BANKIFINANS 142 sparebanker 23 forretningsbanker (derav 9 utenlandske) 71 finansieringsselskap 14 kredittforetak 33 låneformidlere FORSIKRING 12 livsforsikringsselskap (hvorav 1 utenlandsk) 60 skadeforsikringsselskap (herav 2 under avvikling) 20 lokale sjutrygdelag 40 lokale brannkasser 30 utenlandske selskaper vlgeneralagen tuer (19 under avvikling) 143 private pensjonskasser 260 private pensjonsfond 40 kommunale pensjonskasser 6 kommunale pensjonsfond 33 private understnrttelsesfond VERDIPAPIRHANDEL 36 fondsmeglerforetak 1 opsjonshandlerforetak 2 opsjonssentraler Verdipapirsen tralen 23 forvaltningsselskaper for aksj efond EIENDOMSMEGLING 350 eiendomsmeglingsforetak 325 advokater som driver eiendomsniegling i sin privatpraksis INKASSO 162 inkassoforetak REVISORER Ca. 5000 (registeret er under oppbygging)
ÅRSMELDING KREDITTILSYNET 1990
Kredittilsynets arbeid var også i 1990 preget av - dereguleringen av finansmarkedene og internasjonaliseringen av dem - den alvorlige tapsutviklingen i norske finansinstitusjoner - strukturendringer som kommer til uttrykk ved saneringer og sammenslutninger av finansinstitusjoner - ny lovgivning som krever oppfdging fra tilsynsmyndighetes side. I 1990 var finansmarkedene dessuten preget av stagnasjon og problemer i den internasjonale okonomi. Funding i det internasjonale marked ble vanskeligere og dyrere enn for. Finansinstitusjonenes tap, soliditet og inntjening ble påvirket i negativ retning også av den internasjonale okonomiske situasjon. Kredittilsynet regner med at også kommende år vil by på store utfordringer på finanssektoren, og etaten har i liapet av året fortsatt sin kompetanseoppbygging, metodeutvikling, internasjonale orientering og annet utviklingsarbeid.
INNHOLDSFORTEGNELSE Side Kredittilsynets formål Kredittilsynets oppgaver Kredittilsynets strategi DEL I HOVEDLINJER I KREDITTILSYNETS ARBEID 1 NOEN HOVEDPUNKTER 3 1.1 Nedgangskonjunkturen har fortsatt 1.2 Tapsutviklingen 1.3 Internasjonalisering 1.4 S tukturendringer 1.5 Enkeltindividers forklaringsplikt overfor Kredittilsynet 1.6 Granskning av mulige straffbare forhold av alvorlig karakter i finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap 1.7 Utvikling av tilsynsmetoder 2 NY LOVGIVNING - REGELVERKSENDRINGER 2.1 Bank, finans og forsikring 2.2 Revisjon 2.3 Regnskap 2.4 Verdipapirhandelen 2.5 Eiendomsmegling 2.6 Inkassovirksomhet 2.7 Nye regnskapsforskrifter 3 ADMINISTRATIVE SP~RSMAL 3.1 Styrets arbeid 3.2 Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter 3.3 Organisatoriske forhold 3.4 0konomi DEL I1 F'INANSINSTITU$IIONER 4 BANKER 4.1 Struktur 4.2 Bankenes drift 4.3 Tilsyn 4.4 Banker i vanskeligheter 4.5 Regnskap og rapportering
5 FINANSIERINGSFORETAK 5.1 Finansieringsselskaper 5.2 Kredittforetak 5.3 Klagesaker vedrmende finansieringstjenester 6 LANEFORMIDLERE 6.1 Struktur 6.2 Om låneformidlingsvirksomheten 7 FORSIKRINGSSELSKAPER 7.1 S kadefor sikringsselskaper 7.2 Livsforsikringsselskaper 7.3 Pensjonskasser og -fond DEL III ANDRE TILSYNSOMRADER 8 VERDIPAPIRHANDEL 8.1 Generelt om tilsynsområdet 8.2 Tilsynet med institusjonene 8.3 Tilsyn med verdipapirhandelen 8.4 Opsjonshandelen 8.5 Tilsyn med omsetning av kommandittselskapsandeler 8.6 Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter 10 EIENDOMSMEGLING 10.1 Struktur 10.2 Tilsyn l l INKASSO 11.1 Struktur 11.2 Tilsyn 12 REGNSKAP OG REVISJON 12.1 Generelt om arbeidsområdet 12.2 Regnskapsrådets virksomhet 12.3 Tilsyn, bevillinger etc.
VEDLEGG: I Oversikt over forskrifter utarbeidet i 1990 I1 Utenlandske selskaper under avvikling I11 Saker vedr. endringer i beregningsgrunnlag for livsforsikringsselskaper IV Viktige enkeltsaker i livsforsikring V Utlikning for budsjettåret 1990 VI Beregninger for utlikningen
Kredittilsynets f o d l Kredittilsynet ser til at banker, finansieringsselskaper og kredittforetak, forsikringsselskaper verdipapirhandelen, eiendomsmeglerforetak, inkassovirksomheten, samt regnskaps- og revisjonsvesenet virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Kredittilsynets oppgaver er i hovedsak fastlagt i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om Tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirhandelen m.v. (Kredittilsynet) med endringer, sist ved Lov av 15. juni 1990 nr. 15 og ellers i de ulike særlovene for områdene under tilsyn. Kredittilsynets virksomhet er en viktig del av myndighetenes arbeid for å sikre at det finansielle system og finansmarkedene kan fylle sine samfunnsmessige oppgaver. Kredittilsynet har tre hovedmål for sin virksomhet: 1. Soliditet i og tillit til norske finansinstitusjoner og andre institusjoner under tilsyn. 2. Ordnede forhold i finansmarkedene med respekt for regelverk og krav til god forretningsskikk. 3. Sunn utvikling i det norske finansielle system. Kredittilsynets oppgaver Kredittilsynets oppgaver er i store trekk av tre hovedtyper: * tilsyn i form av: - dokumentbasert overvåking ved hjelp av innsamlede data, rapporter, analyser og systemer oppf0lging av den 0konomiske virksomhet i tilsynsenhetene, - verifikasjonsprosedyrer som mter, stedlige tilsyn og bruk av eksterne eksperter for å s ikre at institusjonene virker i samsvar med Lover og bestemelser og etter sine formål og vedtekter, - veiledning og rådgivning overfor tilsynsenhetene, for * behandling av lovbestemte forvaltningsoppgaver, i form av enkeltvedtak som bevillinger, autorisasjoner og konsesjoner. * arbeid med lovverk, utforming av forskrifter og retningslinjer, og utredninger for departementet og til eget bruk, Det er en sterk samenheng mellom de ulike elementene i tilsynsarbeidet. Erfaringene fra tilsynsområdene og verdifull kontakt med dem gir innsikt som er av vesentlig betydning for de forvaltningsvedtak etaten gj0r og for de råd etaten gir departementet om utforming av politikk og om avgjarelser av viktige saker ellers.
Kredittilsynets strategi Styret vedtok den 15. mai 1990 en strategisk plan for Kredittilsynet for perioden 1990-94. Planen er sendt departementet som har gjort rede for den og gitt sine merknader i Stortingsmelding nr. 14 (1990-91) - Kredittmeldinga. Finansinstitusjonenes stilling og forholdene på finansmarkedene har endret seg vesentlig på få år, både nasjonalt og internasjonalt. Planperioden ventes også å bli preget av forandringer. Kredittilsynet er innstilt på å revurdere både strategi og prioriteringer for arbeidet i denne per i oden. Tilsynsområdet omfatter nærmere 1.000 foretak, 5.000 revisorer og den eiendomsmeglervirksomheten som i steirre eller mindre utstrekning drives hos omlag 3.500 advokater. Verdipapirtilsynet omfatter både tilsyn med foretakene og tilsyn med transaksjonene. Kredittilsynet har omkring 100 medarbeidere til å uteive det omfattende tilsynsarbeid m.v. som etaten er pålagt. De ressurser Kredittilsynet rår over er derfor knappe i forhold til de oppgaver det står overfor. Det er grunn til å anta at dette forhold ikke vil endre seg i de nærmeste årene. Når knappe ressurser skal fordeles på en rekke oppgaver, må en ta standpunkt til hvilket aktivitetsnivå på ulike områder som gir steirst bidrag til å oppfylle målene. De sentrale oppgaver innenfor institusjonstilsynet, i tilsynet med markedene og mht. forvaltning er av forholdsvis permanent karakter og vil kreve en betydelig del av tilgjengelige ressurser. Disse arbeidsoppgavene Lar seg ikke på forhånd gradere etter hvor viktige de er og prioriteringen vil avhenge av hva som skjer på de ulike tilsynsområdene i Leipet av planperioden. Kredittilsynet må ta utgangspunkt i at det feirst og fremst er et tilsynsorgan. Tilsynsoppgaver er prioritert foran rene forvaltningsoppgaver, og tilsyn med institusjoner og systemer er prioritert framfor overholdelse av regler av ordensmessig karakter. Rådgivningsoppgaver er prioritert ned. Tilsynet med institusjonenes soliditet og oppfyllelse av sikkerhetskrav har heiyest prioritet. Tilsynet vil bli gjennomfeirt på såvel konsern- som foretaksnivå. Det vil bli Lagt stor vekt på å forbedre soliditetstilsynet. I planperioden vil det også bli Lagt stor vekt på utbygging og styrking av forsikringstilsynet for 5 sikre at det nye Lov- og forskriftsverket får neidvendig gjennomslag. Tilsynet vil vektlegge generelle soliditetskrav og samlet risikoeksponering, både forsikringsmessig og finansielt. Kredittilsynet vil gjennomfeire en gradvis nedbygging av kontrollen med premier og produkter i Livsforsikring i tråd med det nye regelverket. I samsvar med intensjonen i Lovgivningen v il en seike-å etablere et allsidig tilsyn med skadeforsikringsselskapene på forsvarlig nivå. Konserninterne skiller mellom de ulike virksomhetsområdene vi l b li fulgt opp. Også verdipapirtilsynet vil bli viet betydelig oppmerksomhet. Kredittilsynet vil Legge vekt på å utvikle edb-baserte systemer for markedsovervåking. Arbeidsdelings- og samarbeidsordningene med barsen og enheten for eikonomisk kriminalitet vil bli utviklet videre. Et viktig mål med overvåkningen er å forhindre eller avdekke innsidehandel og annet markedsmisbruk. Tilsynet med handel både med opsjoner og med komnandittandeler vil bli utviklet. Finansdepartementet har i sine merknader i Kredittmeldinga (St.meld. 14, 1990-91) b1.a. understreket behovet for kompetansebygging og systemutvikling i etaten, samt for modernisering av forsikringtilsynet og for at Kredittilsynet er internasjonalt orientert.
DEL I HOVEDLINJER I KREDI'ITIMYNETS ARBEID 1 NOEN HOVEDPUNKTER 1.1 Nedgangskonjunkturen har fortsatt 1990 har vzrt et dårlig år for samtlige grupper av finansinstitusjoner. Samlet sett fremtrer driftsresultatene som de svakeste etter den annen verdenskrig. For alle kredittinstitusjoner har det vzrt en betydelig nedgang i driftsresultatene etter tap, og årsresultatet for samtlige grupper er negativt. Dette skyldes sviktende inntjening, betydelige tap på utlån, og nedskrivning og tap på aksjer og obligasjoner. Tap på nzringslivsengasjementer dominerer tapsbildet. Situasjonen ved utgangen av 1990 preges på samme måte som ved slutten av foregående år av betydelig svekket kapitalgrunnlag og reserver. En bloc fondene viser en klart nedadgående tendens over flere år. Svake eller negative driftsresultater har gjort det vanskelig å bygge opp reservene ved overskudd fra driften og å opprettholde soliditet i samsvar med lovens krav. Dette gjelder selv om kostnadsnivået fortsatt viser nedgang. De problemer som i senere år har gjort seg gjeldende for banker og finansieringsselskaper har i 1990 også rammet kredittforetak. Også kredittforetakene har som gruppe negativt driftsresultat i 1990, og enkelte foretak har hatt betydelig okning i tap og risikoeksponering. I 1990 har stottetiltak vzrt satt iverk for flere mindre og enkelte store banker. En rekke finansieringsselskaper er under avvikling. Også enkelte kredittforetak er kommet i vansker. I den utstrekning kredittinstitusjoner er avhengig av funding via pengemarkedet vil svekket soliditet eller tillit lett kunne forårsake likviditetsproblemer som utgjor en trussel mot fortsatt virksomhet. For kredittinstitusjonene vil antagelig utviklingen i 1991 fortsatt preges av store tap. Resultatutviklingen vil vme avhengig av om institusjonene klarer å oke sin inntjening og begrense tapene. Skadeforsikringsselskapenes driftsresultater er også noe svakere i 1990 enn i 1989, noe som b1.a. skyldes reduserte finansinntekter og kurstap på aksjer og obligasjoner. Forsikringstekniske reserver viser imidlertid en ikke ubetydelig okning, og driften har gitt et ikke ubetydelig overskudd. Utviklingen i 1990 har fort til intensivering av institusjonstilsynet fra Kredittilsynets side. Videreutvikling av dokumentbasert tilsyn og "early warning" systemer, sammen med betydelig opptrapping av inspeksjonsaktivitetene både i omfang og regularitet overfor institusjoner i vansker, har gjort det mulig å opprettholde et institusjonstilsyn som har dekket det vesentlige av de ulike markedssegmenter. I lopet av 1990 holdt Kredittilsynet mer en 1000 moter og utforte godt over 100 inspeksjoner for å ha oppdatert oversikt over utviklingen i tilsynsenhetene. Andre
tilsynsoppgaver har måttet nedprioriteres. Institusjonstilsynet har vært konsentrert om risikoprofil og tapspotentialer i portefdjen, kontrollsystemer, EDB sikkerhet og ledelses- og styringssystemer. En har også srakt å klarlegge institusjonenes fundingsituasjon og risikoeksponering når det gjelder likviditetstilfmsel, samt institusjonens utsikt til i tide å oppfylle de kapitaldekningskrav som ventes gjennomfmt ved utgangen av 1992. Særlig oppmerksomhet har også vzrt viet risiki knyttet til de stmre institusjonenes valuta- og- utenlandsvirksomhet. Kredittilsynet venter i 1991 å dra nytte av den kompetanseutvikling som har funnet sted m.h. t. institusjonstilsynet i 1990. Gjennom Kredittilsynets deltagelse i banksikringsfondenes styrer og samarbeidet med Norges Bank har Kredittilsynets kompetanse og erfaringene fra dets virksomhet kunne nyttegjores i arbeidet med å bidra til l~sninger på de vanskeligheter som er oppstått i en del kriserammende institusjoner. Tapsutviklingen I 1990 ble forretningsbankenes og kredittforetakenes tap store. Sparebankene og finansieringsselskapene hadde en liten nedgang i tapene. Utviklingen i 1991 vil antagelig fortsatt preges av store tap og resultatutviklingen vil være avhengig av om institusjonene får til en stram kostnadsstyring, får tapsutviklingen under kontroll og klarer å styrke rentenettoen. Kapitalgrunnlaget og reservene er i senere år blitt betydelig svekket. Tapsutviklingen har blant annet sammenheng med utviklingen i norsk okonomi, omstilling i næringslivet, fortsatt fall i eiendomsprisene og en tilstramming i den ~konomiske politikk. Intern svikt i kredittvurdering, kontroll og ledelse, samt ukritisk prioritering av vekst på bekostning av lonnsomhet og solid finanshåndverk er også viktige årsaker. Tapene på næringslivsengasjementer er dominerende i tapsbildet. Bankenes tap i personkundemarkedet utgjm ca. 115 av de samlede tap. Bjjg og anlegg, eiendom, varehandel, hotell og restaurant samt fiskeoppdrett var de næringer som hadde stmst vansker med å betjene sine lån og som bidro sterkest til finansinstitusjonenes tap. Finansinstitusjoner som i forhold til sine totale engasjementer er tungt inne i én eller flere av disse bransjer, vil være særlig utsatte som selvstendige enheter. Finansieringsselskapene ble i 1990 hardt rammet av tap. Forvaltningskapital og utlån ble sterkt redusert, og en rekke selskaper er under nedbygginglavvikling. Kredittforetakene som gruppe ble også preget av nkende tap og svekket driftsresultat i 1990, selv om tapene ikke ligger så hwt som i banker og finansieringsselskaper. Eiendeler og forpliktelser i den Norske
Hypotekforening ble overdratt til Den Norske Hypotekforening A/S, som ble etablert ved innskudd av aksjekapital og ansvarlig lånekapital fra andre finansinstitusjoner. Totalt har finansinstitusjonenes tap rakt i 1990 i forhold til 1989. Internasjonalisering Utviklingen internasjonalt har i 1990 fortsatt i retning -av en liberalisering på finanssektoren, b1.a. gjennom en ytterligere nedbygging av regler som hindrer frie kapitalbevegelser og finansielle transaksjoner over landegrensene. Dette er et globalt fenomen som ikke er begrenset til de vestlige land. I tråd med utviklingen fastsatte Norges Bank den 27. juni ny forskrifr om valutaregulering. Forskriften etablerer en speilvending i forhold til det prinsipp de tidligere bestemmelser bygget på. Alle transaksjoner er nå tillatt dersom de ikke eksplisitt er forbudt. Lisensplikten ble samtidig opphevet og rapporteringsplikten til Norges Bank er blitt utvidet. Internasjonaliseringen har fortsatt i 1990. Nzringslivet har i rakende grad finansiert seg i utlandet og forravrig gjort bruk av finansielle tjenester som tilbys av andre lands finansinstitusjoner. Virksomheten ved flere norske finansinstitusjoners utenlandsetableringer er imidlertid redusert i lqet av året. På verdipapirområdet kjennetegnes utviklingen ved en globalisering og integrasjon av markedene. Den teknologiske utvikling har forsterket den omfattende verdipapirhandel som skjer over landegrensene. Det betyr b1.a. tilgang til felles informasjons-, handels- og oppgjrarssystemer. I tråd med denne utviklingen har flere norske selskaper sine verdipapirer notert på utenlandsk brars, samtidig som det totalt sett har skjedd en okning i omsetningen av norske verdipapirer utenfor Norges grenser. For enkelte av våre strarste brarsnoterte selskaper er nå situasjonen at mer enn halvparten av omsetningen av deres noterte verdipapirer skjer på andre lands markedsplasser. For Norges vedkommende er et annet trekk den rakende andel av utenlandske aksjonzrer. Innenfor EF har man arbeidet med utviklingen mot et mer integrert europeisk verdipapirmarked. Flere ulike modeller er nå under vurdering. Den mest vidtgående modellen vil medfrare at man får bare en markedsplass for verdipapirene i de strarste europeiske selskapene. Det betyr isåfall et felles system for både kursnotering, informasjon, handel og oppgjrar. Det mest sannsynlige resultatet blir trolig en mer modifisert modell som innebzrer strarre grad av integrasjon og samarbeid mellom de eksisterende finansielle sentra i Europa. Utenlandske finansmarkeder har de siste årene vzrt karakterisert ved at: - en rakende andel av personlig finanssparing finner veien til livsforsikring og privat pensjonssparing og til forskjellige former for kollektive
spareordninger som aksjefond og liknende, mens sparing i form av bankinnskudd viser en svak utvikling - det skjer en okende grad av verdipapirisering av fordringer og gjeld - konkurransen om kunder for å skaffe innlånsmidler til å finansiere virksomheten til banker og andre finansinstitusjoner har okt, samtidig med at marginene på bedriftskundemarkedet har blitt presset nedover. Finansinstitusjonenes reaksjoner på disse utviklingstrekkene har i mange land ytret seg som en kamp om markedsandeler. For å mote konkurransen om publikums sparemidler fra forsikring og meglerforetak, forsoker mange banker å g; inn på konkurrentenes tradisjonelle områder, for eks. ved å opprette eller kjqe meglerforetak og etablere pensjonsspareordninger. Fusjoner på tvers av bransj eskiller er også vanlige. Forsikringsselskaper på sin side kjqer, etablerer eller slutter seg sammen med banker og meglerforetak. Forelqig har fusjoner på tvers av tradisjonelle bransjeskiller nesten utelukkende skjedd på nasjonalt grunnlag. I de tilfeller universalbanker og konglomerater har beveget seg over landegrensene har det nesten alltid vzrt ved etablering eller oppkjq av spesialiserte institusjoner. Til tross for en okende grad av bransjeglidning i mange land, er det fortsatt mange storre institusjoner som velger å holde seg innenfor sitt tradisjonelle spesialområde. Det er ikke gitt at den utvidelse av virkeområde som konkurrenter har foretatt, vil vise seg mest lonnsom på sikt. Trolig vil det i mange år framover være plass for både spesialisert og mer blandet virksomhet for finansinstitusjonene. Myndigheter i flere land har vært opptatt av de tilsynsmessige problemer som oppstår når det dannes konglomerater på finanssektoren. Blant annet har slike sporsmal vært et sentralt emne på maene i den såkalte Baselkomiteen og i EF-kommisjonen. Faren for smitteefekt fra ett ledd eller virksomhetsområde til et annet innen samme gruppe, mulige uonskede virkninger for hele gruppens soliditet og faren for interessekonflikter, har szrlig vzrt oppe til drofting. I de fleste land er tilsynsvirksomheten spredt på forskjellige tilsynsorganer, og det skaper behov for koordinering og samarbeid tilsynsorganene i mellom, både nasjonalt og internasjonalt. Sentralbankenes rolle som lender of lust resort ved kriser i en gruppe eller et konglomerat av forskjellige finansinsitusjoner er heller ikke avklart. Salig i de mindre land skjer det et stort antall fusjoner innenfor samme virksomhetsområde. Det blir blant annet gjort for å rasjonalisere virksomheten, ikke minst når det gjelder filialnettet. Konsentrasjonen i fare og storre enheter har vært salig sterk i de nordiske land. De store og ofte okende tapene innen finanssektoren har vzrt et annet trekk i det generelle bildet de siste årene. Bortsett fra Tyskland, Sveits og Luxemburg har bankvesenet i de fleste OECD-land hatt store tap. I enkelte
land har det vært nradvendig med offentlig stratte. Noe av forklaringen bak denne utviklingen ligger i hurtig avvikling av tidligere reguleringer, sterk raking i kreditt til konsumformål og fast eiendom, og påfralgende problem med å betjene gjelden når myndighetene fant det nradvendig å stramme inn gjennom renteforhqelser. Avvikling av tidligere reguleringer og tilstramning av pengepolitikken har kommet på forskjellig tidspunkt i de forskjellige land, og man kan trolig vente ytterligere tap i flere land som ligger etter de- andre når det gjelder endring i bankenes rammevilkår og det rakonomiske klimaet. Strukturendringer Strukturen i jinansn~ringene er i rask endring mot færre og strarre enheter i markedet. Konsentrasjonstendensen er også synlig i et regionalt perspektiv. Det skyldes at mange finansinstitusjoners soliditet og langsiktige inntjening er truet, og dels er det en fralge av et behov for posisjonering i et framtidig marked hvor konkurransen forventes å bli skarp. I overensstemmelse med internasjonale trender forventes det at utviklingen vil fortsette mot færre og strarre konserner som driver mangeartet finansiell virksomhet i ulike datterselskaper. Også på forsikringsområdet gjrar det seg nå gjeldende konsentrasjons- og samarbeidstendenser både nasjonalt og internasjonalt. Kredittilsynet antar at strukturpolitikken fortsatt brar utformes med henblikk på egnet organisering av det nasjonale finansmarked og på å sikre tilstrekkelig grad av konkurranse innenfor de ulike deler (sektorer) av markedet. En har også lagt vekt på å sikre eksistensen av internasjonalt konkurransedyktige norske finansinstitusjoner. Som fdge av endrede markedsforhold er det b1.a. n~dvendig å legge vekt på at viktige deler av markedet må ventes å bli preget av gradvis sterkere konkurranse fra utenlandske institusjoner. Etter Kredittilsynets syn er det et viktig mål med strukturpolitikken å sikre fortsatt nasjonal deltakelse også i disse deler av markedet. Det er en forutsetning at det finnes norske institusjoner som ved sin strarrelse, soliditet og produktivitet representerer en konkurranseevne som målt etter internasjonal standard ikke avviker vesentlig fra de utenlandske konkurrenters konkurransekraft. Norske institusjoner med slik konkurranseevne vil også ha muligheter til å videreutvikle samarbeid med utenlandske institusjoner med henblikk på kompetanseoppbygging og styrking av internasjonalt orienterte virksomheter. Regionale og andre samarbeidsordninger mellom institusjoner fra forskjellige land, f.eks. på nordisk plan, vil få stmre betydning i de kommende år. Det er viktig at også norske institusjoner har forutsetninger for å delta i en slik utvikling.
Kredittilsynet legger vekt på at stmrelse vil bli en viktig målestokk for en institusjons evne til å opprettholde et så bredt tilbud av finansielle tjenester som en må vente at store deler av næringslivet vil etterspmre. Kredittilsynet har i 1990 behandlet flere st~rre saker der struktur- politiske vurderinger har vært sentrale. I forbindelse med behandlingen av fusjonen mellom Storebrand og UNI Forsikring konkluderte Kredittilsynet med b1.a. fdgende: "Etter en samlet vurdering av de ulike hensyn har Kredittilsynet funnet i kunne tilrå fusjonen. En har da lagt til grunn en mer langsiktig vurdering av forsikringsmarkedene og konkurransesituasjonen. Hensynet til msket om å utvikle mer konkurransedyktige norske forsikringsinstitusjoner i et marked preget av ~kende internasjonal konkurranse er tillagt avgjmende vekt og tilsier at de norske institusjoner bar ha en styrke som står i rimelig forhold til dem de mder i denne internasjonale konkurransen. En viser her særlig til muligheter for konkurranse fra utlandet innenfor de deler av næringslivsmarkedet hvor forsikringsplassering i utlandet vil være et reelt alternativ for norske bedrifter. Strukturutviklingen på forsikringsmarkedet i de mrige nordiske land og i Europa ellers kan tale for.at stmrelse i seg selv vil være et reelt konkurranseparameter. Særlig vil dette være av betydning innenfor reassuransemarkedet. Betydningen av at man utvikler konkurransedypktige norskeidel-kontrollerte forsikringsinstitusjoner tillegges også vesentlig vekt. " Vilkårene for fusjonstillatelsen er omtalt i avsnitt 7.2. I Kredittilsynets h~ringsuttalelse til Utkast til nye lovregler om finanskonsern uttalte Kredittilsynet fdgende om sp~rsmålet om bank og forsikring i samme konsern : "Kredittilsynet gir sin tilslutning til at det ikke fortsatt skal være lovforbud mot å drive bank og forsikring i samme konsern. De strukturpolitiske og konkurransemessige betenkeligheter er ikke direkte knyttet til selve prinsippet, men henger sammen med sp~rsmålet om konsentrasjon og markedsmakt på det norske finansmarkedet. En antar at slike etableringer vil være av særlig interesse for de st~rre enhetene. For myndighetene er hovedmålet å sikre et effektivt finansmarked gjennom konkurranse. Det er derfor viktig å forhindre for sterk konsentrasjon og markedsmakt. Gjennom konsesjonsbehandlingen må slike sprarsmål bli gjenstand for en grundig vurdering og det må legges vekt på disse sider balansert opp mot behovet for sterke norske finansielle enheter, etter avviklingen av valutareguleringene, og som ledd i tilpasningen til utviklingen i Fellesmarkedet. Eventuelle uheldige sider ved slike konserner b~r i stmst mulig grad forsnkes motvirket ved il sette vilkår for slike tillatelser som ivaretar hensynet til konkurranse
og effektivitet på de ulike delmarkeder. Kredittilsynet har i sin vurdering også lagt vekt på ordningen i andre land. Av landene i Norden og EF samt USA er det bare Norge og Svenge som har lovforbud mot konserner hvor banker og forsikringsselskaper inngår. I Svenge foreslås det i en utredning avgitt til det svenske Finansdepartementet at det skal Apnes.adgang for etableringer av konserner med banker og forsikringsselskaper fra l. juli 1991. Kredittilsynet er av den oppfatning at en av.hensyn til at norske finansinstitusjoner skal kunne operere på et internasjonalt marked, bnr legge betydelig vekt på reguleringene i andre land når en fastsetter rammebetingelser for finansinstitusjonene. Det forhold at slike konserndannelser er tillatt i de fleste andre OECD-land, er derfor i seg selv et argument for ikke å forby konserndannelser med ' banker og' forsikringsselskaper i Norge. " Enkeltindividers forklaringsplikt overfor Kredittilsynet I forbindelse med Kredittilsynets undersrakelser i en konkret sak som angår mulig ulovlig innsidehandel, har man fått endel rettsavgjrarelser som angår sentrale sprarsmål om forklaringsplikt overfor Kredittilsynet. Rettsavgjrarelsene omhandler forklaringsplikten direkte overfor Kredittilsynet, forklaringsplikt overfor retten begjzrt av Kredittilsynet, bevisopptak og adgangen til å ta opp forklaringer på lydbånd. For å avdekke de faktiske forhold i saken, har Kredittilsynet begjzrt bevisopptak ved Oslo byrett for å innhente forklaringer fra to sentrale akbrer i saken. Dette ble gjort med hjemmel i tilsynslovens 5 5 tredje ledd. Byretten avsa kjennelse i saken der det konkluderes med at det ikke er adgang til å benytte båndopptager. Det fantes ikke noen klar hjemmel for slik fremgangsmåte. Samtidig fant retten at partene hadde forklaringsplikt i retten. Byretten ser ut til å ha bygget på at forklaringsplikten overfor retten er en forlengelse av en underliggende forklaringsplikt direkte overfor Kredittilsynet. Vidnene påkjzrte til lagmannsretten den delen av byrettens kjennelse som påla vidnene forklaringsplikt. Lagmannsretten kom, i motsetning til byretten, frem til at vidnene har direkte forklaringsplikt overfor Kredittilsynet. Derimot fant lagmannretten at vidnene har forklaringsplikt overfor retten under bevisopptak der. Vidnene påkjzrte lagmannsrettens kjennelse videre til Hqesteretts kjzremålsutvalg. Kjzremålsutvalget erklzrte seg enig i lagmannsrettens lovtolkning. Denne rettslige situasjonen er etter dette slik: 1. Det er bindende fastslått av Oslo byrett i en konkret sak at det ikke finnes hjemmel for å ta opp vidneforklaringer' på lydbånd uten vitnets'
10 samtykke. Eidsivating lagmannsrett har, med tilslutning av Hqesteretts kjæremålsutvalg, uttalt at enkeltindivider som ikke representerer tilsynsobjekter, ikke har forklaringsplikt direkte overfor Kredittilsynet etter de lovbestemmelser som var påberopt. De samme retter kom til at enkeltindivider har forklaringsplikt overfor retten når bevisopptak begjæres. Granskning av mulige straffbare forhold av alvorlig karakter i finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap I 1990 satte Kredittilsynet etter anmodning fra Finansdepartementet igang en gransking av mulige straffbare forhold av alvorlig karakter i finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap i forhold til forvaltningskapitalen. Da Kredittilsynet har liten erfaring med denne type underslakelser og mangler ressurser til å utflare slikt arbeid, ble det den 4. oktober 1990 oppnevnt et eget utvalg med sorenskriver Håkon Wiker som leder for å foreta granskingen. Utvalget består av personer med solid bankfaglig, revisjonsfaglig eller strafferettslig bakgrunn. Det ventes å fullflare sitt arbeid i llapet av 1991. Utvalget rapporterer til Kredittilsynet, og antatt straffbare forhold vil bli lagt frem for politi- og påtalemyndighet for etterforskning og eventuell påtale. Utvalget har slikt mandat: "Utvalget skal på vegne av Kredittilsynet underslake om det i forbindelse med ledelsen eller kontrollen av finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap i forhold til forvaltningskapitalen (soliditetsproblemer), kan foreligge straffbare forhold av alvorlig karakter i forbindelse med handlinger eller unnlatelser som kan ha medvirket til den uheldige utvikling. Kredittilsynet angir hvilke finansinstitusj oner som skal granskes. Underslakelsene skal avgrenses til forhold som vedrmer administrerende direktlar, viseadministrerende direktlar, styrets medlemmer, representantskapets formann, kontrollkomiteens medlemmer og ansvarlig revisor. Utvalget er administrativt underlagt Kredittilsynet. Det kan instrueres av Kredittilsynet og skal gi sine rapporter til Kredittilsynet. Utvalgets medlemmer vil være undergitt taushetsplikt etter tilsynsloven 5 7. Utvalget vil som organ for Kredittilsynet ha slik underslakelsesmyndighet som nevnt i tilsynsloven 5 3. Som ledd i sine underslakelser vil utvalget kunne kreve bevisopptak etter domstolloven 5 44, jfr. tilsynsloven 5 5. Utvalget vil kunne slake råd hos 0ko-krim."
Utvikling av tilsynsmetoder Kredittilsynet arbeider kontinuerlig med forbedring av eksisterende rapporterings- og analysesystemer med sikte på tilpasning til alle typer tilsynsobjekter. Fristene for levering en av balanse- og resultatrapporter fra bankene ble kortet ned i 1990, slik at oversikten over bankenes situasjon kan foreligge hurtigere enn tidligere. I samarbeid med Norges Bank og Statistisk sentralbyrå ble det i lqet av året foretatt en gjennomgang av bankenes rapportering med sikte på en nedskjæring i rapporteringsomfanget. I 1990 ble det tatt i bruk en ny analysemodell for tidlig varsling av krisesymptomer i banker, et såkalt early-warning system, basert på tilsvarende modeller brukt av tilsynsmyndighetene i USA og Danmark. Kredittilsynet har også arbeidet med kriterier for managementvurderinger, som fors~ksvis er tatt i bruk ved vurderinger av kvaliteten på ledelse i banker. Bank of Englands system med reporting accountants, er under utredning med tanke på utvikling av et tilsvarende system basert på norske forhold. Systemet går ut på at tilsynsenheter i gitte situasjoner blir pålagt å foreta en hel eller delvis analyse av sin virksomhet gjennom et eksternt revisjonsfirma. Reporting accountants ser ut til å være et ressurseffektiviserende middel for tilsynsmyndighetene. Det er enn videre utarbeidet et tidligvarslingsystem for skadeforsikringsselskaper. Systemet planlegges tatt i bruk i 1991. For en nærmere gjennomgang av arbeidsmetodikken i banktilsynet se 4.3
2 NY LOVGIVNING - REGELVERKSENDRINGER Bank, finans og forsikring Ved lov 15. juni 1990 nr. 19 ble det gjort endringer i bank-, finans- og forsikringslovgivningen, samt enkelte tekniske endringer i kredittilsynsloven. Lovbestemmelsene om kapitaldekningskrav og grensene for kreditt til enkeltkunde er for samtlige finansinstitusjoner endret, slik at de spesifikke detaljerte krav overfmes til forskrifter. Det ble i samme lov også gjennomf~rt enkelte andre endringer, Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner er endret på flere punkter. Det ble m.a. inntatt bestemmelser om omdannelse av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger til aksjeselskaper, bestemmelsene om eierandeler til andre enn norske statsborgere ble harmonisert med reglene i industrikonsesjonsloven samt at lovens krav om offentlig representasjon i styrende organer i finansieringsforetak er opphevet. Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker ble b1.a. endret slik at de offentlig oppnevnte representantene i styrende organer utgår, generalforsamlingen ble gjeninnfmt som bankenes merste organ samt at det ble åpnet for at utenlandske banker kan etablere virksomhet i Norge ved erverv av norske banker. I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet ble m.a. reglene om kapitalforvaltning endret. Kredittilsynet har i 1990 utarbeidet forslag til en rekke forskrifter til lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet. Forskriftsarbeidet koordineres av en styringsgruppe der også Finansdepartementet deltar. Se vedlegg 1 for en nærmere oversikt over utkast til forskriftene. Ifdge 5 8-6 i den nye forsikringsloven skal det utarbeides forskrift om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring. Utkast til forskrift ble oversendt til Finansdepartementet hmten 1990. Forskriften vil bli en sentral del av rammereglene når det gjelder krav til avsetninger og forventes endelig fastsatt i lrapet av fmste halvår 1991. I 1990 er det dessuten arbeidet med å videreutvikle utfyllende regler om forsikringstekniske avsetninger. Disse reglene vil inneholde mer detaljerte bestemmelser om beregninger av minstekrav til avsetninger og vil bli sendt på h~ring av Kredittilsynet så snart forskriften er endelig fastsatt. Enkelte forskrifter er ennå ikke utarbeidet ved utgangen av 1990. Det gjelder b1.a. forskrift om regnskapsfmsel i livsforsikring (5 6-1) og endelig forskrift om overf~ring av oppsamlede midler (5 7-8). Det overveies dessuten å gi midlertidig forskrift med hjemmel i 5 1-1 annet ledd om lovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond. Endringene i forretningsbankenes styringsstruktur n~dvendiggjorde en
fullstendig revisjon av gjeldende normalvedtekter for forretningsbankene. Kredittilsynet fastsatte nye normalvedtekter 1. oktober 1990. En arbeidsgruppe har i 1990 arbeidet med normalvedtekter for gjensidige shdeforsikringsselskaper og skadeforsikringsaksjeselskaper.. Det har vært innhentet h0ringsuttalelse fra Forsikringsforbundet, og de endelige normalvedtektene ble fastsatt i januar 1991. Finansdepartementet har i 1990. fastsatt forskrifter om nye kapitaldekningskrav for fiansinstitusjoner. Utkastene, til forskrifter har vært utarbeidet av en arbeidsgruppe med medlemmer fra Kredittilsynet og Norges Bank. Målet med forskriftsarbeidet har vært å utarbeide felles regler for alle typer finansinstitusjoner slik at kapitaldekningen vil variere etter risikoen ved plasseringene og^ ikke etter type institusjon. Forskriftene er videre s0kt tilpasset den internasjonale utvikling på området. Forslaget har vært til hming og ventes å bli satt i kraft i lqet av 1991. Kredittilsynet utarbeidet i 1990 forslag til nærmere regler for finansinstitusjoner om kapitaldekning på konsolidert basis. Forslaget ble sendt på hming i januar Ved kgl.res. 6. banklovkommisjon finanslovgivningen. kommisjonen. 1991. april 1990 ble det oppnevnt en bredt sammensatt som skal foreta en samlet gjennomgang av Kredittilsynet er representert med et medlem i Fra og med 1990 trådte det i 'kraft en rekke endringer i revisorloven og aksjelovens regler om revisjon. Lovendringene innebærer skjerpede krav både til hvem som plikter å ha revisjon, hva revisors plikter omfatter og hvem som kan velges som revisor. I forbindelse med lovendringene har Finansdepartementet utarbeidet ny forskrift om revisjon og revisorer. Ikrafttredelsen av endringene er utsatt på ett punkt. Kravet om at revisor må fornye sin bevilling hvert femte år, vil forelnpig ikke gjelde. Regnskap Finansdepartementet nedsatte i mars et utvalg som skal vurdere endringer i regnskapslovgivningen. Kredittilsynet er representert både i arbeidsgruppen og i referansegruppen.. Kredittilsynet har i lqet av året tatt til orde for at enkelte lovendringer b0r gjennomfmes raskt og uavhengig av Regnskapslovutvalgets arbeid. Dette gjelder sp0rsmål som anses for ferdig utredet og hvor det ikke hersker tvil om at lovverket er foreldet. Kredittilsynet har også sendt Finansdepartementet et forslag til forskrift om fming av lqende regnskaper i utlandet, i utenlandsk valuta og på fremmede språk. Forskriften, som ennå ikke er fastsatt, vil bety et mer
smidig regelverk og redusert arbeidsbelastning m. h. t. enkeltsaker. Verdipapirhandelen Det har i lqet av det siste år skjedd en rekke endringer i det regelverket som Kredittilsynet er satt til å håndheve. Den 6. april ble endringene i verdipapirhandelloven om tilbudsplikt ved - aksjeewew satt ikraft. Bestemmelsene innfrarer tilbudsplikt til de ovrige aksjonzrer i de tilfeller noen blir eier av brarsnoterte aksjer som representerer mer enn 45 pst. av stemmene i selikapet. Kredittilsynet avga en omfattende uttalelse til Finansdepartementets forslag til utfyllende regler som i begynnelsen av april ble sendt på hraring. Disse bestemmelser er ennå ikke fastsatt. Innstillingen fra det såkalte emisjonsutvalget ble sendt på hraring i begynnelsen av mars. Innstillingen inneholdt sirlig forslag til lovendringer om opplysningsplikt og kontroll med aksjeemisjoner, samtidig som den b1.a. srakte å avklare myndighetsforholdet mellom Oslo Brars og Kredittilsynet. Kredittilsynet avga en hraringsuttalelse som i hovedsak tiltrådte utvalgets vurderinger og forslag. Handelen med standardiserte opsjoner over Oslo Brars startet den 22. mai, se nedenfor under pkt. 8.4. De erfaringer man fikk i de påfralgende måneder, med frarte at forskrzjier og standardvilkår for opsjonshandel ble endret i enkelte sammenhenger, b1.a. gjennom innfraringen av mer nyanserte regler for sikkerhetsstillelse. På bakgrunn av at det ble srakt etablert organisert handel i Norge med opsjoner som er kursnotert i utlandet, ble det reist sprarmål om norske investoren og fondsmegleres adgang til å delta i slik handel. Finansdepartementet fastsatte derfor 8. juni midlertidig forskrifl om handel med opsjoner som kursnoteres i utlandet. Forskriften slår fast at verdipapirhandellovens bestemmelser ikke er til hinder for at norske fondsmeglerforetak utfrarer oppdrag som gjelder slik opsjonshandel, men forskriften stiller b1.a. krav om at kursnoteringen foretas av utenlandsk brars som kan likestilles med norsk brars ved handel i opsjoner knyttet til norske verdipapirer. Finansdepartementet sendte i november ut til hraring et forslag til nye lovbestemmelser om innsidehandel med verdipapirer.utkastet inneholdt forslag til presisering, objektivisering og skjerpelse av de någjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven. Kredittilsynet har i innevaende år arbeidet med revisjon av enkelte deler av verdipapirhandellovgivningen. Arbeidet med forslag til innfraring av kapitaldekningsregler for fondsmegle?$oretak har vmt salig viktig.
Eiendomsmegling Lov av 16. juni 1989 om eiendomsmegling trådte i kraft 1. april 1990. Den nye lov innfnrrer en ny bevillingsordning. Personer med meglerbrev og foretak som skal drive eiendomsmegling må nå ha bevilling til å drive eiendomsmeglingsvirksomhet etter lovens 5 2-1. Alle foretak må ha faglig leder som enten er advokat og har betalt inn til advokatenes erstatningsfond eller være statsautorisert eiendomsmegler. Bevillingsutstedelse er delegert fra Finansdepartementet til Kredittilsynet. Etter lovens 5 2-3 utstedes eiendomsmeglerbrev til den som har bestått godkjent eiendomsmeglereksamen og har den nnrdvendige praksis m.v. Den som har eiendomsmeglerbrev har rett til å kalle seg statsautorisert eiendomsmegler. En viktig endring som fnrlge av den nye lov om eiendomsmegling er at også advokater må stille den sikkerhet som loven påbyr. Advokater og statsautoriserte eiendomsmeglere stilles derved likt når det gjelder sikkerhet. Etter 5 2-4 i forskrift om eiendomsmegling fastsatt av Finansdepartementet 20. mars 1990, skal sikkerheten minst være 10 millioner kroner. De nye regler om sikkerhetsstillelse trer i kraft 1. april 1991. Inkassovirksomhet Lov av 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav har nå trådt i kraft i sin helhet i og med at bestemmelsene om b1.a. sikkerhetsstillelse trådte i kraft 1. oktober 1990. Nye regnskapsforskrifter Det pågår et relativt omfattende arbeid for å samordne årsoppgjnrrforskriftene for sparebanker, forretningsbanker, finansieringsselskaper og kredittforetak. Som et ledd i dette arbeidet foreslås det også endringer i forskriften om regnskapsmessig vurdering av misligholdte engasjementer. Reglene som er foreslått omfatter regler for vurdering av hele utlånsportefnrljen. I forbindelse med det pågående samordningsarbeidet har Kredittilsynet også foreslått å endre sparebanklovens regnskapskapittel som i dag er til hinder for en full samordning av regelverket på dette området. Utkastet til lovendring er til behandling i Finansdepartementet. Det er startet opp et arbeide med å utarbeide årsoppgjnrrsforskrifter for livsforsikringsselskaper. Arbeidet er bare såvidt påbegynt, og det vil ta noe tid da det er svært omfattende. Regelverket skal i stnrrst mulig grad samordnes og tilpasses generelle regnskapsregler, andre forsikringsforskrifter og internasjonale regler. I 1990 ble det sendt ut generelle forskrifter for bankenes rapportering, samt forskrifter for rapportering av tilleggsspesifikasjoner. I de nye
forskriftene for tilleggsspesifikasjonene er det en betydelig mer spesifisert rapportering av misligholdte lån enn tidligere. Videre ble det i 1990 laget og sendt på hming et utkast til forskrifter for resultatregnskapet.
Styrets arbeid Kredittilsynet ledes av et styre på fem medlemmer og to varamedlemmer som er oppnevnt av Kongen for en periode av fire år. Det sittende styre er oppnevnt for perioden 1990-1993 og var i 1990 sammensatt slik: Professor. dr. j uris Erling Selvig, leder Direktrar Inger-huise Valle, nestleder Visesentralbanksjef Kjell Storvik Administrerende direktrar Kristin Moe Administrerende direktnr Finn B. Henriksen Varamedlemmer var Fnrsteamanuensis Asbjnrn Rndseth Avdelingsdirektnr Jan Halvorsen To medlemmer valgt av og blant de ansatte supplerer styret ved behandlingen av administrative saker. De ansattes representanter i styret for 1990 var fnrsteinspektnr Anders N. Kvam fnrstekonsulent Ole Petter Erlandsen. I 1990 ble det avholdt 16 styremerter og 110 saker ble behandlet. Saker av prinsipiell karakter har vært lagt fram for styret. Hovedtyngden av saker som styret har hatt til behandling var fagsaker, men også administrative spnrsmåi har blitt viet betydelig oppmerksomhet. Styret har behandlet en rekke forslag til forskrifter og andre retningslinjer, men med hovedtyngden på konsesjonssaker og spnrsmål tilknyttet de problemer norske finansinstitusjoner har stått overfor i 1990. Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter Kredittilsynet har lagt vekt på å utvikle samarbeidet med andre lands tilsynsmyndigheter. Det nordiske samarbeidet er fart videre, og kontakten særlig med engelske og amerikanske tilsynsmyndigheter er styrket. Samarbeidet og kontaktene gjelder både enkeltsaker og forberedelse av inspeksjoner, samt generell informasjonsutveksling, kompetanseoppbygging og metodeu tvikling. I tillegg til det lqende samarbeid har Kredittilsynet deltatt på de nordiske mrater for tilsynsmyndighetene innen bank, forsikring og verdipapirkontroll,
den europeiske forsikringstilsynskongress, de årlige internasjonale konferanser for bank- og verdipapirtilsynsmyndigheter og årlige mnter for forsikringstilsyn som arrangeres av de statlige amerikanske myndigheter. Forbindelsene med EF-sekretariatet og den norske representasjon der er videre utviklet. I forbindelse med inspeksjoner av norske bankers uteetableringer er kontakten med utenlandske myndigheter forsterket i Storbritannia (London), Luxemburg og USA, og nye kontakter er opprettet i Singapore og Hong Kong. Det er i lqet av året gjennomfnrt 20 maer med internasjonale banker og rating-institutter i tilsynets lokaler. Emnet har vært norske finansinstitusjoners generelle situasjon og norsk nkonomi. Kredittilsynet deltok i 1990 med en representant i det årlige utvekslingsopplegg mellom de nordiske banktilsynsmyndighetene. Oppholdet var i 1990 lagt til Danmark, der det ble gitt orientering om landets tilsynsarbeid og finansmarkedet generelt. Kredittilsynet har i 1990 (som tidligere) deltatt med en representant i OECD's forsikringskomites halvårlige arbeidsmnter. Denne komiteen arbeider, b1.a. med liberalisering av internasjonale forsikringstransaksjoner. Kredittilsynet deltar også med en representant i OECD's Finan.cia1 Action Task Force. Denne gruppen arbeider med å opprette et internasjonalt samarbeid mot hvitvasking av utbytte fra narkotikaforbrytelser. På bakgrunn av den sterke tendensen en ser til internasjonalisering av verdipapirmarkedene (se pkt. 1.3), har Kredittilsynet lagt vekt på å fortsette en prosess der det etableres samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter. Ved siden av jevnlig kontakt med enkelte nordiske tilsynsmyndigheter, har en prioritert arbeidet med å forhandle frem avtaler om innhenting og utveksling av informasjon på verdipapirhandelens område. Den omfattende avtalen med det amerikanske tilsynsorganet SEC (Securities and Exchange Commission) er forhandlet ferdig og godkjent av styret i Kredittilsynet. Styret har også godkjent en avtale med tilsynsmyndigheten i England, TSA (The Securities Association). Begge avtalene gjelder utveksling av opplysninger i saker som angår verdipapirhandel. Organisatoriske forhold Etatens organisasjon er i 1990 beholdt uendret med fire avdelinger: Tilsynsavdelingen, Utredningsavdelingen, Verdipapir-, megler- og inkassoavdelingen og Administrasjonsavdelingen. Kredittilsynet er underlagt Finansdepartementets nkonomiavdeling. Etaten har ikke fått tilfnrt nye stillinger i 1990.
Etatens turn-over på sju prosent omfatter fire medarbeidere som har gått over i stillinger i det private næringsliv, og tre medarbeidere som har gått av for alderspensjonering. Rekrutteringen til etaten har vært god med et stort antall kvalifiserte sakere til ledige stillinger. Kvalifiserte sakere med erfaring fra tilsynsområdene har vært svært få. Fordelingen i de ulike stillingskategorier ser slik ut: - Tilsynsdirektar Avd. direktar Underdirektar Rådgiver Inspektm* Farstekonsulent Konsulent Kontorstillinger** Desember 1990 antall 1 4 10 1 34 18 14 14 * Inkl. farsteinspektar ** Inkl. farstesekretær I tillegg til ovennevnte stillinger har etaten av budsjettmessige grunner holdt 3 kontorstillinger og 2 saksbehandlerstillinger.ledige i 1990. Totalt har etaten 101 stillingshjemler. Eflektivisering og organisasjonsuhikling. I samsvar med Regjeringens program for fornyelse og effektivisering av statsforvaltningen har Kredittilsynet i 1990 lagt ned et betydelig arbeid i å få til en strategisk plan hvor tilsynsfilosofi, utfordringer og strategi for de nærmeste 3-4 år sakes avklart. Det ble også utarbeidet og vedtatt en virksomhetsplan for 1990. Kredittilsynet har i lapet av året gjennomfart et prosjekt b1.a. for å vurdere Kredittilsynets organisasjon. PA Consulting Group (nå PAIHartmark- Iras) har bistått etaten i dette arbeidet. Prosessen har b1.a. omfattet en kartlegging av synspunkter på Kredittilsynets virksomhet i etatens omgivelser og en intern kartlegging i etaten av samarbeidsrelasjoner og forbedringspunkter generelt. Som et resultat av prosjektet har Kredittilsynet lagt fram forslag til en ny organisasjonsplan som er oversendt Finansdepartementet til godkjenning. Siktemålet med analysen var å viderefare de intensjoner som lå bak
opprettelsen av Kredittilsynet i 1986, da Bankinspeksjonen og Meglerkontrollen ble slått sammen med Forsikringsrådet. Tanken bak sammenslutningen var blant annet å legge til rette for en mer effektiv bruk av de likeartede kunnskapsressurser som ble brukt på likeartede tilsynsoppgaver i de tidligere enhetene. Siktemålet er at Kredittilsynet skal være en hqt kvalifisert og respektert institusjon som overvåker markedet, tilrettelegger for en sunn utvikling i det finansielle system, driver god forebyggende virksomhet og har evne til effektiv inngripen. Innfmingen av edb som verktq i saksbehandlingen har fmt til at frigjorte ressurser innen kontorsektoren er blitt omplassert i organisasjonen, og tilfmt nye prioriterte arbeidsoppgaver i fagavdelingene og administrasjonsavdelingen. Kredittilsynets PC-nettverk ble satt i ordinær drift i 1990. Etaten hadde ved utgangen av 1990 en PC-dekning på ca. 75 prosent. Tilknytningen til eksterne databaser som ledd i verdipapirkontrollen, er utvidet til å omfatte DnX nyhetstjeneste. Videre er det etablert en prmeordning med tilknytning til Foretaksregisteret i Brrannqsund. Installasjon og utprming av et edbbasert arkivsystem tok til på slutten av året. Likestillingsarbeidet Likestillingsutvalgets arbeid har i 1990 i hovedsak bestått i å gjennomfme en arbeidsmiljmnders~kelse, samt arrangere kurs og foredrag. I 1990 er det i likestillingsutvalgets regi gjennomfmt foredrag om regelverket innenfor likestillingsområdet og forskjellige kurs og debatter om likestillingsproblemstillinger. Kvinneandelen i fagstillingene er ikke 0kt de siste tre årene. Det er skjev kjmnsfordeling i de fleste stillingsgrupper og kvinneandelen blir mindre jo hqere en kommer i stillingshierarkiet. Arbeidsmiljmnders~kelsen ble gjennomfmt med tanke på å få kartlagt eventuelle spesielle likestillingsproblemer i Kredittilsynet. Når det gjelder trivsel i jobben, ga unders~kelsen ingen indikasjoner på forskjeller mellom kvinner og menn. Det er mange, både kvinner og menn, innen alle stillingskategorier som kunne tenke seg en videre karriere i Kredittilsynet. En konklusjon som kan trekkes av unders~kelsen, er at Kredittilsynet har viktige utfordringer når det gjelder rekruttering av kvinner til lederstillinger og fagstillinger, og når det gjelder læringsmuligheter for de kontortilsatte. Regnskapet for 1990 De samlede utgiftene for 1990 belq seg til 42,7 mill. kroner. Av dette utgjorde lmninger, trygder og pensjon 27,4 mill. kroner. Dette tilsvarer en ~kning på 4,2 prosent i forhold til 1989.