Vedtatt i kommunestyre 14.03.16 i k-sak 12/16 REGULERINGSPLAN FOR «UVDAL PANORAMA» DEL AV EIENDOM 12/2/1, 12/45 og 12/28, I NORE OG UVDAL KOMMUNE. Plan ID: 2015002 Planbeskrivelse
Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 4 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Konsekvensutredning og planprogram... 4 2. Planstatus... 4 3. Planprosessen... 4 3.1 Prosessen... 4 3.2 Tidligere merknader... 5 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold... 6 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering... 6 4.2 Bebyggelse og infrastruktur... 6 4.3 Landskap, geologi og vegetasjon... 7 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold... 8 4.5 Kulturminner og kulturmiljø... 8 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området... 8 5. Ros-analyse... 9 5.1 Metode... 9 5.2 Sannsynlighetsvurdering... 9 5.3 Konsekvensvurdering... 9 5.4 Risikomatrise... 10 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet... 10 6. Beskrivelse av planforslaget... 13 6.1 Arealformål og arealoppgave... 13 6.2 Planløsning... 13 6.2.1 Bebyggelse- og anlegg... 13 6.2.2 Samferdselsanlegg - og teknisk infrastruktur... 14 2
6.2.3 Grønnstruktur grønnstruktur og friområder... 15 6.2.4 Nye løsninger for bekkeløp og dam... 15 6.2.5 Hensynssone sikringssone for flom... 15 7. Plankart... 18 8. Virkninger av planforslaget... 19 8.1 Virkninger på landskapsbildet... 19 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold... 19 8.3 Jordras og flom... 20 8.3 Virkninger på endring av bekkeløp og sanering av dam, og arrondering av terreng.. 20 3
1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av tiltakshaver Lisa Kristiansen, Stallmannssvingen 1, 3716 Skien har Vidda Ressurs fått i oppdrag å produsere reguleringsplan for et område ved Uvdal alpinsenter, «Uvdal Panorama», del av eiendommene gnr/bnr/fnr 12/2/1 og gnr/bnr 12/28 i Nore og Uvdal kommune. 1.2 Hensikt Hensikten med planarbeid er å tilrettelegge for 9 leiligheter, i tillegg til etablering av ny adkomstveg for å betjene området. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Det vil ikke være krav til planprogram og konsekvensutredning, da den følger nåværende kommuneplans arealdisponering, og samsvarer hovedsakelig med eldre reguleringsplaner for området. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvens vurderes, skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i Naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Ettersom planområde ligger i et område som kan være potensielt utsatt for skred og flom er det laget en egen utredning av fagkyndig på dette området. 2. Planstatus I kommuneplanens arealdel er området avsatt til byggeområde med fritidsbebyggelse. Planområdet hjemles også av eldre reguleringsplan Uvdal alpinsenter, vedtatt 13.02.1989 (Plan ID: 1989602) og Uvdal alpinsenter servicebygget, vedtatt 14.03.2005 (Plan ID: 2005608). 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med saksbehandler i kommune ble gjennomført i mars 2015 med etterfølgende annonsert av oppstart av planarbeid hvor naboer og offentlige berørte myndigheter ble varslet med brev. Kulturminneundersøkelse er gjennomført innenfor planområdet i 2004 i forbindelse med eksisterende reguleringsplan. 4
3.2 Tidligere merknader Mattilsynet, mail 19.03.2015 Spørsmål om hvordan vannforsyningen til fritidseiendommene planlegges, og om de skal knyttes til Øvre Fylkesmannen i Buskerud, brev 27.03.2015 Buskerud Fylkeskommune, Brev 26.03.2015 Merknad fra en av hjemmelshaverne på eiendom gnr 12/ bnr 4; telefonsamtale 16.03.2015. Uvdal vannverk. «Vi ber om at forhold knyttet til grønnstruktur, landskap, naturmangfold, klima, energi og universell utforming blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med nasjonale føringer» (utdrag fra brev). Det ble gjennomført kulturminneundersøkelse i 2004. Ingen kulturminner ble funnet, men hvis det fremkommer nye kulturminner under anleggsarbeidet må anlegget stoppes og kulturminnemyndigheter varsles. Buskerud fylkeskommune har ellers ingen flere merknader tilknyttet dette. «Me vil samstundes rå til å leggje vekt på tilpasning til landskapet og å setja krav til bevaring av vegetasjon og terreng. Kommuneplanen har føresegn om utforming og plassering av hus. Me rår óg til å vurdere fjernverkand og silhuett» Adkomstveien inn til leilighetsområdet må ikke berøre naboeiendommene (12/45) Over eiendommen går det i dag hovedvannledning og kloakkledning. Nye leiligheter vil bli tilkoplet denne ledningen, som vil tilføres Øvre Uvdal vannverk. Det er i reguleringsarbeidet tatt hensyn til fylkesmannens vurderinger i planleggingsfasen med utredninger og risiko- og sårbarhetsanalyse til bestemmelser og plankart. Det vil legges inn bestemmelse som viser til prosedyren ved oppdagelse av kulturminner under anleggsarbeidet. Tilpasning til landskapet, bevaring av vegetasjon og terreng samt fjernvirkning og silhuett, vil bli utredet som en del av planarbeidet, og er implementert i planbestemmelsene. Det er sent brev tilbake med bekreftelse på at regulert veg ikke vil berøre denne eiendommen. 5
4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering Planområdet ligger på ca. 725 moh. ved Uvdal alpinsenter i Nore og Uvdal kommune. I nordlig retning følger planavgrensningen eiendomsgrensen til eiendom gnr12 /bnr 45, mens avgrenses hovedsakelig av alpinbakken i resterende grense. Figur 1. Planområdet ligger ved Uvdal alpinsenter, i Nore og Uvdal kommune. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet består i dag av skog og ellers jomfruelig mark, med unntak av enkelt terrenginngrep for bekk- og dam. Det finnes ingen bebyggelse innenfor planområde. Foruten alpinpark med skitrekk og løyper, består området ved Uvdal alpinsenter av større, sammenhengende felt med fritidsbebyggelse 6
og leiligheter. Friluftsområder er et dominerende innslag rett utenfor planområdet. Det er en god utbygd infrastruktur med samle- og adkomstveger som knytter området sammen. Midt over tomten ligger det i dag en hovedvannledning og avløpsledning. Figur 2. Eksisterende VA-ledning krysser midt på tomten ( inntegnet strek er basert på opplysninger gitt av Nore og Uvdal kommune). 4.3 Landskap, geologi og vegetasjon Planområdet er en del av landskapsregionen «øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud», karakterisert av markante U-daler, med omkringliggende høyfjell (nasjonale referansesystemet til skog- og landskap). Planområdet ligger i en dalside, med god utsikt over et nordvestlig-sørøstlig landskapsrom. Vegetasjonen består for det meste av gran- og furuskog, men også med innslag av andre løvarter, og med et varierende bunnsjikt bestående av blant annet noe lyng, gress og urter. Løsmassedekke er 7
varierende med islett av fjellblotninger og steinsamlinger enkelte steder. Innenfor planområdet finnes det to bekker hvor den ene kommer fra nordvest, mens den siste krysser sørvest-nordøstlig retning. En mindre dam dekker krysningspunktet for bekkene. Deler av bekkene ligger allerede i rør, og dette er også gjeldene for større deler av bekkeløpet rett utenfor planområdet. Dammens opprinnelse er en kombinasjon av en mindre naturlig nedsenkning i terrenget, og terrengendringer skapte ved utgravning og fylling av masse for flere år siden. Figur 3. Karakteristisk vegetasjon, terreng- og landskapsformer. Dam synes midt i bildet. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Etter søk i databaser er det ikke funnet registrert informasjon om viktige biotoper eller økosystemer, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste (miljostaus.no, naturbase.no og skogoglandskap.no). Området ligger i forvaltningsområde for Gaupe (miljøstatus.no). 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Hele området er tidligere gjennomsøkt i forbindelse med eldre reguleringsplan, og det er innenfor planområdet ikke funnet kulturminner. 8
4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Arealet innenfor planområde er lite i brukt i forbindelse med tur og rekreasjon. Det finnes antydning til veg inn til området. Utenfor planområde finnes nedfartsløypene til alpinsenteret, og blir mye brukt vinterstid. I umiddelbar nærhet til planområdet finnes det et nettverk av veger som også egner seg til turmuligheter, og som leder til stier og uberørt naturmark med de større friluftsområdene som finnes i nærheten. 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet som utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». Det vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Alle punktene på «sjekklisten» gjennomgås. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og mindre personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 9
5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Ja Ja Lite sannsynlig (konklusjon Skred AS) Lite sannsynlig (konklusjon Skred AS) Flom? Ja Sannsynlig (konklusjon Skred AS) 10 Kritisk Kritisk Kritisk Område er markert som potensielt fare for jord- og flomskred i databaser. Det er gjennomført ROSanalyse, og faglig utredning fra firmaet Skred AS er vedlagt. Det er fra før ikke registrert hendelser for jordskred. Se punkt ovenfor. Det går en bekk gjennom området, og det er sannsynlig med stor vannføring
Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? visse tider på året. Bekkeløpet vil bli endret på, samt en dam vil saneres. Utredning fra Skred AS inkluderer også en flomvurdering med blant annet anbefaling til endring av bekkeløp. Liten sannsynlig for flomskader hvis anbefaling følges. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Kulturminner og/eller kulturmiljø? Ja Mindre sannsynlig En viss fare I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark, og at stedegen matjord skal brukes ved sår i terrenget. Ja Lite sannsynlig En viss fare Det er gjennomført kulturminneundersøkelser i området etter forrige reguleringsplan. Kulturminneloven 8. andre ledd. Viktige landskap og omgivelser, forringet landskapsbilde ved utarbeidelse av plan Annet? Ja Mindre sannsynlig En viss fare Vektlegges god tilpasning til omgivelser i bestemmelser. 11
Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? Ja Lite sannsynlig Katastrofal Det finnes noen lysmaster og skitrekkheiser i nærområdet (nedfartsløypene), med en potensiell klatrefare. Dette er riktignok utenfor planområdet, og det vurderes at tiltak ikke er nødvendig. Ja Lite sannsynlig Kritisk Ny adkomstveg til leiligheten vil være en blindveg, og dermed få liten trafikk. Vegene vil planlegges så de er akseptable iht. universell utforming, og vil være oversiktlige. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Ja Lite sannsynlig Kritisk God adkomst. Forutsetter vinterbrøytet veg. Ja Lite sannsynlig Kritisk God adkomst. Forutsetter vinterbrøytet veg. 12
Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Sosi 1122 Fritidsbebyggelse (konsentrert) (1035.778 m 2 ) Sosi 1410 Skianlegg (nedfartsløype) (1260.221 m 2 ) Sosi 1590 Annen særskilt bebyggelse og anlegg (bod/garasje) (270.795 m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Sosi 2010 Veg (444.875 m 2 ) Sosi 2080 Parkering (317.707 m 2 ) Grønnstruktur ( 12-5 nr. 3) Sosi 3001 Grønnstruktur (2329,386 m 2 ) Sosi 3040 Friområde (289.192 m 2 ) Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ( 12-5 nr. 6). Sosi 6001 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (bekk) (1002.108 m 2 ) 6.2 Planløsning 6.2.1 Bebyggelse- og anlegg Det planlegges oppført 1 bygning på henholdsvis felt A1 og A2. Bygningene skal inneholde maksimalt 3 leiligheter i felt A1 og 6 leiligheter i A2. Bebygget areal (BYA) settes til 250m 2 på hver felt. På reguleringskart er bygningene markert med omriss BYA 200 m 2 for å illustrere størrelse og potensiale for de respektive tomter. Dette er riktignok bare retningsgivende, og ikke juridisk bindene. De to regulerte tomtene for konsentrert fritidsbebyggelse er forholdsvis små i utstrekning, og for å utnytte tomtene best mulig med en god bygningsplassering er det ikke planlagt byggegrenser mot friområde F1, samt mot tilgrensede grønnstruktur ved bekketrasé og skiløype. 13
Innenfor regulert område vil det være god atkomst for myke trafikanter, men det legges opp til brede nok vegarealer til at det vil være mulighet for å kjøre bil frem til bygningene for lettere på- og avstigning, levering etc. Parkeringsplasser er lokalisert på angitt regulert felt i nær tilknytning til bebyggelsesområdet, og vil derfor ikke omfattes av maksimalt BYA på 250 m 2 innenfor de respektive byggeområdene. Parkering vil skje som utendørsparkering og/eller garasje/carport i tilknytning til bod. På grunn av beliggenheten helt ytterst på en kant, er det avgjørende at utforming av nye bygninger i størst mulig grad tilpasses terreng og det overordnede landskapet. For å unngå én massiv bygningskropp legger planen opp til to frittliggende bygninger med fordeling av henholdsvis 3 og 6 leiligheter i hver. Dette skaper en distanse bygningene seg i mellom, og bryter opp i større grad volumene. Bestemmelsene legger også opp til at bygningene skal harmonere seg i mellom med en lignende byggeskikk. Det forholdsvis bratte terrenget i bakkant av planområde (alpinbakker og skog), og maksimalt to etasjer med sokkel/kjeller (mønehøyde skal ikke overstige 9 meter over gjennomsnittlige planert terreng), vil etter landskapsarkitekt sitt syn ikke gi uheldige fjernvirkninger av bygningsmassen. Naturmark skal også bevares i sin opprinnelige tilstand innenfor tomtene der hvor dette lar seg gjøre. Ved plassering av bygninger skal det også tas hensyn til terrenget slik at skjemmende skjæringer og fyllinger unngås. Maks fylling skal ikke overstige 1.5 meter over eksisterende terreng. I denne sammenheng er det også viktig å poengtere at terrenget i felt A1 og A2 ligger naturlig høyere en eksisterende bekketraseer som flankerer området. Det er også i fremtiden svært viktig at det er et nivåsprang fra tomtene og ned til bekkeløpet, fordi dette, i kombinasjon med nødvendig flomsikring vil være en ekstra buffer for å forhindre flomskader. I tilknytning til bebyggelse er det også regulert inn to felt hvor det kan plasseres boder og/eller carport i kombinasjon. Bod/carport for leilighetsområde A1 er trukket minimum 4 meter fra eksiterende VA-trase så det ikke vil komme i konflikt med denne. Det vil anlegges én bod per leilighet med maksimalt BYA 10 m 2. Det planlegges også muligheter for carport/garasje i tilknytning til bod, og dette skal i så fall integreres som én bygning. Garasje/carport skal ha plass for én bil per leilighet, og være minimum 18 m 2 BYA. Utendørs parkering vil dekke resterende behov for parkering på totalt 27 m 2 BYA per leilighet (1.5 biloppstillingsplass per leilighet). Carport/bod er inntegnet på plankart som et forslag til god utnyttelse av arealet. Inntegnet løsninger er stor nok til å dekke både maksimal størrelse på bod på BYA 10 m 2 og BYA 18 m 2 for bilparkering som angitt på plankart. For at området skal få en helhetlig arkitektur, er det viktig at utforming og design av bodene og/eller carport/garasje har høy kvalitet, og gjenspeiler bygningenes byggeskikk. Mønehøyde skal ikke overstige 4 meter over gjennomsnittlige planert terreng. 6.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vegtrase følger hovedsakelig eldre reguleringsplan. Adkomstveg er regulert til 5 meters bredde for å inkludere vegskulder, grøfter samt skjæring og fyllinger. Veiens stigningsforhold og utforming er flere steder akseptabel i henhold til universell utforming. 14
Veien vil i fremtiden også kunne betjene flere hytter og/eller leiligheter på nabotomtene, da det i eldre reguleringsplan er avsatt til dette formålet like nord for planområdet. Parkeringsarealene vil utformes for å kunne betjene 1.5 stk. biler per leilighet, dvs. at totalt areal BYA 27 m2 per leilighet avsettes for parkering (beregnet BYA 18 m 2 per bil). Som allerede beskrevet omfattes ikke dette av det totale BYA på 250 m 2 på hvert byggeområde, da eget areal reguleres til parkeringsformål og annet særskilt bebyggelse og anlegg (bod/garasje/carport) og vil dermed ikke være en del av regulert område for fritidsbebyggelse. Hvis det oppføres garasje/carport skal utendørs parkering opparbeides for å dekke det gjenstående behov for parkering på totalt 243 m 2 (BYA 27 m 2 per leilighet). Hvis det allikevel ikke blir aktuelt med carport/garasje vil utendørs parkering anlegges på deler av regulert område for carport/garasje for å dekke parkeringsbehovet på BYA 27 m 2 per leilighet. Planen legger til rette for at stikkledninger fra byggeområdene blir så korte som mulige, og med direkte tilkopling til eksiterende vann- og avløpsledningen. Det er avsatt minimum 5 meter (ca. 4 meter ved bod/carport) på hver side av ledningene for å sikre at ingen byggeområder vil komme i konflikt med sonen (figur 2 side 7). Eksisterende el- anlegg ligger også i nær tilknytning, og vil gi enkel tilkopling. 6.2.3 Grønnstruktur grønnstruktur og friområder Det er ønskelig at det skal være grønne soner med naturlige vegetasjonen rundt tomtene. Dette vil både danne en grønn buffer mellom bygningene, men også å skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre potensielt uheldige silhuett virkninger og/eller unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet. En del av områdene regulert til arealformålet grønnstruktur vil grense mot bekketraseene og skianlegget (nedfartsløypene) i vest og sør. Arealene vil være en del av en hensynssone (sikringssone mot flom) hvor det skal gjøres tiltak for å forhindre flomskader på eiendommen. I disse områdene er det viktig at det også vektlegges gode estetiske løsninger for tiltak i forbindelse med flomvernet. Friområdet (F1) gir også mulighet til bruk som rekreasjonsformål i tilknytning til bebyggelsen. Barns interesser vil bli ivaretatt ved at friområdene kan brukes som lekeområder i naturlige omgivelser, i tillegg til de mange muligheter for vinteraktiviteter utenfor planområder med direkte adkomst fra leilighetsområdet. Området er også godt egnet som et sosialt samlingspunkt for beboerne, med grilling og aktiviteter i tilknytning til vinteraktiviteter. 6.2.4 Nye løsninger for bekkeløp og dam Da bekkeløpet må endres, er det planlagt av ny trasé for bekk fortrinnsvis skal lokaliseres innenfor regulert sone på 5 meter. I forhold til eksisterende bekk er ny trasé anlagt med mykere kurver og færre «hindringer» som kan bidra til erosjon, og blokkering av bekkeløp. Åpent bekkeløp skal foruten sikkerhet for flomvann og erodering, ha en god estetisk utforming og inngå som en del av friområdets forskjønnelse. 15
Endring av bekkeløp og dam er en viktig forutsetning for å få til en vellykket plan. Planområdet er relativt lite i utstrekning og da det ikke planlegges parkeringskjeller i eller i tilknytning til bebyggelsen, vil området ved eksisterende dam og bekkeløp være det mest naturlige stedet å anlegge parkeringsplasser. Skred AS har kommet med prinsipper for anlegges av ny bekketrasé, og regulert bekketrasé er anlagt etter rapportens anvisninger. I hovedtrekk gjøres følgende endringer: (se rapport «Nore og Uvdal Uvdal alpinsenter Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama. Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak» (utarbeidet av Skred AS) for fullstendig beskrivelse). 1. Dam saneres. Ny trasé legges sør for planområdet, og krysser over planområdet i sørøst. Videre fortsetter bekken i nordøstlig retning for deretter å kople seg på eksisterende bekk lengre ned i bakken. 2. Bekk fra nordvest vil legges i slak kurve mot øst, og deretter koples inn på eksisterende bekkeløp ved planavgrensningen i nord. Figur 4. Eksisterende bekk markert som Ba og B2. Hentet fra skred- og flomrapport. 16
Figur 5. Forslag til ny bekketrasé. Illustrasjonen viser også hensynssone for sikringstiltak mot flom. 6.2.5 Hensynssone sikringssone for flom. På bakgrunn av rapport «Nore og Uvdal Uvdal alpinsenter Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama. Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak» (utarbeidet av Skred AS). er det avsatt i gjennomsnitt 14 meter med sikringssone for flom rundt bekkeløpene (se figur 5 ovenfor). Innenfor arealet markert som sikringssone (faresone) for flom skal det gjøres nødvendige tiltaket for å forhindre eventuelle flomskader på bygninger på felt A1 og A2, garasjeanlegg/boder, parkeringsarealer og resterende tomtearealet. For å hindre erodering av flomvann vil tiltakene kunne inkludere nødvendige terrengendringer, steinfyllinger/plastring og andre tiltak for flomvern. Det henvises til rapport for flere detaljer, og kapittelet om virkning av tiltak. 17
7. Plankart Figur 6. Planområde 18
8. Virkninger av planforslaget Planen skal ikke konsekvens vurderes, men det vil likevel gjennomføres kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og lovpålagte vurderinger i henhold til naturmangfoldloven. Detaljert utredning av potensielle skredhendelser og flom fare har blitt utføres av ekstern konsulent, Skred AS, og rapporten implementeres som en del av dette planarbeidet. Utredningen kan leses i sin helhet i vedlagt dokument. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Ny adkomstveg og parkeringsløsninger er planlagt i et område hovedsakelig med liten og/eller slak stigning, og det vurderes at tiltaket ikke vil få negative konsekvenser for sine omgivelser. Størstedelen av område for konsentrert fritidsbebyggelse er regulert innenfor et relativt flatt område, og bebyggelsen bør derfor enkelt kunne tilpasses til eksiterende terreng. Tomt A1 har noen flere utfordringer mot øst, da det på nedsiden av tomten blir betydelig brattere. Bebyggelsen vil, pga. sin beliggenhet, bli eksponert mot landskapet fra sørøstlig retning (f. eks sett fra FV40). Landskapsarkitekt mener at dette ikke vil ha negativ innvirkning på landskapsbildet, da det ikke skapes noen silhuett effekt mot bakgrunn som vil virke skjemmende. Men det er en forutsetning at eksisterende vegetasjon og terrengformer i bakkant og på sidene tas mest mulig vare på der hvor dette er mulig. En eksponering vil uansett være nødvendig i dette tilfelle, fordi bygningens plassering også er bestemt utfra god utsikt fra leilighetene og solforhold. De to nye bygningene blir beliggende i et område med allerede stor utbygging, og det finnes bygninger med større bygningsvolumer enn hva denne planen legger opp til. Bygningene vil heller ikke fremstå som dominerende, da leilighetene blir fordelt på to bygninger med en avstand i mellom og med maksimalt 2- etasjer i tillegg til sokkel/kjeller. Et harmonisk forhold mellom landskap og bygninger forutsetter en arkitektur som tar hensyn til landskapet. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Naturmangfoldloven kapittel II setter ulike krav om redegjørelse for naturmangfoldet, og at avbøtende tiltak skal beskrives. Det er gjennomført søk i databaser, og basert på kunnskapsgrunnlaget er det ikke funnet opplysninger om naturverdier og biologisk mangfold som er sårbare innenfor planområde, og det vurderes at tiltaket ikke vil ha noen negative konsekvenser. Hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9 er likevel vurdert i forbindelse med planarbeidet. Dette er tildeles tatt inn i bestemmelsene, ved at en del av naturmarken søkes bevart i friområder og innenfor bebyggelsesområder rundt bebyggelsen, samt at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig ved alle tiltak. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil bevaring av naturmark kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor mer sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). 19
8.3 Jordras og flom En større del av området ved Uvdal alpinsenteret er i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine kart markert som potensielt fare for jord- og flomskred. Kartene dekker jordskred og små- og mellomstore flomskred. I følge NVE gir aktsomhetskartene «ikke opplysninger om faregraden i form av sannsynlighet eller hyppighet for skredtypen som kartet omhandler». Det er ikke registrert opplysninger om skredhendelser i områder etter NVE sine kartopplysninger, men det har blitt påkrevd at det må gjennomføres utredning av fagkyndige i henhold til TEK10. Dette er spesielt viktig da leilighetsbygningene blir plassert i nærheten av to eksisterende bekker, samtidig som bekkeløpene har blitt endret i senere tid. Skred AS har utført utredningen. 8.4 Virkninger på endring av bekkeløp og sanering av dam, og arrondering av terreng Som allerede tidligere nevnt i planbeskrivelsen er deler av dagens bekkeløp konstruert, og følger mange steder ikke sitt naturlige løp. Dette er gjeldene i store deler av skisenteret (også utenfor planområdet). Dammen er i tillegg kunstig anlagt for flere år siden. I senere tid har det også blitt gjort endringer av selve bekkeløpet ved planområde, og hvor nye kulverter har blitt plassert under veg. Skred AS har kommet med generelle tiltak i forbindelse med nye løsninger for bekk og dam (skisse side 16 og 17). Prinsippene er i denne planen fulgt opp ved bestemmelser, samtidig som nye bekkeløp anlegges innenfor sonene regulert for bekketrase som vist på reguleringskartet. I følge rapporten «viser beregningene ( ) at arealet som er regulert til bekkene i reguleringsplanen er tilstrekkelig med hensyn på nødvendig utforming der 200-årsflommen er dimensjonerende». Det er gjort en grundig jobb med å utarbeide skred- og flomutredning for denne reguleringsplanen. Planlegger mener, på bakgrunn av rapporten, at nye bekkeløp vil være bedre egnet til å håndtere flom en tidligere basert på disse endringene. Noen av de mest sentrale sikringstiltakene som vil medføre terrengendringer er gjengitt meget kort under. Konklusjon for utredning av skred og flom er vist under.. 1. Generell erosjonssikring rundt kulverter og sidekantene av bekkeløpene. «Erosjonssikring bør føres minimum opp til nivået til beregnet energilinje» (tilsvarer dimensjonerende vannlinje pluss hastighetshøyden til vannet). Når det gjelder «restrisiko» (den resterende risikoen utover dimensjonering for 200-års flom) anbefales det at «nivået til bekkens sidekanter som vender vekk fra reguleringsområdet legges minimum 0.15-0.2 meter lavere enn sidekantene mot reguleringsområdet». 2. Spesielt er utløpet til kulvertene/stikkrenner utsatt for erosjon (høy vannhastighet), og dette er et område det anbefales å etablere et «energidrepende element» (stabil stein etc.), slik at det reduserer den totale energien på vannet lengre nedstrøms. 3. Nåværende kulverter/stikkrenner under veg bør få økt kapasitet med større dimensjonerende rør. I tilknytning til stikkrennene bør det også etableres flomløp. 20
4. Flomvannveger «bør vurderes i terrenget etter terrenginngrep». Det henviser blant annet til grusvegen (skibakken vinterstid) vest for felt A2 i nord-sørlig retning, som kan bli en flomvannveg for ved visse situasjoner. I disse tilfeller er det viktig at flomvannsveiens grøfter erosjonssikres; «Dette gjelder vegen helt ned og forbi brua sør for planområdet». 5. Scenarioer med flomskred er beskrevet i detalj i rapporten, men det er klart at terrenget vest og sør for felt A2 ved brua, i utgangspunktet er godt egent for å forhindre eventuelle skredmasser å nå byggeområdene. Dette er pga. en forhøyning i terrenget, og en «rygg» som krysser nord-sør over nedfartsløypen. På plankartet er dette området markert med hensynsone som strekker seg noe lengere ut enn bekketraseene. Rett vest for felt A2 vil det innenfor hensynssonen i tillegg være plass for å anlegge en forhøyning i form av voll etc. som en ekstra buffer mot bebyggelsen. Det er viktig at terrenget i dette området ikke senkes nevneverdig. Under vises sammendrag og konklusjon fra rapporten «Nore og Uvdal Uvdal alpinsenter Flom- og skredvurdering reguleringsplan Uvdal Panorama. Flomvurderinger, faresoner for skred og anbefalte tiltak» (utarbeidet av Skred AS). 21
19.02.2016 Joar-André Halling Landskapsarkitekt Vidda Ressurs AS 22