REGULERINGSPLAN ÅRSET VOTNEDALEN 2, DEL AV EIENDOMMEN 26/1 I ROLLAG KOMMUNE. PlanID Planbeskrivelse

Transkript

1 REGULERINGSPLAN ÅRSET VOTNEDALEN 2, DEL AV EIENDOMMEN 26/1 I ROLLAG KOMMUNE. PlanID

2 Innhold 1. Bakgrunn Forslagsstiller og plankonsulent Hensikt Konsekvensutredning og planprogram Planstatus Planprosessen Prosessen Tidligere merknader 6 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Områdeavgrensning og lokalisering Bebyggelse og infrastruktur Landskap og vegetasjon Naturverdier og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Ros-analyse Metode Sannsynlighetsvurdering Konsekvensvurdering Risikomatrise Risiko- og sårbarhet for planområdet Beskrivelse av planforslaget Arealformål og arealoppgave Planløsning Bebyggelse- og anlegg.13 2

3 6.2.2 Samferdselsanlegg - og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder Andre forhold - strømforsyning og sanitærteknisk standard Plankart Virkninger av planforslaget Virkninger på landskapsbildet Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold 16 3

4 1. Bakgrunn 1.1 Forslagsstiller og plankonsulent På vegne av grunneieren, Bjørn Kåre Bekkjorden, har Numedal Hus AS, v/ siv. ark Øystein Landsgård, med innleid hjelp fra Plan og Ressurs AS, fått i oppdrag å produsere reguleringsplan for Årset Votnedalen 2, del av eiendommen, gnr/bnr 26/1 i Rollag kommune. 1.2 Hensikt Planen legger til rette for nye tomter for fritidsboliger på eiendommen 26/ 1. Figur 1. Befaring innenfor planområdet. 1.3 Konsekvensutredning og planprogram Planen omfattes ikke av krav til planprogram og tilhørende konsekvensutredning, da den følger nåværende kommuneplans arealdisponering. Selv om planen på grunnlag av dette ikke vil konsekvensutredes, skal det likevel foretas en kvalitativ vurdering og beskrivelse av de virkninger planen kan ha for miljø og samfunn. Blant annet skal kravene i naturmangfoldloven kap. II vurderes. I tillegg hjemler plan- og bygningsloven 4-3 krav til risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. 4

5 2. Planstatus Kommunedelplan for Søre Vegglifjell i Rollag kommune, (vedtatt ), viser området som byggeområde for fritidsbebyggelse. All foreslått bebyggelse i forslag til ny reguleringsplan, ligger innenfor byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Vegglifjell. Figur 2. Kommunedelplan. Forslag til reguleringsplan er markert med uthevet rød linje. Nytt planforslag overlapper deler av to eksisterende reguleringsplaner; Årseth-Høggerud (plan id , ikrafttredelsesdato ) og Årseth- Votnedalen (plan id , ikrafttredelsesdato ), hvorav de overlappende arealene oppheves ved nytt planvedtak. Figur 3. Nåværende reguleringsplaner i området. Forslag til reguleringsplan er markert med uthevet rød linje. 5

6 3. Planprosessen 3.1 Prosessen Oppstartmøte med saksbehandler i kommune ble gjennomført Innkomne merknader Buskerud Fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, brev Fylkesmannen i Buskerud Mattilsynet Merknad fra Inger Lise og Helge Nordby, eier av fritidsbolig på eiendommen 26/97. Videre har det vært mailkorrespondanse med en rekke hytteeiere uten at det har kommet merknader fra disse i etterkant. Konklusjon: Det kreves ikke gjennomført kulturminneundersøkelse. 2 stk. automatisk fredede kulturminner i området, (fangstgroper ID og ID ), legges inn på plankartet. Fylkesmannen viser til en rekke lover og forskrifter og ber om at disse hensyntas ved utarbeidelse av plandokumentene Mattilsynet etterspør VA-plan med langsiktige felles løsninger for drikkevann, bindende bestemmelser i reguleringsplanen, og en tydelig organisering av drift og ansvar som sikrer at drikkevann er i tråd med regelverkets krav. Ber om at foreslått ny tomt sørøst for deres tomt trekkes tilbake mot sør-øst slik at fjellknausen mellom tomt 26/97 og foreslått ny tomt i sør-øst bevares uten bebyggelse. Ny utbygging av tomter skal ikke forringe eksisterende vannkilder. Kulturminneloven 8, 2 ledd er lagt inn i bestemmelsene. Fangstgroper er lagt inn på plankartet. Fylkeskommunens brev av er fullt ut hensyntatt i planforslaget. Plandokumentene er utarbeidet ut fra dette, merknaden er således fullt ut ivaretatt. VA-plan og Reguleringsplan ivaretar Mattilsynets merknader. Tomt trekkes tilbake som det bes om. Grunneier har ansvar for prøvetaking før og etter utbygging for dokumentasjon av kvalitet og evt. kvalitetsendring. Merknaden er således fullt ut imøtekommet. Kopi av mailkorrespondansen overleveres Rollag kommune. Sammen med plandokumentene. Alle innkomne merknader og kommentarer er fullt ut imøtekommet i planforslaget 6

7 4. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Områdeavgrensning og lokalisering. Planområdet ligger på Vegglifjell vest for Veggli sentrum, vestover fra Årset, forbi Høggerudseter åe til Deveggbekken, i Rollag kommune. Figur 4. Lokalisering av planområdet vist med rød stiplet linje. 4.2 Bebyggelse og infrastruktur Planområdet består i dag av areal som delvis er bebygd med fritidsboliger. Influensområde består av kulturlandskap med spredt fritidsbebyggelse. Eksisterende fritidsboliger har i dag adkomstveier fra eksisterende veier som dels krysser eiendommen på et par steder og dels berører eiendommen. Eksisterende veier forutsettes benyttet også til de planlagte fritidsboligene. Det foreligger skriftlig avtale med nabo om rett til å benytte adkomstveier på naboeiendom som tilkomstveier til tomter på 26/ Landskap og vegetasjon I følge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er planområdet en del av landskapsregionen «Fjellskogen i sørnorge» hvor barskog er mest fremtredende, men med stedvis innslag av andre treslag. Bunnsjiktet er variert, og består for det meste av lyng, mose og lav. Det finnes også våtmarksområder i lavereliggende felt. 7

8 Planområdet er en del av et storskala landskap, beliggende på Vegglifjell. Terrenget er lett kupert, hellende mot øst med bra solforhold og bra utsikt. Området består av en god del bunnmorene og noe fjell i dagen i øvre del. Figur 5. Karakteristisk vegetasjon og landskap. 4.4 Naturverdier og biologisk mangfold Det finnes ingen registrert informasjon om viktige biotoper, verdifull vegetasjon og naturtyper og/eller sårbare/fremmede arter på henholdsvis rød- og svarteliste. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det kreves ikke gjennomført kulturminneregistrering i planområdet. To lokaliteter er tidligere registrert øst i planområdet, disse er lagt inn på plankartet. 4.6 Rekreasjonsverdi og daglig bruk av området Innenfor planområdet går det ingen stier eller turdrag i dag. Det kjøres i dag skiløype like vest for eiendommens vestgrense ved Deveggbekken. 8

9 5. Ros-analyse 5.1 Metode I følge plan- og bygningsloven 4-3 skal det i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Hensikten er å få en oversikt over planens egnethet til utbyggingsformål, og hvilken risiko det eventuelt innebærer at planen blir gjennomført. Metoden som brukes er hentet fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin temaveileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet». Det vurderes både eksisterende og fremtidige forhold, samt forslag til tiltak der dette kreves. Alle punktene på «sjekklisten» gjennomgås. Noe av dette vil videre bli utdypet under kapittelet om virkninger av planforslaget. 5.2 Sannsynlighetsvurdering Begrep Frekvens 1 Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. 2 Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. 3 Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år. 4 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. 5.3 Konsekvensvurdering 1 Ufarlig Ingen personskader. Ingen skader på miljø. 2 En viss fare Få og mindre personskader. Mindre skader/lokale skader på miljø. 3 Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid mindre enn 1 år. 4 Farlig Alvorlige skader. Alvorlige miljøskader, regionale konsekvenser med restitusjonstid på mer enn 1 år. 5 Katastrofalt En eller flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade. 5.4 Risikomatrise Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 9

10 Forklaring til risikomatrise: Akseptabel risiko grønt felt. Ingen nødvendige tiltak må iverksettes. Vurderingsområde- gult. Bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Uakseptabel risiko rødt. Tiltak iverksettes; reduseres til nivå gult eller grønt. 5.5 Risiko- og sårbarhet for planområdet Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Naturbaserte hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Snø, eller steinskred? Utglidning, ras, skred og/eller annen geoteknisk ustabilitet? Radongass i grunnen? Flom? Vindutsatt? Nedbørsutsatt? Skog- og lyngbrann? Annet? Ja Sannsynlig En viss fare I følge radonkart er forekomstene markert som «Moderat til lav og usikker» innenfor planområdet. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Natur, kultur og landskapsbilde Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Sårbar flora eller fauna? Ja Mindre sannsynlig En viss fare I bestemmelsene er det tatt hensyn til bevaring av naturmark. 10

11 Kulturminner og/eller kulturmiljø? Ja Mindre sannsynlig En viss fare Kulturminneloven 8. andre ledd. Viktige landskap og omgivelser, forringet landskaps-bilde ved utarbeidelse av plan Annet? JA Mindre sannsynlig En viss fare Planområdet ligger i en svak helning. For å unngå uheldig eksponering vil det vektlegges god landskapstilpasning for bebygde omgivelser og bevaring av vegetasjon. Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Farlige omgivelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Terrengformasjoner eller landskapsformer som kan være farlig (stup, gruver, sjakter etc.?) Påvirkning av høyspentmaster (elektromagnetiske felt), og klatrefare Trafikkfarlige forhold og farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende? Forurensning, luft og grunn? Annet? 11

12 Hendelse ROSanalyseres nærmere etter vurdering eller relevans? Diverse forhold Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Spesielt farlig anlegg? Tilkomstruter for utrykningskjøretøy, ved brann etc.? Tilstrekkelig slokkevannsforsyning? Er området forurenset fra tidligere bruk? Er tiltaket i seg selv et terrormål, eller finnes det steder i nærheten? Støyforhold? Ja Sannsynlig Kritisk Det er meget god adkomst. Forutsetter vinterbrøytet veg. Ja Sannsynlig Kritisk Det er meget god adkomst. Forutsetter vinterbrøytet veg. 12

13 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Arealformål og arealoppgave Planområdet reguleres til: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 nr. 1) Sosi 1120 Fritidsbebyggelse ( m 2 ) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5 nr. 2) Sosi 2011 Kjøreveg ( m 2 ) Sosi 2018 Annen veggrunn tekniske anlegg ( m 2 ) Sosi 2080 Parkering ( m 2 ) Landbruks-, natur- og friluftsformål ( 12-5 nr. 5) Sosi 5130 Friluftsformål ( m 2 ) 6.2 Planløsning Bebyggelse- og anlegg I dag finnes det 17 eksisterende fritidsboliger innenfor planområdet. Innenfor Planområdet er det planlagt 35 nye tomter. I planprosessen har det vært viktig å finne godt egnede tomteplasseringer, som har forutsetning for å kunne tilpasses eksisterende terreng ved at skjæring og fylling vil kunne utføres på en mest mulig skånsom måte ved opparbeidelse av tomt. I denne sammenheng legges det også vekt på mest mulig bevaring av naturmark og det opprinnelige terrenget innenfor tomtegrensene. Det kan settes opp inntil 3 bygninger pr. tomt. Areal på hovedbygning skal ikke overstige 150 m2 BYA. I tillegg kan det oppføres inntil 2 tilleggsbygg innenfor totalarealets begrensning. Totalt kan det etableres inntil 210 m2 BYA pr. tomt inkl. 36 m2 til utendørs parkering. Hovedbygning kan ha mønehøyde på inntil 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng, hvis ikke plankartet viser annen tillatt høyde - tilleggsbygning kan ha høyde inntil 4,0m over gjennomsnittlig planert terreng. Fyllingshøyde på ferdig planert tomt skal ikke overstige 1,5m over opprinnelig terreng, for tomtene 7 10 kan det tillates fyllinger på inntil 2,5m over opprinnelig terreng. Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,75 m. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22- og 30 grader. Bebyggelsen skal mest mulig underordne seg naturpreget i området med en enkel- og harmonisk utforming. 13

14 6.2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Atkomstveiene vil forankres godt i terrenget, og det er tatt hensyn til plasseringen med ønsket om å bevare landskapets karakter, og samtidig å få til god tomteplassering. Adkomstveier er regulert til 8 meters bredde for å inkludere vegskulder, grøfter samt skjæringer og fyllinger. Veienes stigningsforhold og utforming er akseptable i henhold til universell utforming Landbruks-, natur- og friluftsområder Det er ønskelig å bevare mest mulig av den naturlige vegetasjonen rundt tomtene. Dette vil både danne en grønn buffer mellom fritidsboliger, og også skape en kontinuitet av naturmark fra fritidsbebyggelsen til friluftsområdene utenfor planområdet. Bevaring av naturmark rundt bebyggelsen er også et viktig ledd for å hindre uheldige silhuett-virkninger og unødig eksponeringer av bebyggelsen i landskapet Andre forhold strømforsyning og sanitærteknisk standard For nye fritidsboliger skal det tilrettelegges for høy standard med strøm, vann og avløp. Vann skaffes gjennom grunnboring. Utslipp av avløpsvann vil føres til felles renseanlegg som vil bli lokalisert som beskrevet i VA- plan. Fritidsboligene vil få strøm som føres inn i området som jordkabel, og muliggjør bruk av fellesgrøfter hovedsakelig lokalisert i tilknytning til veg. 14

15 7. Plankart Figur 6. Plankart. 15

16 Figur 7. Utsnitt av plankart delområde A (mot vest) 16

17 Figur 8. Utsnitt av plankart delområde B (midtre planområde) 17

18 Figur 9. Utsnitt av plankart delområde C (mot øst) 18

19 8. Virkninger av planforslaget Planen skal ikke konsekvensutredes, men det vil likevel gjennomføres kvalitative vurderinger av noen av temaene fra ROS-analysen og lovpålagte vurderinger i henhold til naturmangfoldloven. 8.1 Virkninger på landskapsbildet Planlegger mener at ny fritidsbebyggelse ikke vil ha noen negative konsekvenser for sine omgivelser. Fritidsbebyggelsens plassering er vurdert gjennom befaringer, og det er funnet tomter som muliggjør en landskapstilpasset bebyggelse med minst mulig terrenginngrep. Området ligger i en slak helning, og terreng som stiger mot vest i bakgrunnen. Planlegger mener at det derfor ikke vil være en negativ eksponering av fritidsboligene, og ingen silhuetteffekt. 8.2 Virkninger på naturverdier og biologisk mangfold Det er satt krav i naturmangfoldloven kapittel II om redegjørelse for naturmangfoldet ( 8-12), og at eventuelle avbøtende tiltak skal beskrives. Naturmangfoldlovens 8, kunnskapsgrunnlaget. I følge Nml. 8 skal offentlige beslutninger så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I denne planen er kunnskapsgrunnlaget benyttet, men det er ikke funnet opplysninger i databaser om naturverdier og biologisk mangfold herunder arter som er rød- og svartlistet innenfor og / eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det vurderes at tiltaket ikke vil ha noen negative konsekvenser for naturmiljø. Naturmangfoldlovens 9, føre-var-prinsippet. Under planleggingen er det tatt hensyn til «føre-var prinsippet» i NML 9. Dette er tildels tatt inn i bestemmelsene, ved at naturmarken i størst mulig grad skal bevares, og at terrengendringer skal utføres så skånsomt som mulig. Sett i et landskapsøkologisk perspektiv vil dette kunne bidra til mindre fragmentering av potensielt viktige biotoper som ikke er dokumentert, men som kan eksistere, og derfor større sannsynlighet for at disse opprettholdes i fremtiden (NML 4 og 5). Våtmarksområder er spesielt hensyntatt i bestemmelsene, og det er ikke planlagt nye tomter som forringer våtmarksområder (det er også hensyntatt «grønnstruktur» - LNFR-områder, mellom enkelttomter eller grupper av tomter for at naturtypen opprettholdes (våtmarksområder tørkes ikke ut / dreneres ikke). Spesielt vil hensyn til denne naturtypen også være i tråd med føringene i St. Meld. 14 ( ) Natur for Livet hvor det vises til at myrer i skogområder er en naturtype på tilbakegang. Naturmangfoldlovens 10, økosystemtilnærming og samlet belastning. Det er store uberørte friluftsarealer (LNFR-områder) i tilknytning til planområdet som vil bevares. Den planlagte utbyggingen vil ikke ødelegge leveområder for truede eller nær truede arter og prinsippet om samlet belastning ihht 10, og blir derfor ikke vurdert nærmere. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlig negativ virkning på økosystemet, og samlet belastning av utbyggingen vurderes å være liten. Planlegger mener også at dette er en tilstrekkelig undersøkelse for at den generelle aktsomhetsplikten i NML 6 er overholdt. 19

20 Naturmangfoldlovens 11, kostandene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Ifølge Nml 11 skal «Tiltakshaveren dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.». Som tidligere nevnt er det ikke grunner som tilsier at planen volder negative miljøforringelser, og tiltakene for å hindre miljøforringelse vil derfor være en fornuftig plassering av tomter og infrastruktur (veger etc.) for å hindre f. eks forringelse av våtmarksområder. Naturmangfoldlovens 12, økosystemtilnærming og samlet belastning. De miljømessige konsekvensene av tiltaket anses for begrenset, utbyggingsmetodene er utprøvde og skadeomfanget ansees å være lite Siv. ark Øystein Landsgård 20