport 2016 Perinatal arbeidsgruppe (PASS) Presentasjon Sykehusstyret 19.oktober-17

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Problemer før/under fødselen. Komplikasjoner i fødsel. Anbefalinger før fødselen. Ultralyd og CTG overvåking ofte vanskelig

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Svangerskapsdiabetes. Åse Torunn R Pettersen Perinatalkurs April 2018

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Paracetduo 500 mg/65 mg tabletter. paracetamol/koffein

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Progesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Preeklampsi når skal vi forløse?

F10b: Inngrep ved seteleie

Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1

DISPOSISJON FORMÅL PARITET HVA VI VET DEL 1 KVINNER OG KREFT RISIKO FOR KREFT ETTER PRØVERØRSBEHANDLIN G KVINNER OG BARN. Bakgrunn

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Uttalelse fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 1.

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Livsstilsveiledning i svangerskapet

Ny kunnskap om bekkenleddssmerter

Diabetes i svangerskapet: Konsekvenser for barnet

Graviditet og nevrologiske sykdommer

... Spark er mer enn bare kos...

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Hva viser resultater fra Barnevekststudien ? Prosjektkurs for Barnevekststudien 2015

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til?

Gravide og influensavaksinasjon

Bakgrunn Kvinner føder barn på et senere tidspunkt i livet enn tidligere Føder færre barn enn tidligere. Alder og fertilitet. Årsaker: Eggkvantitet

FEM MYTER OM BEKKENLEDDSMERTER: Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

STOFFSKIFTESYKDOM OG GRAVIDITET

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2016*

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Svangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Ewa Barbara Margas Seksjonsoverlege Føde/Barsel

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Dataset: F10b: Inngrep ved seteleie

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege

MS og graviditet. Elisabeth Gulowsen Celius LIS-møtet

INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark

Forskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I

Personentydig NPR og forskning

Ny nordisk hverdagsmat og svangerskapshelse i den norske mor og barnundersøkelsen

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Transkript:

U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Ny kunnskap om risikofaktorer for CP Mette C Tollånes, MD, PhD Folkehelseinstituttet

Forskningsmessig tilnærming kohort studie Eksponert Syk Frisk Syk Ueksponert Frisk 2

Koffein i svangerskapet og CP Påvirker mors inntak av koffein i svangerskapet risikoen for at barnet får CP? 3

Bakgrunn Koffein er i noen studier blitt koblet til negative hendelser som redusert fertilitet, spontanabort, fosterdød, medfødte misdannelser, for tidlig fødsel og dårlig vekst i fosterlivet På den annen side brukes koffein for å stimulere pust hos umodne, for tidlig fødte barn og studier har vist at de som behandles med koffein har mindre risiko for senskade/hjerneskade 4

Metode 5 MoBa 112 509 svangerskap Tidspunkt: Før, uke 17, uke 22, uke 30. Mengde: Lite, noe og mye koffein. Kilde: Kaffe, te, brus og mat (sjokolade) Ingen koffein CP Ikke CP CP Ikke CP

Daglig totalinntak av koffein før svangerskapet Daily caffeine intake (mg) pre-pregnancy Percent 10 20 30 40 0-1 0 1-100 101-200 201-300 301-400 401-500 >500 Categories of caffeine intake 6

Department of Global Public Health and Primary Care (Relativ) risiko for CP etter mors daglige koffeininntak Total koffeinmengde (mg) Før svangerskap Uke 17 Uke 30 0 1 (referanse) 1 (referanse) 1 (referanse) 1-100 1.0 (0.7, 1.6) 1.0 (0.7, 1.4) 0.9 (0.6, 1.3) 101-200 1.1 (0.7, 1.7) 1.1 (0.7, 1.7) 0.7 (0.4, 1.1) 201-300 1.0 (0.6, 1.6) 0.8 (0.4, 1.6) 0.7 (0.4, 1.4) >300 1.2 (0.8, 1.9) 1.0 (0.4, 2.2) 0.9 (0.5, 1.9) P for trend 0.49 0.92 0.30

Department of Global Public Health and Primary Care (Relativ) risiko for CP etter mors daglige koffeininntak Før svangerskap Uke 17 Uke 30 Kaffekopper 0 1 (ref) 1 (ref) 1 (ref) 1-2 1.0 (0.7, 1.4) 0.9 (0.6, 1.2) 0.9 (0.6, 1.2) 3-5 1.0 (0.7, 1.4) 1.1 (0.6, 1.9) 0.7 (0.4, 1.3) 6 1.4 (0.9, 2.1) 0.4 (0.1, 2.6) 2.3 (1.1, 5.0) P for trend 0.40 0.58 0.79 Glass med cola 0 1 (ref) 1 (ref) 1 (ref) 1-2 1.2 (0.9, 1.7) 1.1 (0.8, 1.6) 1.1 (0.8, 1.6) 3-5 1.3 (0.8, 2.0) 1.4 (0.8, 2.3) 1.7 (1.1, 2.8) 6 1.9 (1.2, 3.1) 1.5 (0.7, 3.3) 0.9 (0.4, 2.3) P for trend 0.01 0.11 0.12 Kopp/glass125 ml

Department of Global Public Health and Primary Care (Relativ) risiko for CP etter mors daglige koffeininntak Før svangerskap Uke 17 Uke 30 Kaffekopper 0 1 (ref) 1 (ref) 1 (ref) 1-2 1.0 (0.7, 1.4) 0.9 (0.6, 1.2) 0.9 (0.6, 1.2) 3-5 1.0 (0.7, 1.4) 1.1 (0.6, 1.9) 0.7 (0.4, 1.3) 6 1.4 (0.9, 2.1) 0.4 (0.1, 2.6) 2.3 (1.1, 5.0) P for trend 0.40 0.58 0.79 Glass med cola 0 1 (ref) 1 (ref) 1 (ref) 1-2 1.2 (0.9, 1.7) 1.1 (0.8, 1.6) 1.1 (0.8, 1.6) 3-5 1.3 (0.8, 2.0) 1.4 (0.8, 2.3) 1.7 (1.1, 2.8) 6 1.9 (1.2, 3.1) 1.5 (0.7, 3.3) 0.9 (0.4, 2.3) P for trend 0.01 0.11 0.12 Kopp/glass125 ml

Department of Global Public Health and Primary Care CP risiko etter mors daglige inntak av ikkekoffeinholdig brus Glass Før svangerskap Uke 17 Uke 30 0 1 (ref) 1 (ref) 1 (ref) 1-2 1.1 (0.7,1.6) 1.1 (0.8,1.7) 1.0 (0.7,1.5) 3 1.7 (1.0,2.8) 1.7 (0.9,3.0) 1.6 (0.9,2.9) P for trend 0.11 0.11 0.24

Department of Global Public Health and Primary Care Konklusjon Totalt koffein-inntak i svangerskapet viste ingen sammenheng med risiko for CP Kvinner som drakk mye koffeinholdig brus før og under svangerskapet hadde økt risiko for å få et barn med CP Men - å drikke koffeinfri brus gav samme risiko som koffeinholdig brus Ingenting som tyder på at inntak av koffein i seg selv i svangerskapet gir noen økt eller minsket risiko for CP hos barnet Trengs mer forskning på kosthold/ernæring og CP

Department of Global Public Health and Primary Care

Mors kroppsmasseindeks (KMI) og CP KMI (BMI) = vekt (kg)/høyde (m) 2 Eks vekt: 60 kg, høyde 1,60 m gir KMI 23,4 13

Department of Global Public Health and Primary Care Bakgrunn Gravide med fedme vs normalvektige - økt risiko for: Preeklampsi 2.1 (1.9-2.5) Svangerkapsdiabetes 3.0 (2.3-3.87) Keisersnitt 2.4 (2.2-2.6) Nevralrørsdefekt 1.9 (1.6-2.2) Nelson et al. (2010) Hum Reprod Update Inflammasjonshypotese Man vet at inflammasjon/betennelse øker risiko for CP. Fettvev gir lavgradig inflammasjon kan det påvirke fosterets hjerne negativt?

Metode KMI<18,5 Uke 17: Hvor høy er du, og hva veide du før du ble gravid? MoBa 112 509 svangerskap DNBC 100 417 svangerskap KMI<18,5-22,9 KMI<23,0-24,9 KMI 25,0-29,9 CP Ikke CP KMI>30,0 15

Department of Global Public Health and Primary Care Kroppsmasse indeks - fordeling 60% 50% 49% 45% 40% 30% Denmark 20% 18% 20% 20% 22% Norway 10% 8% 10% 4% 3% 0% <18.5 18.5-22.9 23.0-24.9 25.0-29.0 >=30 KMI

Department of Global Public Health and Primary Care <18.5 18.5-22.9 23.0-24.9 25.0-29.9 30

KMI CP (per 1000 barn) Relativ risiko <18.5 1.6 0.9 (0.5-1.7) 18.5-22.9 1.7 1 (referanse) 23.0-24.9 2.3 1.4 (1.03-1.8) 25.0-29.9 2.6 1.6 (1.2 2.0) 30 2.7 1.6 (1.1-2.2) Per enhet økning 1.04 (1.02-1.06) 18

Department of Global Public Health and Primary Care Hva med fysisk aktivitet? Eller fars KMI? endret ikke barnets risiko for CP Picture: Colourbox.com

Department of Global Public Health and Primary Care Konklusjon Økende risiko for CP med økende KMI før svangerskap Fant ingen sammenheng med fysisk aktivitet, eller fars KMI Neste skritt : undersøke betennelsesmarkører i blodprøver?

21

Betyr gener noe for CP risiko? 22

Metode Datakilder: Medisinsk fødselsregister + NAV Slektning med CP Ikke slektning med CP CP Ikke CP CP Ikke CP 23

Mendelsk arv 24

Førstegradsslektninger - deler omtrent halvparten av genene 25

Kate Jo 26 Andregradsslektninger - deler omtrent 1/4 av genene

Tredjegradsslektninger - deler omtrent 1/8 av genene 27

28

Department of Global Public Health and Primary Care Resultater Tvilling med CP: 16 x økt risiko for CP Helsøsken med CP: 10 x økt risiko for CP Forelder med CP: 7 x økt risiko Halvsøsken med CP: 3 x økt risiko Søskenbarn med CP: 1,5 x økt risiko

Gjentagelsesrisiko for CP 30

Konklusjon Cerebral parese går igjen i familier sterkere gjentagelsesrisiko jo nærmere slektskap Dose-respons mønster forenlig med «multifaktoriell arv» samspill mellom flere gener og miljøet Mye spennende forskning om genetikk og CP pågår 31

32

U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Ny kunnskap om risikofaktorer for CP Mette C Tollånes, MD, PhD Folkehelseinstituttet

Spørsmål/kommentarer? Institutt for global helse og samfunnsmedisin