Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

Transkript

1 Markedsutsikter for treforedling 51 Skogforum Honne Gudbrand Rødsrud Teknologidirektør Forretningsutvikling Borregaard AS

2 Befolkningsvekst og velstandsvekst

3 Nok mat selv etter 2050 utfordringen er fordeling Bruinsma 1 : det er nok tilgjengelig land for å fø verdens befolkning også utover prognoseperioden frem til 2050 Jering et al.2: det er nok mat i verden og vil bli nok mat i verden. Utfordringen er distribusjon av den maten som produseres og fattigdom. 1. J. Bruinsma, «The Resource Outlook to 2050.,» i FAO Expert Meeting June "How to feed the world in 2050", Rome, A. e. a. Jering, «Sustainable use of global land and biomass resources,» Umweltbundesamt Pressestelle,, Dessau-Rosslau Germany, 2013.

4 Fossile energireserver og forventede energipriser i fremtiden Skifergass vil endre hele energi og kjemikalieindustrien Energiprisene vil holde seg lave Kull og strøm vil bli billigere Tøffere for biomasse å konkurrere (Pöyry tror EU s energipolitikk vil gi høyere energipriser)

5 Effekter av 2 C målet => må redusere verdens totale CO2 utslipp fra 33 til 20 Gtonn CO2 pr år i 2040 Følger av bærekraftig CO2 utslipp på 20 Gt innen 2040 Parameter Endring, % Kommentarer/Referanser Befolkning, milliarder (10 9 ) 6,85 8,48 24 % Ref.: Ref.: Population Division of the Department of Economic and Social Affeirs of the United Nations Secretariat. "World Population Prospects. The 2007 revision". Verdens totale energiforbruk, Btu % Ref.: U.S. Energy Information Administration, International Energy Outlook 2013, DOE/EIA-0484(2013), July 25, BNP, USD (2009) 64, % Ref.: Historical Statistics of the World Economy AD. Mr. Angus Maddison Ref.: PriceWaterHouse "The world by 2050" Utslipp av drivhusgasser, 10 9 tonn CO 2 -ekv 33,0 20,0-39 % Ref.: BP Statistical Energy Review 2011 Ref.: N. Stern, «Stern Review Report on the Economics of Climate Change (prepublication edition). Summary of Conclusions. Executive summary.» HM Treasury, NB! 2010: CO2 utslipp, 2040: Utslipp av drivhusgasser Energiforbruk pr kapita, millioner (10 6 ) BTU 76,5 96,7 26 % Fra dataene over Utslipp av drivhusgasser pr kapita, tonn CO 2 -ekv/kapita 4,8 2,4-51 % Fra dataene over Levestandard, BNP pr kapita, 1000 USD/kapita 9,4 21,9 134 % Fra dataene over Energiintensitet, kbtu/usd 8,2 4,4-46 % Energiintensitet = total energi forbruk/totale BNP Karbonintensitet, mgco 2 / Btu 63,0 24,4-61 % Karbonintensitet = totale CO 2 utslipp / totale energiforbruk Karbonproduktivitet, kg CO 2 /USD 0,51 0,11-79 % Karbonproduktivitet = totale CO 2 utslipp / totale BNP

6 Tømmerpriser

7 Norges konkurranseposisjon Ulemper Arbeidskostnader er høye pga av oljeindustrien Kostnader for å få frem tømmer til port/havn er høye Små enheter lite effektivisering Utfordrende topografi Inneffektivt transportsystem Ingen konglomerater Fordeler Grønn energi kan gi miljøvennlige produkter Overskudd av råvare Ledende teknologimiljøer Off-shore, akvakultur, metall-industri, bioraffinering Ubrukte muligheter for samarbeid Høy automatiseringsgrad i industrien Energikostnader er på samme nivå som Sverige og Finland, billigere enn Europa.

8 Utviklingen av tradisjonelle cellulosemarkeder

9 BIOENERGI ER IKKE ALENE LØSNINGEN PÅ GLOBAL OPPVARMING Verden total biomasse som går til industri&energi dekker bare 8-9% av verdens totale energiforbruk. 8,6%

10 Hva er mest effektiv produksjon av energi pr Ha pr år Hva proudserer mest energi pr Ha og år? Solenergi er ca x mer produktivt pr Ha/år enn biomasse Vindenergi er ca 25x mer produktivt enn biomasse

11 Tradisjonelle cellulose markeder små muligheter Spes. 1,5 Tekstil 4,3 mill tonn Emballasje 51 mill tonn Trykkpapir 91 mill tonn +4-7% +9% Mykpapir 32 mill tonn +4% Satsing på nisjer og spesialisering samtidig med effektivisering kan gi fortsatt lønnsomhet i Norge +4% - 2-3% Eter og acetat er foreløpig dominert av langfiber Tekstil (viscose) Før brukte man 70% langfiber (bartrær) i tekstiler, Nå bruker man 30% gran og 70% løvtre Små muligheter i Norge. Emballasje, mykpapir: Vekst med BNP Høy andel returfiber, produsentene lærer seg prosesser for å øke andelen kortfiber Skifte til land med eksport av andre varer (Kina) Små muligheter for vekst fra Norge. Mykpapir har forventet vekst med BNP/kapita små muligheter i Norge Trykkpapir Permanent reduksjon i Vesten

12 SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber Innovasjon: GAP Analyse

13 Biomasse må benyttes der det ikke er andre alternativer. Det vil bli underskudd på biomasse i fremtiden Miljøhensyn:Trevirke må benyttes der det ikke finnes andre alternativer Samfunnsøkonomisk: Norsk trevirke må utnyttes til sitt fulle potensiale. Maksimere verdiskapning i Norge Mulige anvendelser: Bygg hus, høyhus, moduler, bruer, flyplasser, idrettsanlegg osv. Kjemikalier, materialer, forpakning, hygiene, proteiner Drivstoff til fly, tungtransport og skip der det ikke finnes andre fornybare alternativer Strøm og varme kun når alle andre alternativer er uttømt og kun ved «end of life»

14 SKOG22 Arbeidsgruppe Fiber Potensielle nye markeder EOR Proteiner til dyre-og fiskefôr Kompositter Emballasje til fersk fisk Fiber i bygg Viscose Bioplast Nisjeprodukter emballasje Biokjemikalier Aromater Jordforbedringsmidler Reduksjonsmiddel til Al, Fe

15 Mye å tjene på å velge riktig konsept Lignin og etanol Etanol & CHP Etanol & CHP Lignin og succinic acid

16 Løsningen for Norge Tre i bygg Høyhus og industribygg Produktutvikling Standardisering Miljøregnskap Biokjemikalier Spesialisering og effektivisering Bygge på eksisterende industri Innovasjon nye produkter Samarbeid med sterke norske industrier Biodrivstoff og energi Samproduksjon med andre Drivstoff til fly og langtransport Utfordrende lønnsomhet