Kredittsykler og Norge (+ litt om Trumponomics) NBBL, November 2016 Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen

Like dokumenter
Den nye lavvekst æra og dets kredittsykler

Renter, kreditt, valuta og eiendom

Utsiktene, og sårbarhetene, for 2017

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

PENGEPOLITISK HISTORIE

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Fra finanskrise til gjeldskrise

Den Nye Normalen. Juni 2010

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Makrokommentar. Oktober 2017

HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015

Konjunkturer og pengepolitikk

Makrokommentar. September 2016

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Makrokommentar. Juli 2017

Makrokommentar. Juli 2018

Makrokommentar. Oktober 2016

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Oljepris, konjunkturer og pengepolitikk

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Makrokommentar. Mai 2015

Det flerkulturelle Norge

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Figur 1 Oljeinvesteringer og oljepengebruk. Milliarder 2016 kroner. Gjennomsnittlig årlig endring

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

Makrokommentar. August 2016

Makroøkonomiske betraktninger rundt urbanisering. Treffpunkt Sandnes 5. mai Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen

Norden Verdens beste investeringsunivers

Makrokommentar. Mai 2016

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?

Gjennomføringen av pengepolitikken

Makrokommentar. Desember 2017

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Makrokommentar. August 2015

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Makrokommentar. November 2018

NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030

Makrokommentar. April 2014

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvor går du Norge? - Norge et land i verden

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Eiendom og skatt. Norsk Eiendom. Oslo 22. april Harald Magnus Andreassen

Makrokommentar. April 2019

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Utviklingen i frivillig sektor

Makrokommentar. Januar 2015

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir

Utfordringer for norsk økonomi

Makrokommentar. Juni 2016

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Makrokommentar. Juni 2018

Hovedstyremøte 26. mai 2004

Makrokommentar. Mai 2014

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Makrokommentar. November 2016

Makrokommentar. Oktober 2018

Makrokommentar. Mai 2019

ERTMS. Påkrevd fornyelse av jernbanen. Teknologidagene. Trondheim 10. oktober 2014 Sverre Kjenne

Makrokommentar. Mars 2016

Makrokommentar. August 2018

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Arbeidsmarkedet nå desember 2016

Makrokommentar. Mars 2018

Pengepolitikk etter finanskrisen

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Markedsrapport. 4. kvartal P. Date

Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?

Makrokommentar. September 2018

Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?

En verden i endring Hva betyr dette for Norge?

Makrokommentar. Juni 2015

Det norske ekommarkedet Direktør Torstein Olsen 15. mai 2013

Makrokommentar. Mai 2017

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Pengepolitikk. Anders Grøn Kjelsrud

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon

Arbeidsmarkedet nå august 2016

Makrokommentar. Januar 2018

Faktaark: Ressurser og resultater i norsk skole

OECD ser vendepunkt. Difference from September Projections 2 2. Difference from September Projections 2. November Projections2. November Projections

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Utfordringer i norsk økonomi

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Transkript:

Kredittsykler og Norge (+ litt om Trumponomics) NBBL, November 2016 Jan L. Andreassen, Sjeføkonom Eika Gruppen - Det var en gang. - Norge i overgangen.. - Europas sprik - Trumponomics

Det var en gang..

Og Olsen-banden er i godt selskap Fed har ingen grunn til å ha noe som helst tillit til sine modeller

Også et globalt fenomen http://www.frbsf.org/economic-research/files/wp2016-05.pdf

Kinas overgangsalder overkapasitet, deflasjon og boligprisfall China s working-age population those between the ages of 16 and 59 is already shrinking. It dropped to 920 million in 2013, down 2.4 million from a year earlier, according to the National Bureau of Statistics. It is expected to shrink more. The United Nations projects that from 2010 to 2030, China s labor force will lose 67 million workers more than the entire population of France. Over that period, the elderly population is projected to soar, from 110 million in 2010 to 210 million in 2030, and by 2050 will account for a quarter of the population, according to U.N. data.

Norges Banks urealistiske anslag

Den store usikkerheten i konjunkturvurderingene Færre arbeidsledige neste år Arbeidsmarkedet har bedret seg de siste månedene. Nå venter NAV at den positive utviklingen vil fortsette både i 2017 og 2018. Det ser ut til at ledigheten har passert toppen, og vi venter nå at arbeidsledigheten vil gå noe ned de neste to årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. NAV venter at det i snitt vil være 84 000 ledige i år, og 80 000 i 2017 og 76 000 i 2018. Det betyr at den registrerte ledigheten vil falle fra 3,0 prosent i gjennomsnitt i år til 2,7 prosent i 2018. Store geografiske forskjeller I fylker med mye oljerelatert næringsliv har arbeidsledigheten fortsatt å øke også i 2016, men ikke like raskt som i fjor. I resten av landet har arbeidsledigheten falt. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak nådde sitt høyeste nivå i mai, og har siden gått noe ned. Fordi flere arbeidssøkere deltar i tiltak har antallet helt ledige falt med 4 000 personer fra februar til september, justert for normale sesongvariasjoner.

Fra NHO: Årslønnsvekst industrien i NHO-området samlet 7 6 Årslønnsveksten anslås å bli 2,4 % Overheng 1,1 % Tarifftilleggene 0,3 % Årseffekt av lokale justeringer 1 % 5 4 3 2,4 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 8

Heller ikke konsumet ser sprekt ut

Vår vekst

Hva skjer ved ZIRP: Exam oecon Jens Stoltenbergs to-delte modell for hva som bestemmer bruktprisene på bolig Hva som bestemmer leiene: Og hva disse leiene er verdt: Inntekter blir neddiskontert Evigvarende og forutsigbar inflasjonsjustert inntektsstrøm? - kan da sammenlignes med en realrenteobligasjon (NB netto (ikke brutto) inntekter)

Internasjonale monetære systemer a) Hvorfor Bretton Woods? - måtte bygge et finansielt system som ga bærekraftige finansielle balanser - Det mest fornuftige var å ha en fellesvaluta som alle eide en bit av. USA ville det annerledes. Alle måtte ha balanse i sin utenrikshandelen målt i dollar.

Hvorfor Brexit og Trump? Utenriksbalanse mrd USD 2000 2008 2009 2016 2020 Australia -15,6-51,5-46 -44-46,5 Canada 18,5 1,5-40,4-52 -41 New Zealand -1,7-10,4-3 -6,3-6,2 Storbritannia -35-101,4-70,4-119 -113,7 USA -411-691 -385-541 -818-444,8-852,8-544,8-762,3-1025,4 International Monetary Fund, World Economic Outlook Database, April 2016

En gjeld som bare kan øke

Hva er langsiktige USD renter i dag?

Fremveksten av EUs sparebehov En monetær, men ikke (finanspolitisk) union Heller ikke felles kredittreguleringer EU politikere lokalt søker ineffektivitet, hjelp til sine venner og klienter

En langsiktig divergerende utvikling i Euro-landene, som forsterkes av valutaunionen? En felles valuta, som gir for stram pengepolitikk i noen områder selv om sentralbankrentene er nær null, vil lett gi oss økt konkurssannsynlighet og høyere kredittmarginer. Ikke bare stram og for slakk - men divergerende. Jo bedre det går - desto lavere kredittpremier Jo verre det går - desto høyere kredittpremier

Eurobankenes utfordringer Figur til venstre viser kredittveksten faller selv om rentemarginene er på vei ned. Figuren til høyre viser samme lånevekst, men sett i forhold P/B i europeiske banker. MAO lav utlånsvekst gir billige bankaksjer

Forsørgelsesbyrden forverres i EU

Europas sprikende demografiske utviklingstrekk Antall Personer 2008 2015 2016 2017 Austria Employment 3.389 3.535 3.574 3.610 Population 8.308 8.556 8.594 8.628 Belgium Employment 4.531 4.665 4.686 4.720 Population 10.667 11.337 11.434 11.532 Cyprus Employment 0.383 0.365 0.367 0.372 Population 0.797 0.856 0.864 0.872 Finland Employment 2.531 2.438 2.443 2.452 Population 5.300 5.472 5.500 5.527 France Employment 24.565 24.946 25.113 25.247 Population 62.135 64.275 64.569 64.865 Germany Employment 37.552 40.019 40.424 40.637 Population 82.002 81.900 82.773 83.007 Greece Employment 4.611 3.604 3.621 3.721 Population 11.061 10.812 10.790 10.767 Ireland Employment 2.128 1.964 2.003 2.041 Population 4.485 4.635 4.675 4.714 Italy Employment 23.091 22.465 22.639 22.835 Population 58.653 60.796 61.151 61.353 Netherlands Employment 8.360 8.340 8.435 8.520 Population 16.446 16.935 17.010 17.046 Portugal Employment 5.147 4.685 4.732 4.757 Population 10.558 10.411 10.419 10.426 Spain Employment 20.470 17.866 18.306 18.626 Population 45.983 46.384 46.317 46.251 IMF april2016

Er Europa moden for fremtiden?

Grexit avslører store forskjeller i europeisk styringssett En felles valuta vil i siste instans kreve én felles regjering Hverken grekere eller italienere klarer å styre seg selv Ville vi ha vært bedre tjent med å slå ting konkurs

Trumponomics Valget BNP-trend Innvandring og fertilitet Proteksjonisme

Ikke akkurat valgskred men demokratenes sammenbrudd

USAs underskudd (4 pst av BNP) og gjeld

Trendvekst for amerikansk økonomi IMF (oktober 16): Gjennomsnittlig BNP vekst 2008-2021: 1,5 pst

Proteksjonisme og innvandring De to største kohortene skal snart gå av, nedtrappe

Bokanbefalinger:

Nye tider for arbeidsmarkedet og produksjon

Beslektet

Globalisering og handel

Fagforeninger etc

Gjeld og inntektsfordeling

Internasjonal finans