Museene i Sør-Trøndelag AS Årsrapport 2011 med statistikk

Museene i Sør-Trøndelag AS Årsrapport 2011 med statistikk Org. Nr. 993595675 1

Innholdsfortegnelse 1. Forord... 3 2. Museene i Sør-Trøndelag AS. Visjon, verdier, premiss og hovedmål... 4 Visjon... 4 Verdier... 4 Premiss... 4 Hovedmål... 4 3. Oppnådde resultatmål for 2011... 4 Nøkkeltall samlinger... 4 Forvaltning... 5 Omtale av status og strategier for samlingsforvaltning... 5 Innsamling, dokumentasjon, registrering og håndtering av restanser ved det enkelte museum... 6 Bevaring og sikring... 6 Innkjøp... 7 Vedlikehold... 7 Forskning... 8 Samarbeid med andre institusjoner... 9 Internasjonale nettverk.... 9 Formidling... 10 Rapporter fra det enkelte museum... 10 Grunnlovsjubileet... 12 Den kulturelle skolesekken (DKS)... 12 Fornying... 13 Rapporter fra det enkelte museum... 14 Medlemsskap i nasjonale nettverk... 14 Immateriell kulturarv... 15 Universell utforming... 15 Arbeid og aktiviteter innenfor kulturelt mangfold og status for arbeid med inkludering... 16 2

1. Forord Utviklingen av MiST er en spennende reise. Å bygge fellesskap i en organisasjon gir styrket samhold og forståelse for hverandres virksomhetsområder. Vi lærer og lar oss inspirere. Bygger en felles stolthet over de ulike museenes unike samlinger av bygninger og gjenstander og dyp respekt for våre dyktige ansattes evne til å formidle vår kulturarv overfor våre besøkende. Definisjonen på hva et museum, formulert av ICOM International Council oc Museums er: Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet, og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings-, og underholdningsøyemed. Med åtte flotte museer i MiST, er det vanskelig å oppsummere de mange aktiviteter som har skjedd i 2011på en kortfattet måte. En viktig oppgave for museene er også å dokumentere egen aktivitet. Vi har valgt å samle en oversikt over museenes aktiviteter i denne årsrapporten. I tillegg utarbeides egne årsrapporter på museene, og et utdrag av aktivitetsoversikten vil bli rapportert til Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet. I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige i alt vårt arbeid. Dette er verdier som er viktige for oss og som gir retning i forhold til overordnete mål. Vi opplever at vi er kommet et langt stykke på vei i å bygge en sterkere museumsorganisasjon, til glede og nytte for våre mange besøkere. Året som har gått har i så måte vært et godt arbeidsår. Nå ser vi fremover og gleder oss til et nytt og givende år i alle museene i MiST. Trondheim 14.03.2012 Suzette Paasche Adm. direktør 3

2. Visjon, verdier, premiss og hovedmål Visjon MiST spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv. Verdier I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige. Premiss I MiST mener vi at kunsten og kulturarven er vegvisere mot en ukjent framtid og referansepunktet til fortiden. Vår oppgave ligger i å skape spennende møter mellom fortid, nåtid og framtid. Vi skal ta vare på og formidle både kulturarven og samtidskunsten, og gjennom dette framstå som en aktiv samfunnsaktør. Vi skal gjennom kunnskap, inkludering og engasjement være en aktiv deltaker i den nasjonale kulturpolitikken. Hovedmål Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse. Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse. Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og handle i samsvar med ICOMs museumsetiske retningslinjer. 3. Oppnådde resultatmål for 2011 Nøkkeltall samlinger 2011 er tredje året MiST rapporter felles statistikk for de åtte museene. I 2011 er Nordenfjeldske kunstindustrimuseum kommet med for første gang, noe som bl.a. fører til et stort hopp både når det gjelder areal, antall kunsthistoriske gjenstander og besøket. Ringve har nå for første gang med det totale bruken av museumsanlegget (slik Sverresborg praktiserer), noe som bidrar til ytterligere økning i det totale besøket. Vi vil oppgi i rapporteringen til departementet besøket til Ringve botaniske hage og parken rundt museet utgjør om lag 70.000, som hvis vi skulle regne dette med, ville komme i tillegg til ca 509.000 besøkende. 4

2009 2010 2011 Bygninger, gjenstander, foto Kulturhistoriske bygninger 123 128 130 Antall andre bygninger 39 36 37 Brutto grunnflate totalt 36.919 36.539 41.379 Kunsthistoriske gjenstander 4.520 4.812 30.515 Kulturhistoriske gjenstander 175.285 184.276 185.754 Foto 1.789.214 1.817.251 1.970.318 Båter/fartøyer, flytende 12 12 Båter/fartøyer, på land 88 91 Arkiv Total arkivstand (hyllemeter) 972 1.037 735 1 Kart 812 812 812 Tegninger 1.145 1.105 1.175 Film og videoopptak (t) 5.120 6.125 6.344 Lydfestinger (t) 13.366 37.674 38.203 Besøk Besøk totalt 253.281 444.767 508.999 Av dette betalt 145.411 164.347 211.638 Forvaltning Statens krav: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning, blant annet gjennom gode sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og koordinering av samlingene. Omtale av status og strategier for samlingsforvaltning (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og sikring), prioritering av samlingene, håndtering av restanser, fellesløsninger med andre museer For de museene som har innkjøpsmidler til kunst og kunsthåndverk, ber departementet om at det i årsrapporten for 2011 blir gjort rede for eventuell innkjøpsstrategi og innkjøp; antall innkjøpte verk og hvilket beløp som er knyttet til det enkelte verk. Skrive en særskilt redegjørelse for status for bygningsmessig vedlikehold og bruk av midler til formålet. Styret må redegjøre for om innsatsen på dette feltet er tilfredsstillende MiST vil gjennom høy kompetanse og bevisste valg sørge for at alt arbeid innen innsamling, bevaring og dokumentasjon på en best mulig måte sikrer våre samlinger av gjenstander, arkiver, kunst, foto, bygninger, båter og industrielt materiell. Omtale av status og strategier for samlingsforvaltning I tråd med MiSTs mål- og strategiplan har det vært arbeidet mye med forvaltning, både samlet og i det enkelte museum. Som ledd i en sterkere samarbeid og samhandling hadde MiST tre ulike arbeidsgrupper/-fellesskap i gang med fellesoppgaver knyttet forvaltning, med representanter fra alle museene: DigiMiST der målsetningene er å legge felles retningslinjer innad i MiST for registrering i Primus og publisering på Digitalt Museum samt øke mengden digitalisert tilgjengelig materiale.. Arbeidsgruppen DigiMiST opprettet i 2011 - jobber kontinuerlig på tvers av samlingene for felles registrerings- og digitaliseringspraksis, samt for kvalitetsheving i arbeidet med dokumentasjon og metadata. 1 Feil i registreringen i 2009 og 2010 førte til for høye tall disse to årene. 5

MiST sikringsutvalg har utarbeidet felles og enkeltvis sikringsplaner for alle museene i MiST. I tillegg har sikringsutvalget vært aktiv med realisering av ulike sikringstiltak og planlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak, inkludert å utarbeide søknader til Norsk kulturråd MiST samlingsforvaltning er den siste gruppen som er oppnevnt, og som har som mandat å utarbeide felles plan for samlingsforvaltningen i MiST. Planen skal omfatte både materiell og immateriell kulturarv og inneholde delplaner for innsamling, dokumentasjon, bevaring/sikring og magasin. Planen skal forholde seg aktivt til de strategiske museumsplanene som foreligger for Sør- Trøndelag og MiST, og ta opp i seg de demografiske og kulturelle endringene i samfunnet. Innsamling, dokumentasjon, registrering og håndtering av restanser ved det enkelte museum Kystmuseet i Sør-Trøndelag (KMST): norsk havbruksnæring (nasjonalt), nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon (regionalt) og et lokalt museumsansvar (vertskommunene). Museets innsamlingsplan for havbruk anses som fullført. Med bakgrunn i sine ansvarsområder har museet arbeidet spesielt med sjøfartshistorie, samtidsprosjektet Livsendringer Om hvordan ei fotosamling kan skape livsglede blant eldre og demente, og hvordan museet skal arbeide fremover i et stadig mer flerkulturelt lokalsamfunn, i tillegg til igangsatte prosjektet Hitraboka er det arbeidet med. Museet Kystens Arv (MKA) har samlet inn og registrert flere båter og fiskeredskaper. I tillegg har museet mottatt deler av et bøkkerverksted som er under montering. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (NKIM) har prioritet registrering og magasinering (ny stilling). Ringve har foretatt registrering og digitalisering av musikkhistorisk materiale (spolebånd, pianoruller, bilder, arkiv). Det er foretatt gjennomgang av NRKs digitale radioarkiv med søk på programmer relatert til Ringve og museets virksomhet. Dokumentasjons-, forsknings- og formidlingsprosjektet "Janitsjar fra Tyrkia til Trøndelag" fortsatte i løpet av 2011. Innsamling knyttet til aktuelle forsknings- og dokumentasjonsprosjekter, gjenstander og immateriell kulturarv tilknyttet regionen vil ha prioritet framover, og museet kan vise til betydelig forbedring av restansene takket være prioritering med engasjement av ekstern hjelp til registrering og digitalisering. Rockheims innsamling samordnes med Nasjonalbiblioteket. Antall restanser er stort, det også vil holde seg høyt i årene fremover, dersom ressurser til digitalisering, registrering og dokumentasjon ikke blir prioritert høyere. I 2011 er det benyttet ressurser via NAV for å bidra med registrering, digitalisering, dokumentasjon og magasinering. Trondheim kunstmuseum (TKM) hatt sterkt fokus på å digitalisere hele samlingen, som nå er lagt inn i Primus. Bevaring og sikring MKA: Deler av samlingene, bl.a. båter er fortsatt dårlig magasinert. Orkla industrimuseum (OI) har planer og søker om midler til nytt verksted og magasin for jernbanemateriell. Museet har oppdatert sikringsplan, beredskapsplan og plan for registrering/digitalisering. NKIM: Det er startet med montering av nytt lyssystem som tilfredsstiller gjeldende konserveringskrav, montert møllfeller overalt og nye rutiner vedr. mottak av tekstiler. Det er også satt i gang et større arbeid med brann- og verdisikring, og nytt klimaanlegg er montert. Ringve: Det er arbeidet med konservering og magasinering av gjenstander, foretatt løpende klimaog lyskontroller. Rockheim: Når det gjelder bevaring (og sikring) av samlingen er det ila 2011 ingen positiv utvikling; status quo siden tekniske konservatorer innen MiST har mer enn nok arbeid med sine avdelingers samlinger, og dessuten mangler kompetanse på moderne materiale som er godt representert i våre samlinger. Mtp langsiktig bevaring er derfor dette bekymringsverdig da proaktiv eller forebyggende konserveringskompetanse er fraværende. Rockheim magasinplass med Ringve på Dora. TKM: Brannsikringen betydelig bedret med installasjonen av et invertluftanlegg i hovedmagasinet. Det er lagt stor vekt på konserveringen av våre mest verdifulle og sårbare papirverk. Det har vært arbeidet med å skaffe oversikt og orden i magasinene, etter at magasinenes tekniske status har blitt oppgradert de senere år. 6

Innkjøp For NKIMs er det kjøpt inn kunsthåndverk i tråd med statuttene for Norske kunsthåndverkeres fond til innkjøp av norsk kunsthåndverk fra samtiden. Av dette fondet har Nasjonalmuseet for kunst kjøpt for kr 843.200, Kunstmuseet i Bergen, avdeling Permanenten Vestlandske kunstindustrimuseum for kr 760.900 og NKIM for kr 889.250 (se eget vedlegg). TKM har ett større innkjøp, av den unge trondheimskunstneren Tore Reisch, et verk som ble kjøpt for å plasseres i det offentlige rom. Beløp: 100.000. Vedlikehold MiST drifter 164 bygninger på mer enn 41.400 m2. Det er store utfordringer knyttet til fdv av denne bygningsmassen. Sverresborg har mange bygninger i tilstandsgrad 3, dvs. kraftige symptomer inkl. funksjonssvikt (taklekkasjer, omfattende råteskader i bærekonstruksjoner, råteskader i våtrom etc.), og mange av de øvrige står i fare for også å bli så dårlige. Museets nybygg fra 2000 begynner å vise store behov for vedlikehold. Det totale vedlikeholdsetterslepet krever en drastisk økning av bemanning, kostnadene på etterslepet er meget stort og raskt voksende (estimat i 2011 på mellom kr 50-100 mill.). Orkla industrimuseum har et stort anlegg av bane og bygninger knyttet til Thamshavnbanen. Det er stort etterslep på vedlikehold av banens infrastruktur (ikke kostnadsberegnet). Det er utarbeidet en teknisk tilstandsrapport over Bispegata 7b, Trondheim kunstmuseum. Det er behov for utbedringer på bygg og teknisk anlegg på i alt kr 13 mill. eks. mva., bl.a. for å møte vår tids krav til sikring, universell utforming, etterslep på vedlikehold. MKA har ikke hatt muligheter til å sette av midler til vedlikehold, og flere hus har taklekkasjer. På KMST legger taket på hovedbygget. Heller ikke på NKIM er det tilfredsstillende vedlikhold. På Ringve er følgende gjennomført: Wesselbygningen : Utvendig maling av vestside; innvendig isolering av tak. Hovedbygningen : Utvendig maling av sørside; innvendig isolering og legging av varmekabel på vannrør; oppussing av tårnet, utskifting av råttent treverk og maling inn- og utvendig; montering av LED fasadelys. Privatboligen : innvendig isolering av tak. Driftsbygningen : montering av varmekabler i takrenner; montering av LED fasadelys. Snekkerverksted : innvendig maling og nytt el.anlegg. På Sverresborg er følgende gjennomført: Smie, Gravåsen : Ferdigstilling av restaurering av hele bygningen med legging av bordtak og oppmuring av esse. Danielsveita : Reparasjon av kledning i fasade mot torg. Skraping og maling. Restaurering av samtlige vinduer i fasaden. Tavern : Fullstendig rehabilitering av toalettbygg utvendig og innvendig. Vedlikehold av enkelte vinduer. Vikastua : Omlegging av torvtak pga. lekkasje. Lån, Klet : Skifte av begge takrenner i tre. Lån Kjelden : Skifte av takrenne i tre på fremsiden. Takrenner til baksiden er produsert men ikke montert. Bur, Øidalen : Opplekting og legging av skifertak Gramgården : Fasaden mot gaten er skrapet helt fri for maling. Pusslag er reparert og grunnet med ny, egnet maling. Toppstrøk gjenstår. Eksternt finansiert. Borgruinen etter Kong Sverre: Konserveringsarbeider i hht. plan. Eksternt finansiert. 7

På TKM er følgende gjort: Oppgradering av magasin (invertluftanlegg), (sikringsmidler) Mye tid er brukt i 2011 på planlegging av et større oppussingsprosjekt i 2012. Nye vegger er bygget på Gråmølna høsten 2011 for å skape betydlig bedre forhold i utstillingsrommet. Forskning Statens krav: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling, og skal sikres gjennom økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren. Omtale av status og strategier for forskning og kunnskapsutvikling, deltakelse i forskningsprosjekter og kontakt med andre forskningsmiljøer. MiST skal ta initiativ til at det utvikles mer kunnskap og at det forskes mer på kulturarven som vi forvalter, og på hvordan vi på best mulig måte kan bevare og formidle denne videre i et samtids- og framtidsperspektiv. MiST har vedtatt en forskningsplan og i 2011 forskningskoordinator i 50% (100% fra 1.1.2012). Et FoU-utvalg sørger for å forankre virksomheten i ledergruppa og i de enkelte avdelingene. Vitenskaplig tilsatte har 20% forskningsrett/plikt, og denne blir i stor grad benyttet i det daglige arbeidet med innsamling/dokumentasjon og i forbindelse med utstillingsprosjekter. Det blir satset mye på faglig utvikling og kompetanseheving gjennom samarbeidsprosjekter med andre institusjoner og gjennom tverrfaglige forskningsdager internt. Ettersom forskning som eget område er nytt for de fleste avdelingene, er dette nødvendig for å gjøre forskning til et naturlig arbeidsområdet i museene, og for å styrke det faglige samarbeidet mellom avdelingene i MiST. Vi har kommet godt i gang, og allerede etter ett år med forskningsplan ser vi at forskning nå i mye større grad reflekteres inn i prosjekter og i den enkeltes arbeidshverdag. Tid til forskning er stadig en utfordring, og sammen med kompetanseutvikling og etterutdanning vil dette være fokusområder for arbeidet videre. Flere av museene deltar i forskningsprosjekter sammen med andre museer, og noen har egne definerte prosjekter basert på egne samlinger/ansvarsområde. Flere av museene deltar aktivt i ulike nettverk med kunnskapsutvikling og forskning som en del av samarbeidet i nettverkene. (Se vedlagte oversikt over FOU-prosjekter) I MIST pågikk i 2011 17 større og mindre prosjekter som har forskning, kunnskaps- og metodeutvikling som et hovedmål. Av større definerte forskningsprosjekt som pågikk i 2011 nevnes: Trondheim Kunstmuseum og NKIM deltar i Nasjonalmuseets forskningsprosjekt om basisutstillinger i norske kunst- og kunstindustrimuseer. En artikkel skrives i 2012. Ringve har et stort egenfinansiert prosjekt :Janitsjar fra Tyrkia til Norge. Her er det samarbeid med flere forskningsinstitutsjoner i Tyrkia og i Norge. Prosjektet avsluttes 2013 med utstilling. Flere artikler inngår. Grenser for dialog, Trøndelag folkemuseum. Prosjektet var en del av Kulturrådets prosjekt forskningn i museum og avsluttes i 2012 med en artikkel. Dr.gradssøknad skrevet som en del av forskningsprosjektet Dette resulterte i et 3-årig stipend på NTNU-Kulturminneforvaltning, knyttet til KMs og KomOpp -prosjektet på Frøya. En ansatt ved TKM har hatt permisjon i 2011 for å skrive doktorgradssøknad som er levert og venter på svar. 8

Kvinnestemmer 2013 i forbindelse med Stemmerettsjubileet. MiSTs skriftserie 2014 skal ha flere egenproduserte forskningsartikler, blant annet : Kvinnelige og mannlige musikkinstrumenter (Ringve) Bygdebokprosjekt ved KM: et 6-binds verk om HiTRA kommune i samarbeid med kommunen og Historielag. Norsk Tekstilkunst: et bokprosjekt i samarbeid mellom Randi Lium, Sverresborg og Aschehoug Forlag. Tverrfaglig bokprosjekt: Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. Austrått, en norsk herregårds historie. NKIM. Trøndersk sjøfart og sjøfolk rundt 1814, og minneinnsamling om sjøfartshistorie. KM i samarbeid med sjøfartsnettverket. En mengde mindre prosjekter med forskning og eller kunnskapsutvikling foregår i alle museene som en integrert del av museets faglige arbeid. Samarbeid med andre institusjoner MiST har et nært samarbeid med flere institutter og forskningsmiljøer ved NTNU, basert på de ulike museenes ansvarsområde. Vi ser også at universitet og høyskoler nå søker mer samarbeid med museene, på grunn av krav om tverrsektorielt samarbeid. Som en stor organisasjon med bred fagkompetanse, har dessuten MiST blitt mer attraktiv som partner også for universitet og høyskoler. Spesielt nevnes samarbeidet med KULMI (Kulturminneforvaltning) hvor vi har studenter i praksis og flere masteroppgaver i tilknytning til museene ble levert i 2011. Institutt for historie og klassiske fag har også hatt en masterstudent ved OI i 2011. Rockheim har samarbeid med forskningsmiljøer innenfor musikkvitenskap og musikkteknologi, blant annet ved NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Med disse institusjonene er det inngått gjensidige intensjonsavtaler om forskningssamarbeid. Samarbeidet har så langt resultert i forelesningsserier, masterprosjekter, tilbud til NTNUs Eksperter i Team, samt planer om felles konferanser og seminarer. Også Ringve samarbeider med Institutt for musikkvitenskap, NTNU, både med undervisning og utvikling. NKIM har et etablert samarbeid med instituttene for media og kunstvitenskap, og industriell design, NTNU. Nytt i 2011 var samarbeid med NTNU-PLU (Program for lærerutdanning), hvor MiST bidro med undervisning. Dette resulterte i at MiST har blitt med som samarbeidspartner i prosjektsøknad fra PLU, som partner i en konferanse om læring med museet som arena. I løpet av 2011 ble det opprettet et sterkere samarbeid mellom MiST og NTNU-VM. Dette resulterte i et felles utviklingsprosjekt (sammen med Statsarkivet) om lyddokumentasjon. Samarbeid med VM vil videreutvikles i 2012 - særlig med tanke på formidlingssamarbeid. MiST har også et langvarig samarbeid med HiST. I 2011 ble vi samarbeidspartnere på en prosjektsøknad om utvikling av ny matematikkdidaktikk, og en forsknings- og formidlingssøknad om døvblindes historier (søknadene avgjøres i 2012). HiST er også samarbeidspartner innenfor håndverksfag, hvor særlig Sverresborg er involvert. Internasjonale nettverk. Museene har hver for seg godt etablerte nettverk også utenfor Norge. Et eksempel er MKA som har et praktisk samarbeid med Roskilde Universitet omkring rekonstruksjon av vikingeskip. I arbeidet med prosjektet Janitsjar fra Tyrkia til Trøndelag (Ringve) er det etablert samarbeid med tyrkiske militærmuseet og kultursenter, Istanbul Tech.University og State Conservatory of Turkish Music. 9

I 2011 var vi med i 2 EU-prosjekter, og to Interreg-prosjekter. Det er utviklet en stor EUkompetanse i MiST og vi har som mål å fortsette arbeidet med EU-prosjekter. ICT, museums & Deaf people er et utviklingsprosjekt hvor Døvemuseet deltar sammen med Signes de sense i Frankrike og Royal Palaces i London. (se under pkt Universell utforming). Grundtvigprosjektet The Learning Museum kom i gang for fullt i 2011. Dette er et stort Europeisk nettverksprosjekt, hvor fokuset på læringsstrategier, -metoder og -utbytte står sentralt. LEM har også et delprosjekt om framtidas museum hvor MiST er partner. Sammen med Jamtli, Dronning Mauds Mindes høyskole, Mittuniversitetet, og HiNT, deltar Sverresborg i utvikling og gjennomføring av et bachelorprogram for førskolelærere med vekt på barnekultur og kulturarv. Dette er et Interregprosjekt. Sverresborg og MKA deltar også i Interregprosjektet Kulturarvets Handverk sammen med flere institusjoner i Sverige og Norge. Dette prosjektet er kunnskaps- og metodeutvikling innenfor handlingsbåren kunnskap. MiST har fortsatt samarbeidet med Jamtli länsmuseum som Sverresborg utviklet før konsolideringen. Gjennom dette samarbeidet er MiST involvert i prosjekter også for 2012. Formidling Statens krav: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle, blant annet gjennom målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Omtale av plan, status og strategier for formidling, også for styrket digital formidling, med vekt på formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Resultater fra formidling knyttet til Den kulturelle skolesekken (se nedenfor) Rapportering om arbeid i tilknytning til grunnlovsjubileet (se nedenfor) MiST skal være modige og nyskapende i formidling av kulturarven. Vi skal legge til rette for at våre tilbud er tilgjengelige for alle og at vi er i tett dialog med dem som besøker og bruker oss. Vi vil skape gode opplevelser gjennom engasjement og brukermedvirkning, undring og refleksjon, debatt og provokasjon. Vi vil være synlige samfunnsaktører gjennom snarere å stille kloke spørsmål enn å gi alle svarene. Vi skal oppleves som åpne møteplasser for folk i alle aldre og med ulik kulturell bakgrunn. Det er ikke blitt laget felles formidlingsplan ennå, men grupper innenfor dette området har arbeidet godt sammen, bl.a. MiST marked, som bl.a. arbeider for felles annonsering. I tillegg er det nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av alle museene som har som formål å utarbeide plan for digital formidling. Et annet felles prosjekt i MiST er utstillingen den Den kongelige Reise, som vil bli åpnet juni 2013. Det foregår en rekke varierte formidlingstilbud, som alle er med å på oppfylle museets mål setninger knyttet til formidling, både modige, nyskapende og med vekt på dialog. Mange av museene er gode møteplasser, når vi får ferdig nybyggene på Ringve og Museet Kystens Arv samt tilrettelagt NKIM og TKM på en bedre måte, vil langt mye mer være oppnådd. Rapporter fra det enkelte museum KMST har i sin formidling i stor grad arbeide med teater i form av dialoger og monologer, museet forteller historien, noe de vil arbeide videre med. I forhold til de satsinger som gjøres utenfor museet, er digital formidling del av deres utviklingsplan. 10

MKA bruker med teater og drama til å formidle kysthistorien. I 2011 var det Johan Bojers Folk ved sjøen som ble satt opp, godt besøkt og omtalt. Ellers er det verdt å merke seg at MKA i stor grad formidler den immaterielle kulturen, bl.a. knyttet til båtbygging og seiling. OI formidler også mye immateriell kunnskap, ved bl.a. å kjøre Thamshavnbanen og vise rundt i de gamle gruvene. NKIM har museet hatt sju vandreutstillinger i Trondheim, alle godt besøkt av skoleelever. Ringve har gått nye veier, ved sammen med Jamtli å arbeide med formidling for pasienter med demens. Også i utstillingssammenheng, viser Ringve nye tema å ta tak i, med utstillinger Ja takk begge deler. Musikken og de nasjonale minoriteter, hot spot -utstillingen Er musikk syndig? oh Røde Tråder: Fra Ringve til India, og fra India til Ringve. Audioguide er ferdig produsert og implementert i basisutstillingen Museet på Låven. Barnas Ringve har fått både bedre plassering og nye tilbud, bl.a. knyttet til digital bearbeiding av musikk. Museet har forhold seg aktiv til alle aldersegmenter (Barnehagesekken, Den kulturelle spaserstokken og Den kulturelle skolesekken), i tillegg til andre målrettede læringstilbud og konserter. Rockheims har mange aktiviteter er knyttet til sitt husband (utstillinger, arrangementer o.a.), og det er stort besøk og mange aktiviteter knyttet til den permanente hovedutstillingen. I Rockheims 4. etasje får besøkende mulighet for å «gjøre sjøl», bl.a. under utstillingen «Wenches Verden». Omviser har styrt «turntables» og det har vært lokale hip-hopere som har danset i Hip Hop-rommet. Rockheim er arena for asylsøkere i møte med det norske samfunn. «Hero» er en aktør i utviklingen av det norske mottakssystemet for flyktninger, som samarbeider med Rockheim. Deltakerne mener det var god arena for norsk samfunnsinformasjon og da særlig for nylig ankomne asylsøkere. Det er nå gjort obligatorisk for nye asylsøkere og opplegget videreutvikles i 2012. Rockheim har også et bredt spekter av målgrupper, og samarbeider med en rekka andre kulturaktører (NRK, Kosmorama, Litteraturfestivalen o.a.) Sverresborg har utarbeidet plan for museumspedagogisk avdeling, hvor tilgjengeliggjøring og dialog er sentrale området museet arbeider med. Museet har formidlingsansvar for både Norsk Døvemuseum, Trondhjems sjøfartsmuseum og Sverresborg inkl. Sverrestunet åpne kulturhistoriske barnehage. Museet arbeider kontinuerlig med etterstrebe aktualitet; ha dialog med utdanningsinstitusjoner; tilrettelegge, gjennomføre og videreutvikle sine pedagogiske tilbud; arbeide metodisk med videreutvikling og å sikre god kvalitet innenfor feltet drama og teater, noe museet kobler helt bevisst opp mot kulturarvspedagogikken, med til opplevelse, dialog, refleksjon og læring som sentrale målsettinger. Sverresborg bruker også drama i stor grad i sin formidlingsvirksomhet (dramagrupper, sommerkurs, historisk ferieskole). Sverrestunet åpne barnehage får stadig flere brukere med flerkulturell bakgrunn. Her har vi søkt om midler til språklig stimulering, museet er i kontakt med en rekke flerkulturelle miljøer i Trondheim. Museet deltok i NTNU-prosjektet IN- DIA2011 med utstillingen Historier fra et marked, en dialogutstilling hvor bl.a. ressursbruk og gjenbruk var en av temaene. Sverresborg/Norsk døvemuseum har jobbet med tilgjengeliggjøring både internt og eksternt. Museets manus er tegnspråkeliggjort Høsten 2011 gjennomførte ND i samarbeid med Høyskolen i Sør- Trøndelag fagdag med tematikken; tolking og rettssikkerhet, med utgangspunkt i Fritz Moensaken. Norsk døvemuseum samarbeider med Historic Royal Palaces fra England og Signes de Sense fra Frankrike i et Grundtvigprosjekt, med støttemidler fra EU. Målet med prosjektet er å jobbe mot kunnskap om hvordan vi kan bedre tilgangen til uformell læring for døve ved museer. Norsk døvemuseum har gode formidlingstilbud for grupper fra ni år og oppover, som handler om å formidle museets overordna tema: utfordre holdninger og flytte grenser rundt hva som er normalt og hva som ikke er normalt. På Norsk Døvemuseum er tilgjengeliggjøring sentralt. Det er utviklet en metodikk (Museum på boks) hvor museet reiser ut og bruker Digitalt Museum sammen med skoler og elever. Her skapes det en dialog, som igjen fordrer til refleksjon omkring temaene annerledeshet, normalitet og identitet. ND er et nasjonalt museum, og jobber stadig for å dekke sitt nasjonale ansvar, og arbeider aktivt med turnévirksomhet. TKM formidlingspraksis ble i 2011 fremhevet under årsmøtet til Norsk Museumsforbund som spesielt forbilledlig for landets museer. Dette for arbeidet med Blodig Alvor-utstillingen, hvor representanter for UFFA-miljøet ble inkludert i utstillingsproduksjonen. TKM formidler kunst til flere definerte målgrupper, av disse gruppene brukes mest ressurser på tilbudet til hhv. barn og det voksne publikum. Andre grupper, som seniorer, utviklingshemmede og innvandrere får også egne tilbud. TKMs formidling er dialogbasert, og har som hovedmål å stimulere til økt kunnskap om og nysgjerrighet for den visuelle kunsten. Dette kommer særlig til uttrykk i møtet med barn, hvor dia- 11

logen i møtet med kunsten underbygges med verkstedsaktiviteter, hvor barna med gode materialer får skape egne uttrykk, under veiledning av kyndige formidlere. Besøket fra skolene har over flere år gått ned, i takt med at Den kulturelle skolesekken har blitt bygget ut. Fallet i besøkstall synes å ha flatet ut de to siste årene. Arrangementer til voksne utgjør ca 20 % av museets besøkstall, og er et satsningsområde for TKM. Gråmølna tilbyr et opplegg til videregående skole på Håkon Blekens kunst. Opplegget inviterer til refleksjon rundt det å ha en plass i samfunnet; det å mene noe og det å basere sine standpunkt på kunnskap Grunnlovsjubileet MiST utarbeidet en felles søknad til Kulturrådet om et treårig forsknings-utviklings og utstillingsprosjekt med tittelen Dialog, deltakelse og demokrati. Prosjektet var ment å bruke dialog som metode, og gjennom dette nå nye brukere (innvandrere, ungdom) med et formidlingsog læringsopplegg som førte til diskusjon og refleksjon over begrept demokrati i forbindelse med feiringen av Norges grunnlov i 2014, og stemmerettsjubileet i 2013. Prosjektet fikk ikke støtte, noe som medførte at vi måtte starte på nytt. Imidlertid valgte flere av museene å beholde grunntanken som prosjektsøknaden inneholdt; nemlig utstillinger og aktiviteter som problematiserer og skaper refleksjon omkring demokrati og deltakelse, heller enn en ren feiring av historisk viktige personer og hendelser. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal koordinere MiSTs aktiviteter i 2014, og utvikle ny søknad til Kulturrådet. Prosjekter: KMST: Trøndersk sjøfart og sjøfolk rundt 1814. Sverresborg: Tema for 2014 tar utgangspunkt i det som ansees som grunnleggende verdier i vårt samfunn: demokrati, ytringsfrihet og likestilling. Står disse i fare i vår stadig mer globaliserte verden preget av mangfold og innvandring? Eller er innvandrere og nordmenn mer like enn vi tror? Temaet presenteres i en utstilling med foreløpig arbeidstittel: Er vi så forskjellige?. NKIM: Museets 1814-satsing starter med en utstilling som åpner 5. februar. Det var den dagen i 1814 Christian Fredrik holdt sin tale i Stiftsgården som startet 1814-prosessen. Det blir en gjenstandsutstilling med et klart innvandringsaspekt (innvandringen til Trondheim på 1600- og 1700- årene.) Det vil bli lagt vekt på å se historien gjennom dagens briller. I tillegg arbeider flere av museene med prosjektplaner som ennå ikke er konkretisert. MiST har også et samarbeid med NTNUs forskningsprosjekt Hegemoniet og regionene med mulighet for formidling av forskningsresultater fra det prosjektet. Den kulturelle skolesekken (DKS) Flere av museene i MiST er aktive i forhold til Den kulturelle skolesekken, og det er satt i gang arbeid for bedre samordning og samhandling når det gjelder MiSTs totale tilbud innenfor DKS. Aktiviteten i 2011 var slik: KMST har ingen egenproduserte tilbud innenfor DKS, men fungerer som en arena for visning av de tilbud som kommer til Hitra. I løpet av 2011 var de tilbud som kom hit av teatralsk type, og tilbakemeldingene fra aktører og publikum var gode både i forhold til tilrettelegging og service. Og teaterformidling er jo helt i tråd med de formidlingstilbud vi både har jobbet med og ønsker å jobbe videre med. OI hadde vi ikke besøk i forbindelse med den kulturelle skolesekken, men hadde 300 barn i barnehage-/småskolealder i egne barnehage-/grunnskoledager og ca 500 barn i barnehage-/ grunnskolealder på egne turer/ opplegg. NKIM har en egen plan for formidling til barn og unge, deriblant DKS. I 2011 hadde museet tre prosjekter for DKS i museet, besøkt av til sammen 3.800 elever. Museet hadde også en vandreutstilling i DKS for distrikt med 383 elever. Ringve for fylkeskommunen i Nord-Trøndelag Instrumentverksted på turné for hele 5-7. trinn i Stjørdal kommune (1050 elever). En liten Beat ble presentert for 1931 elever fra 41 skoler i 12

Trondheim kommune, med konsert i samarbeid med kommunen kultur- og musikkskole og omvisning. Rockheim ble tildelt hele 10. trinn i Trondheim kommune og noen videregående skoler i Sør- Trøndelag. Tilbudet Fra Radionette til Spotify ble sett av 1978 elever i Trondheim kommune (10. klasse). Dette tilbudet ble også sendt il elever som ligger på St. Olavs sykehus. Det andre tilbudet Schlägerkvartetten -en musikalsk reise i norsk populærmusikk, hadde de videregående skolene som målgruppe, og et ble sett av i alt 623 elever. Sverresborg hadde følgende tilbud til 6. trinn for trondheimsskolene skoleåret 2010/2011: 1) Samisk kultur, 2) Spor av middelalder, 3) Hygiene, 4) Byggeskikk og 5) Norsk Døvemuseum. De fleste kom på tilbud 1 og 2 og 5, og ble sett av ca. 1900 elever. I tillegg hadde Sverresborg et tilbud på Trondhjems sjøfartsmuseum, våren 2011, som hele 4. trinn (ca.1600 elever) i Trondheim fikk tilbud om: En reise med skoleskipet Tordenskjold. Sverresborg presenterte Museum på Boks: Om kommunikasjon og identitet (NDM) på Programslipp for DKS/ fylke i februar, men ble ikke valgt av nok VGS for at dette ble lagt inn i turnéplanen. Vi har imidlertid gått i dialog med STFK og fikk dette opplegget med i form av en turné inneværende skoleår, samt neste skoleår. Skipsrotta Sivert ble tilbydd DKBS på Trondhjems sjøfartsmuseum 1 uke med 15 grupper. Opplegget ble gjennomført av en student i praksis, da DKBS ikke kunne betale inngangsbillett. (ca. 300 barnehagebarn). Skoleåret 2011/ 2012 har 6. trinn ved trondheimsskolene fått velge mellom 3 tilbud: 1) Samisk kultur, 2) Spor av middelalder og 3) Historier fra et marked (India 2011). Totalt ca. 1900 elever er fordelt på høst og vår. Trondheim Kunstmuseum samarbeider med DKS i Trondheim Kommune (storby) og i Sør- Trøndelag fylkeskommune. Hvert år har museet to-fire turnetilbud til skoler gjennom skolesekken. Som knutepunktinstitusjon med regionalt ansvar for kunstformidling søker kunstmuseet også inn tilbud i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fornying Statens krav. Museene skal være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle gjennom faglig utvikling, nytenkning og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling Strategier for en styrket samfunnsrolle. Status og planer for deltakelse i nasjonale museumsnettverk. Arbeid med immateriell kulturarv Arbeid med kulturelt mangfold Tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne/arbeid med universell utforming Arbeid med likestilling MiST vil gjennom sin grunnleggende verdier være modige, søkende, inkluderende og troverdige. Vi vil være i forkant når det gjelder utvikling av å gjøre kulturarven mer tilgjengelig for alle. Dette skal vi gjøre både gjennom den ekte og digitale tilnærmingen. Vi skal også utvikle tilbudene i nært samarbeid med våre brukere og våge å tenke nye tanker både i utvikling av kulturbasert næring og i nært samarbeid med turistnæringen. Museene i MiST forsøker i stadig større grad å gå nye veier, og ikke minst ha et aktivt forhold til det samfunnet de er del av, både når det innsamling, forskning og formidling. Det er langt større bevisshet rundt museenes rolle som dannelses- og læringsinstitusjoner, noe som fører til at museene både stiller spørsmål, utfordrer kunnskap og holdninger og retter seg inn mot nye målgrupper, noe eksemplene ovenfor viser. MiST er også i gang med to større byggeprosjekter, nemlig nytt museumsbygg/-tilbygg på Ringve, og nytt publikumsbygg og magasin på MKA. Den videre oppfølging av utbyggingen på Ringve fortsatte gjennom hele 2011. Etter detaljering i løpet av våren, kunne prosjektet legges ut på anbud for totalentreprise. Dessverre måtte vi innse at rammen ble overskredet, og det ble i stedet valgt en løsning med delen- 13

trepriser og en overføring av selve byggeledelsen til museet. Den totale økonomiske ramme nå er 43 mill kr eks. moms. Bygget vil stå ferdig i 2013 Det ble gjennomført forprosjekt for nye museumsbygg ved MKA, et formidlings- /utstillingsbygg og et magasinbygg og vedtak om å gjennomføre arkitektkonkurranse med bakgrunn i prekvalifisering (2012). Det innleid prosjektleder, og oppnevnt plan- og byggekomite med reprsentanter fra MKA, Rissa kommune og MiST. Areal for utstillingsbygget er 1.817 m2 BTA og magasinbygget 390 m2 BTA. MKA har også laget et forslag til idégrunnlag og innhold i det nye museumsbygget. Byggene skal etter planen stå ferdig i slutten av 2014. Begge disse byggene vil gi de to museene helt andre muligheter når det gjelder å få styrket samfunnsrollen sin, i henhold til de krav både MiST og staten setter til museene. Rapporter fra det enkelte museum KMST er den største kulturinstitusjonen i sin region, som er et godt utgangspunkt for å markere og styrke museets samfunnsrolle. Det er også en styrke i denne sammenhengen at KMST har fått tildelt nyere tids kystkultur og samtidsdokumentasjon som sitt fremste arbeidsfelt, som museet dagsaktuelle i det samfunnet det er del av. MKA har arrangerte politiske kulturdebatter med flere stortingspolitikere foran stortingsvalget. Museet arrangerer også Onsdagsforedrag der samfunnsaktuelle tema står på dagsorden. Det er lite tilfredsstillende at vi ikke deltar i etablerte museumsnettverk, da flere miljø både i inn- og utland bruker museet som kompetansesenter for båter med mer. NKIM vil gjennom sin kompetanse være med på å fornye fagfeltet og formidlingen av det. De skal gå nye veier i dette arbeidet og som skal bli synliggjort i deres utadrettede virksom I Ringves nye strategiplan 2011-2015 er det formulert mål om sterkere engasjement i lokalmiljøet, etablering av tilbud om Musikk og Helse samt generell økt fokus på museets rolle som samfunnsaktør i formidlingen. På denne bakgrunn ble det planlagt og forberedt nye spesielt tilrettelagte formidlingstilbud for marginale målgrupper: pasienter med demens og pasienter fra psykiatrisk sykehus. HotSpot-utstillingen Er musikk syndig? dagsaktuelle presentasjon av diskusjoner om musikkens forhold til religiøse og moralske oppfatninger både i fortid og i dagens samfunn. Det er et mål å følge opp denne typen utstillinger. Med realisering av det planlagte tilbygg vil muligheter for en hyppigere og mer aktuell formidling bli vesentlig forbedret. Sverresborg/Norsk døvemuseum vil styrker samfunnsrollen gjennom å nå et større aldersspekter i formidlingen, å reise ut av museet og møte publikum på andre arena enn inne på museet TKMs samfunnsrolle og det kulturelle mangfoldet er styrket gjennom flere prosjekter, blant andre arbeidet med UFFA-ungdom, konsertserie og den indiske utstillingen The Indians are Coming Medlemsskap i nasjonale nettverk KMST MKA OI NKIM Ringve Rockh. Sv. borg TKM Arkivnettverk for populærmusikk Bergverksnett-verket Herregårdsnett-verket Håndverksnettverket Kulturlandskaps-nettverket Mangfoldsnettverket Nettverk for arbeiderkultur Nettverk for drakt og tekstil Nettverk for fiskerhistorie og kystkultur Nettverk for fotobevaring Nettverk for magasin og bevaring Nettverk for musikk og musikkinstrumenter Nettverk for teknologi- og industrihistorie Nkim og kunstmuseer og formidling (to nettverk)?? Samtids-nettverket Sjøfartsnett-verket 14

Immateriell kulturarv Arbeidet med immateriell kulturarv har vært og er sentrale i alle museenes arbeid. Dette gjelder handlingsbåren kunnskap om tradisjonshåndverk, gruvedrift, om fremføring og opplevelse av musikk og kunst, så vel som minner og muntlig fremstillinger av kulturhistoriske emner. I MiST er det i tillegg til det daglige arbeidet med immateriell kulturarv som alltid pågår ved museene, flere prosjekter som går ut på å samle inn, dokumentere og bevare immateriell kulturarv. Noe av dette inngår i forsknings- og kunnskapsutviklingsprosjekter som beskrevet tidligere. Rockheim og Ringve har som musikkmuseum en stor del av sitt arbeidsområde knyttet til immateriell kulturarv, og både i Orkla Industrimuseum og Museet Kystens arv er handlingsbåren kunnskap sentralt i formidlingen av tradisjonskunnskap og tradisjonshåndverk. Det samme gjelder deler av Sverresborgs virksomhet knyttet til bygningsmuseet. Her er det stor satsing på formidling av denne typen kulturarv, men vi ser også behovet for å satse sterkere på dokumentasjon av denne kunnskapen i form av film og skriftlige nedtegnelser i den grad det er mulig. I forbindelse med ny samlingsforvaltningsplan som skal gjennomføres i 2012 vil dette arbeidet bli systematisert. Her nevnes kun noen særskilte prosjekter som pågikk i 2011: KMST driver systematisk innsamling av muntlig kunnskap fra pionerene i norsk havbruksnæring fra hele kyst-norge. Bygdebok-prosjektet og prosjektet Førstereis har også minneinnsamling som en del av prosjektet. Ringves virksomhet gjennom daglig bruk av levende musikk er knyttet til immaterielle kulturfenomener. Prosjektet Ja takk begge deler! musikk og De nasjonale minoriteter hadde som mål å la representanter for de ulike grupper presentere sin egen musikkultur. Arbeidsmetoden ble dialogisk mellom museet og kulturutøverne hvor videodokumentasjon, bilder og tekst ble gjenstand for gjensidige kommentarer før offentliggjøring. Denne samme metoden benyttes i det pågående prosjektet Janitsjar : fra Tyrkia til Trøndelag. Sverresborg har i 2011 arbeidet med å sikre og ordne film og intervjumateriale som hittil har vært lagret på analoge medier. Det er også gjennomført flere intervju i forbindelse med oppføring av antikvarisk bygning på museet. Rockheim arbeider med å bedre strategi og metode for både bevaring, dokumentasjon, formidling og nyproduksjon av immateriell kulturarv. Blant annet utvikles et digitaliseringsverksted for audio/video (med tilleggsfokus på utvikling av metodikk for dokumentasjon av audio/video) i 2012 som følge av prosjektmidler tildelt fra Kulturrådet. Prosjektet vil bety mye for museenes kompetanse og mulighet til å ta vare på lyd og billedmateriale. Universell utforming MiST anser universell utforming som en viktig del av arbeidet med inkludering og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Flere av museene sliter med til dels vanskelig fysisk tilgjengelighet i noen av sine arenaer, noe som vanskelig lar seg rette på uten større ombygninger. Ringve, Trondheim Kunstmuseum og Museet Kystens Arv har byggeprosjekt hvor UU blir godt ivaretatt, noe som vil bedre tilgjengeligheten. Kunstindustrimuseet startet høsten 2011 med planlegging av nytt inngangsparti med bedret tilgjengelighet, og i de fleste museene er det gjort tilpasninger som for eksempel handikaptoalett, teleslynger og rullestolramper. Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har gjennom arbeidet med Norsk Døvemuseum opparbeidet god kompetanse på, og bevissthet omkring, universell utforming. MiST er med i et Grundtvigprosjekt Museums, ICT and Deaf people sammen med Signes des Sense i Frankrike og Royal Palaces i UK. Oppstartseminar ble holdt på Døvemuseet og Rockheim i november 2011, og prosjektet avsluttes med en håndbok i bruk av IKT for døve i museer i 2013. Døvemuseet begynte i 2011 arbeidet med spesiell tilrettlegging for døvblinde arbeidet fortsetter i 2012. Nye nettsider som lages i MiST blir i best mulig grad tilpasset WAI-standarden. 15

I MiST inkluderer vi også innholdet i formidling og læringsprogrammer som en del av universell utforming og tilgjengelighet. NKIM, Sverresborg, Ringve og Døvemuseet tilbyr spesialomvisninger/tilbud for grupper med spesielle behov, blant annet for døve, blinde, psykiske pasienter og demente. Arbeid og aktiviteter innenfor kulturelt mangfold og status for arbeid med inkludering MiST har ikke utarbeidet en egen plan for mangfold og inkludering. Dette arbeidet vil starte i 2012, og bygge på de nettverk og den kompetanse og kunnskap museene har opparbeidet seg gjennom mange enkeltstående prosjekter på området. Mangfoldsmeldingen som kom like før jul 2011, vil være et sentralt verktøy i dette arbeidet. Samtidig arbeides det med forvaltningsplan og plan for formidling i MiST begge disse arbeidene skal ha fokus også på mangfold og inkludering. Museene har stor kompetanse på programvirksomhet rettet mot innvandrergrupper og til mennesker med spesielle behov, men vi har ikke en felles satsing på innsamling og dokumentasjon fra denne gruppen. Og selv om det er ansatte med bakgrunn fra mange ulike nasjoner i museene våre, er det få som har en annen kulturbakgrunn enn den nordeuropeiske, og vi må ha et klarere fokus på dette i personalpolitikken. I arbeidet med prosjektsøknaden Dialog, deltakelse og demokrati etablerte vi samarbeid med enhet for voksenopplæring i Trondheim kommune, enheten som driver undervisningstilbud til nye innvandrere. Selv om prosjektsøknaden ikke gikk inn tar vi sikte på å beholde denne kontakten også i kommende prosjekter. Kulturelt mangfold er på flere måter en langvarig praksis både innenfor kunst- kunstindustri og musikk. Mye av deres virksomhet går nettopp ut på å dokumentere og fremme kulturelt mangfold i kunst, design og musikk. I Mist (Døvemuseet) arbeider det tre døve, som har tolk på arbeidsplassen (TPA). Dette har vært en styrking av museets kompetanse og vi vil arbeide for å utnytte deres kompetanse også i formidlingen i de andre museene i MiST. Prosjekter innenfor mangfold og inkludering i 2011. Kystmuseet på Hitra ligger i en kommune med personer fra ca 50 forskjellige nasjoner. Mange fra andre kanter av verden søker seg arbeid i fiskeindustrien, og flere og flere familier etablerer seg her. Dette gjør at KM nå arbeider med flere tiltak rettet mot de nyankomne menneskene i lokalsamfunnet. Det legges stor vekt på gjensidigheten i tiltaka. Kunstindustrimuseet har en permanent utstilling av japansk kunst og kunsthåndverk. I tilkytning til denne ble det i 2011 arrangert et eget skoleopplegg «Konnichiwa» for 8. trinn, besøkt av 1800 elever. Både NKIM, Ringve, Sverresborg og TKM hadde utstillinger og aktiviteter som en del av prosjektet India 2011. Temaet for utstillingene varierte fra «Indigo» -blåfargede tekstiler fra India og Norge, utstillingen «Indiske tekstiler», utstilling av indisk kunst, og historier fra et market en dialogutstilling hvor ressursbruk og gjenbruk var et tema.. Ringve samarbeidet med ulike religiøse og innvandrerorganisasjoner i forbindelse med India 2011. Kulturelt mangfold er også aktuelt og relevant gjennom arbeid med de forskjellige samfunnsgrupper særlig barn og eldre, og er ett av målene i Ringves formidlingsplan. Sverrestunet åpne barnehage på Sverresborg får stadig flere brukere med flerkulturell bakgrunn. Her har vi søkt om midler til språklig stimulering. Vi er i kontakt med flerkulturelle miljøer i Trondheim, som f.eks Kafe Sammensurium, Røde kors, Dialogsenteret m.m.dette arbeidet videreføres i 2012. 16

Trondheim 20.03.2012 Rasmus Brodtkorb Anne Kjellberg Arve Slørdahl Styreleder Lisbeth Tangen Sissel Guttormsen Bent Rørvik Suzette Paasche Adm. direktør 17