Hvilken rolle har kjønn i innovasjon? Prosjektet "Gender and innovation i Norway" (GENINNO) skal bidra til kunnskap og forståelse av hvilken rolle kjønn har i innovasjon. Kunnskapen skal være til nytte når kjønn skal inkluderes i innovasjonsprogrammer. Hvordan blir kjønn og innovasjon forstått i VRI? Kjønn og dets betydning for innovasjon har blitt løftet fram gjennom VRI programmet. "Kjønnskravet" har vært vanskelig å få gjennomført både i samhandlingsprosjektene, i forskerprosjektene og i programmet som helhet. En informant i et tidligere VRI-forskningsprosjekt uttrykte det slik: "Selvsagt er kjønn viktig, men jeg vet ikke akkurat hvordan". Prosjektet skal prøve å gi svar på dette gjennom å undersøke hvordan kjønn er "innvevd" i VRIprosjektene og i innovasjonsaktivitetene støttet av VRI. Har det skjedd endringer i hvem som arbeider med innovasjon i VRI? Det skal gjøres en beskrivelse av antallet kvinner og menn som deltar i VRI forsknings- og samhandlingsprosjektene. Et hovedspørsmål er hvilke endringer i kjønnssammensetning finnes i løpet av de tre VRI-programperiodene. Hvilke styringssignaler har VRI-programmet hatt? For å få svar på hvilke styringssignaler VRIprogrammet har måttet rette seg etter, og hvordan disse signalene er tolket og operasjonalisert skal ulike policydokumenter analyseres. prosjektet baserer seg på dokumentanalyser (diskursanalyser) av et utvalg VRI-tekster. Dette er både prosjektsøknader fra VRI 1-3, framdrifts- og resultatrapporter, forskningstekster, policytekster og andre tekster (for eksempel konferanseprogram, nettsider og nyhetsbrev). Ulike workshop vil også bli brukt til å "validere" funnene. Refleksive workshops Det vil bli arrangert tre regionale workshoper (Finnmark, Nordland og Trøndelag) hvor styringsgruppene vil få presentert funn fra sin region, og hvor en diskuterer hvilken betydning kjønn har hatt for regionens VRI-satsing, samt hva en kan gjøre for å bedre kjønnsbalansen i sin region. I løpet av programperioden vil det også bli arrangert en slik workshop på en VRI storsamling. Prosjektet har som ambisjon å bidra med kunnskap som kan brukes i det praktiske innovasjonsarbeidet, og å bidra til å utvikle innovasjonsforskningsfeltet. Funn og resultat vil primært bli formidlet via workshopene på regionalt og nasjonalt nivå. Prosjektet ønsker også å arrangere workshops for VRI-styringsgrupper i andre regioner. Ulike konferanser for politikk-aktører vil også være viktige formidlingsarenaer. Forskningen skal også formidles gjennom tradisjonelle akademiske kanaler, slik som deltakelse på forskerkonferanser og artikler i fagtidsskrifter. Nordland, Trøndelag og Finnmark. Nordlandsforskning leder prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med Trøndelag forskning og utvikling og Norut Alta. Prosjektet varer i 3 år og har et totalbudsjett på ca. 6 millioner kroner. Prosjektet er fullfinansiert av Forskningsrådet. Prosjektleder er Elisabet Ljunggren. Elisabet Ljunggren, Nordlandsforskning Telefon: 75 41 1829 E-post: Elisabet.Ljunggren@nforsk.no
Hva skaper næringsutvikling i områder med ulike forutsetninger? Prosjektet "Path development in different regional settings. Regional policy approaches in the global economy" skal se på hva som skaper næringsutvikling og hvordan politikk kan stimulere utviklingen i geografisk områder med ulike forutsetninger. Sentrale utviklingstrekk og utfordringer for næringslivet i Agder, Rogaland, Hordaland og Finnmark er utgangspunktet. Det er fire hovedtema i prosjektet. Hva leder til fornyelse av regionalt næringsliv? Utfordringen er at sterke regionale næringer må fornye seg for å være konkurransedyktige, samtidig som nye næringer må få betingelser for å vokse fram i skyggen av de allerede dominerende næringene. For å sikre langsiktig næringsutvikling må begge utfordringene løses. Er økt globalisering av næringslivet en utfordring? Prosjektet skal analysere hvilke forhold som bidrar til at multinasjonale selskaper etablerer og beholder næringsaktivitet i norske regioner. Prosjektet skal også studere i hvilken grad og hvordan globalisering av næringslivet påvirker innovasjonsevnen i øvrig regionalt næringsliv (som ikke er globalisert). Det er for eksempel spørsmål om på hvilken måte kunnskap overføres fra globalt til regionalt næringsliv. Hvordan lærer bedrifter noe nytt og innoverer? Utgangspunktet er at innovativ aktivitet nesten alltid skjer gjennom samarbeid mellom personer internt i bedrifter eller mellom virksomheter. Prosjektet skal se på viktige eksterne kunnskapskilder for ulike typer bedrifter, hvordan flyt av kunnskap skjer mellom aktører og hvordan bedrifter klarer å ta i bruk de ansattes kunnskap og ideer ved innovasjonsprosesser. Hva slags politikk passer best for å stimulere næringsutvikling? Det skal analyseres hva slags politikk som passer best for å stimulere næringsutvikling i ulike regioner. Utgangspunktet er at drivkreftene for næringsutvikling vil variere for eksempel mellom dynamiske byområder og stagnerende utkantområder og at nærings- og innovasjonspolitikk derfor må tilpasses forutsetninger og behov i ulike typer av regioner. Prosjektet vil baserer seg på intervju av nøkkelinformanter som bedriftsledere, etablerere, medarbeidere i bedrifter, politikk-utformere og klyngeledere for å analysere alle hovedtemaene i prosjektet. I tillegg gjennomføres spørreundersøkelser, og databaser og registerdata bearbeides og analyseres. Resultater fra prosjektet vil være relevante for å forstå og svare på sentrale utfordringer ved næringsutviklingen i de fire regionene som studeres, men også i øvrige norske regioner. Det vil i løpet av prosjektperioden publiseres en rekke artikler og det skal også gjennomføres seminarer og informasjonsaktiviteter retter mot andre enn de akademiske miljøene. Rogaland, Hordaland, Finnmark og Aust- og Vest- Agder. Fylkeskommunene i disse fylkene, pluss Sørlandets Kompetansefond, bidrar med finansiering. Agderforskning leder prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med IRIS, Høgskolen i Bergen og Norut Alta. Prosjektet varer i 3 år og har et totalbudsjett på ca. 24 millioner kroner. Arne Isaksen fra Agderforskning er prosjektleder. Arne Isaksen, Agderforskning Telefon: 37233353 (jobb), 91873653 (mobil) E-post: arne.isaksen@uia.no
Hvilken rolle spiller VRI i det regionale innovasjonsarbeidet? Prosjektet "Exploring the role of VRI in regional innovation system formation and new path development " skal analysere om VRI har bidratt til utviklingen regionale innovasjonssystem. Hovedmålsetting for VRI-programmet har vært å utvikle regionale innovasjonssystem. STEP-gruppen analyserte 10 regionale klynger i Norge for å undersøke om det eksisterte regionale innovasjonssystem som støttet klyngene. Rapporten, som ble publisert i 1999, konkluderte med at det, med ett unntak, ikke fantes regionale innovasjonssystem i tilknytning til klyngene. Siden har det ikke vært systematiske studier som har sett på eksistensen av regionale innovasjonssystem i Norge. Finnes det regionale innovasjonssystemer i Norge? Prosjektet skal analysere om regionale innovasjonssystemer finnes i Norge, og om og på hvilken måte VRI-programmet har bidratt til oppbygging av slike systemer. Hvordan regionale innovasjonssystemer er med på å fremme konkurranseevnen i foretak i ulike regioner, er også en problemstilling. Hvilke styrings- og politikkutfordringer har vi? Om det har vært styrings- og politikkutfordringer på nasjonalt og regionalt nivå i forbindelse med implementering av VRI-programmet vil bli analysert i prosjektet. Hvordan har VRI påvirket regionale utviklingsbaner? Å sikre fortsatt konkurranseevne i eksisterende næringsliv (stiforlengelse), og dels stimulere til nyskaping (stifornyelse og at det skapes nye stier) er viktige oppgaver for et regionalt innovasjonssystem. Prosjektet vil analysere i hvilken grad VRI har bidratt til å løse disse oppgaver. Prosjektet vil baserer seg på ulike metoder. Tidligere VRI forskning vil bli analysert på nytt, og det vil også gjennomføres nye og komplementære studier. Disse vil være såvel kvalitative som kvantitative studier. I kvantitative analyser vil prosjektet bruke både utvalgsdata av innovasjonsaktivitet på foretaksnivå (CIS) og komplette arbeidsgiver-arbeidstaker registerdata (LEED) på en ny måte. De nye kvalitative analysene vil bli styrket ved å gjøre bruk av sosial nettverksanalyse for å identifisere eksistensen og virkningen av regionale innovasjonssystem. Det er forventet at prosjektet vil bidra med ny og grunnleggende kunnskap om eksistensen av regionale innovasjonssystem i Norge, og deres virkning på foretaks innovasjonsevne i ulike regioner. Det forventes også ny kunnskap om hvilken rolle VRI som et innovasjonsprogram har spilt. Rogaland, Hordaland, Finnmark, Aust-Agder og Oslo. IRIS leder prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med Universitet i Agder, Universitet i Stavanger, Universitetet i Tromsø/ Finnmarksfakultetet, Høgskolen i Bergen og NIFU. Prosjektet varer i 3 år og har et totalbudsjett på ca. 8 millioner kroner. Prosjektet fullfinansieres av Forskningsrådet. Prosjektleder er professor Bjørn T. Asheim, Universitetet i Stavanger. Bjørn Terje Asheim, Universitet i Stavanger Telefon: +46 725662633 E-post: bjorn.t.asheim@uis.no
Hva skaper innovasjon og verdiskaping i bedriftsnettverk? Prosjektet "Understanding the dynamics of regional innovation networks in regional innovation systems " skal se på hva som hemmer og fremmer innovasjon og verdiskaping i formelle bedriftsnettverk. Det har vært en stor økning i offentlige støtte til å utvikle bedriftsnettverk og klynger. Over hele landet slutter bedrifter seg sammen i nettverk for å øke sin innovasjonsevne og oppnå bedre verdiskaping. Det er store forskjeller i hvor godt de lykkes med dette. Vi trenger mer forskning for å forstå disse forskjellene. Hva fremmer og hemmer innovasjon i bedriftsnettverk? Prosjektet skal se på hva formelle nettverksorganisasjoner gjør som fremmer og hemmer innovasjon og verdiskaping i bedrifter. Det dreier seg både om hva slags aktiviteter de setter i gang, og hvordan de organiseres eller ledes. Det legges også vekt på hvordan nettverkene er satt sammen. Sammenhengen mellom hva nettverkene gjør og de regionale rammebetingelsene er også en sentral problemstilling. Sju nettverk i Oslo, Akershus og Vestfold skal studeres. Disse dekker næringer som elektronikk, vannrenseteknologi, film, IT, fornybar energi og medisinsk teknologi og ehelse. Prosjektet vil gi kunnskap om betingelser for at bedriftsnettverk lykkes i å skape innovasjon og verdiskaping, enten betingelsene ligger i de aktivitetene nettverkene selv setter i gang, egenskaper ved bedriftene som er med, eller i omgivelsene rundt. Oslo og Vestfold. Oslo kommune, Vestfold og Akershus fylkeskommuner bidrar med finansiering. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) leder prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Norsk institutt for by- og regionforskning. Prosjektet varer i 3 år og har et totalbudsjett på ca. 8 millioner kroner. Helge Svare fra AFI er prosjektleder. Bedriftsnettverk i Oslo/Akershus og Vestfold skal studeres. Det skal gjennomføres spørreundersøkelser og intervjuer med bedriftene. Prosjektet vil også basere seg på registerdata. I analysen vil man se hvilke sammenhenger man finner mellom nettverksorganisering og ledelse, nettverksaktiviteter, rammebetingelser og innovasjon og verdiskaping i de enkelte medlemsbedriftene. Helge Svare, AFI Telefon: 9775 8452 E-post: helge.svare@afi.hioa.no
Hvordan styrke evnen til innovasjon regionalt? Prosjektet "Regional Innovation through Situated Knowledge Conversion" skal se på hvordan kunnskapsutvikling på regionalt nivå og i bedrifter kan forbedres. Samspill mellom kunnskapsutvikling og institusjonell utvikling, organisering og samspill i innovasjonssystemet er utgangspunkt for analysene. Veiene frem og tilbake mellom teori (forskning) og praksis (innovasjoner) har ofte unødige omveier, de går over svake bruer, og de kan lett blokkeres. Vi skal kartlegge dem, foreslå noen nye traseer, og samtidig lage metoder for utvikling av en bedre innovasjonspolitikk. Prosjektet tar utgangspunkt i tre problemstillinger. Hvordan styrke regionale innovasjonssystemer gjennom nasjonale og globale koblinger? Prosjektet vil kartlegge innovasjonsnettverk i den regionale økonomien og i Tripple Helix. Vi vil lete etter hull og mangler, og finne ut hvordan regionale innovasjonssystemer og nettverk kan forbedres og kobles bedre opp mot nasjonale og globale innovasjonsnettverk. Hvordan kan forskningsbasert kunnskap tas i bruk på nye måter? Prosjektet skal studere innovasjonsprosesser der forskningsbasert og praktisk kunnskap blandes og tas i bruk på nye måter. Disse studiene vil avdekke nettverk og vise hvordan koblingene i innovasjonssystemene på ulike nivå (regionale, nasjonale, globale) kan forbedres. Hvordan utvikle læring i politiske systemer og i institusjoner som styrker regional innovasjonsevne? Vi vil finne metoder for forbedring av politikken for kunnskapsutvikling og læring. Disse metodene skal bidra til endringer i formelle og uformelle institusjoner og nettverk, og til at den regionale innovasjonsevnen forbedres gjennom en bedre innovasjonspolitikk. Prosjektet vil kombinere makrostudier der vi analyserer nettverk og relasjoner mellom forskning, næringsliv og politikk (Triple Helix), og case studier som viser hvordan kunnskap omformes og ny kunnskap skapes gjennom nye kombinasjoner av teori og praksis. Målet er å bidra med kunnskap og metoder for å forbedre kunnskapens veier mellom teori og praksis i bedrifter, og metoder for å forbedre innovasjonssystemene. Disse metodene (ulike kombinasjoner av analyse, dialog og læring) vil være anvendelige for andre regioner i Norge og Europa. Nordland (Nordlandsforskning) og Trøndelag (SINTEF). Vi er en del at et nytt europeisk nettverk som koordineres fra Finland der vi har med mange regioner og forskere fra Sør- og Øst- Europa og nettverket Smart Spesialisering. Fylkeskommunene bidrar med finansiering. Nordlandsforskning leder prosjektet. Det varer i 3 år og har et totalbudsjett på ca. 8 millioner kroner. Åge Mariussen fra Nordlandsforskning er prosjektleder. Åge Mariussen, Nordlandsforskning Telefon: +358 29 449 8334 E-post: agemariussen@yahoo.com
Hva skaper kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping i bedrifter? Prosjektet "Regional Challenges and possibilities - Innovation and value creation in business networks" skal se på hvordan deltakelse i nettverk og klynger bidrar til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping for bedriftene. Nettverk og klynger i de fire regionene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland og Østfold skal studeres. Det er fire hovedtema i prosjektet. Hva er likheter, særegenheter og sammenhenger mellom bedriftsnettverk? Nettverkene som bedriftene deltar i kan beskrives som verdikjedebaserte eller prosjektbaserte. Et sentralt spørsmål i prosjektet er hvilke nettverk bedriften mener at den deltar i, og hvordan disse ulike nettverkene bidrar til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping for bedriften. Hvordan påvirker globale og internasjonale kontakter innovasjon i bedriftene? Forskningen skal se på hvordan bedriftene mener innovasjonsprosesser blir påvirket av internasjonale og globale forhold og betydningen av globalt spredt organisasjonsstruktur og flerkulturell stab. Det er også interessant å se på hvordan bedriftene selv vurderer de globale påvirkningene sett i forhold til lokale, og hvordan det globale og det lokale påvirker hverandre. Har regionale forutsetninger betydning for nettverkene? Prosjektet vil analysere betydningen av regionale forutsetninger og hva som hemmer og fremmer nettverk og driften av disse. Hvorfor bedriften har valgt å bli medlem av et prosjektbasert nettverk, bruk av kunnskap og kunnskapsflyt, legitimiteten til nettverket i regionen og evne til å mobilisere ressurser er interessante spørsmål. Hvordan påvirker deltakelse i nettverk den enkelte bedrift? Bedrifter har et konstant behov for endring og innovasjon. Deltakelse i nettverk er en måte å få tilgang til nye ideer og kunnskap. Hvordan bedrifter utvikler og utnytter kunnskap og læring fra deltakelse i nettverk vil bli studert. Prosjektet vil basere seg på ulike metoder, både kvantitative og kvalitative. Data fra ulike register og databaser vil bli innhentet og analysert for å kartlegge de ulike nettverkene. Intervju av nøkkelinformanter som bedriftsledere, etablerere, bedriftens representant(er) i nettverk, medarbeidere involvert i innovasjonsaktiviteter i bedriftene, politikk-utformere og nettverks- og klyngeledere vil bli gjennomført for å analysere alle hovedtemaene i prosjektet. Resultater Resultater fra prosjektet vil være relevante for å forstå og svare på hvordan samhandling med ulike typer nettverk bidrar til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping for bedriftene. Det er også et mål å øke kunnskapen om hvordan offentlig finansierte nettverksprogrammer kan stimulere og legge til rette for nettverksbasert innovasjon. Prosjektet forventes også å danne en plattform for å utvikle sterkere nasjonale forskningsmiljøer på tvers av institusjonsgrensene. Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane og Østfold. Fylkeskommunene i disse fylkene bidrar med finansiering. I tillegg bidrar forskningsmiljøene med egeninnsats. Østfoldforskning leder prosjektet og det gjennomføres i samarbeid med Møreforsking, Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane, BI Rogaland, Polytec, Høgskolen i Østfold og BI Handelshøyskolen i Oslo. Prosjektet varer i 3 år og har et totalbudsjett på ca. 8,4 millioner kroner. Prosjektleder er seniorforsker Synnøve Rubach fra Østfoldforskning. Synnøve Rubach, Østfoldforskning Telefon: 97742057 E-post: sr@ostfoldforskning.no