Forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold Prinsen hotell Trondheim 7/04-2016 v/jan Erik Dahlhaug SVV, Region midt 1
Eksempel: Bæreevnebrudd 2
Eksempel: Vannfølsomt materiale 3
Hovedproblem For veger med forsterkningsbehov har vi i hovedsak to hovedproblemer: telefarlige og ustabile materialer i overbygningen for liten overbygning sett i forhold til undergrunnsmaterialene (også ift. dagens trafikkbelastning) Sporslitasje, svake kanter, dårlig drenering, og telehivsproblem er også vanlige årsaker til veger må forsterkes.
Aktuelle forsterkningstiltak grøfting/drenering: NB! Tiltak nr. 1! utbedring av telehiv kantforsterkning breddeutvidelse dypstabilisering (skumbitumen/bitumenemulsjon) tørrstabilisering (med pukk)nb! Mest vedlikehold! nytt drenerende bærelag nytt bituminøst bærelag nytt bærelag og forsterkningslag nytt dekke 5
Grunnlag for valg av tiltak Vegdatabanken Bæreevne, oppgravinger Spor og jevnhet => levetidsfaktor =>evt. undersøkelser Bæreevnemåling (nedbøyningsmålinger) Skadekartlegging (Viaphoto, nå med sideterreng) Bruk av Georadar Oppgraving av bæreevneprøver med analyser Befaring, eventuelt med lokalkjente Valg av totalløsning 6
Hovedløsninger i region midt: Pukk-/grus-bærelag (asfalt-/grusveg) Uten armering Med armering Bruk av fiberduk Bituminøst bærelag (Ap,Ag) (asfaltveg) Evt. med armering Dypstabilisering Bitumenstabilisering (noe brukt inntil 2003) «Dustex» (noe brukt) for grusveger «Tørrstabilisering» med pukk (nytt 2010)(Oppretting/vedlikehold) Uttrauing I spesielle tilfeller av grunnbrudd, røtter, telehiv Aktuelt ved generelt dårlige grunnforhold, evt. bruk av lettfylling Nødvendig ved høydekrav, eks. bygater, smal veg, bratt sideterreng Ved sundkjøring av vegen ifb med anleggstransporten Fjellskjæring høyt oppe i overbygninga, inn i vegen Kantforsterkning/breddeutvidelse 7
Drenerende bærelag Evt. Armeringsnett 8
Eksempel pukkforsterkning Stikkord: Bredde Skulder Drenering Skråning Eiendomsinngrep
Eksempel kantforsterkning/breddeutvidelse
Prinsipper/konsekvenser Drenering Bedrer bæreevnen generelt Kan forverre kantbæreevnen Kan gi problemer angående TS Må kanskje foreta eiendomsinngrep Oppbygging (pukk-/grus-/bituminøst bærelag) Får mindre bredde Gir mindre dreneringsarbeider Kan bli nødvendig med breddeutvidelse Mulig å redusere noe breddetap (ved bruk av armering) Må ofte foreta eiendomsinngrep Gjenbruk (dypstabilisering) Kun en forbedring av toppen (ca 15-25cm) Forutsetter tykk nok totaloverbygning Beholder bredden Kan unngå eiendomsinngrep Problemer ved mye infrastruktur (kummer etc.) Krever mer dreneringstiltak -> eiendomsinngrep likevel? Kan kombineres med Pukkoppbygging/evt.armering Uttraing Beholder bredden Beholder høyden Omfattende tiltak (hensyn til kommunale installasjoner, drens, kabel etc.) Kan kombineres med andre arbeider (vann/avløp/elektro/tele etc.) Krever ofte «trafikk»-tiltak 11
Drenering, utfordringer Tid for drenering: Drenering min. 1år før (Hb. N200) KRAV! Drenering samtidig Drenering (kanskje) etterpå Dreneringsutførelse: Eksisterende nivå Forbedret nivå Skifte/ senke/forstørre stikkrenner (ref: Klimaprojektet) Rensk/etablering av terrenggrøfter (ny kontraktsmal 2014) NB! => ikke med! 12
Eksisterende drensnivå 13
Forbedret drensnivå 14
«Forverret drensnivå?» 15
«Løp» i grøfta! 16
Skifte/senke stikkrenner Ok stikkrenne? Ny stikkrenne? 17
Drenstiltak/klima-aspektet 18
Eksempel uttrauing 19
Eks.: Uttrauing med frostisolasjon (skumglass) NB! +30cm T2 grus 140cm, med grus/pukk (F10) 20
Erfaringer ved forsterkning Samkjøre forsterknings-/dekke-/vedlikeholds-/ts-/kabeltiltak Bestemme bredde for ferdig veg på forhånd Foreta grøfting/drenering min. 1 år før tiltak (som etter krav i N200) Velge tiltak etter skadeårsak: foreta planlegging/undersøkelser Lag en robust veg gjennom: Skikkelig utført drenering (>80cm) med godt «løp»! Drenerende bærelag Større skulderbredde (>80cm)/vegbredde Kantforsterkning Foreta uttrauing ved spesielle problemområder 21
Erfaringer En del av de tekniske tiltak mhp å få en robust og varig veg Gir også gevinst/forbedring som TS-tiltak (og motsatt) 22