Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. 1
Forskerspiren som Hovedområde de Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Formål l med faget Naturvitenskapens lover og teorier er modeller av en sammensatt virkelighet, og disse modellene endres eller videreutvikles gjennom nye observasjoner, eksperimenter og ideer. En viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitenskapen er i utvikling, Både pålitelig p og i endring??? 2
Hvordan lære l naturvitenskap som prosess? Å arbeide både b praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger er nødvendig n for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter ter. Dette kan bidra til utvikling av kreativitet, kritisk evne, åpenhet og aktiv deltakelse i situasjoner der naturfaglig kunnskap og ekspertise inngår. Allmenndanning? Kompetanse i å forstå ulike typer naturvitenskapelige tekster, metoder og teknologiske løsninger l gir et godt grunnlag for yrkesfaglige utdanninger, videre studier og livslang læring l i yrke og fritid. Planer, logg og rapport som naturvitenskapelige sjangre elevene kan møte m i ulike livssituasjoner? 3
Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å formulere spørsm rsmål l og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår r i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Kompetansemål l etter 7. årstrinn formulere spørsm rsmål om noe han eller hun lurer på, p lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy 4
Men i tillegg (7. trinn) forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater Dvs. eksplisitt kunnskap om naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Kompetansemål l etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk k og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler 5
Men i tillegg (10. trinn) forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Dvs eksplisitt fokus påp kritisk tenkning og sosiale dimensjoner i naturvitenskap Kompetansemål l etter Vg1 planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater 6
Men også (Vg1) vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata Vurdere andres data? Trening i kritisk tenkning? Oppsummering Elevene skal utvikle kunnskap om naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte - gjennom egne også erfaringer Elevene skal ha kunnskaper om utvikling og vurdering av naturvitenskapelige påstander 7
Agenda videre 1 Læring L gjennom åpent forsøk 2 Hva kjennetegner naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte? 3 Utprøving og diskusjon Planlegging av egne forsøk Argumentering og kritisk vurdering 4 Hva kan vi lære l fra denne samlingen? 8