Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Endre Høgalmen E-post: endre.hogalmen@sfj.no Tlf.: 57 65 62 65 Vår ref. Sak nr.: 15/1049-3 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4702/15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, 04.02.2015 Frå: Næringsavdelinga v/ Endre Høgalmen/pa Til: Hovudutval for plan og næring Prosjekt kommunal næringsutvikling - statusrapport og evaluering Bakgrunn Prosjekt kommunal næringsutvikling er eit fellesløft for å spele kvarande betre innan næringsutvikling, med vekt på å sikre eit godt næringsapparat ute i kommunane. Tyngda av innsatsen er derfor retta inn mot kompetanseheving og samlingar for næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselskap - og styrking av dialogen og samarbeidet mellom dei ulike aktørane som arbeider med næringsutvikling. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen si landbruksavdeling og kommunane. Fylkeskommunen har helde prosjektleiar og prosjektansvarleg, og teke dei tyngste taka i gjennomføring av prosjektet. Den daglege koordineringa av innsatsen i fylkeskommunen har skjedd i ei kommunegruppe i næringsavdelinga, og det er trekt veksel på dei andre samarbeidande aktørane etter behov. Det som vi her presenterer som prosjekt kommunal næringsutvikling er ein kombinasjon av driftsoppgåver som næringsavdelinga også tidlegare har drive med, og ein forsterka innsats innan ein del felt som har eit klarare prosjektpreg. Prosjektet har gjort det mogeleg å setje inn meir arbeidskraft, og det har vore inne prosjektleiar i mellombels stilling. Denne mellombelse stillinga vart i praksis avvikla frå januar 2015. Prosjektet kom skikkeleg i gong i 2011. Innsatsen vert avslutta som prosjekt om kort tid, men store deler av innsatsen vert vidareført som ei driftsoppgåve i regi av fylkeskommunen si næringsavdeling. Dette i samarbeid med dagens samarbeidspartar. Vi må no følgjeleg gjere greie for statusen og evaluere prosjektet - som eit grunnlag for å justere den innsatsen som skal vidareførast. Deler av vurderinga byggjer på ei spørjeundersøking som er gjennomført blant næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselskap. Det er 23 næringsmedarbeidarar som har svart på denne. Organisering av prosjektet Styringsgruppe: - Halvor Flatland frå Innovasjon Norge
- Christian Rekkedal frå Fylkesmannen si landbruksavdeling - Kjellaug Ekse Brekkhus som representerer kommunane/ks - Jan Heggheim frå fylkeskommunen si næringsavdeling Prosjektansvarleg har vore Endre Høgalmen frå fylkeskommunen si næringsavdeling. Den daglege koordineringa har lege til kommunegruppa i fylkeskommunen si næringsavdeling. Jan Ivar Rise har vore prosjektleiar mestedelen av prosjektperioden. Prosjektinnhald Prosjekt kommunal næringsutvikling er delt inn i tre satsingsområde: HA1. Organisering HA2. Kompetansehevande tiltak og verkty HA3. Kommunikasjon Målsetting Det vert her vist til prosjektplan for kommunal næringsutvikling sine mål og resultatmål. Mål: «Styrke førstelinetenesta sitt næringsutviklingsarbeid slik at dei kan gje etablerarar og lokalt næringsliv eit betre tilbod». Dette skal skje gjennom: 1. Ei betre organisering av arbeidet med næringsutvikling på kommune- og regionnivå Større fagmiljø med auka stillingsressursar i minst ti kommunar i løpet av prosjektperioden 2. Auka kompetanse og auka merksemd rundt næringsutvikling på kommunalt nivå og betre verkty for næringsutvikling Alle i målgruppa skal ha fått eit kompetanseløft i løpet av prosjektperioden Utvikle betre verkty for målgruppa for å betre næringsutviklingsarbeidet 3. Betre kommunikasjon mellom lokalt og regionalt nivå og betre samhandling og kommunikasjon ut frå regionale aktørar www.driftig.no skal vere hovudkanalen for informasjon relatert til nærings- og gründerarbeid Ha gode nettverk og treffpunkt for tiltaksapparatet og regionalt nivå Målgruppe(r): Førstelinetenesta: definert som dei som arbeider i det kommunale tiltaksapparatet eller det som kommunen har definert som sitt tiltaksapparat. Dette inneber i praksis næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselskap. Brukarar av tiltaka: etablerarane og lokalt næringsliv gjennom direkte og indirekte bruk av tiltaka. Statusrapport og evaluering I denne statusrapporten/evalueringa vert kvart satsingsområde sine tiltak evaluert. Fleire av tiltaka har ulik struktur. Det fører til at metoden for å få evaluert tiltaka må variere. Alle vert likevel evaluert i høve til målsettinga for satsingsområde og tiltaka under. Det vert gjeve vurdering av effekt av tiltaka så langt det er føremålstenleg. HA 1. Organisering Målsetting: Ei betre organisering av arbeidet med næringsutvikling på kommune- og regionnivå
Tiltak 1: Organisering av tiltaksapparatet Større fagmiljø med auka stillingsressursar i minst ti kommunar i løpet av prosjektperioden. Gjennomført: Sogn og Fjordane fylkeskommune stiller krav til påfyll av kommunalt næringsfond. Det vert no lagt særskilt vekt på førstelinetenesta. Minimum ein person i 50 % stilling skal vere disponibel for oppgåver knytt til førstelinetenesta og kontaktinformasjon skal vere lett tilgjengeleg for målgruppa. Om kommunane dokumenterer særleg godt teamarbeid innan førstelinetenesta kan det gjerast unntak. Enkelte kommunar støttar nok ikkje fullt ut kravet i dag, og må dokumentere godt organisert arbeid. Det er utarbeidd retningsliner for bruk av stimuleringstilskot. Kommunar som kan dokumentere at dei har ei felles førstelineteneste med andre kommunar kan få inntil kr. 100 000 i stimuleringstilskot kvar. Kommunar som har felles næringsfond kan også få inntil kr. 100 000 i stimuleringstilskot. For å få full utteljing vert det føresett at alle fondsmidlar vert lagt inn i eit felles fond. Vurdering: Vi har fleire døme på at det er etablert større fagmiljø innan næringsarbeidet, dømesvis Nordfjord Vekst. Fylkeskommunen stimulerer til næringssamarbeid gjennom stimuleringstilskot, men vi kan ikkje seie at det er stimuleringstilskota som fører til næringssamarbeid. Men vi har grunn til å tru at det kan ha noko verknad, når tilhøva elles ligg til rette for næringssamarbeid. Fylkeskommunen har elles vore med å motivert for eit næringssamarbeid i HAFS, også gjennom utgreiingsmidlar. Midlar til utgreiing og stimuleringsmidlar har nok ein del å seie, men det er kommunane si positive haldning til eit samarbeid som er det utslagsgjevande. Så med tanke på målet om større fagmiljø innan næringsutvikling så har dette gått i rett lei, men prosjekt kommunal næringsutvikling si rolle har neppe hatt noko avgjerande betydning. Lokalt næringsliv er motoren i utvikling og vekst av lokalsamfunnet. Samarbeid om førstelinetenesta er positivt sett i høve til kompetanse og kapasitet. Men kan føre til større avstand til lokalt næringsliv dersom samanslåinga gjeld mange kommunar. Dersom dette skal gje ønska resultat må lokalt næringsliv vere pådrivar overfor næringsapparatet, gjennom aktive næringsorganisasjonar i dei samarbeidande kommunane. Vurderinga er at retningslinene for tildeling av næringsfond stiller krav om fungerande næringsarbeid ut i mot lokalt næringsliv. Det er som nemnt usikkert om våre stimuleringsmidlar har vore utslagsgjevande for nye næringssamarbeid. I dialog med kommunane får vi tilbakemelding om at det er vel så viktig å vere tett på i dialog om kommunane sine utfordringar. Det er gjennomført dialogmøte med dei fleste kommunane. Dette må fortsette. I dialogmøta er fylkeskommunen tydeleg på rolleavklaringa mellom dei to dørene inn til offentlege virkemiddel: det kommunale næringsapparatet og Innovasjon Norge. Det har i forkant av dialogmøta vore kontakt med Innovasjon Norge, men det kan vere ønskeleg at Innovasjon Norge er med på sjølve dialogmøta med kommunane/næringsselskapa. Det er gjennomført spørjeundersøking blant næringsmedarbeidarane i det kommunale næringsapparatet om nytteverdien av prosjekt kommunal næringsutvikling. Tilbakemeldinga er at næringsapparatet sjølv opplever at prosjekt kommunal næringsutvikling har ført til eit meir oversiktleg næringsapparat i fylket, og det tyder på at respondentane opplever eit betre samarbeid innanfor næringsapparatet. Det er ikkje gjennomført større endringar i sjølve næringsapparatet. Når dette framstår som noko meir oversiktleg har nok dette meir med kommunikasjon og samarbeid å gjere: - Noko tettare samarbeid mellom dei ulike næringsaktørane, der ein lettare får avklart aktuelle problemstillingar - Noko betre kommunikasjon ut mot etablerarar og småbedrifter gjennom driftig.no, og ved å peike på dei to hovuddørene som ein skal forhalde seg til: det kommunale næringsapparatet og Innovasjon Norge
Tiltak 2: Samarbeidsavtaler mellom regionalt og kommunalt nivå Oppnå forpliktande samhandling mellom regionalt og kommunalt nivå. Gjennomført: Det vart innhenta erfaringar frå andre fylke som hadde inngått forpliktande avtalar mellom regionalt og kommunalt nivå om arbeidet med næringsutvikling. Erfaringane synte at det gjekk greitt å få til avtalar, men at det var lite tenleg å følgje opp og få effekt av. Vi har derfor satsa på dialogmøte med kvar kommune, der regionalt nivå møter næringsapparatet, politisk leiing og administrasjonen i god dialog om utfordringar og moglegheiter kvar kommune står overfor. Møta får fram forventingane til regionalt nivå og avklaringar i høve desse. Vurdering: Dialogmøte med kommunane er gjennomført i 20 av 26 kommunar. Omstillingskommunane har ikkje vore prioritert då dei er tett følgd opp av både fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Tilbakemeldingane både frå regionalt og kommunalt nivå er positive. Dialogforma gjev meir ein positiv og aktiv møteplass enn skriftleg avtale med kvar kommune. Tiltak 3: Kjenneteikn på «næringskommunar» Skaffe seg innsikt i kva som kjenneteiknar «næringsvenlege kommunar» i Sogn og Fjordane som kan verte lagt til grunn for mellom anna samarbeidsavtalar, næringsfond m.m. Gjennomført: Ein hadde i utgangspunktet tenkt å få utarbeidd ein rapport om kva kriterium som karakteriserer næringsvenlege kommunar. Dette arbeidet vart stoppa fordi Telemarksforsking kom med rapport om «næringsvenlege kommunar». Denne rapporten er gjennomgått. Hovudfunna i rapporten er ein del av informasjonen som vert gjeven til kommunane i dialogmøta. Vurdering: Kommunane er informert om at hovudbodskapen er at heile kommuneadministrasjonen og politisk leiing må ha fokus på næringsutvikling og ha god fleksibilitet til raskt å legge til rette for endra behov ved næringsutviklinga. Dette gjeld også god tilrettelegging av både næringsareal, tomtepolitikk, rekruttering og tilrettelegging for innvandring. HA 2. Kompetanse og verkty Målsetting: Auka kompetanse og auka merksemd rundt næringsutvikling på kommunalt nivå og betre verkty for næringsutvikling Tiltak 1: Kompetansenivå i førstelina Alle i målgruppa skal ha fått eit kompetanseløft i løpet av prosjektperioden Gjennomført: Det er gjennomført kurs;
PLP (prosjektleiarprosessen) Coaching Forretningsmodellering Høgskulekurs i entreprenør- og intraprenørskap Gode pengar til gode prosjekt (sakshandsamingskurs) Program for småbedrifter Offentleg innkjøp Kurs i statsstøtteregelverket Vurdering: Det har jamt over vore god deltaking på dei tilbydde kursa. Og tilbakemeldingane på kursa er stort sett gode. Den utsende spørjeundersøkinga blant næringsmedarbeidarar i kommunar og næringsselskap syner naturleg nok at ikkje alle dei spurde har vore på alle kursa. Unntaket er kurs i sakshandsaming, der dei fleste av dei spurde har delteke. Tilbakemeldinga frå spørjeundersøkinga gjev følgjande resultat og vurdering: PLP (prosjektleiarprosessen) Kurset vert opplevd som nyttig. Kurshaldar får svært gode tilbakemeldingar. Vurderinga er at fleire i næringsapparatet bør kursast i PLP (hadde eit nytt kurs i januar 2015, med god deltaking). Coaching Kursdeltakarane opplevde det som nyttig. Vurderinga er at fleire bør gjennomføre slikt kurs for å stå betre rusta til rettleiing av gründerane og småbedriftene. Forretningsmodellering Kursdeltakarane opplevde det som svært nytting. Vurderinga er at alle i næringsapparatet bør ha med seg kurs i forretningsmodellering for å rettleie gründerane betre. Høgskulekurs i entreprenør- og intraprenørskap Kursdeltakarane opplevde studium som svært relevant og lærerikt. Fleire av dei nye i næringsapparatet har ønskje om å gjennomføre tilsvarande studium. Vurderinga er at Høgskulekurs i entreprenør- og intraprenørskap er viktig å tilby næringsapparatet for at næringsapparatet skal verte tryggare i sitt proaktive arbeid overfor lokalt næringsliv. Gode pengar til gode prosjekt (sakshandsamingskurs) Kurset er viktig for næringsapparatet, men det må leggast meir vekt på rolleavklaring mellom lokalt næringsfond og bruken av Innovasjon Norge sine virkemiddel. Program for småbedrifter Det vart gjennomført ei samling der det vart informert om bruken av program for småbedrifter. Spørjeundersøkinga syner at næringsapparatet er usikker på korleis ein skal gå fram i rekrutteringa til program for småbedrifter. Det gjeld også kva bedrifter som bør få tilbodet. Vi vil no vurdere ei justering av dette tilbodet. Offentleg innkjøp Det er gjennomført kurs i offentleg innkjøp, i samarbeid med innkjøpsavdelinga. Kurset var særleg retta inn mot dei kommunane som skal til med breibandutbygging. Kurset fekk god tilbakemelding. Kurset bør tilbydast på nytt, både til næringsapparatet og dei som arbeider med breiband.
Kurs i statsstøttereglementet Det vart halde kurs i statsstøttereglementet i februar 2013. Deltakinga var god, og vi arbeider for å få til eit nytt kurs. Samla vurdering Svara frå næringsmedarbeidarane i samband med denne undersøkinga gjev klar tilbakemelding om at kompetansehevande tiltak er svært viktig. Arbeidet må vidareførast. Det er også gjeve tilbakemelding om at kursa må informerast om i god tid før gjennomføring. Vi har elles fått tilbakemelding om at kursa er gode møteplassar for næringsmedarbeidarane. Tiltak 2: Vidareutvikle kommunalt næringsfond Vidareutvikle ordninga med kommunale næringsfond til å bli eit betre verkty for å støtte opp under kommunal næringsutvikling. Gjennomført: Det blei gjennomført eit grundig arbeid der ein såg på heile ordninga med kommunale næringsfond. Alt frå fordelingsnøkkel, stimuleringsordningar for samarbeid over kommunegrensene, retningsliner og krav til tiltaksapparatet vart sett på. Det blei arrangert høyringsrunde og samling for kommunane om endringsforslaga. Arbeidet resulterte i at hovudutval for plan og næring vedtok nye retningsliner gjeldande frå og med 2012. Vi har seinare sendt ut presiseringar av retningslinene der vi tek opp eksempel på saker som ikkje er innanfor retningslinene. Vi har også hatt merksemd på at fylkeskommunen si rolle når det gjeld næringsfond ikkje berre skal vere tildeling og kontroll. Vi ynskjer å auke kompetansen, og betre bruken av midlane gjennom kurs og rettleiing. Vi har mellom anna arrangert kurs i sakshandsaming og statsstøtteregelverk, snakkar om næringsfond på dialogmøte med kommunane og er tilgjengelege for samtalar og rettleiing. Vurdering Vi meiner kurs og kompetansehevingstilbodet har auka kompetansen i kommunane. Det er viktig å framleis tilby kurs, kompetanseheving og å ha ein god dialog med kommunane. Spørjeundersøkinga syner at det er kontinuerleg behov for informasjon om retningsliner for bruk av kommunale næringsfond. Årsaka er at det er kontinuerleg utskifting av folk i det kommunale næringsapparatet. Det er også gjeve uttrykk for behov for tydelegare avklaring mellom bruk av kommunalt næringsfond sett i høve til bruk av Innovasjon Norge sine utviklingsverkty som til dømes etablerartilskot. Det er vanskeleg å seie om bruken av næringsfond er betra før det er gjennomført ei evaluering av ordninga. Vårt inntrykk er at vi har klart å få auka merksemd på korleis næringsfonda skal nyttast og bidrege til auka kompetanse i kommunane. Inntrykket er også at bruken av midlar har blitt meir bevisst og betre. Ordninga med næringsfond har blitt eit betre verkty enn tidlegare, men det er enno forbetringspunkt. Vi kjem attende med ei eiga evaluering om kommunale næringsfond på vårparten 2015. Tiltak 3: Verkty Tilby betre verkty for næringsutvikling Gjennomført: Det er tilbydd kommunalt næringsapparat følgjande verkty: Verkty Etablerarkurs Program for småbedrifter Målgruppe gründerane småbedrifter
Ostwalder forretningsmodellering gründerane, småbedrifter, næringsapparatet Etablerarlink næringsapparatet Arbeidsmetodikk for næringssamarbeid næringsapparatet Vurdering: Fleire av kommunane er meir proaktive i sitt arbeid overfor gründerane og småbedriftene. Forretningsmodellering (Osterwalder) er gjort tilgjengeleg på driftig.no. Det er eit nyttig verkty men vert brukt for lite i næringsapparatet si rettleiing av gründerane og småbedrifter. Nedanfor viser vi kva som er oppnådd med bruk av dei forskjellige verktya hittil. Etablerarkurs Kurshaldar (Mentor AS) gjennomførte ei enkel undersøking i etterkant av etablerarkursa i perioden 2012-2014. Tabellane under viser resultata. Etablerarkurs 2012 Etablert bedrift/idé under utvikling Idé ikkje under utvikling/ikkje svart Sogn 5 6 Sunnfjord 4 10 HAFS 6 8 Nordfjord 4 3 Sum 19 27 Etablerarkurs 2013 Etablert bedrift/idé under utvikling Idé ikkje under utvikling/ikkje svart Sogn 7 8 Sunnfjord 9 4 HAFS 6 5 Nordfjord 7 7 Sum 29 24 Etablerarkurs 2014 Etablert bedrift/idé under utvikling Idé ikkje under utvikling/ikkje svart Sogn 9 8 Sunnfjord 11 6 HAFS 15 0 Nordfjord 13 8 Sum 48 22 Tabellane syner at det i perioden 2012-2014 var til saman 169 personar som deltok på etablerarkurs. Av dei har heile 57 % svart at dei har etablert bedrift/idé under utvikling, noko som tilsvara 96 personar.
Det har vorte fleire gründerar etter at det vart starta årlege etablerarkurs i kvar region, og fagkunnskapen hos gründerane har auka ut i frå tilbakemelding frå Mentor AS. Vurdering Etablerarkursa er eit viktige verkty å tilby gründerane. Særleg fordi etablerarkursa byggjer kompetanse i gründerane slik at dei vert meir sjølvgåande. Spørjeundersøkinga syner at dei fleste frå tiltaksapparatet vurderer nytteverdien som høg og er opptekne av god rekruttering av sine gründerar til kursa. Program for småbedrifter Mange av småbedriftene driv i dag godt og er fornøgd med den marknadsandelen dei har oppnådd. Likevel er det fleire som har potensiale til å vidareutvikle bedrifta til vidare vekst og utvikling. For lokalsamfunnet vil vidare vekst føre til fleire arbeidsplassar og dermed vekst i lokalsamfunnet. Det er ut frå dette etablert eit program for småbedrifter, som er utvikla for dei minste bedriftene som ønskjer utvikling og vekst. Innovasjon Norge sitt SMB-program vert for omfattande for dei minste bedriftene. Programmet gjev eit verktøy for korleis næringsapparatet kan drive oppsøkjande arbeid overfor småbedriftene for å - motivere til å ta del i program for småbedrifter - introdusere ein rådgjevar som kan bistå den aktuelle småbedrifta I det vidare vil den valde rådgjevaren vere med å: - analysere no-situasjonen i bedrifta i dialog med bedriftsleiinga - vurdere om bedrifta har nødvendig potensiale for vidare vekst og utvikling - dersom ja: utarbeide ein utviklingsplan som tek utgangspunkt i no-situasjonen og dei utfordringar som kom fram i dialog mellom bedriftsleiing og rådgjevar Dette tilbodet starta opp i 2014, og status så langt er som følgjande: Kommune Antal bedrifter Fleire tilsette Bremanger 1 4 Fjaler 2 0 Balestrand 1 0 Vik 2 0 Sogndal 1 0 Stryn 1 0
Ei småbedrift har allereie auka tal tilsette med 4 etter deltaking i program for småbedrifter. Auke i tilsette etter gjennomføring av program for småbedrifter må vurderast inntil 3 år etter deltaking, fordi det tek tid før bedriftene modnast for utvikling og vekst. Erfaringa hittil syner at det er viktig å informere og motivere næringsapparatet i bruk av program for småbedrifter. Spørjeundersøkinga syner at ikkje alle i næringsapparatet er trygge på kva programmet for småbedrifter går ut på. Vi vil også drøfte ei justering av dette tilbodet. Og vi vil drøfte om det er Innovasjon Norge som skal følgje opp dette i det vidare. EtablerarLink: Verktyet vart tilbydd til næringsapparatet i kommunane. Det synte seg at bruken av verktyet ikkje stod i høve til kostnaden. Avtalen om bruk av EtablerarLink vart derfor sagt opp med verknad frå 1. mars 2013. Arbeidsmetodikk for næringssamarbeid: Arbeidsmetodikk for næringssamarbeid er utvikla. Arbeidsmetodikken vart presentert på Tiltaksforum i november 2014, med tanke på å få tilbakemeldingar. Det er behov for å drøfte innretninga ytterlegare før ein ev tilbyr denne. HA 3. Kommunikasjon Målsetting: Betre kommunikasjon mellom lokalt og regionalt nivå og betre samhandling og kommunikasjon ut frå regionale aktørar. Tiltak 1: Driftig.no www.driftig.no skal vere hovudkanalen for informasjon relatert til nærings- og gründerarbeid. Hovudmålet til driftig er todelt ved at nettsida skal vere både nyttig og levande, det er derfor delt opp i delmål. Delmål 1: Nettstaden skal opplevast som nyttig for brukargruppa. Målet er nådd dersom: 70 % av brukarane har vore på nettstaden tidlegare/er gjengangarar. Facebook-sida til driftig skal ha 500 likarar. Nyhendebrevet skal ha 500 abonomenter. Brukaren nyttar minimum 1 min på kvar sidevisning. Brukaren er innom 5-6 sider før dei reiser frå nettstaden. Delmål 2: Nettstaden skal vere ein levande kommunikasjonsarena for brukargruppa. Målet er nådd dersom: Informasjon som vert publisert på facebook-sida til driftig vert delt av brukarar på eigne sider. Brukarar twittrar om informasjon og nyhende funne frå driftig.no og facebooksida til driftig. Påmeldingar til kurs og konferansar i regi av verkemiddelapparatet for etablerarar skjer via driftig.no. Gjennomføring Driftig.no er ferdig utvikla og i drift. Redaksjonsgruppe er oppretta, og delprosjektleiar fungerer som redaktør og koordinator. For å nå måla vert driftig.no og facebook-sida til driftig.no oppdatert med jamne mellomrom med inspirasjonssaker og hendingar (ulike kurs osv.) i fylket. Dette for å vera synleg for målgruppa (menneskje som ynskjer å starte eiga verksemd i Sogn og Fjordane) og brukargruppa (inkluderer partnarskapen i tillegg til media, kommunar, næringsselskap, kunnskapsparkar, Høgskulen, lærarar, Ungt Entreprenørskap, Framtidsfylket, næringsdrivande etc.). Men det er eit forbetringspotensiale når det gjeld hyppigheita av oppdateringar driftig.no, dette er noko vi arbeider med. Når det gjeld facebook-sida til driftig.no deler vi innlegg og nyhende som kan vere av interesse for målgruppa, då
saker/filmar som sikrar blikkfang og såleis merksemd. Vi er eit lite fylke, og det viser seg at saker som er spesielt interessante er saker frå lokalmiljø. Vi har òg reklamefilmar for driftig.no ute på ferjer, flypassane og hurtigbåtane i fylket. I tillegg har driftig vorte synt fram på karrieremessene til Framtidsfylket, då det er viktig at fyrstegongs-brukarar av nettsida vert eksponert for driftig der dei ferdast fysisk. Summert opp fungerer driftig.no teknisk godt. Spørjeundersøkinga viser at kommunalt næringsapparat nyttar driftig i noko grad, og då informasjon og verkty (Osterwalder), som ligg på driftig, i samtale med etablerarar/gründerar. Men det finst rom for forbetring. I tillegg nyttar Innovasjon Norge driftig.no flittig i samband med gründertelefonen. Oppnådd Aktivitet på driftig.no 2014 2013 Økter 5520 3098 Brukarar 3620 2602 Sidevisningar 15368 6302 Sider per økt 2,79 2,03 Gjennomsnittleg øktvarigheit 2,32 min. 1,22 min. I 2014 var 35 % (1281) av brukarane gjengangarar. Målet om 70 % gjengangarar på driftig.no er derfor ikkje nådd. Men det har likevel vore ei positiv utvikling frå 2013, då berre 18 % (468) av sidebrukarane var gjengangarar. I tillegg har tal økter auka med 78 %, og tal brukarar auka med 39 % frå 2013. Facebook-sida til driftig.no har 571 likarar, målet om 500 likarar er derfor nådd. Det er avgjort at vi likevel ikkje satsar på nyhendebrev. I 2014 nytta brukarane driftig.no i gjennomsnitt 2,3 minutt per økt. Dette er ein auke på heile 86 % frå 2013. Når vi ser på tal sider brukarane nytta i gjennomsnitt per økt i 2014, gjekk dette talet opp 37 % frå 2013, til 2,79. Måla om at brukarane skal nytte minimum 1 minutt på kvar sidevisning og at dei skal vere innom 5-6 sider før dei reiser frå nettstaden er dermed ikkje nådd. Men driftig.no har likevel utvikla seg i positiv retning. Vi prøver å oppdatere driftig.no si facebook-side minimum 1 gang i veka. I periodar med mykje bra nyhendestoff oppdaterer vi oftare. Men informasjonen og nyhenda vi legg ut blir ikkje delt av brukarar så ofte som me ynskjer. Sjeldan brukarar twitrar om informasjon og nyhende som ligg på driftig.no eller facebook-sida til driftig.no, og påmeldingssystemet har vi ikkje teke i bruk (uvisst om vi kjem til å gjere det). Vurdering Både redaksjonsgruppa for driftig.no og kommunalt næringsapparat meiner at driftig.no har ein nytteverdi for dei som ynskjer å etablere ei bedrift i fylket. Men per dags dato blir sida for lite nytta i forhold til
potensialet den har. Innovasjon Norge har gitt tilbakemelding om at dei nyttar sida mykje i samband med gründertelefonen. Dei fortel at det er mykje enklare for både dei og gründerane når det finst ei slik side. Vi har ikkje nådd dei måla vi satt oss når det gjeld driftig.no. For å auke bruken må kommunikasjonen mellom fylkeskommunen og 1.linjetenesta i kommunane (òg redaksjonsgruppa) bli betre. Og om brukarane kjem attende til nettsida er i stor grad avhengig av opplevinga dei fekk ved førstegongs besøk. Såleis må innhaldet på nettsida vere oppdatert, nyttig og interessant. Nokre tiltak for å auke bruken og nå måla er at fylkeskommunen skal kontakte 1.linjetenesta i kommunane, i tillegg til redaksjonsgruppa, regelmessig kvar månad for at dei skal bli: flinkare til å gi hendingar (kurs og liknande) som skal inn i kalenderen. syne til driftig når det skjer noko i deira kommune. kome med inspirerande saker om gründerar/etablerarar i deira kommune. flinkare til å syne til driftig.no og Osterwalder modellen i samtale med gründer og vise kva gründer kan gjere sjølv og kva 1.linjetenesta kan og skal vere til hjelp med. Tett oppfølging gjennom lett «pushing» vil vere nyttig. Andre vellukka sider, som kom-an.no og hoppid.no er meir brukarvenlege enn driftig. Det første ein ser når ein går inn på sidene er kven ein kan snakke med i sin kommune dersom ein går med ein idé. Nettsidene er i tillegg oversiktlege. Dette ynskjer redaksjonsgruppa å jobbe mot. Men då det kostar både tid og pengar meiner vi det vil vera lurt å gjennomføre ei brukarundersøking (questback til tidlegare gründerar). Der vil vi stille nokre spørsmål om dei ulike fasane ein gründer går igjennom, for deretter å analysere svara og sjå om vi kan forandre driftig til å «treffe» gründerane meir «spot on». Spørjeundersøkinga byggjer opp under vurderinga ovanfor. Tiltak 2: Treffpunkt nytilsette og regionalt nivå Resultatmål Den nytilsette i tiltaksapparatet i førstelinetenesta skal verte kjend med regionale samarbeidspartar, rollefordeling og oppgåver. Gjennomført Frå 2012 vart tiltaket sett i verk. Om lag 8 nytilsette i næringsapparatet har vore hos næringsavdelinga i fylkeskommunen. Her fekk dei også møte Innovasjon Norge. Vi har fått presentert personane som er ansvarleg for dei ulike satsingsområda. Dei nytilsette har fått ansikt på sakshandsamarane for våre ulike satsingsfelt slik at terskelen for å ta kontakt vert lågare. Oppnådd Tiltaket er godt motteke av nytilsette syner gjennomført spørjeundersøking i desember 2014. Tiltak 3: Tiltaksforum Resultatmål Tiltaksforum skal vere det viktigaste nettverksskapande treffpunktet i fylket for tiltaksapparatet. Gjennomført Det har vore lagt opp til kombinasjon mellom fagleg påfyll og sosialt treffpunkt. Dei siste to åra har det faglege påfyllet hatt merksemd på utvikling og vekst av lokalt næringsliv. Særleg med tanke på korleis få nokre av småbedriftene til å vekse.
Tilbakemelding Næringsapparatet meiner Tiltaksforum er ein nyttig møteplass. I spørjeundersøkinga kjem det fram at næringsapparatet både ynskjer og treng møteplassar, som Tiltaksforum, der 1.linetenesta i kommunane kan møtast. Respondentane (næringsapparatet i kommunane) er bra nøgde med Tiltaksforum som arrangement, men fleire ynskjer seg eit «meir aktivt» Tiltaksforum. I form av studietur eller Tiltaksforum med workshop, der ein fylgjer opp med kurs og kompetansehevingstiltak i etterkant. I tillegg ynskjer fleire seg regionvise samlingar. Vurdering Tiltaksforum er eit nyttig treffpunkt. Forslaget om workshop der det vert arbeidd med utviklingstema for 1.linja er eit godt innspel. Og vi har merka oss ønsket om studietur. Samandrag Lokalt næringsliv er motoren i utvikling og vekst av lokalsamfunna. Dialogmøta med kommunane er derfor viktige, då vi i desse møta vert betre kjende med kommunane sine utfordringar, kva dei er opptekne av og kva partnarskapen kan vere med å legge til rette for. Fleire kommunar har fått lokalt næringsliv som avtalefesta samarbeidspart, og nokre kommunar har felles førstelineteneste. Men det er noko vanskeleg å seie kor stor verknad stimuleringsmidlane innan kommunale næringsfond har hatt. Samarbeidet mellom regionalt og kommunalt nivå har skapt ein nærare dialog. Tilbakemeldingane viser at møteplassar er viktig, og årlege arrangement som Tiltaksforum bør derfor vidareførast. Det bør leggast til rette for små ekskursjonar/studieturar, då dette vil styrkje samhaldet mellom kommunalt næringsapparat og det fylkeskommunale nivået. Næringsapparatet i kommunane og fylkeskommunen har som felles mål å hjelpe og rådgje dei som ynskjer å satse og realisere ideane sine. Kursa vi tilbyr er dermed svært viktige for utviklinga av førstelinetenesta sin kompetanse, og deira arbeid med bedriftsutvikling og knoppskyting. I tillegg er det kontinuerlig behov for informasjon om retningsliner for bruk av kommunale næringsfond. Dei nemnde kursa og samlingane er også nyttige treffpunkt der ein knyter kontaktar og lærer av kvarandre. Driftig.no ein viktig kommunikasjonskanal som fungerer, til tross for at vi ikkje har nådd alle måla vi sette oss i starten av prosjektet. Det er derfor viktig at vi fortsett det gode arbeidet og arbeider for å nå desse måla. Evaluering syner at prosjekt kommunal næringsutvikling har vist seg å vera eit rimeleg vellukka prosjekt, og satsinga på utvikling av det kommunale næringsapparat bør fortsette. Vi ynskjer dermed å vidareføre dei fleste av tiltaka som ein del av den daglege drifta ved næringsavdelinga. Dette i samarbeid med dagens samarbeidspartar. Det er midlertid behov for å drøfte ei justering av nokre av tilboda våre.