Klimaprofil Finnmark Naturfare og planlegging Eva Forsgren RN Karasjok 25.10.2016
Kort om NVEs rolle Tema idag Klima i Finnmark frem til 2100 Konsekvenser for skred- og flomfare? Hensyn til naturfare i arealplaner. Ulik utgangspunkt
Norges vassdrag- og energidirektorat NVE Forvalter vann- og energiressurser Leder nasjonal kraftforsyningsberedskap Nasjonalt ansvar for forebygging mot flom- og skredulykker 22 stk på kontoret i Narvik 2 distriktsing. i Alta og Bardu 7 stk i NVE Anlegg, Saltdal - Tana 4 4 25.10.2016 25. okt. 2016
NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjon Skred - Kvikkleire Vassdrag miljø/allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg RN to st. arealplan/byggesak 5
Naturfare i NVE - flom og skred Aktsomhets- og farekart Ikke bygge seg inn i nye problemer Eksisterende bebyggelse og infrastruktur 6
NVEs beredskap ved flom og skred NVE er ikke kriseeier Kommunen er beredskapsansvarlig Politiet redningsansvarlig Fylkesmannen samordner NVEs bidrag er Å være varslingsinstans Å være rådgiver Å være bistandsyter Å være koordinator
8
Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix 9 Foto: Erling Briksdal
Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT 11
Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell Regional klimamodell Skalering og korrigering av nedbør og temperatur Hydrologisk modell for Norge Temperatu r, nedbør, flom og vannføring, skred, havnivå i Norge
Klimaprofil for Finnmark Forventede klimaendringer i Finnmark fra 1961-1990 2071-2100
Norge blir varmere Observasjoner relativt til 1971-2000 Scenarioer : Høyt Middels RCP2.6 Lavt 4,5 o C 2,7 o C 1,6 o C Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 5,5 o C (mest på vidda) Vinter: 6,5 o C Sommer: 5,0 o C 14
NRK Finnmark 11.10.2016
Norge blir våtere Observasjoner Middels Høyt relativt til 1971-2000 +18 % + 8 % Finnmark (høyt utslipp) Hele året: 20 % Vinter: 5 % Vår: 25 % Sommer: 15% i vest, 25 % vidda Høst: 20 % (mer på vidda) 16
Korttidsnedbør Episoder med høy 3-timers nedbør øker mer enn middelnedbøren Inntil videre foreslås det et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer Notodden 2011. Foto: Janicke Simonsen 17
Snøsesongen blir kortere 2100: Snøen vil bli nesten borte i lavtliggende områder (med dagens utslippskurs), mens det i høyfjellet kan bli større snømengder. 3 4 måneder kortere Foto: Ingjerd Haddeland, NVE 19
Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 + 1 3 måneder lengre 20
Vinter Vår Endring i vannføring Finnmark Hele året: økning Vinter: økning Vår: økning Sommer: reduksjon Høst: økning Sommer Høst 21
Forventer økt naturfare Foto Andre Taurisano NVE
Målselv kommune 2012
Flommene blir større her og mindre der Det anbefales et klimapåslag på 20 % der det i dag er regnflom i mindre, bratte vassdrag I store vassdrag der årets største flom er en snøsmelteflom er det ikke behov for klimapåslag. 24
Flomsonekart (klimapåslag behøves ikke) Altavassdraget flomsonekart Alta, flomsonekart Masi, flomsonekart Kautokeino Neidenvassdraget flomsonekart Skoltefossen Tanavassdraget flomsonekart Karasjok, flomsonekart Bonakas, flomsonekart Seida, flomsonekart Polmak 25
Havnivåstigning og stormflo - øker Landheving Havnivåendring (a) (b) (c) 70 65 60 Klimapåslag: 78 cm (Gamvik) 60 cm (Sør-Varanger) 5 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 15 mm/år DSB Tema: Havnivåstigning og stormflo mm/yr 5 10 15 5 10 15 m/100 år 27
Breer og permafrost frem mot 2100 Det kan forventes at mer enn 90 prosent av alle breene i Norge smelter vekk og at 30 40 prosent av brearealet i Norge forsvinner innen 2100 (Nesje m.fl.,klima i Norge 2100) Langfjordjøkeln 171 meter 2007-2014 Permafrosten er tiner mange steder
Isgang små endringer Isoppstuving og lokale oversvømmelser. ved innsnevringer eks. Tana (Storfossen). De største oversvømmelsene i Karasjok var forårsaket av Isgang. Hyppige skifter mellom mildvær og kulde - isen kan komme og gå flere ganger i løpet av en vinter Sone med isgang i nye områderfoto: Odd-Arne Mikkelsen NVE
Skred i fremtidens klima Finnmark Kvikkleire usikkert Økt erosjon pga større flommer - kan utløse flere kvikkleireskred - Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE Lakselva- Porsanger
Skred i fremtidens klima Nord Norge Fremtidens klima - Skred 37 mm nedbør-2 timmer Lyngen 7.8.2014. 8 skred på 45 minutter.
Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: økt vanntrykk- økt hyppighet / ikke utbredelse Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE
Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Langsiktige geologiske prosesser- Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE
Skred i fremtidens klima Finnmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Snøskred: kort sikt økt skredfare Ikke økt hyppighet eller størrelse av store sjeldne snøskred Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE
Skred i fremtidens klima Finmark Steinsprang/steinskred: Økt hyppighet / ikke utbredelse Fjellskred: Usikkert - ikke forventet vesentlig økt fare Snøskred: kort sikt økt skredfare Ikke økt hyppighet eller størrelse - store sjeldne snøskred Økt hyppighet av skred knyttet til nedbør: jord-, flom- og sørpeskred Økt hyppighet av skred knyttet til økt temp: våte snøskred og sørpeskred Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE Men..
Skred i fremtidens klima Finmark Men Flere skred - ikke større omfang Unntatt sørpeskred med høyt vanninnhold - svært slakt terreng Sjekk skredvifter og hold avstand til vassdrag Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE
Klimaprofil Finnmark sammendrag
Oppsummering av Klimaprofil Finnmark Kommunene må særlig forberede seg på: Utfordringer med overvann Flere og større regnflommer Økt stormflonivå Fler jord- flom og sørpeskred Isgang i Tanaelva Foto: NVE/Knut Hoseth klimaservicesenter.no 41
Oppsummering Dagens aktsomhetskart og retningslinjer er tilstrekkelige Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende flomverdier 20 40 % øking Planlegg for ekstremsituasjoner eks. avledning av overvann
Dagen klima og retningslinjer Vestlandsforskning viser at 7 av 8 naturskadehendelser på Vestlandet kunne ha vært forhindret hvis kommunene hadde fulgt dagens regelverk Foto: Odd-Arne Mikkelsen NVE
Retningslinjer og veiledere til arealplanleggingen
Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken
Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig
Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Synliggjør begrunnelsene i KU/ROS Styr helst unna flom- og skredutsatte områder Hvis ikke planbestemmelser om risikoreduserende tiltak
Generelle prinsipper Kunnskap er viktig for å styre arealbruken Kartlegg fare så tidlig som mulig Gjør planen forutsigbar og gjennomførbar Synliggjør begrunnelsene i KU/ROS Styr helst unna flom- og skredutsatte områder Hvis ikke planbestemmelser om risikoreduserende tiltak Kravet til sikker byggegrunn i pbl 28-1 og TEK10 er førende for plan
25. okt. 2016 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? 49
Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer 25. okt. 2016 Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. 50
Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer 25. okt. 2016 Kommuneplan: Kan det være fare? Kommunen vurderer selv utfra eksisterende kunnskap Er området egnet til utbygging? Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at fare i iht. PBL 28-1 og TEK 10 er ivaretatt. 51
Kartfesting av naturfare avgjørende Naturfare på to nivåer Aktsomhetskart Potensiell fare - Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen innhenter
Naturfare på to nivåer Aktsomhetskart Potensiell fare - Kan være fare Ikke tallfestet Kommuneplannivå Kommunen innhenter Faresonekart Reell fare Sannsynligheter (TEK) 1/100, 1/1000, 1/5000 I hovedsak Reguleringsplan Utført av fagkyndig
Aktsomhetskart www.nve.no jord-, flom- og sørpeskred
Og noen Faresonekart jord-, flom- og sørpeskred
Aktsomhetskart for steinsprang Landsdekkende Kun GISanalyse 25.10.2016 56
Aktsomhetskart for steinsprang Aktsomhetskart for snøskred Landsdekkende Kun GISanalyse Reell fare må avklaras på neste plannivå 25.10.2016 57
Aktsomhetskart for jord- og flomskred Små og mellomstore jordog flomskred I noen grad sørpeskred Basert på forenklet løsmassekart og tidligere geomorfologisk aktivitet Ikke hensyn til vegetasjon og bebyggelse
Aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart
Aktsomhetskart for snø- og steinskred (NGI) Dekker deler av landet Enkel befaring Hensyn til skog Fanger opp noen mindre skråninger Ikke et faresonekart Brukes sammen med jord- og flomskred
Skredfarevurdering til arealplan Hvor trykker skoen? Ofte lite konkret vurdering av potensiell fare Utsatt vurdering av reell fare til byggesak Varierende kvalitet på fareutredninger Konklusjoner fra ROS analyse og fareutredninger ikke fulgt opp i plan 61
NVE har utviklet en prosedyreskildring med 2 rapportmaler Trinnvis metode for å dokumentere skredfare i bratt terreng i samband med planarbeid. Tydeliggjør når geofaglig kompetanse må in for kartlegging
FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV SKREDFARE I BRATT TERRENG, AREALPLAN Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan skredfare utelukkast? Rapportmal 1 JA Skredfare er avklart. NEI Geofagleg kompetanse 2. Er skredfaren reell? Rapportmal 2 NEI Skredfare er avklart. Geofagleg kompetanse JA 3. Faresonekartlegging Rapportmal 2 STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Skredfare er avklart. IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE Geofagleg kompetanse 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 63
Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 64
Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 65
Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng 66
FLYTSKJEMA VURDERING OG KARTLEGGING AV SKREDFARE I BRATT TERRENG, AREALPLAN Aktør Trinn Kommune/plankonsulent 1. Kan skredfare utelukkast? Rapportmal 1 JA Skredfare er avklart. NEI Geofagleg kompetanse 2. Er skredfaren reell? Rapportmal 2 NEI Skredfare er avklart. Geofagleg kompetanse JA 3. Faresonekartlegging Rapportmal 2 STYRE UTBYGGING TIL SIKRE AREAL TILRÅDD Skredfare er avklart. IKKJE TILRÅDD BYGGE UT I FARESONE Geofagleg kompetanse 4. Forprosjekt sikringstiltak Fareområde etter sikring 67
Nasjonal faresonekartlegging (kommuneplan og reguleringsplan) Flere områder i Loppa og Hammerfest Deler av Nordkapp 2017
Skredhendelser I stort sett ved veier
ROS Ikke fare for kvikkleire!!!! Advarsel Få områder kvikkleirekartlagt nasjonalt Finnmark - Alta Hva er vurdert: Store skred Kvartærgeologiske kart Terrengforhold Enkle grunnundersøkelser
25. okt. 2016 Kvikkleire er leira avsatt under marin grense Referanse: Jansen, I. J. (1980): Telemark, Øvre Bø. Jordartskart BST 033034-20 72
Eksempel på aktsomhetskart grunnforhold Løsmassekart www.ngu.no Sørfold kommune 73 25.10.2016
Hvor i Finnmark kan det være KL?
Hva gjør du hvis du som saksbehandler i en kommune (eller konsulent) skal vurdere om det er fare for kvikkleireskred i et område? Prosedyre for identifisering og avgrensing av fare for kvikkleireskred Tiltakskategorier (K0, K1 K4)
Geoteknisk vurdering 1. Hvor nøyaktig skal vurderingen være? Plan - byggesak 2. Undersøk om tiltaket ligger under Marin grense MG 76 25.10.2016
Geoteknisk vurdering 3. Avgrens område med marine avsetninger Viktigst verktøy : Kvartærgeologiske kart samt eksisterende grunnundersøkelser NB Marine leire kan være overdekket av andre avsetninger som : Myr Elveavsetning Strandavsetninger Randmoremer Fyllmasser
Geoteknisk vurdering marine avsetninger Løsmassekart www.ngu.no Kvikkleire faregradskart www.nve.no Sørfold kommune 25.10.2016 78
Geoteknisk vurdering eksisterende kunnskap kvikkleiresoner 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området Eksisterende nasjonal/regional kvikkleirekartlegging? http://atlas.nve.no/silverlightvie wer/?viewer=nveatlas Andre eksisterende geotekniske undersøkelser i området?
Geoteknisk vurdering - Terrengkriterier 5. Avgrens aktsomhetsområder - fare for områdeskred Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5 m I platåterreng: høydeforskjeller på 5 m og mer, inkl. dybde til elvebunn/fot marbakke. Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/marbakke/bunn ravine.
Hva nå? Trinn 1-5 kan ofte kommunen vurdere selv ved planbehandling. Hvis man utfra trinn 1-5 vurderer at planen ligger på marine avsetninger og det utfra terrengkriterier kan utløse eller ligge i utløpssonen for skred må tiltakshaver bestille en vurdering/utredning av geoteknikker. Før de etterfølgende trinnene ( 6-10)kreves fagkompetanse
Kvikkleire er ikke byggestopp!! MEN Man må kjenne til faren og ta hensyn
Kvikkleire - områdestabilitet Områdestabilitet Supplerende undersøkelser: Avgrenser ofte sonen
Flomsonekart Tromsdalen Faresonekart - kan brukes direkte i reguleringsplan
Trond Blomlie NVE
Potensiell flomfare Kartanalyse og befaring Lokalkunnskap om historiske hendelser og observasjoner Min. 20 m på hver side av bekker 50-100 m på hver side av elver
Fare - små bratte vassdrag Buffer på min 20 meter til små vassdrag Rettleiar som omhandler: Kartlegging av flaumfare i bekker Sjekk alternative vannveier og vifter
Flom- o sørpeskred kan gå lengre ut enn skredkartene sjekk skredvifter Rånvassbotn, 20. mai 2010
Bruk : Faktaark for å finne skredvifte i ROS for utbyggingsområder
Sjekk skredvifter Finn vannveier Se etter vifteformer Avgrens vifta
Forsikringsselskapene kan nekte forsikring til nye bygg som oppføres i dokumentert flom- eller rasutsatte områder.
EROSJON Alle elve- og bekkestrekninger som går gjennom løsmasser Flom/erosjon og isgang ofte samme aktsomhetsområde
Erosjon - Sikringstiltak
Elva trenger plass - Elvekorridor? Elvekorridor Landbruk Flommark Elv Flommark Sikring her? Sikring her? Dagens sikring 97 25. okt.
OBS! Bruer, kulverter og kritiske punkt Fare for nye løp i bratte masseførende vassdrag Redusert infiltrering - økt overvann Klimaendringer større og hyppigere flommer i små vassdrag Erosjon og massetransport Bruk driftskompetansen i kommunen..de vet mye.. Foto: NVE
Ikke glem andre tiltak Fare for løsmasseskred ved bygging av skogsveger og andre landbrukstiltak
Lopp
Dette var forslag til kartlegging av naturfare Nå begynner jobben med å : styre arealbruken og innarbeide hensyn til flom- og skredfare i arealplanen..
Fra kunnskap til plan - Flom Flom i Kirkesdalen, Juli 2012, Foto: Heidi Bjerknes
Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 103
Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 3. Sikre mot flom 104
Fra kunnskap til plan trygt mot flom 1. Ikke bygg på flomutsatt areal 2. Hev byggegrunn 3. Sikre mot flom 4. Dimensjonere og tilpasse byggverk slik at det tåler flom 105
Fra kunnskap til plan trygt mot skred Best Mulig 106
Korleis oppnå tryggleik mot skred Døme på sikringstiltak Leievoll, skredvoll Steinsprangnett Snøskredførebygging Bolting og rensk Krev vedlikehald Kva har desse til felles? 107
Utredning av sikringstiltak - reguleringsplan Fagkyndig utredning av sikringstiltaket med tanke på Behov for areal til sikringstiltaket Realistisk? teknisk, økonomisk og miljømessig akseptabelt Oppnår man tilstrekkelig trygghet for planlagt utbygging Faresonekart etter sikring viser hva som kan reguleres til utbygging 108
Fra kunnskap til plan - Kvikkleire Aktsomhetsområdene kommuneplanens arealdel kan avgrenses etter følgende alternativ med økende grad av presisjon : Alle områder under marin grense Områder med marine avsetninger Områder med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred Faresoner avgrenset på grunnlag av terrenganalyser og grunnundersøkelser utført av geoteknisk fagkyndig. Vurdering av fare for Kvikkleire skal utføres seinest på siste plannivå. For eldre planer gjelder fortsatt PBL 28-1 og TEK 10
Kommuneplanens arealdel eksempel på bestemmelse Generell bestemmelse marine avsetninger I områder under marin grense der kvikkleirefaren ikke er utredet, må det ved utarbeidelse av reguleringsplaner og for søknadspliktige tiltak gjennomføres en geoteknisk vurdering av kvikkleireskredfaren. Dersom det påvises kvikkleire i planområdet må områdestabiliteten dokumenteres. Eventuelle risikoreduserende tiltak må beskrives og virkningen av dem dokumenteres 110 25.10.2016
Oppsummering Naturfare i kommuneplan potensiell fare Styr ny utbygging til trygge areal Fareområde vises som hensynssone Synligjør fare i planen Vilkår Sette krav om vurdering av reell fare, og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet i alle plan og byggesaker Generelle føresegner Eks byggegrense til bekk/elv Eks krav til geoteknisk fagkyndig vurdering under marin grense 111
Naturfare i reguleringsplan Styre utbygging til trygge areal Fareområde skal alltid vises med hensynssone Synliggjør fare i planen Vilkår Kilde: Miljøverndepartementet april 2008. 112
Naturfare i reguleringsplan forts. Krav om fagkyndig Dokumentasjon på tilstrekkelig tryggleik Plankrav Sikringstiltaka omfatta av planområdet Sikringstiltaka innarbeidd i planen/i samsvar med planen Ev restriksjoner på bruk 113
Særskilt om utbygging langs vassdrag Gi vassdraget plass Erosjonssikring og vrl 11 Oppfylling og flomforbygging kan gi konsekvenser Unngå bekkelukking Inngrep i vassdrag må vurderes etter vannressursloven Porsanger 2016 114
25. okt. 2016 Hensynssoner og innsigelse Sektormyndigheter kan kreve at sikkerheten ivaretas. Dersom kommunen ikke markerer aktsomhetsområder som hensynssoner på kommuneplankartet, må den vise hvordan hensynet til fare er ivaretatt på annen måte. Kommuneplannivå: Fareområder bør markeres som hensynssoner når de berører byggeområder. Vi anbefaler at det gjøres for LNF områder som åpner for spredt bebyggelse. Reguleringsplan: Fareområder skal markeres som hensynssoner For faretyper som det er vanskelig avgrense geografisk kan det gis generelle bestemmelser eks. kvikkleire 115
Eksisterande byggverk innanfor faresone Ikke der det er Kvikkleire Eksisterande byggverk innafor faresona kan brukast som før Vanleg vedlikehald kan utførast Kommunen kan på visse vilkår gi løyve til bruksendring/ombygging/rehabilitering for å sikre at funksjonalitet blir tatt i vare (PBL 31-2). Uforholdsmessig store kostnader med å oppfylle tekniske krav Forsvarleg ikkje redusert persontryggleik Naudsynt for hensiktsmessig bruk 116
Eksisterande byggverk innanfor faresone Utviding, bruksendring og ombygging med inntil 50 m 2 i byggets levetid høyrer til S1 Ikkje ny brukseining Liten konsekvens for persontryggleik Ikkje kvikkleire Ikkje dersom konsekvens av skred er særleg stor Oppbygging etter brann og annan skade reglar for nybygg gjeld 117
Viktige verktyg og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. 118
Viktige verkty og nyttig info NVE retningsline 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» NVE rettleiar 8/2014 «Sikkerhet mot skred i bratt terreng» NVE rettleiar 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» NVE rettleiar 3/2014 «Flaumfare langs bekker» Sjekkliste for reguleringsplan, NVE tema. «Skogsveger og skredfare veileder» 119
https://www.nve.no/flaum-og-skred/arealplanlegging/ 120
Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 121
Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 Temarettleiar om utbygging i fareområde 122
Viktige verkty og nyttig info forts. Rettleiing til byggteknisk forskrift TEK10 kap. 7 (DIBK) Temarettleiar om utbygging i fareområde (DIBK) Ny rettleiar om Havnivåstiging og stormflo (DSB) 123
Klimaprosjekt Troms: Klimahjelperen - Veileder for å ivareta hensynet til et endret klima Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå? Hvordan det kan gjøres? Konkrete eksempler Tema: Havnivåstigning og stormflo Skred Flom Overvann Koblingen mellom PBL og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS
Takk for meg Fjellvalmue Manndalselva, Gunnar Kristiansen NVE