www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak kan ofte bidra i riktig retning. Om løsdriftfjøs og dyr skal holde seg tett frontkonstruksjon gjør at kuene må reine, må det hele fungere optimalt reise seg med hodet ut til siden, noe uten å stresse dyra. Lite plass, blindganger, mangelfull belysning og dårlig i liggebåsen. Er det derfor mye møkk i som igjen stresser dyra og gir mer møkk inneklima er faktorer som kan være liggebåsen er det verdt å prøve å fjerne med og stresse dyra og bidra til mer nedre hodebom og flytte øvre hodebom møkkete dyr. Møkkete gjødselganger opp så langt det går slik at fronten er vil også bidra til skitne liggebåser og åpen fra om lag 10 cm og opp til 80-90 dyr. Uansett om det er spaltegolv eller cm over golvet. Spesielt virkningsfullt tette golv er en avhengig av at systemet blir dette grepet dersom en samtidig følges opp av røkter. På tette golv er monterer inn en brystplanke ca 1,8 m anbefalt tverrfall 1-3 % og gjødseltrekket bør kjøres minst hver halvannen ken må ikke være høyere enn maks 10 fra bakkant av båsen. Denne brystplan- time på dagtid. Mange sliter også med å cm. Med åpen front og brystplanke kan holde spaltegolv tilstrekkelig reine, noe også nakkebommen flyttes opp til ca 1.1 som kan ha sammenheng med at det i 1.15 m over golvet eller ca 2 m målt nye fjøs er lengre liggetider og større diagonalt fra oppkanten bak i båsen. areal per ku enn tidligere. Kuene klarer Ved nybygg anbefales et fall i bås på 3-5 derfor ikke lenger å trampe ned gjødsla %, en bredde på 1,2 m og en lengde godt nok. I slike tilfelle bør en vurdere å på minimum 2,4 m i dobbelrad eller 2,6 montere inn gjødseltrekk også på spaltegolvet dersom manuelt reinhold blir sammen med rikelig av strø, vil m plassert mot vegg. Disse tiltakene, for omfattende. En liggebås med nakkebom/hodebom som hindrer kyrnes vanligvis bidra til reinere liggebåser. normale reisebevegelse vil også bidra Lars Erik Ruud, Kubyggprosjektet/ til mer møkk i båsen. Liggebåser med GENO/Helsetjenesten for storfe Vi ser en urovekkende tendens til redusert innrapportering i Helsekortordningen. Dette kan påvirke våre muligheter til å følge opp helsestatus i landet og på sikt også avlsarbeidet. En arbeidsgruppe har jobbet med videreutvikling av Helsekortordningen og en ny type Helsekort ku som forenkler registreringsarbeidet i store besetninger vil tas i i løpet av 2009. Geno Fruktbarhetskalender ligger nå ute på Geno sin web-portal og kan lastes ned gratis av alle medlemmer og andre som har tilgang til portalen slik som inseminerende personell (veterinærer og inseminører) og rådgivere. Sunne klauver i framtidas fjøs - les mer om seminaret på www.storfehelse.no<http://www.storfehelse.no
Tine, Ås (orghk@tine.no) og forglemmelse står etter melking av behandlede beskrive hvordan etter melking for hånd Manglende av med frakobling eller dårlig. Separatmelker anbefales ikke t ved Tine Nytt fra Øst Kalvene tenger vann! Det er svært viktig at kalvene også har tilgang på godt drikkevann. En bør tenke både på kvalitet og tilgjengelighet. Væskebehovet er på 8-10 % av levendevekta. Kalven bør derfor drikke 2-3 liter vann pr dag i tillegg til mjølk. I forhold til fôring er væskebehovet 4 l pr kg opptatt tørrstoff. Fra avvenning til 12 ukers alder er vannbehovet 12-13 liter pr dag dersom kalven får høy. Vannet skal være av drikkevannskvalitet. Kvaliteten er stort sett bra inne på fjøset, men en større utfordring ute på beite. Sjekk og sørg for god vannkvalitet ute! Kalver som er sjuke har økt væskebehov, jfr diaré, og kalver som har for lav væskestatus blir fortere allment påkjente dersom de blir sjuke. Når det es drikkenipler må disse være tilgjengelige for alle kalvene. Praktiske råd: Fri tilgang på vann fra 1. leveuke. Bruk drikkekar eller drikkenippel og gjerne begge deler. Sørg for godt reinhold av drikkekar og sjekk at vannkildene gir den nødvendige vannmengde. Plasser ikke vannkildene i liggearealet, slik at kalvene får drikke i fred. Sørg for ekstra væsketilførsel til sjuke kalver. Knut Ove Hennum Fagveterinær Tine Øst knut.ove.hennum@tine.no Tlf 97163680
Tine, Ås (orghk@tine.no) og forglemmelse står etter melking av behandlede beskrive hvordan etter melking for hånd Manglende av med frakobling eller dårlig. Separatmelker anbefales ikke t ved Tine Nytt fra Sør Når ungdyra vert tekne inn frå beite om hausten er det greitt å sjekke holdet og helsesituasjonen deira. Lusebehandling bør og utførast. Vert nye dyr innkjøpt i løpet av inneforingsperioden, bør desse behandles fortløpende. Dyr som kjem inn frå beite og som er inseminert, anbefales å drektighetsundersøke så snart råd er. Dette på grunn av erfaringer som me har kvart år med tomme dyr og kasting på beite. Når dyra kjem inn kan det vere fleire årsaker til at dyra ikkje syner brunsten så klart som ein skulle ønske. Dårlege lysforhold inne og dårligere beite på høsten, kan føre til at brunst etter innsett ikkje oppdages så lett. Dyra kan ha mista hold, og dermed ikkje komme i/ syne brunst. Når kyrne vert sett inn på bås etter beitesesong er det viktig å etablere mjølkingsrekkefølge, dette for å hindre smittespreiing frå risikokyr. Bruk helseutskrifta til å ta ut risikokyr med høgt celletal. Ta speneprøver av desse og når resultata føreligg lager du mjølkerekkefølgen for ditt fjos. Er speneprøven negativ og celletalet likevel høgt, bør dyra fortsatt mjølkes til slutt. Me tilrår deg å e din rådgjevande veterinær i det forebyggende helsearbeidet. Rådgjevande veterinær kan og gje råd om middel og tilbakehaldings frister på dei forskjellige preperata. MVH Jan Inge Hamre HTS ansvarlig Særheim tlf.91 35 08 85 e-post: jan.inge.hamre.@tine.no
Tine, Ås (orghk@tine.no) og forglemmelse står etter melking av behandlede beskrive hvordan etter melking for hånd Manglende av med frakobling eller dårlig. Separatmelker anbefales ikke t ved Tine Nytt fra Midt Fôring og frutkbarhet God fruktbarhet er en forutsetning for økonomisk drift. Økning i FS tall med 1 poeng gir økt lønnsomhet med kr 25,-pr ku. Riktig fôring må ligge til grunn dersom en skal lykkes med å få kalv i kviger og kyr til riktig tid. I de fleste driftsopplegg er det faglig og økonomisk optimalt at kvigene kalver når de er ca 24 mnd gamle. For å oppnå dette bør kvigene: Vise brunst ved 10-12 mnd. Veie 330-390 kg ved inseminering. Ha holdpoeng mellom 2,75 og 4,0 (dette er ytterpunktene og gjennomsnittet bør ligge midt imellom) For å få kalv i de melkende kyrne gjelder det å unngå holdtap > 0,75 etter kalving. Samtidig må rasjonen være riktig sammensatt mhp energi og protein. Fôring og fruktbarhet er et viktig tema som HTS i TINE Midt- Norge ønsker å dele med AHTSmedlemmene. Derfor blir dette tema på høstens AHTS-fagmøter. Geno og TINE vil bidra for å belyse hvordan fôringa kan styres og hvordan en kan løse de vanligste utfordringene. Møtene vil bli gjennomført i løpet av november. Invitasjon blir utsendt. For spørsmål og evt påmelding kontakt: 410: May Brit Størset 952 52 314 420: Ellen Kristin Syrstad 952 52 351 430: Aslaug Vevstad Aune 952 52 327 Mvh, Kolbjørn Nybø Regionansvarlig Helsetjenesten for Storfe i Midt-Norge
Tine, Ås (orghk@tine.no) og forglemmelse står etter melking av behandlede beskrive hvordan etter melking for hånd Manglende av med frakobling eller dårlig. Separatmelker anbefales ikke t ved Tine Nytt fra Nord Kalvene tenger vann! Det er svært viktig at kalvene også har tilgang på godt drikkevann. En bør tenke både på kvalitet og tilgjengelighet. Væskebehovet er på 8-10 % av levendevekta. Kalven bør derfor drikke 2-3 liter vann pr dag i tillegg til mjølk. I forhold til fôring er væskebehovet 4 l pr kg opptatt tørrstoff. Fra avvenning til 12 ukers alder er vannbehovet 12-13 liter pr dag dersom kalven får høy. Vannet skal være av drikkevannskvalitet. Kvaliteten er stort sett bra inne på fjøset, men en større utfordring ute på beite. Sjekk og sørg for god vannkvalitet ute! Kalver som er sjuke har økt væskebehov, jfr diaré, og kalver som har for lav væskestatus blir fortere allment påkjente dersom de blir sjuke. Når det es drikkenipler må disse være tilgjengelige for alle kalvene. Praktiske råd: Fri tilgang på vann fra 1. leveuke. Bruk drikkekar eller drikkenippel og gjerne begge deler. Sørg for godt reinhold av drikkekar og sjekk at vannkildene gir den nødvendige vannmengde. Plasser ikke vannkildene i liggearealet, slik at kalvene får drikke i fred. Sørg for ekstra væsketilførsel til sjuke kalver. Knut Ove Hennum, fagveterinær Tine Øst
Tine, Ås (orghk@tine.no) og forglemmelse står etter melking av behandlede beskrive hvordan etter melking for hånd Manglende av med frakobling eller dårlig. Separatmelker anbefales ikke t ved Tine Nytt fra Vest Kalvene tenger vann! Det er svært viktig at kalvene også har tilgang på godt drikkevann. En bør tenke både på kvalitet og tilgjengelighet. Væskebehovet er på 8-10 % av levendevekta. Kalven bør derfor drikke 2-3 liter vann pr dag i tillegg til mjølk. I forhold til fôring er væskebehovet 4 l pr kg opptatt tørrstoff. Fra avvenning til 12 ukers alder er vannbehovet 12-13 liter pr dag dersom kalven får høy. Vannet skal være av drikkevannskvalitet. Kvaliteten er stort sett bra inne på fjøset, men en større utfordring ute på beite. Sjekk og sørg for god vannkvalitet ute! Kalver som er sjuke har økt væskebehov, jfr diaré, og kalver som har for lav væskestatus blir fortere allment påkjente dersom de blir sjuke. Når det es drikkenipler må disse være tilgjengelige for alle kalvene. Praktiske råd: Fri tilgang på vann fra 1. leveuke. Bruk drikkekar eller drikkenippel og gjerne begge deler. Sørg for godt reinhold av drikkekar og sjekk at vannkildene gir den nødvendige vannmengde. Plasser ikke vannkildene i liggearealet, slik at kalvene får drikke i fred. Sørg for ekstra væsketilførsel til sjuke kalver. Knut Ove Hennum, fagveterinær Tine Øst
Tine, Ås (orghk@tine.no) og forglemmelse står etter melking av behandlede beskrive hvordan etter melking for hånd Manglende av med frakobling eller dårlig. Separatmelker anbefales ikke t ved Tine