Høyringsdokument Endring av skulestruktur i Vestnes kommune
1. Innleiing Grunnskuleopplæringa i Vestnes er organisert slik: Fiksdal oppvekstsenter, 1. 7. for Rekdal og Fiksdal Tomrefjord skule, 1. 10. klasse for Tomrefjord og Øverås Helland skule, 1. 10. klasse for elevane på strekninga Furland Skorgen Tresfjord skule, 1. 7. klasse for elvane på strekninga Løvika Vikebukt Vike Friskule 1. 7. klasse Elevtalsutviklinga totalt viser ein nedgang på 217 elevar i perioden 2005/2006 2015/2016. I denne perioden har det blitt gjennomført to endringar i skulestrukturen. Daugstad skule blei nedlagt i 2006 og ungdomsskulen ved Tresfjord skule blei flytta til Helland skule i 2012. I Vestnes kommune har vi asylmottak og også fleire familiar som har busett seg her som følgje av arbeidsinnvandring. Dette har vore med å styrka elevtalet i nokre år. Likevel er der ein reell nedgang i elevtalsutviklinga. Negativ endring den siste tida i arbeidsmarknaden, spesielt i verftsindustrien, gjer det og usikkert kor stor verknad dette kan få for fråflyttinga i kommunen i tida framover. Det er økonomisk utfordrande å drifte skulane når elevtalet over fleire år viser ein klar nedgang. Fødselsstatistikken pr.01.01.2016 viser at elevtalet vil halde fram med å bli redusert også i åra framover. Når elevtalet går ned vil og kommunen få mindre overføringar frå staten til å drifte skulane. Det er ein kombinasjon av økonomiske utfordringar og reduksjon i elevtal som gjer at ein no blir nøydd til å vurdere strukturendringar. Kommunen skal rekruttere dyktige faglærarar til å undervise elevane i åra framover og då blir det viktig å ivareta sterke fagmiljø ute på skulane. 2. Saksgang Endring av skulestruktur er å sjå på som ei endring i ei kommunal forskrift, og må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova. Gjeldande regelverk Opplæringslova 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Forvaltningslova 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rundskriv udir-2-2012 om Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Sitat: Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale 2
handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Det er såleis ikkje høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka har vore ute på høyring. Elevrådet, foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU) og samarbeidsutvalet (SU) ved kvar skule får høve til å gje ein uttale før saka skal behandlast i formannskap og kommunestyre. I tillegg blir saka sendt på høyring til Møre og Romsdal fylkeskommune v/samferdselsavdelinga, ungdomsrådet, kommunale foreldreutvalet og til organisasjonane. 3. Bakgrunn Vedtak i K-styret 17.12.15, KST sak 112/2015 Det vert sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsett innan utgangen av januar 2016. Utvalet skal sende saka på formell/offentleg høyring innan 18.mars 2016. Ad hoc utvalet legg saka fram for formannskapet 13.juni og kommunestyret 22.juni 2016. 4. Elevtalsutvikling 2016-2021 Nedanfor følgjer tabellar som viser utviklinga i elevtalet fram mot skuleåret 2020/2021, både for kommunen samla og for kvar enkelt skule med noverande struktur. 3
Elevtal pr.01.10.2015 GSI (grunnskulens informasjonssystem) Skule/ årssteg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 SUM Vike Friskule 7 9 9 12 6 11 6 60 Tresfjord Oppvekstsenter 6 5 3 5 9 7 3 38 Helland skule 36 36 30 37 40 36 25 59 48 56 403 Tomrefjord skule 21 26 20 24 21 24 20 17 31 25 229 Fiksdal Oppvekstsenter 6 8 9 4 4 10 12 53 Barn 1-5 år skulekretsstatistikk pr.01.01.2016 Barn 1-5 år f. 2015 f.2014 f.2013 f.2012 f.2011 Vike 3 2 4 3 3 Daugstad 1 1 1 5 2 Tresfjord 7 8 6 8 5 Skorgen 3 1 0 4 4 Helland 24 29 23 43 27 Øverås 4 4 6 2 6 Tomrefjord 15 12 10 7 8 Fiksdal 3 1 4 2 2 Rekdal 0 0 1 2 3 SUM: 60 58 55 76 60 Kommentar barnetal 2011 2015, barn under opplæringspliktig alder I denne aldersgruppa har det dei siste åra vist seg at barn buande på Daugstad oftast blir elev ved Vike Friskule. Elevtalsutvikling 2016 2021 Skule: 2016/2017 2017/2018 2018/2019 2019/2020 2020/2021 Vike Friskule 54 (57) 44 (49) 41 (51) 34 (45) 27 (39) Tresfjord 43 (40) 42 (37) 45 (35) 47 (36) 52 (40) oppvekstsenter, skule Helland skule 398 404 407 415 409 Tomrefjord skule 220 202 196 191 183 Fiksdal 46 41 40 40 33 Oppvekstsenter, skule SUM: 761 733 729 727 704 Tal utan parentes = alle elevar som bur på Daugstad, blir elevar ved Tresfjord Oppvekstsenter,skule. Tal i parentes = alle elevar som bur på Daugstad blir elevar ved Vike Friskule. Ikkje talfesting av barn buande på asyl eller eventuell arbeidsinnvandring. Dette vil kunne påverke elevtalet spesielt ved Helland skule og Tomrefjord skule. Vike Friskule har i dag 3 elevar frå anna kommune, dei er tatt med i oppsettet elevtalsutvikling 2016-2021. 4
Av tabellane ovanfor ser ein at elevtalet vil bli redusert i åra framover. Ved dei to største skulane er det spesielt elevtalet ved Tomrefjord skule som blir redusert. Ved dei tre mindre skulane er det spesielt Vike Friskule og Fiksdal oppvekstsenter, skule ein kan forvente ein større reduksjon fram til 2021. Barn i asylmottak og barn frå arbeidsinnvandrarar er ikkje tatt med i reknestykket på elevtalsutviklinga. 5. Kvaliteten i skulen I vurderinga av skulestruktur og kvalitet i skulen må ein stille spørsmål om kva skulane treng for å kunne realisere Kunnskapsløftet med omsyn til læreplanar, tilpassa opplæring, tryggleik og trivsel og eit godt læringsmiljø både fagleg, sosialt, psykisk og fysisk. Eit godt læringsmiljø er det sentrale i tilrettelegginga av ein god skule. Skulen treng dyktige lærarar og så mange vaksne at den einskilde eleven får tilfredsstillande vaksenkontakt og tilrettelagt opplæring ut frå behov og føresetnad. Sosial kontakt og impulsar er viktig for læringsprosessen. Kunnskapsløftet har tilført skulane nye og krevjande oppgåver med planlegging, dokumentasjon, vurdering m.m. Det blir stilt auka krav til kompetanse og fagleg nivå på lærarane jf. krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Udir-3-2015. I kva grad er læringsmiljøet ved ein skule påverka av skulen sin størrelse? Det er ikkje mykje forsking på dette området og ein kan derfor ikkje konkludere med at Små einingar kan ha vanskar med å skaffe den kompetansen ein treng, og er svært sårbare når nøkkelpersonell av ein eller annan grunn er borte frå skulen. Forsking viser at fem forhold er grunnleggande når ein arbeider med å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø (henta frå udir.no): Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen 6. Utfordringar ved strukturendring Reistid til skulen Nokre elevar får auka reisetid ved ei eventuell strukturendring, og dermed noko mindre fritid. Undervegstid vil likevel vere godt innanfor den rettleiande tida som Møre og Romsdal fylkeskommune nemner i sitt skuleskyssreglement. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar rettleiande samla reisetid (gang-, reise-, og ventetid undervegs ein veg): 1.-4. klasse inntil 45 minutt 5.-7. klasse inntil 60 minutt 8.-10.- klasse inntil 75 minutt. 5
I unnatakstilfelle kan lenger samla gang-, reise- og ventetid aksepterast. Dette kan skje til dømes dersom samanslåing av skular fører til lenger skuleveg. Skulen sin plass i lokalmiljøet Skulen har tradisjonelt hatt ein sentral plass i nærmiljøet. Læreplanen legg vekt på det nære samarbeidet mellom skule, heim og nærmiljø. Nærmiljøet er ein ressurs i opplæringa, og samarbeidet er med på å legge grunnlaget for barn og ungdom si aktive deltaking i samfunnet. Det er ikkje vanskeleg å forstå at ei sak om endringar i skulestruktur skaper sterkt engasjement hos innbyggjarane. Kommunen si oppgåve blir likevel først og fremst å syte for at skulen blir ein fagleg god læringsinstitusjon som er tilpassa dei økonomiske rammene. 7. Læringsmiljø Endringar i skulestruktur fører også til endringar i læringsmiljøet for elevane. For enkelte elevar kan dette vere ei utfordring, særleg i starten. Eventuelle endringar må derfor førebuast godt, mellom anna med besøk på den nye skulen i god tid før ny struktur skal etablerast. Elevane må få møte medelevar og nye lærarar slik at dei kjenner seg trygge i den nye situasjonen allereie før skulestart. Nye vener kan skape betre trivsel og verke positivt inn på læringsmiljøet. I dag reiser barn og unge meir mellom krinsane for å ta del i fritidsaktivitetar, og dei har gjerne allereie vener og kjende over heile kommunen. 8. Ad hoc utvalet si vurdering Ad hoc utvalet meiner at Vestnes kommune har ein økonomisk situasjon, som gjer det nødvendig med ein meir effektiv skulestruktur enn den vi har i dag. Det er ein kombinasjon av økonomiske utfordringar og reduksjon i elevtal som gjer at ein no blir nøydd til å vurdere strukturendringar. Kommunen skal rekruttere dyktige faglærarar til å undervise elevane i åra framover og då blir det viktig å ivareta sterke fagmiljø ute på skulane. Ad hoc utvalet vil etter høyringsfristen 29.april 2016 kome med si tilråding til formannskapsog kommunestyremøta i juni 2016. 6
9. Ny skulestruktur ulike modellar Modellane er slik bygd opp: OS/BH til venstre representerer dagens Fiksdal oppvekstsenter. U/B til venstre representerer dagens Tomrefjord skule. OS/BH til høgre representerer dagens Tresfjord oppvekstsenter. U/B til høgre representerer dagens Helland skule. Modell 0 = uendra skulestruktur Fagmiljø Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng på dei to minste skulane. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Økonomi Ved å oppretthalde dagens struktur vil dette gi ei auka utgift i både driftskostnader og vedlikehald for kommunen. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Inga endring. Skuleskyss Inga endring. 7
Modell 1A = Endring frå dagens struktur: samanslåing av barneskuleelevar Tresfjord/Helland ved Helland skule. Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Tresfjord oppvekstsenter blir avvikla. Fagmiljø Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Fiksdal oppvekstsenter, skule. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Tresfjord skule kan i ettertid nyttast til anna drift. Økonomi Modell 1A vil redusere driftskostnadene årleg for kommunen med om lag 3 million kroner. Då er auka reisekostnader skuleskyss på kr 140.000 trekt frå. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Elevar ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Alle elevar ved Tresfjord oppvekstsenter, skule vil då ha behov for skuleskyss til Helland skule. 8
Modell 1B = Endring frå dagens struktur: samanslåing av barneskuleelevar Fiksdal/Tomrefjord ved Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage blir drifta vidare. Fiksdal oppvekstsenter blir avvikla. Fagmiljø Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Tresfjord oppvekstsenter, skule. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Økonomi Modell 1B vil redusere driftskostnadene årleg for kommunen med om lag 1,5 million kroner. Då er auka reisekostnader på kr 170.000,- trekt frå. Innsparing på klassar vil vere realistisk frå skuleåret 2018/2019. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule. Skuleskyss Alle elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule vil då ha behov for skuleskyss til Tomrefjord skule. 9
Modell 1C = Endring frå dagens struktur: barneskulane ved begge oppvekstsentra blir lagt ned og elevane flytta til Helland skule og Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage og Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Begge oppvekstsentra blir avvikla. Fagmiljø Styrka fagmiljø ved barneskulane som då blir redusert frå 4 til 2 barneskular. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Tresfjord skule kan i ettertid nyttast til anna drift. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Økonomi Modell 1C vil redusere årleg driftskostnad generelt i åra framover med om lag kr 4,5 million kroner. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule og elevane ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1A og 1B 10
Modell 2A = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule. Fagmiljø Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Oppvekstsentra har små fagmiljø som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved oppvekstsentra. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Modell 2A vil kunne gi noko reduserte driftskostnader i antal klassar på ungdomssteget. Ei innsparing på inntil kr 1.million i snitt pr.driftsår er realistisk i åra framover ved å ha ein ungdomsskule, ut i frå elevtalsutviklinga. Nytt bygg vil halde driftskostnadene nede. Ved investering i nytt skulebygg kan ein stipulere med ein kostnad rekna ut i pr.m2. Ein opererer med prisar på litt over kr 30.000,- pr.m2. Meirkostnad skyss kr 500.000,-. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Skuleskyss Alle elevar frå Tomrefjord ungdomsskule må ha skuleskyss. 11
Modell 2B = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule, samanslåing av barneskuleelvar Tresfjord/Helland ved Helland skule. Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Tresfjord oppvekstsenter blir avvikla. Fagmiljø Bygningsmasse Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Fiksdal oppvekstsenter, skule. Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule kan i ettertid nyttast til anna drift. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Innsparingar ein felles ungdomsskule sjå modell 2A. Innsparingar samanslåing av barneskuleelvar Tresfjord/Helland ved Helland skule sjå kommentarar økonomi i modell 1A. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Elevar ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1A og modell 2A. 12
Modell 2C = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule, samanslåing av barneskuleelvar Tomrefjord/Fiksdal ved Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage blir drifta vidare. Fiksdal oppvekstsenter blir avvikla. Fagmiljø Bygningsmasse Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Tresfjord oppvekstsenter, skule. Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Innsparingar ein felles ungdomsskule sjå modell 2A. Innsparingar samanslåing av barneskuleelvar Fiksdal/Tomrefjord ved Tomrefjord skule sjå kommentarar økonomi i modell 1B. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1B og modell 2A. 13
Modell 2D = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule, barneskulane ved begge oppvekstsentra blir lagt ned og elevane flytta til Helland skule og Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage og Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Begge oppvekstsentra blir avvikla. Fagmiljø Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Styrka fagmiljø ved barneskulane som då blir redusert frå 4 til 2 barneskular. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Innsparingar ein felles ungdomsskule sjå kommentarar økonomi i modell 2A. Innsparingar reduksjon frå 4 til 2 barneskular sjå kommentarar økonomi i modell 1A og 1B. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule og elevane ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1A, 1B og 2A. 14