Videreutdanning i familieterapi (Further Education in Family Therapy)

Programplan for Videreutdanning i familieterapi (Further Education in Family Therapy) 60 studiepoeng, masternivå Deltidsstudium Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret 210599. Siste revisjon godkjent av Studieutvalget ved SAM 120514. Endring av navn på emner, godkjent av dekan 081112. Revidering gjelder fra høsten 2014.

2 INNLEDNING... 3 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE... 3 STUDIETS INNHOLD OG ORGANISERING... 4 UNDERVISNING... 5 ARBEIDSFORMER... 5 STUDIEPROGRESJON OG ARBEIDSKRAV... 7 VURDERING OG SENSUR... 7 STUDIETS EMNER... 8 FAMILIETERAPI I KONTEKST... 8 ANALYTISK KAPASITET I TERAPEUTISK ARBEID... 10 FORDYPNING I SYSTEMATISKE MODELLER OG ENDRINGSTEORIER... 11 PENSUM... 12

3 Innledning Videreutdanning i Familieterapi er en deltidsutdanning over to år som gir en klinisk utdanning i systemisk familieterapi. Studiet er et samarbeid mellom Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør), Institute of Family Therapy (IFT, London) og Høgskolen i Oslo og Akershus. Fagansvarlige er Anne Andersen, RBUP, Barbara McKay, IFT London, May-Britt Solem, HiOA. Studiet gir en innføring i grunnleggende begreper og sentrale teorier innen systemforståelse og relasjonstenking og knytter dette opp til terapeutiske holdninger og metodiske tilnærminger slik den praktiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette omfatter både tradisjonelle teorier bygget på en kybernetisk grunnlagsforståelse og samarbeidende terapiformer med utgangspunkt i en sosialkonstruksjonistisk forståelse. Det tilstrebes å ha en åpen dialog og ideutveksling mellom ulike forståelsesformer og terapitilnærminger. Studiet setter aktuelle teorier inn i en vitenskapsfilosofisk sammenheng og fokuserer på etiske dilemmaer knyttet til grunnlagsforståelse. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er fagfolk med helse- og sosialfaglig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå og som arbeider med barn, ungdom og familier. Opptakskrav er minimum 3-årig høgskole / universitetsutdanning i helse-, sosial- og velferdsfag eller annen relevant utdanning på minst bachelornivå. Søkerne må ha minst to års relevant praksis etter endt grunnutdanning. RBUP foretar prioritering mellom søkerne. Overordnet læringsutbytte Kandidatene skal etter fullført videreutdanning ha følgende læringsutbytte, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Kandidaten kjenner til sentrale teorier og metodiske tilnærminger innen familieterapifeltet. Ferdigheter: Kandidaten kan anvende familieterapeutiske teorier og metoder i arbeid med barn, ungdom og familier. anvende system- og relasjonsorienterte tilnærminger i arbeid med familier, samarbeidende instanser og større nettverk. Generell kompetanse: Kandidaten kan integrere kunnskap og ferdigheter i videreutvikling av en integrert personlig terapeutisk holdning. har et reflektert forhold til egne holdninger og verdier og betydningen dette har i arbeid med mennesker som søker profesjonell hjelp.

4 Etikk Gjennom hele studiet skal studentene arbeide med egen faglig og personlig utvikling med vekt på egen styrke/utfordringer, betydningen av en etisk reflektert holdning, profesjonell kompetanse og kritisk holdning. Kjønns- og flerkulturelt perspektiv Både kjønn og etnisitet blir tematisert i undervisningen. Studentene gis begreper som kan hjelpe dem å reflektere over kjønn, etnisitet og flerkulturelle problemstillinger i familieterapi. Internasjonalt samarbeid Pensumet på videreutdanningen er hentet både fra norsk og internasjonal litteratur. Videreutdanningen skjer i samarbeid med Institute of Family Therapy (IFT), London. IFT sier bl.a. følgende om læringsutbytte (vår oversettelse): Mål for trening av studenter i systemisk tenkning: Å forstå det systemiske begrepets utvikling over tid. Å forstå viktigheten av ikke å komme i en posisjon hvor man foreldes eller stivner teoretisk. Å kunne utfordre systemisk fundamentalisme. Å påpeke nødvendigheten av en etisk praksis. Å fremme respektfull praksis. Å fremme samarbeid og holdninger som inkluderer muligheter for respektfull utfordring. Å kunne være kritisk og uærbødig i forhold til de ideer man selv er mest knyttet til. Å kunne formidle og kommentere på egen praksis, i et forståelig språk til de som ikke arbeider innen samme felt som oss. Å la kjernebegreper som etnisitet, kultur, klasse, kjønn, uførhet og seksuell orientering være viktige, ikke bare når man trener seg som terapeut. Å kunne knytte seg opp til ulike synspunkter på virkeligheten, og likevel ha et systemisk perspektiv. (Direktør Barry Mason om ideologi ved IFT) Studiets innhold og organisering I den kliniske delen av studie vektlegges klinisk anvendelse av teori og metoder i arbeid med familier med forskjellig type problematikk. Her videreutvikles kandidatenes evne til å forstå og anvende systemisk tenking i arbeidet med familier og med det profesjonelle nettverket. Gjennom studiet blir kandidaten bevisst klient terapeut relasjonen og den terapeutiske prosess. Videre utforskes bruk av egen person i terapeutisk arbeid med individer, par og familier. Gjennom de forskjellige arbeidsmetodene i studiet oppøves ferdigheter i skriftlig fremstilling av egne erfaringer og ideer, teoretiske vurderinger og klinisk materiale. Det legges også vekt på å utvikling av familieterapeutiske tilnærminger tilpasset egen arbeidssituasjon.

5 Oversikt over studieløpet: Semester Emnekode/emnenavn Studiepoeng Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 2 FAM6000 30 Hjemmeeksamen A-F Familieterapi i kontekst 4 FAM6100 30 Fordypningsoppgave A-F Analytisk kapasitet i terapeutisk arbeid 4 FAM6200 Fordypning i systematiske modeller og endringsteorier - Klinisk/ muntlig eksamen Bestått/ ikke bestått Undervisning Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentens egen muntlig deltakelse og refleksjon. Den teoretiske delen av studiet blir organisert med to dager undervisning hver måned, 10 samlinger pr. år. Undervisningen utgjør til sammen 160 timer pr. år, totalt 320 timer. I tillegg kommer 120 timer klinisk veiledning. Arbeidsformer Presentasjon av teori og metoder gjennom forelesninger og diskusjoner. Arbeid i grupper med aktuelle temaer og spørsmål. Praktisering av kliniske intervjuteknikker. Utprøving av roller som intervjuer, observatør og intervjuobjekt. Arbeid med egne historier, bl.a. med genogram og skulpturering. Rollespill av arbeid med klienter og med ulike terapeutiske tilnærminger. Presentasjon av kliniske videoer som viser aktuelle terapeutiske metoder. Arbeid med studentenes kliniske videoer sett i forhold til teori, metodisk tilnærming og etiske spørsmål. Klinisk del Det blir lagt vekt på den kliniske delen av utdanningen, slik at studentene kan: Utvikle familieterapeutiske holdninger og ferdigheter. Integrere teori og praksis i størst mulig grad. Utvikle sin personlige og terapeutiske arbeidsmåte gjennom samspillet mellom undervisning, selvstudier, klinisk praksis og veiledning. Den kliniske delen blir ivaretatt ved at studentene: Er i en arbeidssituasjon der møter med familier inngår som en vesentlig del. Mottar minst 120 timers veiledning på eget familieterapeutisk arbeid. Legger frem eget klinisk materiale i forbindelse med teorigjennomgang. Får trening gjennom rollespill og gjennomgang av videoer fra eget behandlingsarbeid. Har klinisk eksamen der studenten presenterer videoopptak fra eget klinisk arbeid og blir eksaminert av ekstern og intern sensor.

6 Gjennom hele utdanningen vil det være et nært samarbeid mellom videreutdanningen og studentenes eksterne veiledere. Dette ivaretas gjennom regelmessige veiledermøter og ved at veiledere inviteres til deltakelse på enkelte sentrale seminarer. Praksis og klinisk veiledning I utdanningstiden skal studentene være i minimum halv stilling der familieterapi utgjør en vesentlig del av behandlingen. En utprøving av nye tilnærminger i direkte klientarbeid må skje gjennom kvalifisert veiledning. For veiledningen gjelder følgende krav: Veileder: Godkjent veileder fra egen fagforening der hvor slik godkjenning finnes. Minst fem års praksis som familieterapeut. Egen videreutdanning i familieterapi. Minst 40 timers praksis med å gi veiledning i familieterapi. God kjennskap til relasjons- og systemorientert teori og utvikling innen fagfeltet. Veiledningens struktur: Minimum 50 % av veiledningen må skje i gruppe. For å sikre kontinuitet i veiledningsprosessen, godkjennes ikke veiledningsavtaler av kortere varighet enn 20 timer med samme veileder. Sammensetning av veiledningsgruppe: Antall deltakere skal være minst fire og ikke over åtte. Når det er geografisk mulig, bør veiledningsgruppen bestå av studenter fra videreutdanningen i familieterapi. Sammenheng: Relasjonen mellom veileder og student skal inneholde minst mulig hindringer for fri refleksjon. Veileder bør derfor ikke være studentens faglige overordnede. Tidsramme: Veiledningen skal starte etter at utdanningen er påbegynt og være avsluttet senest 6 måneder etter avlagt eksamen. Direkteveiledning: 30 veiledningstimer skal foregå som direkteveiledning. Med dette menes at veileder skal ha muligheten for å observere studentens arbeide direkte, enten ved tilstedeværelse i rommet, via enveisspeil eller video. Veiledningens fokus: Veiledningsprosessen skal være basert på studentens praksis med familier. Veilederens oppgave er blant annet å hjelpe studenten til å knytte teori fra utdanningen til studentens kliniske virksomhet. Veileder må derfor ha god kjennskap til utdanningens innhold og progresjon. For å få vitnemål må studenten dokumentere minimum 100 timers familieterapeutisk arbeid i løpet av studietiden og ha attest på at veiledningen er gjennomført.

7 Studieprogresjon og arbeidskrav For å oppnå målet med en klinisk/teoretisk utdanning som under hele studieforløpet integrerer teori og praksis, er all undervisning obligatorisk. Det kreves tilstedeværelse på minimum 80 % hvert studieår. Ved fravær mellom 20 og 30 % kan studenten få godkjent arbeidskravet dersom hun/han leverer en skriftlig oppgave med tema hentet fra den undervisningen studenten gikk glipp av på grunn av fraværet. Fravær utover 30 % medfører at studieåret ikke godkjennes. Første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Det innebærer at studenten må ha levert og fått godkjent sine arbeidskrav i første og andre semester. De skriftlige arbeidskravene har to formål, det ene er å bidra til en aktiv tilegnelse av teori og klargjøring av egen forståelse, det andre er å dyktiggjøre studentene i skriftlig formidling av faglig stoff. Tema for arbeidskravene er: Første semester: Oppgaven tar utgangspunkt i teoretiske problemstillinger hvor studenten utfordres på bevisstgjøring av teori/metode i forhold til eget arbeidssted og egen grunnlagsforståelse. Omfang: 3 sider (ca. 1500 ord). Ved ikke godkjent oppgave kan studenten levere et forbedret versjon. Andre semester: Oppgaven handler om det familieterapeutiske teorigrunnlaget. Omfang: ca. 10 sider (4.000 ord). Ved ikke godkjent oppgave kan studenten levere et forbedret versjon. Arbeidskravene for første år må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet kan ikke leveres inn som arbeidskrav. Faglærer vurderer om arbeidskravet godkjennes eller ikke. Vurderingen kan påklages. Arbeidskravet skal da vurderes av en annen faglærer. Studenten må, for å kunne fremstille seg til eksamen, dokumentere påbegynt veiledning. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg inn i gjeldende regler. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (6). Ved klinisk/ muntlig eksamen brukes vurderingsuttrykket bestått/ ikke bestått. Det benyttes intern og ekstern sensor på hver eksamen. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen. En forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen er at studentene har levert og fått godkjent arbeidskrav. Hjemmeeksamen og fordypningsoppgaven må være bestått for å kunne framstille seg til klinisk/ muntlig eksamen. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk med unntak av klinisk/ muntlig eksamen som foregår på engelsk. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2 og 5-3.

8 Studiets emner Familieterapi i kontekst Emnekode og emnenavn FAM6000 Familieterapi i kontekst Engelsk emnenavn Family Therapy Contextualized Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i familieterapi Studiepoeng 30 Semester Første og andre Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter de forskjellige familieterapeutiske hovedretningene. Læringsutbytte Kandidaten skal etter fullført videreutdanning ha følgende læringsutbytte, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Ferdigheter Kandidaten har avansert kunnskap om hovedtrekkene i familieterapiens historie. Kandidaten har inngående kunnskap om de familieterapeutiske hovedretningene (strategisk, strukturell, Milano, språksystemisk, løsningsfokusert og narrativ) og de samfunnsmessige, vitenskapsteoretiske og filosofiske tradisjonene disse har utviklet seg innenfor. Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike familieterapeutiske teorier i sin beskrivelse av hvordan problemer oppstår, opprettholdes og endres. Kandidaten kan arbeide selvstendig i praksis og ta ulike teoretiske perspektiver på problemer som familier med barn og unge presenterer. Kandidaten kan bruke relevante metoder for forskning og faglig arbeid med familier. Generell kompetanse Kandidaten kan anvende systemisk tenkning i møte med fastlåste problemsituasjoner. Kandidaten kan analysere relevante fag, -yrkes- og etiske problemstillinger og ha en uærbødig holdning til sine egne foretrukne teoretiske modeller. Arbeidskrav Se omtale av studie- og arbeidskrav tidligere. Vurdering Etter første studieår arrangeres en tre dagers (72 timers) skriftlig individuell hjemmeeksamen som utgjør 30 studiepoeng. Eksamensoppgaven vil kombinere kunnskapsprøver og vurderende / resonnerende oppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne og en ekstern sensor til sensurering av

hver besvarelse. En eventuell ny/ utsatt eksamen har lik utforming som ordinær eksamen og arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. 9

10 Analytisk kapasitet i terapeutisk arbeid Emnekode og emnenavn FAM6100 Analytisk kapasitet i terapeutisk arbeid Engelsk emnenavn Analytical Capacity in Therapeutic Work Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i familieterapi Studiepoeng 30 Semester Tredje og fjerde Undervisningsspråk Norsk Emnet omfatter familieterapeutisk arbeid med barn og unge. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Kandidaten har avansert kunnskap om det kliniske feltet. Kandidaten har inngående forskningsbasert kunnskap om hva som virker i terapi. Kandidaten kan anvende relevante metoder og hanskes med økt kompleksitet i terapirommet. Eksempler på dette kan være terapeutisk arbeid med sammensatte tilstander som vold i familien, rusproblemer, spiseforstyrrelser og selvskading, Kandidaten har et bevisst forhold til egen terapeutisk stil samt egne reaksjoner, fordommer, forforståelse, etikk og personlig verdigrunnlag. Generell kompetanse Kandidaten kan arbeide selvstendig som familieterapeut innenfor ulike praksiskontekster og med ulike problemstillinger. I tillegg til terapeutisk arbeid kan kandidaten anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for konsultasjon, veiledning og undervisning. Arbeidskrav Se omtale av studie- og arbeidskrav tidligere. Vurdering I tredje semester starter studentene arbeidet med en individuell fordypningsoppgave med innlevering medio fjerde semester. Studentene skal ta utgangspunkt i en sak de arbeider med. Saken skal drøftes i forhold til teoretiske og metodiske problemstillinger. Oppgaven skal være på ca. 20 sider (9000 ord). Fordypningsoppgaven utgjør 30 studiepoeng. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. Ved stryk gis studenten mulighet til å levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur èn gang. En eventuell ny/ utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Ved andre gangs stryk må det leveres en fordypningsoppgave innen et annet tema ved neste ordinære eksamen.

11 Fordypning i systematiske modeller og endringsteorier Emnekode og emnenavn FAM6200 Fordypning i systematiske modeller og endringsteorier Engelsk emnenavn Advanced Systemic Models and Theories of Change Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i familieterapi Studiepoeng 0 Semester Fjerde Undervisningsspråk Norsk og engelsk Skoleeksamen og fordypningsoppgave må være bestått for å kunne framstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen utløser ingen studiepoeng, men er en kvalitetssikring av Institute of Family Therapy, IFT, London. Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Kandidaten kjenner de sentrale familieterapeutiske retningene og kan integrere anvendelsen av disse i sin kliniske praksis. Kandidaten klarer å ha et reflektert og kritisk blikk på seg selv som familieterapeut. Kandidaten klarer å identifisere og begrunne sin måte å gjøre familieterapi på. Kandidaten kan vise gode ferdigheter i klinisk intervensjon Kandidaten kan demonstrere evnen til å knytte teori til praksis Kandidaten skal kunne vise evne til å reflektere over det som skjer i det kliniske øyeblikket og å knytte dette til behandlingsprosessen. Kandidaten kan reflektere over egen profesjonell utvikling. Vurdering Mot slutten av andre studieår skal studentene ha en klinisk eksamen, der studentene presenterer video fra eget klinisk arbeid. Med utgangspunkt i dette arbeidet blir studentene muntlig eksaminert på engelsk av ekstern og intern sensor. Faglærer er intern sensor. En representant fra Institute of Family Therapy er ekstern sensor. Vurderingsuttrykket er bestått/ ikke bestått. Ved ikke bestått kan studenten gå opp til ny eksamen sammen med påfølgende kull. Høgskolen i Oslo og Akershus utsteder karakterutskrift når alle emner er bestått. Institute of Family Therapy tildeler studenten når klinisk/ muntlig eksamen er bestått.

12 Pensum (Revidert mai 2014) Pensum: ca. 4000 sider. Ca. 80 % er obligatorisk og ca. 20 % er selvvalgt. Denne lista: 3442s. Første studieår: Andersen, T. (1987) The Reflecting Team: Dialogue and Mata-Dialogue in Clinical Work Family Process, vol. 26, no. 4, 415-428. 13s. Andersen, T. (2004) If your pain found a voice what would it say? Psychotherapy as Collaboration. Human Systems Vol. 15, issue 4 213-226 13s. Anderson, H. & Goolishian, H. (1988) Human Systems as Linguistic Systems: Preliminary and Evolving Ideas About the Implications for Clinical Theory. Family Process, 27, 371-393. 22s. Anderson. H. (1997) Conversation, Language and Possibilities. A Postmodern Approach to Therapy. Del I & II. New York: Basic Books. (Finnes i dansk og svensk utgave) 166s. Asay & Lambert (1999) Research Findings on Common Factors. I Duncan et al (eds) The Heart & Soul of Change, Washington D.C.: APA s.30-46 16s. Bateson, G. (1972) Steps to an Ecology of Mind. Part III, Kap.: The Cybernetics of "Self": A theory of Alcoholism. New York: Ballantine Books. 309-337. 28s. Boscolo, L. & Bertrando, P. (1996) An evolving theory. Fra: Systemic Therapy with Individuals. London: Karnac Books. 3-33. 30s. Cecchin, G. (1987) Hypothesizing, Circularity and Neutrality Revisited: An Invitation to Curiosity. Family Process, vol. 26, no. 4, 405-413. 8s.

13 Dallos, R. & Draper, R. (2010) An Introduction to Family Therapy. Systemic Theory and Practice (third edition) Berkshire, England: McGraw Hill, Open University Press. Hele boka. (2. utg. finnes på dansk) 370s. De Shazer, S. et.al. (1986) Brief Therapy: Focused Solution Development Family Process (25): 207-222 15s. De Shazer, S. (1993) Creative misunderstanding: There is no escape from language. I: Gilligan, S. & Price, R. eds. Therapeutic conversations. New York: Norton s.81-94 13s. Flaskas C. (2005) Sticky situations, therapy mess: on impasse and the therapist s position I: Flaskas et.al. (ed.) The Space Between. Experience, Context and Process in the Therapeutic Relationship London: Karnack 14s. Gergen, K.J. & Gergen, M. (2004) Social Construction: Entering the Dialogue Chagrin Falls OH: Taos Institute Publishing Dansk oversettelse (2005): Social Konstruktion ind i samtalen. Kbh: Dansk psykologisk forlag. Hele boka 77s. Hoffman, L. (1985) Beyond Power and Control: Toward a Second Order Family Systems Therapy. Family Systems Medicine, 3:4, 381-396. Norsk oversettelse (1987): La oss legge makt og kontroll bak oss. Fokus på Familien, 15:3, 129-145. 16s. Johnsen, A. & Torsteinson, V.W. (2012) Lærebok i familieterapi. Oslo, Universitetsforlaget 300s. Lilledalen, G. (1984) En presentasjon av strukturell familieterapi. Fokus på familien Vol.12, s. 3 21 18s. Lundby, G. (2009) Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis.. Oslo: Pax Forlag A/S. Del 1, s. 9 105. 96s.

14 Mason, B. (2005) Relational risk-taking and the therapeutic relationship I Flaskas et.al. (ed.) The Space Between. Experience, Context and Process in the Therapeutic Relationship London Karnack 18s. Minuchin, S. (1976) Families and Family Therapy. Cambridge Mass.: Harvard University Press. Kap. 1-8. 158s. Morgan, A. (2000) What is Narrative Therapy? Adelaide, South Australia: Gecko. Dansk oversettelse (2005): Narrative samtaler. En introduktion. Kbh.: Hans Reitzels forlag. Hele boka. 180s. Pocock, D. (2005) Systems of the heart: Evoking the feeling of self in family therapy I Flaskas et.al. (ed.) The Space Between. Experience, Context and Process in the Therapeutic Relationship London Karnack 12s. Rønnestad, M. H. (2000). Noen retningslinjer og betraktninger om "the Dodo bird verdict": "Everybody has won and all must have prices" Tidsskrift for Norsk Psykologforening, vol. 37. s.1003-10+16 13s. Schlicht, J. & Kraemer, S. (2005) From system to psyche I Flaskas et.al. (ed.) The Space Between. Experience, Context and Process in the Therapeutic Relationship London Karnack 14s. Selvini-Palazolli, M., Boscolo, L., Cecchin, G. & Prata, G. (1980) Hypothesizing-Circularity-Neutrality: Three Guidelines for the Conductor of the Session. Family Process, 19, 3-12. 10s. Skauli, G. (2007) Modell for klientrettet og resultatstyrt praksis. I: Ulvestad, Henriksen, Tuseth & Fjelstad (red.) Klienten den glemte terapeut Gyldendal, Oslo 30s. Sundet, R. (2007) Brukerperspektiv og den terapeutiske relasjon betydninger for terapeutisk arbeid I: Ulvestad, Henriksen, Tuseth & Fjelstad (red.) Klienten den glemte terapeut Gyldendal, Oslo 14s.

15 Tjersland, O.A. & Eriksen, P. (1994) Fra karaktertrekk til relasjoner og språk. Om sentrale bidrag fra den systemteoretiske tradisjon til forståelsen av og arbeidet med menneskelige livsproblemer. I Reichelt, S. (red.) Psykologi i forandring. Oslo, Norsk Psykologforening. 125-144. 19s. Tomm, K. (1997) Systemisk intervjumetodik: en utveckling av det terapeutiska samtalet. Mareld. Hele Boka. 164s. Tuseth, A-G (2007) Med 40 års klinisk forskning som veiviser I: Ulvestad, Henriksen, Tuseth & Fjelstad (red.) Klienten den glemte terapeut. Gyldendal, Oslo 20s. Vedeler, G. H. (2011) Familien som ressurs I psykososialt arbeid, del I Fokus på Familien (4): 263-282 19s. Vedeler, G. H. (2012) Familien som ressurs I psykososialt arbeid, del II Fokus på Familien (1): 263-282 19s. Watzlawick P.,Weakland J., Fisch R. (1974) Change. (1974) (engelsk utgave) Norsk oversettelse: Forandring (1980) Pensumtjenesten, bestilles via Akademika. 172s. Zide,M. & Gray,S. (2000) The Solutioning Process, Merging the Genogram and the Solution-Focused model of Practice Journal of Family Social Work, Vol.4 14s. Andre studieår: Aasen, E. (2002) Multiple family therapy: an overview Journal of Family Therapy (2002) 24: 3 16 0163 4445 13s. Benson, M.J., Schindler-Zimmerman, T. & Martin, D. (1991) Accessing Children s Perceptions of their Family: Circular Questioning Revisited Journal of Marital and Family Therapy Vol. 17, No 4, s.363-372 10s.

16 Bourdieu, P. & Waquant, L.J.D. (1992) Réponses. Pour une anthropologie réflexive. Paris: Éds. du Seuil. Norsk oversettelse (1995): Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 81-125 45s. Bredal, A. (2006) Vi er jo en familie. Arrangerte ekteskap, autonomi og Fellesskap blant unge norsk-asiatere. Oslo: Unipax s. 11-65. 54s. Bråthen, T-M. (2004) Historier og verdighet narrativ tilnærming som redskap for å ivareta ungdommens verdighetsprosjekt i en terapeutisk setting. Fokus på familien nr. 4/2004, 246-260 14s. Buch-Hansen, H. & Nielsen, P. (2005) Kritisk realisme. Samfundslitteratur Roskilde Universitetsforlag s. 7-105 98s. Campbell, D. (2003) The Mutiny and the Bounty: The Place of Milan Ideas today. ANZJFT vol. 24. no 1 pp. 15 25 10s. Campbell, D.(2012) Can vi tolerate the relationships that race compels? pp. 39 51 In Culture and reflexivity in systemic psychotherapy Mutual perspectives Ed. Inga- Britt Krause Karnac London 12s. Christensen, N.B. & Nielsen, S.K. (2002) Magtaspektet i terapeutpositionen En udforskning af behandlingsformen Åben Dialog Fokus på Familien Vol 30 s.193-206 13s. Foucault, M. (1971) L'ordre du discours Paris: Gallimard. Norsk oversettelse (1999) Diskursens orden m/ etterord av Espen Schaanning. Oslo: Spartacus 60s. Frøyland, L. (2005) Systemisk familieterapi og PMT hvordan gi råd og oppskrifter med en spørrende holdning? Fokus på Familien Vol 33 s.114-127 14s. Fundingsrud, H.P. (2005) Barn som snakker med kroppen - bruk av et registreringsskjema Utposten nr.2/2005 s.33-39 6s.

17 Gadamer.H.G. (1999) Forståelsens historisitet som det hermeneutiske problem. I: Gulddal,J. & Møller, M. (red.). Hermeneutik: en antologi om forståelse. København: Dansk Gyldendal, s. 127-176 50s. Graff,J., Lund-Jacobsen, D. & Wermer, A.. (2000) X-Files. De personlige historiers kraft. Fokus på Familien Vol 3 s.189-203. 15s. Halvorsen,I., Ropstad, I., Rishovd Rund, B. & Seltzer, W.J. (2006) Foreldre og fagfolk i samspill. Behandling av psykiske vansker hos barn og unge. Oslo: Hertervig forlag. Kap. 3,4,5,10,11,14,16. 134s. Hertz, S. (2011) Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 3-11 og 27-36 166s. Johnsen, A., Sundet, R. & Wie Torsteinsson, V. (2000) Samspill og selvopplevelse. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 1, Kap. 5, Kap. 7, Kap. 10. 61s. Jones, E. (2003) Working with the self of the therapist in consultation. Human Systems Vol 14 Issue 1 s.7-16. 10s. Jones. K.E., Lettenberger, C. L. and Winkel, K. (2011) A Structural / Strategic Lens in the Treatment of Children with Obesity The Family Journal 19(3) pp. 340 346 6s Lang, P. & McAdam, E. (2002) Børns verdner, Udfoldelse I skoler, familier og samfund I: Dalsgaard, C et.al (ed.) Værdsat. Værdsættende samtale i praksis Kbh: Psykologisk forlag. 21s. Lax, W.D. (1989) Systemic Family Therapy with Young Children and Their Families: Use of the Reflecting Team. I: Zilbach, J.J. Children in Family Therapy: Treatment and Training Haworth Pr Inc. 18s. McAdam, E. (1995) Tuning into the voices of Influence: The Social Construction of Therapy With Children Human Systems Vol. 6 s. 171-188. 18s.

18 Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J. W., Solevåg, A. og Lang. N. (2007) Tryggere barndom. Parterapi en nyttig tilnærming for barn som lever med vold i familien. Fokus på familien Vol 35 s. 292-311 19s. Morgan, A. (ed.) (1999) Once upon a Time... Narrative Therapy with Children and their Families Dulwich Centre Publications (Kap.5 og kap.9) 40s. Nielsen, J. og Hertz, S. (2014) At arbejde systemisk i et diagnostisk felt revisited Fokus på familien no1. s.9 32 23s. Nilsson, M. & Trana, H. (2007) Fra fastlåste til utviklingsstøttende dialoger. Terapeutens opplevelse av kaos og mestring i samtaler med barn og deres foreldre. I: Haavind,H. og Øvreeide,H. Barn og unge i psykoterapi, terapeutiske fremgangsmåter og forandring. Gyldendal, Oslo 22s. Olkowska, A. (2013) Fortsettelsen av jakten på X-files. Familieterapeuters refleksjoner omkring bruk av personlige historier og erfaringer i familieterapi. Fokus på familien 2 2013. 117 135 18s. Polanyi, M. (1967) The Tacit Dimension University of Chicago Press. Norsk oversettelse (2001) Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo Spartacus, kap I. 22s. Ray, W. A and Brasher C. ( 2010) Listening for context(s), talking with relationships: Don D. Jackson`s systemic vision Journal of Systemic Therapies Vol. 29 No.2 pp. 46 52 7s. Rober, P. (1998) Reflections on Ways to Create a Safe Therapeutic Culture for Children in Family Therapy. Family Process, Vol. 37 No. 2 s.202-213 12s. Rober, P. (1999) The therapist`s inner conversation in family therapy practice: some ideas about the self of the therapist, therapeutic impasse, and the process of reflection Family Process Vol. 38 no. 2 pp. 209 228. 19s.

19 Sannem Hustad, G. (2005) Terapi med barn er skreddersøm. En forståelse av problemers utviklingsprosess som utgangspunkt for terapi med barn. Fokus på Familien Vol 33 s.101-113 12s. Schaanning, E. (1996) Diskursens materialitet Del I: Foucault. ARR 1996: I, s.60-73. 13s. Schøn. D.A. (1987) Educating the reflective practitioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers. Kap. 1,2. 38s. Seikkula, J. (2008) Inner and outer voices in the present moment of family and network therapy. Journal of Family Therapy 30 s. 478-491. 13s. Selekman, M. D. (1997) Solution-Focused Therapy with Children N.Y. & London: The Guilford Press Kap 3&4. 32s. Solem, M.B., Tilden, T. & Thuen, F, (2008) Å ta empirien på alvor. Er forskningsbasert kunnskap relevant for systemiske familiebehandlere? Fokus på familien nr. 2, s. 88-104. 16s. Solli. S.M. (1998) Bordieu og konstruksjonen av forskningsobjektet. I: L Orange Furst, E. & Nilsen, Ø. (red.) Modernitet refleksjoner og idèbrytninger. Oslo: Cappelen akademisk forlag, s. 235-253. 18s. Stith, S.M. et al. (1996) The Voices of Children: Preadolescent Children s Experiences in Family Therapy Journal of Marital and Family Therapy Vol. 22, No 1, s.69-86 17s. Strickland-Clark, L., Campbell, D. & Dallos, R. (2000) Childrens and adolescents views on family therapy Journal of Family Therapy 22: 324-341 18s. Svenaeus, F. (2003) Fenomenologi: med livsvärden som grund. I: Svenaeus, F. Sjukdomens mening. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur, s. 43-65. 27s.

20 Taffel, R. (1991) How to talk with kids. Networker July/August 1991 s.40 f.f. 8s. Wallin, U (2008) Familjer som hjälper familjer Multifamiljeterapi vid anorexia nervosa Tidskriften för Svensk psykiatri 3. Aug s. 12 16. 4s. White, M (1984) Pseudo-encopresis: from avalanche to victory, from vicious to virtuous cycles. Family Systems Medicine 2: 150-60 10s. Wilson, J. (1998) Child-Focused Practice - A Collaborative Systemic Approach. Karnac Books Ltd. Hele Boka. 137s. (Finnes i svensk oversettelse, Mareld Wilson, J. (2013) "Balansekunst" The Art of Play, Improvisation, Spontaneity and Expanding the Repertoire of Practice Conference; 13 to 15 February 2013 Norwegian Family Therapy Association