Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V - 2016 Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser og annet materiale det vises til her er inntatt i: Doms- og Kjennelsessamling, utg. av Jur. studentutvalg 3. utg. 2011 (Domssaml.); eller i: Tilleggsmateriale til Innføring i rettsstudiet V 2016 Tilleggsmateriale), se: <http://www.uio.no/studier/emner/jus/jus/jus1211/v16/undervisningsmateriale/rettskildekurs > NB: Spørsmålene er av forskjellig vanskelighetsgrad. Ikke på langt nær alle spørsmålene vil bli behandlet under kursene. Samtidig kan det gis spørsmål under kursene som ikke er tatt med her. Dag 1: TOLKNING, særlig om lovtolkning: Problemer, argumenter og utfall 1-1. a. Hva innebærer det å tolke en lov? b. Er eller bør det være noen forskjell mellom det å tolke en lov, og det å tolke en avtale? c. Hva siktes det til med skillet mellom tolkning i vid og snever forstand? d. Hva siktes det til, ved avtaler, mellom tolkning og utfylling? e. Skjelnes det også ved lovtolkning mellom tolkning og utfylling? Hva synes du selv taler for og imot å foreta et slikt skille? f. Gi et eksempel på tolkning av en dom av Høyesterett. g. Gir Rt. 2007 s. 776 et eksempel på tolkning av arveloven 48 og/eller 53? h. Forklar hva det siktes til med sondringen mellom lovbestemmelsen forstått som lovens uttrykk og en lovregel forstått som lovens innhold. Hvilken nytte har vi av denne sondringen? i. Angi hva det (kan) siktes til med sondringen mellom henholdsvis subjektiv og objektiv tolkning. På hvilken måte kan denne sondringen komme inn ved tolkning av lov? 1-2. Forklar hva det (kan) siktes til med følgende angivelser av forskjellige tolkningsproblemer, gi et eksempel på en lovbestemmelse og/eller en domstolsavgjørelse hvor vedkommende tolkningsproblem forekommer og eventuelt er blitt løst, og si noe om argumenter som er blitt brukt eller kan brukes ved løsningen: a. Gammelt (foreldet) språk b. Språkvalg og språkform c. Juridisk eller utenjuridisk fagspråk d. Tetthet e. Syntaktisk eller semantisk tvetydighet f. Vaghet g. Generalitet h. Skjønnsuttrykk i. Logisk oppbygning j. Konsekvens/inkonsekvens k. Forhold til andre regler i samme lov
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 2 l. Forhold til regler i annen lov m. Forhold til en eller flere andre rettskilder n. Ufullstendighet 1-3. Hvilke tolkningsproblemer synes du er mest eller nest fremtredende ved følgende lovbestemmelser: a. Servituttl 2 b. Sameiel 3 c. Sameiel 9 første ledd d. Hevdsl. 2 e. Arvel. 48 og 53 f. Arvel. 61 1-4. Forklar - kort - hva det (kan) siktes til med følgende angivelser av forskjellige tolkningsargumenter. Angi hvilket eller hvilke tolkningsproblemer de kan bidra til en løsning av, gi et eksempel på en lovbestemmelse og/eller en domstolsavgjørelse hvor vedkommende tolkningsargument er brukt eller kan brukes ved tolkningen, og gi eventuell en vurdering av argumentets betydning i vedkommende tilfelle. a. Lovens ordlyd. b. Alminnelig (vanlig) språkbruk c. Andre språklige argumenter d. Logiske argumenter e. Argumenter ut fra sammenheng (kontekst). f. Andre rettskilder (og foreta eventuelt videre sondringer mellom undertyper av slike). 1-5. Nedenfor er angitt noen enkle utlegningsteknikker som kan brukes for å utvikle forståelsen av en lovbestemmelse. Forklar hvordan vedkommende vedkommende teknikk kan brukes for å løse tolkningsproblemer som angitt i spm 1-2 eller 1-3, og hva vi ellers kan bruke den til: a. Sett opp lovbestemmelsen i hvis-så-form (for å fremheve regelens betingelser og følger). b. Angi hva lovbestemmelsen handler om. c. Tenke nærmere over hva slags tilfeller/saksforhold lovbestemmelsen regulerer. d. Angi forholdet mellom vedkommende lovbestemmelse og en eller flere andre omkringliggende lovbestemmelser. e. Tenke nærmere over om lovbestemmelsen reiser særlige spørsmål ellers som er verd å stille.
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 3 1-6. Angi hva det (kan) siktes til med følgende innholdsmessige begreper og sondringer, og angi et eksempel på en lovbestemmelse som kan forstås på en eller flere av måtene: a. Alternative versus kumulative betingelser b. Hovedregel versus unntak c. Forbud versus påbud d. Legaldefinisjon e. Avveiningsnorm (skjønnsnorm) versus retningslinjer (momenter) for skjønnet f. Rettslig standard g. Kompetansenorm h. Primærregel vs sanksjonsregel i. Personelle, prosessuelle og materielle regler 1-7. Vurder følgende angivelser av forskjellige tolkningsangivelser, forstått som angivelse av forskjellige mulige tolkningsutfall (-resultater) ved tolkning av lov: a. Presiserende tolkning b. Innskrenkende tolkning c. Utvidende tolkning d. Analogi e. Antitese f. A-forteriori g. At en angivelse av vilkår eller virkninger i en lov/lovbestemmelse er uttømmende. h. Å ta loven på ordet I. Angi hva som menes med hver av dem. II. Angi grovt hva slags tolkningsproblem som typisk løses gjennom vedkommende tolkningsutfall, og hva som skal til for å begrunne hvert av dem, samt (herunder) hva som generelt kan tale for og imot en slik tolkning. III. Kan vedkommende tolkningsangivelse også brukes på annen måte, for å betegne særlige tolkningsmåter, eller argumenter til bruk ved tolkningen? Gi eventuelt et eksempel på en slik bruk, og si noe som kan tale for eller imot en slik bruk. Om du synes spørsmålet - eller en bruk du har støtt på - virker forvirrende: Tenk igjennom hva som skal til for å løse forvirringen. (Et hjelpespørsmål: Synes du noen av angivelsene egner seg bedre eller dårligere enn andre som angivelse av hhv tolkningsutfall og tolkningsargumenter?) 1-8. a. Angi hva det siktes til med sondringen mellom spørsmål om henholdsvis relevans, slutning og vekt, ved omtale av rettskilder. b. Hvordan kan sondringen komme inn spesielt ved lov?
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 4 1-9. Les avgjørelsen i Rt. 1922 s. 41, samt lovtekstene nevnt i avgjørelsen (inntatt i Tilleggsmateriale...) a. Hvilke tolkningsproblemer ble vurdert og løst i avgjørelsen? b. Hvaslags tolkning foretok Høyesterett i avgjørelsen av den loven avgjørelsen gjaldt? Vurdér her først og fremst Lov 22/3-1918 nr. 5 2, men dessuten Grl 100 og Kgl. Res. 6/11-1920, eventuelt også lov 18/8-1914 4. c. Hvilke rettskilder påberopte Høyesterett overhodet som begrunnelse (argument) for tolkningen? d. Benyttet Høyesterett seg også av argumenter som det ikke er vanlig å forstå som egne rettskilder? e. Hvilken rettskilde mener du var viktigst/gjorde utslaget i tolkningen? f. Kunne utfallet vært begrunnet på en annen måte? g. Avgjørelsen inneholder et avsnitt om betydningen av Grl 100. Hvilken rettskildestatus har vedkommende avsnitt? 1-10. Løs samme oppgave som ovenfor i spm 1-9, i forhold til en eller flere av følgende avgjørelser - idet du selv finner frem til de lovtekstene saken angikk: a. Rt. 1964 s. 509 (Hunton Bruk, naborett; jfr Tilleggsmateriale) b. Rt. 1969 s. 757 (Sandvika Gjestgiveri, naborett; jfr Tilleggsmateriale) c. Rt. 1973 s. 433 (passbåtdommen, sjø- og strafferett; jfr Tilleggsmateriale) d. Rt. 1975 s. 220 (Husmordommen, familierett; jfr Tilleggsmateriale) e. Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehauk, miljø- og strafferett) f. Rt. 1998 s. 774 (Videospiller, kjøpsrett; jfr Tilleggsmateriale) g. Rt. 2000 s. 1487 (familierett) h. Rt. 2003 s. 198 (Humphreys, arverett) i. Rt. 2004 s. 777 (Odden, arverett) j. Rt 2005 s. 833 (villfarelse, straff) k. Rt. 2006 s. 179 (Støvletthæl, kjøpsrett) l. Rt. 2006 s. 486 (Gardermoen, naborett) m. Rt. 2007 s. 776 (arverett) n. Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon, kjøpsrett) o. Rt. 2010 s. 691 (Skjåk kyrkjelyd, arverett) p. Rt. 2011 s. 228 (Naturbetong, servituttrett) 1-11. Ta for deg en av følgende lovbestemmelser: a. kjøpsl. 17 første ledd; b. kjøpsl. 17 annet ledd - evt 17 som helhet; c. kjøpsl. 19 første ledd (b);
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 5 d. kjøpsl. 19 annet ledd; e. forbrukerkjøpsl. 29 første ledd; f. Servituttl. 1968 17 første eller annet ledd; g. Arveloven 1972 61 første eller annet ledd. Besvar følgende spørsmål om vedkommende lovbestemmelse: I. Finn eller finn på, med utgangspunkt i vedkommende lovbestemmelse, et mulig eksempel, generelt eller konkret (virkelig), på hvert av tolkningsutfallene nevnt i spm 1-7. Finn gjerne flere eksempler av forskjellig art, herunder både noen nærliggende og andre perifere, noen interessante og andre uinteressante, eller kjedelige... II. Gi mulige argumenter for og imot vedkommende tolkningsutfall. III. Angi hvorvidt vedkommende utfall også er gjeldende norsk rett. IV. Følger ett eller flere av de tolkningsutfallene du har funnet, av rettspraksis (her = en eller flere avgjørelser av Høyesterett)? V. Hva synes du alt i alt, blandt de eksemplene du (eller andre) fant, er eksempler som ville være verd å nevne i en eksamensbesvarelse, og hvorfor? 1-12. Ta for deg sameigelova 1965 10 første ledd. Tenk deg en påstand om at regelen også gir sameieren rett til å leie ut hele eller noe av parten sin til hvem han vil. a. Hva slags tolkning av bestemmelsen vil dette i så fall være? b. Hva taler for og imot et slikt utfall? c. Finn ut hva læreboken sier om spørsmålet. d. Kan vi også finne argumenter for et svar i avgjørelsen i Rt 1980 s. 215? e. Hva kan grunnen være dersom læreboken ikke nevner denne dommen i omtalen av bestemmelsen? 1-13. Noe om tolkning av menneskerettskonvensjoner. a. Angi noen konvensjoner om menneskerettigheter, som er ratifisert av Norge, som du selv synes er særlig viktige. Begrunn svaret. b. Angi en eller flere bestemmelser i den Europeiske konvensjon om menneskerettigheter (EMK) som du selv synes er særlig viktige. Begrunn svaret. c. Angi noen særlige problemer og argumenter man (vi) støter på ved tolkning av EMK. d. Ta for deg en eller flere bestemmelser i EMK, og vurder den/dem som i spm 1-11 ovenfor. (Eksempler kan være bl.a. art. 3, 10 eller 14.) e. EMD har utviklet en lære om skjønnsmargin (margin of appreciation) ved tolkning av enkelte av bestemmelsene i EMK. Hvilke bestemmelser gjelder læren for, hva innebærer den, og hvordan blir den begrunnet? Vis gjerne til et eksempel fra EMDs praksis. f. Hva innebærer det at EMK i visse tilfeller tolkes dynamisk eller evolutivt, og hvordan kan slik tolkning begrunnes? Vis gjerne til et eksempel fra EMDs praksis.
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 6 DAG 2: DOMS- OG BEGRUNNELSESANALYSE 2-1. Ta for deg en (for en) av følgende domstolsavgjørelser, og besvar spørsmålene nedenfor med utgangspunkt i avgjørelsen: a.- p. (som ovenfor i spm 1-10)! q. Rt. 1968 s. 695 (Deinboll, servituttrett) r. Rt 1974 s. 920 s. Rt. 1992 s. 1469 (Leiebil, erstatningsrett) t. Rt. 2004 s. 675 (Bambuspinne, kjøpsrett) u. Rt. 2005 s. 257 (Hårfjerningsmiddel, kjøpsrett) v. Rt 2006 s. 833 (familierett) w. Rt. 2006 s. 1585 (Mæle, avtalerett) x. Rt 2015 s. 120 2-2. Foreløpig om avgjørelsen (dommens), dens oppbygning og innhold a. Angi hvordan avgjørelsen er bygget opp. b. Er avgjørelsen en enstemmig avgjørelse eller en dissensavgjørelse; og hvilken betydning har det for forståelse og bruk av avgjørelsen? c. Hva mener vi med avgjørelsens "slutning" og hvilken funksjon har denne? d. Hva mener vi med avgjørelsens "grunner" (domsgrunnene) og hvilken funksjon har de? e. Hvem var parter i saken? f. Opptrådte også andre enn partene i saken, og hvorfor/på hvilken måte? (Hvilken rolle spilte de?) g. Hvilke rettsinstanser fikk saken til behandling før Høyesterett, og hva var utfallet? h. Er avgjørelsen en dom? Er alle avgjørelser av Høyesterett dommer? 2-3. Rettsspørsmål og andre spørsmål i saken, som avgjørelsen av den berodde på: a. Hva var det rettslige hovedspørsmålet i vedkommende sak? b. Ble også andre spørsmål enn det nevnte hovedspørsmålet behandlet i saken, og hvordan sto spørsmålene i forhold til hverandre? c. Tok Høyesterett i saken stilling til både bevisspørsmål og rettslige spørsmål, evt hvilke? 2-4. a. Hva mener vi med "partenes påstander og anførsler" i saken, hvor finnes de i denne saken, og hvilken funksjon har de? b. Et annet ord for 'anførsel er 'påstandsgrunnlag'??? 2-5. a. Hvordan - med hvilket utfall - ble det rettslige hovedspørsmålet løst i saken? b. Berodde avgjørelsen av hovedspørsmålet på en eller flere lovbestemmelser?
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 7 c. (I så fall:) Hvilken tolkning foretok Høyesterett, ved avgjørelse av hovedspørsmålet, av vedkommende lovbestemmelser? d. Ble andre rettskilder enn lov påberopt i saken til støtte for utfallet når det gjelder hovedspørsmålet, eller/og som argumenter mot det, og hvilken relativ betydning fikk de? e. Synes du selv argumentene som ble påberopt, og måten de ble brukt på i saken ved avgjørelsen av hovedspørsmålet, er overbevisende, eller mener du heller at noe av dette er diskutabelt? f. Synes du Høyesterett tok i betraktning på en god måte alle anførsler fremsatt av partene? g. Formulerte Høyesterett i avgjørelsen en eller flere tydelige rettssetninger, som (hel eller delvis) begrunnelse for utfallet; eventuelt hvilke, og hvilken rolle spiller de i avgjørelsen? h. Synes du noe mer skinner gjennom avgjørelsen, som underliggende begrunnelse, enn det som ble uttrykkelig fremhevet? i. Beskriv og vurder den rekkefølgen som som argumenter og utfall står i forhold til hverandre på. Synes du noe mangler? 2-6. Besvar spørsmålene ovenfor (spm 2-5) også i forhold til eventuelle andre hovedspørsmål eller bispørsmål i saken. 2-7. a. Vil du karakterisere noen del av Høyesteretts begrunnelse i avgjørelsen som sideuttalelse (obiter dictum). b. Hva taler (generelt) for og imot å bygge på sideuttalelsene som rettskilde? 2-8. a. Brukte Høyesterett lovforarbeider som en rettskilde i saken? b. Hvilke forarbeider ble benyttet, og hvilke ikke? c. Karakteriser og vurdér nærmere måten forarbeidene ble brukt på. d. Vil du alt i alt si at Høyesteretts måte å bruke forarbeidene på i denne avgjørelsen fremstår som vanlig (kurant), eller er det noe særegent ved den? 2-9. Besvar spørsmål 2-8 også i forhold til andre rettskilder enn lov og forarbeider. 2-10. Si noe mer generelt, ut fra argumentene i denne saken, om den kraft (vekt, gjennomslagskraft) de forskjellige rettskildene som ble påberopt, har. 2-11. Om domstolenes rettsskapende virksomhet; a. Vil du, slik du kjenner rettstilstanden på vedkommende område før og etter denne avgjørelsen, si at avgjørelsen skapte eller bidro til å skape ny rett? b. Evt. på hvilke punkter og måter?
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 8 2-12. Om avgjørelsen som prejudikat: a. Var avgjørelsen (kunne den regnes som) et prejudikat allerede ved domsavgivelsen?, og b. Hva ville det eventuelt si? c. Er avgjørelsen på noen måte rettskilde (prejudikat) ved tolkning av den loven saken gjelder, idag? Evt på hvilken måte og hvorfor? d. Ved hvilken (om noen) lovbestemmelse er det mest naturlig å vise til dommen i dag? e. Er det noen forskjell, evt hvilken, mellom å nevne en dom som "eksempel" på noe, og å bruke den som "argument" for noe? Belys skillet ved hjelp av avgjørelsen du har valgt. 2-13. a. Hva er en plenumsdom/avgjørelse, og hvilken betydning har karakteristikken for vår bruk av avgjørelsen? b. Hva er en storkammeravgjørelse, og hvilken betydning har karakteristikken for vår bruk av avgjørelsen? 2-14. Hvis avgjørelsen er en dissensavgjørelse: a. Angi og forklar forskjellen mellom henholdsvis flertallets og mindretallets votum. b. Hvilket votum (flertallets eller mindretallets) synes du virker mest overbevisende, og hvorfor? c. Hva taler (generelt) for og imot å bygge i fremtidige saker henholdsvis på flertallets og mindretallets votum? 2-15. Særlig om forholdet mellom eldre rettspraksis og ny lov a. Hva vil det si at en lov/lovbestemmelse kodifiserer en rettsnorm/regel gitt ved rettspraksis? b. Hvis det før det kommer en (ny) lov allerede finnes rettspraksis om emnet loven regulerer, er det da alltid riktig å si at loven kodifiserer/innebærer en kodifikasjon av vedkommende praksis? c. Kan eldre rettspraksis ha betydning for forståelsen av en nyere lovbestemmelse som kodifiserte vedkommende praksis, eventuelt hvordan? d. Kan det tenkes tilfeller hvor en eldre rettspraksis ikke gis en slik betydning for forståelsen av en senere lov? e. Spesielt om Granneloven 2 og eldre rettspraksis: (Vink: Tenk først over spørsmålene på sparket, ut fra det du allerede vet - eller kan tenke deg til. Dernest kan du gå til læreboken og lete der etter mulige svar/delsvar.) I. I hvilken utstrekning innebærer gjeldende grannelovs 2 (hele eller enkelte ledd) en kodifikasjon av eldre rettspraksis?
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 9 II. Hvilken rettspraksis siktes det i så fall til? (NB: Du kan nøye deg med et grovt svar, uten å peke på hver enkelt domstolsavgjørelse.) III. Hvilken betydning har eldre rettspraksis for tolkningen av 2 idag? IV. Grannel. 2 ble endret i 1989 ved tilføyelse av nåværende annet ledd første punktum og fjerde ledd - se tilleggsmateriale. (2. ledd 2 pkt ble tilføyet i 2009). Hvilken betydning kan rettspraksis eldre enn dette ha for forståelsen av någjeldende lov? V. Tillegges avgjørelsene i Rt. 1964 s. 609 og i Rt. 1969 s. 757 overhodet noen betydning i Gardermodommen, Rt. 2006 s. 486? Evt. hvilken? f. Ta for deg Deinboll-dommen, Rt. 1968 s. 695, og besvar følgende delspørsmål: I. Hvilken eller hvilke lovbestemmelser ville idag bli anvendt ved løsning av konflikten omhandlet i dommen? II. Hva slags tolkning av vedkommende lovbestemmelse vil du si at dommen ville innebære i dag? III. Er det riktig å si at vedkommende lovbestemmelse også innebærer en kodifikasjon av rettssetninger gitt i dommen? IV. Hvilken betydning har dommen idag for en tolkning av vedk. lovbestemmelse? g. Besvar tilsvarende spørsmål som ovenfor i spm. e I-III. ved servituttloven 2. h. Som du vet har vi en lang rekke avgjørelser av Høyesterett om det alminnelige culpaansvaret og om det ulovfestede objektive bedriftsansvaret i erstatningsretten. Likevel har vi ingen alminnelig lovbestemmelse som lovfester disse reglene. Hva kan grunnen være til det? 2-16. Videre om bruk av avgjørelsen som rettskilde (forts. fra spm. 2-1 til 2-14): a. Finn frem til steder i læreboken på vedkommende rettsområde, der avgjørelsen er nevnt. b. På hvilken måte brukes avgjørelsen på vedkommende sted? c. Kunne og evt burde, efter din mening, avgjørelsen vært nevnt andre steder enn de stedene den faktisk nevnes? d. Kan du selv tenke deg en situasjon hvor avgjørelsen kan brukes som argument? 2-17. Særlig om dommer av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD): a. Ta for deg en eller flere av dommene av EMD inntatt i Doms- og kjennelssessamlingen, og analyser den/dem ut fra spørsmål svarende til spørsmålene ovenfor; - herunder særlig spørsmål 2-2, 2-3, 2-5 og 2-14. b. Hva vil du alt i alt si særpreger vedkommende dom(mer) sammenlignet med dommer av norsk Høyesterett, når det gjelder oppbygning, innhold og bruk? c. Har de fem dommene samme status som rettskilde?
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 10 d. Har du under lesningen av faget (Menneskerettigheter) lagt merke til en eller flere andre dommer av EMD som du gjerne skulle kunne studere i detalj, og som du kanskje skulle sett inntatt i Doms- og kjennelsessamlingen - og hvorfor? Dag 3: USKREVEN RETT: PRAKSIS, SEDVANERETT, PRINSIPPER 3-1. Angi kort og foreløpig hva som menes med følgende uttrykk i rettskildelæren, og eventuelt forskjeller og likheter mellom dem: a. Ulovfestet rett b. Uskreven rett c. Avtalepraksis (kontraktspraksis) d. Rettspraksis e. Kutyme f. Sedvanerett g. Rettssedvane h. Lokal sedvanerett i. Handelsbruk o.a. - jfr kjl 3, avtalel 1 3-2. På hvilket eller hvilke rettsområder som du kjenner, er det mest praktisk å etablere rettsregler på vedkommende måte, og hvorfor? 3-3. Finn ett eller flere eksempler fra pensum på at en rettsregel eller et rettsinstitutt omtales på en av måtene nevnt i spm 3-1, og besvar følgende spørsmål om vedkommende eksempel: a. Er tilfellet begrunnet på noen måte ut over omtalen av det? b. (Eventuelt): Hvilke andre rettskilder, om noen, påberopes for å begrunne regelen som gjeldende rett? b. Kan vedkommende rettsregel tenkes begrunnet på annen måte i vedkommende tilfelle? c. Kunne vedkommende rettsregel også vært gitt ved lov? d. Hva kan evt grunnen være til at vedkommende rettsregel ikke begrunnes ut over en henvisning til den? 3-4. a. Finn ett eller flere eksempler fra rettspraksis, på at en rettsregel eller et rettsinstitutt omtales på en av måtene nevnt i spm 3-1, og b. besvar de samme spørsmålene om eksempelet som i spm 3-3. 3-5. Noen særlige tilfeller a. I Rt. 1998 s. 774 vises ett sted til "alminnelige rettsgrunnsetninger".
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 11 I. Vurdér forekomsten ut fra spørsmålene ovenfor (pkt 3-3 og 3-4). II. Hva siktes det til med uttrykket, der det brukes? III. På hvilken måte brukes henvisningen som argument i avgjørelsen, og for hva? b. I Rt. 2011 s. 228 omtales noen eksempler på uskreven rett. I. Hvilke? II. Hvordan får vi kjennskap til de rettsnormene det er snakk om? III. Hvilken betydning tillegges vedkommende rettsnormer i saken? c. Besvar tilsvarende spørsmål (pkt 3-4 a og b, samt 3-5 a og b) også i forhold til andre dommer nevnt i pkt 2-1. 3-6. Nærmere om forholdet mellom skreven og uskreven rett: a. Kan en presiserende tolkning av en lov tenkes begrunnet som uskreven rett? Eventuelt på hvilken måte? b. Gir fremfinning av grensen i arveretten mellom livs- og dødsdisposisjoner et eksempel på dette - jfr arvel. 35, 48, 53? Vurdér i denne sammenheng betydningen av avgjørelsene i Rt. 1955 s, 68, Rt. 1971 s. 300, Rt. 2007 s. 776 og Rt. 2008 s. 1589. c. Tenk deg at en eller flere avgjørelser av Høyesterett bidrar til å utvikle/konkretisere/spesifisere mangelsvurderingen etter kjøpsl. 17 eller vesentlighetsvurderingen i kjøpsl. 39 første ledd, ut over det som klart følger av lovteksten (men innenfor dennes ramme). Kan man i et slikt tilfelle si at tolkningen etableres som uskreven rett? Begrunn svaret. d. Vurdér på samme måte forholdet mellom ekteskapsl. 46 annet ledd og avgjørelsene i Rt. 1999 s. 716, Rt. 2000 s. 1487 og Rt. 2006 s. 833. 3-7. a. Hva er et (materielt) rettsprinsipp og hvilken rolle spiller disse i jussen og i rettskildelæren? b. Er det noen forskjell, evt hvilken, mellom pdes rettsprinsipper og rettskildeprinsipper? c. Finnes det skrevne prinsipper, eller må alle prinsipper være uskrevne? d. Finn et eksempel fra pensum eller fra en høyesterettsavgjørelse på påberopelse av et rettsprinsipp. e. Hva kan være en mulig begrunnelse for vedkommende prinsipp? f. Hva menes med lojalitetsprinsippet? Er dette prinsippet å regne som gjeldende norsk rett? g. Er det noen forskjell mellom måten rettsprinsipper omtales på i rettskildepensumet, dvs henholdsvis hos Graver og Andenæs eller Boe? Hva skyldes eventuelt forskjellen? h. Er det noen forskjell mellom pdes rettsprinsipper og pdas rettsgrunnsetninger?
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 12 i. Vurdér eller eller begge avgjørelsene i Rt. 2006 s. 179 og Rt. 2007 s. 1274. Vil du si at også disse avgjørelsene på noen måte, helt eller delvis, bygger på alminnelige rettsprinsipper, eller at slike prinsipper bidrar til forståelse av dommene? j. Vurdér på samme måte (som i pkt i) avgjørelsene i Rt. 1937 s. 355, Rt. 1968 s. 695 og Rt 2015 s. 120 k. Vurder på samme måte Rt. 2008 s. 362. 3-8. a. Finnes eksempler på uskrevne regler i den menneskerettslige del av folkeretten? b. Hvilken status som rettskilde har idag Menneskerettserklæringen (FNs Universelle Erklæring om Menneskerettigheter) av 1948?