Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap



Like dokumenter
Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier

Skogbasert biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri -

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Verdensledende enzymforskning på Ås campus og hvordan vi kom dit. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Bioøkonomien og bruk av bioressurser på nye måter

Produkter fra raffinering av

Grønn biomasse - sentralt råstoff for framtidas industri Nye muligheter for verdiskapning

Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast

Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Skogforum Honne

Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Foods of Norway blir fôrmarkedet en ny bærebjelke for skogbruket? Margareth Øverland, NMBU

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

SKOG22

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Foods of Norway - Nye Fôrressurser Hva betyr dette for norsk korn?

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

Tiger Tre på tanken! Saltsmeltepyrolyse av biomasse.

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI

Miljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Kjente ressurser uante muligheter

Myter og fakta om biodrivstoff

Innovasjon og markedsorientering nødvendig for en bærekraftig industri

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Kapittel 2: Næringsstoffene

Forskning og innovasjon for grønn omstilling: Hva sier tallene?

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Svart gull og grønne skoger

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

Fremtidsskogen som kilde for innovativ skogindustri i Norge

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

NORSKOG. 1. Næringspolitikk 2. Forretningsdrift. 3. Administrasjon 4. Organisasjon. Kommersiell del Strategisk del Kombinasjon

Norsk Skogforum heading

Skogbasert fôr ny mulighet for den skogbaserte næringen? Karin Øyaas, PFI Arena SiT, Stjørdal,

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

PREEM. Tanker om frem+dig energiforsyning

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Landbrukets klimautfordringer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Taredyrking som klimatiltak

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Banebrytende utvikling av grønne resiner. Nina Hove Myhre, November 2010

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

MØTEBOK. Styremøte i NorZymeD

Borregaard verdens mest avanserte bioraffineri. Kristin Misund Ph.D. Forskningssjef

Hvordan sikre utdanning av ekspertise innen jordressurser. Halvor Hektoen, prorektor NMBU

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

OPPBYGGING AV KROPPSDELER VED HJELP AV TRÆR INNOVATIV BRUK AV NANOCELLULOSE

«Ås kan bli verdensledende!» «Det er her det kommer til å skje» «Ingen andre fagområder er viktigere for fremtiden»

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Fortellingen om Nortura og det grønne skiftet. Karin Røhne, Regionsjef Medlem Øst

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Last ned Fra sorte til grønne karboner Last ned ISBN: Antall sider: Format: Filstørrelse:

Våre virkemidler innen Bioøkonomisatsingen

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

FRA SKOG TIL DRIVSTOFF - AKTUELLE PROSESSER OG PRODUKTER -

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Innovasjon og næringsutvikling. Per Olav Skjervold

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Bedre klima med driftsbygninger av tre

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Orientering om samordna opptak ved NMBU

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Et konkurransedyktig grønt næringsliv

Transkript:

Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap

Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap?

Skogen /= olje; hvorfor? Mengder Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 3

Skogen /= olje; hvorfor? Mengder (20-130 - 230-2300) Forbrenningsverdien av dagens hogst Vann & vind Total forbruk Olje og gass Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 4

Skogen /= olje; hvorfor? Mengder Kjemisk sammensetning Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 5

Skogen /= olje; hvorfor? Mengder Kjemisk sammensetning Raffineringsteknologi Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 6

Skogen /= olje; hvorfor? Mengder Kjemisk sammensetning Raffineringsteknologi Tilleggsverdier Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 7

Men, skogen ligner olje. Fotosyntetisk fanget karbon Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 8

Men, skogen ligner olje. Fotosyntetisk fanget karbon Alt som kan lages av olje kan lages av skogen Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 9

.og har sine fordeler Den eneste fornybare kilde til flytende drivstoff (sammen med annen biomasse) Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 10

.og har sine fordeler Den eneste fornybare kilde til flytende drivstoff Delokalisert, miljøvennlig produksjon Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 11

.og har sine fordeler Den eneste fornybare kilde til flytende drivstoff Delokalisert, miljøvennlig produksjon Lett å lagre Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 12

Råstoffene Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 13

Råstoffene Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 14

Råstoffet: cellulose, hemicelluloser, lignin, ekstraktiver

Nye produkter fra skogen Cellulose + Hemicellulose -> Sukker -> Drivstoff, Kjemikalier, Nye materialer, Fôr, Mat Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 16

Nye produkter fra skogen Cellulose + Hemicellulose -> Sukker -> Drivstoff, Kjemikalier, Nye materialer, Fôr, Mat Cellulose -> polymere produkter (viskose, nanocellulose, trefiberkompositter) Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 17

Nye produkter fra skogen Cellulose + Hemicellulose -> Sukker -> Drivstoff, Kjemikalier, Nye materialer, Fôr, Mat Cellulose -> polymere produkter (viskose, nanocellulose, trefiberkompositter) Lignin -> drivstoff, lignosulfonater, aromater, +++? Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 18

Nye produkter fra skogen Cellulose + Hemicellulose -> Sukker -> Drivstoff, Kjemikalier, Nye materialer, Fôr, Mat Cellulose -> polymere produkter (viskose, nanocellulose, trefiberkompositter) Lignin -> drivstoff, aromater, +++? Vi må lage flere produkter fra samme råstoff, og alt må utnyttes! Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 19

Mye mer enn skog Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 20

Bioraffinering Bioteknologi er sentral Enzymer og Mikrober Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 21

Bioraffinering Bioteknologi er sentral Syntetiske enzymer og Syntetiske mikrober Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 22

Innovativ enzymteknologi ved NMBU Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 23

Biogassforskning ved NMBU Mikrobielle samfunn gjør jobben når det blir ordentlig vanskelig Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 24

Skogen, den nye oljen? Nei, men: Nye verdier kan skapes Høy-kompetent industri kan bygges Akutte problemer kan løses (drivstoff) Geopolitiske mål kan nås Landbrukets klimaavtrykk kan reduseres Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 25

Landbrukets grønne profil i 2030 All biomasse utnyttes optimalt (og den brennes ikke i stor grad) Selvforsynt med (grønn) energi Resirkulering av næringsstoffer reduserer behovet for kunstgjødsel Mindre avhengig av importert biomasse Et bioraffineri i hver bygd? Se også: http://www.innovasjonnorge.no/no/ landbruk/skog22/ (delrapport fiber og bioraffineri) Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet 26