Åseral kommune HØYRING - ORGANISERING AV EIGEDOMSOPPMÅLING. FORSLAG TIL ENDRING I MATRIKKELLOVA ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L30/&00 2016/451 Jørn Trygve Haug UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 16/73 Hovudutval for Drift og Utvikling 16.11.2016 16/95 Kommunalutvalet 22.11.2016 Vedlegg: 1 Høringsnotat 3 Geomatikkbedriftenes landsforening (GBL) 3 Norges Ingeniør og Teknologiorganisasjon (Nito) Bakgrunn: Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringa "utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester", jf. Innst. 174 S (2015-2016). Departementet legg med dette fram ei slik utgreiing. Sjå vedlegg 1. Departementet foreslår i høringsnotatet å oppheve kommunane sitt ansvar for eigedomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar og i staden opne for at tiltakshavar fritt skal kunne velje landmålar. Kommunar og landmålarføretak skal heretter kunne tilby eigedomsoppmåling på like vilkår. Det vert føreset at eigedomsoppmålinga vert organiserast som profesjonsregulert tenesteyting på liknande måte som f.eks. eigedomsmekling. Endringa medfører etter departementets vurdering at ansvaret for føringa av eigedomsopplysningar i matrikkelen primært bør flyttast frå kommunane til Statens kartverk. Forslaget medfører også behov for endringar i plan- og bygningslova og i eigarseksjonslova. Høringsnotatet omfattar i tillegg nokre andre forslag til forenkling og forbetringar i matrikkelregelverket. Endringane går i hovudsak ut på følgjande: Oppmåling av eigedomar skal utførast som profesjonsregulert tenesteyting med fri prisdanning Det blir innført ei ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utføringa av den enkelte oppmålingsforretning Krava til utdanning og praksis skal vere på linje med krava i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen) Dagens utøvarar vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordninga
Oppmåling av eigedomar kan gjerast av offentlige og private verksemd med autorisert landmåler (landmålerføretak). Verksemda må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men utan at det blir innført ei ordning med føretaksgodkjenning Det overordna ansvaret for føring av eigedomsopplysningar blir lagt til Kartverket men den praktiske gjennomføringa kan fortsatt ligge til kommunar som ønskjer dette Kommunane skal fortsatt føre andre opplysningar i matrikkelen, herunder opplysningar om adresse, bustad og bygning Bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eigedom, blir sett i kraft så fort dette kan skje utan å introdusere vesentlige forsinkelsar i eigedomsomsetninga. Frist for høring er sett til måndag 21. november 2016. Kommunen har fått usett høyringsfrist i saka slik at den kan handsamast i kommunalutvalet 22.11. Vurdering: I dag er ordninga slik at ansvaret for eigedomsoppmåling etter matrikkellova ligg til kommunane. Det er ikkje noko i vegen for at kommunane kan sette ut denne oppgåva til private firma, men det er kommunen som sit med ansvaret. Nokre kommunar i Lindesnesregionen nyttar seg i dag av private firma. Forslaget som nå ligg til handsaming inneber at private firma kan ta på seg heile ansvaret for oppmålingsarbeidet. Sjølve føringa i matrikkelen er forslått lagt til Statens kartverk. Det er opna opp for at dei kommunar som ønskjer det kan føre matrikkelen sjølv. Føring av adresse, bustad og bygning skal framleis ligge til kommunane. Det vil vera opp til den enkelte kommune om den framleis vil tilby oppmålingstenester på lik line med private føretak. Det er mange som har meint mykje i denne saka i landet. Vedlegg 2 og 3 er samandrag frå NITO (Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon) og GBL (Geomatikkbedriftenes Landsforening) sine meingar i saka, to motpolar i denne saka. Verknad for kommunen og publikum Åseral kommune har i dag eigen oppmåling, som vi har hatt sidan ca 1980 då delingslova blei sett i verk. Vi har i alle desse åra hatt personell og utstyr til å halde delingsforretningar- /oppmålingsforretningar. Kommunen har ikkje registrert klagesaker på dette fagområdet i perioden. Ventetida for arbeid etter matrikkellova held seg i all hovudsak godt innafor fristen som er sett i matrikkellova. Korleis ville dette bli dersom kommunen vel å avslutte eigen verksemd med eigedomsoppmåling? Innbyggjarar, hytteeigarar og utbyggjarar er vant med å vende seg til kommunen for å få svar på spørsmål knytt til eigedomar. Kommunen har ei plikt til rettleiing, og det vil vera ein stor fordel at publikum kan få svar på «alt» ein stad framfor å bli sendt til forskjellige instansar. Dersom kommunen vel å avslutte eigen eigedomsoppmåling vil det bare vere att personell knytt til rein sakshandsaming etter plan- og bygningslova, men ikkje etter matrikkellova. Ein kan likevel stille spørsmål om ikkje kommunen for å kunne yte god service uansett må ha oppmålingskompetanse i organisasjonen, men der ein altså med lovforslaget mister grunnlaget for å finansiere denne. Ordninga slik den er i dag, gjer at Åseral kommune kan ha ein landmålar i 75% stilling som blir dekt opp av gebyr. Med resterande 25%, som bidreg med verdifull kompetanse på andre område, får ein da finansiert opp ei full stilling. Ein vil tru dette er tilfelle i mange kommunar av tilsvarande storleik.
Kommunen har i dag sjølv mange eigedomar som skal forvaltas, og det er difor svært verdifullt å ha denne kompetansen. Med privatisering som foreslått risikerer kommunen å miste dette og truleg nytte meir pengar på kjøp av tenester. Matrikkelføring Matrikkelen er eigedomsregistreret og består av registreringar over alle grunneigedomar, bygningar og adresser i heile landet. Alle desse 3 komponentane (eigedom, bygg og adresse) er tett knytt saman i dette registeret. Når det gjeld føringa av matrikkelen så har kommunen den i dag. Matrikkelen er eit av dei 3 hovudregistra her i landet og kvaliteten av dette registeret er derfor særs viktig. Matrikkelen blir ført for både grunneigedom, bygg og adresse. Det ligg i lovforslaget at føringa av grunneigedom er tenkt overført til Statens Kartverk, men at kommunen kan velje å behalde dette. Grunngjevinga for endringa er mellom anna å få ein meir einsarta praksis. Kommunen skal framleis føre matrikkelen for bygg og adresse. Slik ein ser det kan ei splitting av ansvaret som foreslått skape vanskar med matrikkelføringa. Etter rådmannen si vurdering fungerer matrikkelføringa i kommunen bra, og den er i all hovudsak ført innafor fristen. Det er og ein føremun her med lokalkunnskap og tett kontakt med innbyggarar. Det er vidare ein føremun at alle 3 bolkane i registeret blir ført av ei og same avdeling, då dei heng så tett saman. Rådmannen meiner difor at føring av matrikkelen framleis bør ligge til kommunen, men med tett oppfølging av arbeidet frå Statens kartverk si side. Kompetansekrav Det ligg og i lovforslaget at det er tenkt innført ei godkjenningsordning for utføring av oppmålingsforretningar etter matrikkellova. Det er her snakk om ein autorisasjon av landmålaren som utfører arbeid etter matrikkellova. I delingslova av 23.06.1978 var det i forskrifta 3-2 stilt krav til den som skulle utføre delingsforretningar. Om kravet var rett kan ein diskutere, men det var i alle fall eit forsøk på å rettleie kommunane om utdanning som blei kravd. Etter dagens matrikkellov er det ikkje anna krav enn til den som skal føre matrikkelen, det er ikkje krav til den som skal utføre oppmålingsforretninga. Rådmannen meiner at det bør stillast krav til den som skal utføre denne oppgåva, uavhengig om oppgåva ligg til eit privat firma eller den er lagt til kommunane. Pris på oppmåling Prisen som blir sett på oppmåling er vedteken i eit regulativ som er til handsaming i budsjettet kvart år i kommunestyret. Pris på oppmåling skal vere maksimalt til sjølvkost, dvs at prisane ikkje kan settast høgare enn det tenesta reelt kostar. Vi har og samanlikna oss med kommunar i regionen slik at vi ikkje skal for stort avvik i høve til desse. Ved privatisering av tenesta vil det sjølvsagt vera fri prisdanning som gjeld. Det er vanskeleg å spå korleis prisnivået ville arte seg i Åseral dersom oppmålingsarbeidet vert sett ut på den private marknaden. I Åseral ville kanskje prisane blitt noko lågare i regulerte felt, men det er vel grunn til å tru at oppmåling av tomter «utanfor allfarveg» vert prisa høgare. Rådmannen meiner at prisane på dette området skal og i framtida vere underlagt sjølvkostberekningar. Det er samstundes eit poeng at det skal vere like pris for ei tomt av same storleik, uansett kor den måtte ligge i kommunen.
Framlegg til uttale: Saksprotokoll i Hovudutval for Drift og Utvikling - 16.11.2016 Framlegg til tilråding vart samrøystes vedteke. Tilråding: Saksprotokoll i Kommunalutvalet - 22.11.2016 Framlegg til uttale vart samrøystes vedteke. Uttale:
Parter i saka: Kopi til: