Vuođđogiella / Originalspråk: Ášši/Sak <Saksnr> <Tittel> Sametingets strategier for samiske språksentre Sámedikki strategiija sámi giellaguovddážiid várás Mielddus/Vedlegg Høring vedrørende Sametingets strategier for samiske språksentre Innspill Innspill til høringsuttalelsen for Sametingets strategier for samiske språksentre Særutskrift: Høringssvar - Sametingets strategier for samiske språksentre Høringsuttalelse - Sametingets strategier for samiske språksentre Innspill 060315høringsnotat samiske språksentre. Sámedikki strategiija sámi giellaguovddážiid várás - Gulaskuddancealkámuš Isak Saba guovddáš Oslo Sámiid Searvis høringssvar Rapport - Workshop for samiske språksentre Nordsamisk Rapport - Workshop for samiske språksentre Norsk Saksfremstilling 1 INNLEDNING Det er en hovedoppgave for Sametinget å utforme virkemidler og legge til rette for at politiske mål og endrede språkpolitiske rammebetingelser kan håndteres på best mulig måte. Evalueringen av samiske språksentre foretatt av Norut i 2012 viser utfordringer språksentrene står ovenfor. Økonomisk uforutsigbarhet, rekruttering av fagkompetanse og system for måling av brukertilfredshet er noe av det som avdekkes i evalueringen. Sametinget har gjennom årlige språksentertreff og møter med språksentrene fått konkrete innspill om utfordringer språksentrene står ovenfor. Som et ledd i oppfølging av evalueringen, samt de innspill Sametinget har fått på ulike møter med Språksentrene ønsker nå Sametinget å utarbeide strategier for hvordan Sametinget kan bidra til aktive og levedyktige språksentre. Dette må foregå i samarbeid med språksentrene da det er språksentrene som kjenner behovene i lokalmiljøene best og har kunnskap om hvordan språktiltak fungerer i sine områder. Sametingsrådet har derfor invitert språksentrene til nær dialog i dette arbeidet. Høringsnotat Sametingets strategier for samiske språksentre ble sendt på høring til de samiske språksentrene som mottar direktetilskudd fra Sametinget, kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk og institusjoner og organisasjoner i språksentrenes virkeområde. Høringsnotatet inneholdt utfordringer, forslag til mål og strategier for samiske språksentrene. Den inneholdt også forslag på ulike modeller for hvordan tilskudd til de samiske språksentre skal fordeles i fremtiden. Høringsuttalelsene er samlet under hvert kapittel. Ved høringsfrist var det 6 språksentre som hadde sendt sine uttalelser til Sametinget samt en organisasjon. 1
I tillegg til høringsrunden arrangerte Sametinget en workshop for de samiske språksentrene 19.- 20. februar 2015. Målet med workshopen var å skape et nærmere samarbeid mellom Sametinget og språksentrene, synliggjøre og drøfte fremtidige utfordringer språksentrene står ovenfor og finne gode løsninger for å imøtekomme disse utfordringene. Resultatet av workshopen viste at manglende permanente språkarenaer, manglende helhetlig språkopplæringstilbud, rekruttering av fagpersonell, samarbeid mellom Sametinget og språksentrene og manglende veiledning/rådgiving samt ikke lokal samisk representasjon i språksentrenes styre var hovedutfordringene språksentrene står ovenfor. Rapporten fra workshopen følger vedlagt. 2 STATUS SAMISKE SPRÅKSENTRE I 2015 er det 13 samiske språksentre som mottar grunntilskudd over Sametingets budsjett. Språksentre Etablert Språk: Porsanger Sámi giella- ja kulturguovddáš 1994 Nordsamisk Kåfjord Sámi giellaguovddáš 1994 Nordsamisk Tysfjord Árran Julevsáme guovdásj 1999 Lulesamisk Evenes Várdobáiki sámi guovddáš 1999 Nordsamisk Nesseby Isak Saba guovddáš 2001 Nordsamisk Tana Deanu giellagáddi 2002 Nordsamisk Tromsø Gáisi Giellaguovddáš 2004 Nordsamisk Røros Aajege Sáemien giele jih 2005 Sørsamisk maahtoejarnge Alta Álttá Sámi Giellaguovddáš 2006 Nordsamisk Lavangen Ástavuona giellagoahtie 2009 Nordsamisk Snåsa Gïelem nastedh 2012 Sørsamisk Røyrvik Gïeleaernie 2013 Sørsamisk Storfjord Storfjord språksenter 2013 Nordsamisk/kvensk De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk lokalt. Språksenterets arbeid bidrar til synliggjøring av samisk språk, og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samisk. Språksenterenes aktiviteter er varierte, og de igangsetter tiltak i form av både voksenopplæring, språkkurs, språkbad, språktreningskurs, språkleker mm. Flere språksentre har deltatt i Sametingets femårige voksenopplæringsprogram (2009-2014), og gjennomført SAAL-kurs lokalt. SAAL-kursene er kompetansegivende kurs i samisk for nybegynnere hvor deltakerne får mulighet til å ta eksamen på høgskolenivå. Voksenopplæringsprogrammet var hovedsakelig finansiert gjennom avsetning fra Samefolkets fond. Fra og med 2014 ble avkastningsmodellen erstattet med ordinære årlige bevilgninger. Sametinget vil ikke kunne ha samme mulighet til å finansiere voksenopplæring i samisk. Sametinget vil arbeide videre med en avklaring av ansvaret for tilbud og finansiering av voksenopplæring i samisk. Kursdeltagerne har mulighet til å søke Sametinget om stipend for høyere utdanning. Noen av språksentrene, i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, tilbyr språkopplæring på grunn -og videregående nivå via fjernundervisning. Dette kombineres med språksamlinger eller språktreff for de elevene som deltar i undervisningen. Språksentrene har også tilbud til førskolebarn og skoleelever som støtte i opplæringen på skolen. Språkreir, leirskoler og lekearenaer for barn og unge er også noe som språksentrene tilbyr. 2
I forbindelse med språkopplæring har språksentre vært aktive i utarbeidelse av læremidler. Språksentre har utviklet læremidler som spill og temahefter til bruk i opplæringen. Språksentre bidrar også til dokumentasjon av områdets historie, dialekter, kulturminner, bruk av kofter og tilbehør. Språksentrene har vært involvert med å samle inn, kartlegge, registrere og dokumentere samiske stedsnavn. Enkelte språksentre har brukt mye ressurser på å fremme bruken av samiske stedsnavn i sitt område. Det er etablert nettverksmøter for de samiske språksentre. Møtene er et forum for å bli kjent og utveksle tanker og ideer. Møtene er også en arena hvor Sametinget kan få informasjon om språksentrenes aktiviteter. FINANSIERING AV SPRÅKSENTRENE Samiske språksentre er ulikt organisert og har ulike finansieringskilder. Sametinget tildeler grunntilskudd og aktivitetstilskudd til samiske språksentre som er på Sametingets post for direktetilskudd. Grunntilskuddet fordeles likt mellom språksentrene. Grunntilskuddet har hatt en økning de siste årene og for 2015 var tilskuddet på kr 875 000. Grunntilskuddet er en rammefinansiering som skal brukes til basisoppgaver, planlegging av faste aktiviteter, tilrettelegging av tiltak og metoder som passer eget arbeidsfelt/region. Sametinget har fra 2013 etablert et aktivitetstilskudd som brukes til aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler språkbruk og språkopplæring. Størrelsen på aktivitetstilskuddet er differensiert og tilskudd til det enkelte språksenter fastsettes av sametingsrådet på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner. I tillegg til aktivitetstilskudd søker språksentrene prosjektmidler over Sametingets ulike støtteordninger. Fylkeskommunene bidrar gjennom de regionale samarbeidsavtalene i forskjellig grad med finansiering til samiske språksentre. Tabellene under viser finansieringen som Sametinget og fylkeskommunene bidrar med fra 2012-2014. Denne er delt inn i grunntilskudd, aktivitetstilskudd, tilskudd til språkprosjekter, samt grunntilskudd fra fylkeskommunene. Det tas et lite forbehold om grunntilskudd fra fylkeskommunene, da det har vært vanskelig å innhente disse opplysningene. Språksentrene Gïeleaernie i Røyrvik og Storfjord språksenter kom inn på Sametingets budsjettpost for direktetilskudd fra 2013. 3
For 2014 har vi ikke fullstendig oversikt over finansiering fra fylkeskommunene, og det er derfor kun satt inn tall innvilget fra Troms fylkeskommune. Tilskudd fra Troms fylkeskommune til Várdobáiki er både et tilskudd til drift av kultursenter og språksenter. Tabellen under viser utviklingen av tilskudd over Sametingets budsjett til samiske språksentre for 2012-2014: Ved innføring av aktivitetstilskudd i 2013, ser man en liten nedgang i søkermassen til søkerbaserte språkprosjekter for 2013. For 2014 ser man imidlertid at søkerbaserte prosjekter har en økning igjen. 4
Språksentre etablert av kommuner mottar driftsstøtte, enten ved tilskudd til drift, kjøp av tjenester hos språksenteret eller ved at språksenteret er en del av kommunens virksomhet. Andre språksentre igjen mottar ingen form for driftsstøtte fra sin vertskommune til tross for at kommunen er deleier av språksenteret. 3 FRAMTIDIGE UTFORDRINGER Sametinget ser nødvendigheten av at de samiske språksentrene sikres gode rammebetingelser og en forutsigbar økonomi. Språksentrene er viktige samarbeidspartnere i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk i de ulike språkområdene. Sametingets målsetting for samiske språksentre er at samisk språk skal synes og høres i språksentrenes virkeområde. Den samiske befolkningen skal ha mulighet til å bruke sitt språk og det skal finnes et mangfold av språkarenaer i lokalmiljøet. I arbeidet for å nå disse målsettingene ser sametingsrådet 3 hovedutfordringer; Hvordan sikre faglige sterke språksentre. Hvordan sikre gode rammevilkår for samiske språksentre Hvordan sikre tilbud tilpasset behovene i språksentrenes virkeområde 3.1 HVORDAN SIKRE FAGLIG STERKE SPRÅKSENTRE 3.1.1 Forutsigbarhet og kompetanseheving Samiske språksentre har, i tillegg til barnehager og grunnskoler, en sentral rolle i språkopplæringen i lokalmiljøene. Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring utenfor grunnskolen. Flere av språksentrene drar nytte av lokale språkbærere, og overføring av tradisjonell kunnskap utgjør en viktig del av språksentrenes tilbud. Den samlede kompetansen som finnes hos språksentrene er ikke kartlagt. Det er likevel en utfordring for språksentrene å innhente språkbærere og ressurspersoner for lengre perioder, da aktivitetene ofte er prosjektbaserte. Språksentrenes aktiviteter styres i stor grad av prosjekter og språksentrenes kapasitet til å søke om prosjektmidler. Dette gir lite rom for langsiktig planlegging og skaper liten forutsigbarhet som igjen fører til utfordringer med innhenting av fagkompetanse. Evaluering av samiske språksentre viser at det er en utfordringer å rekruttere fagkompetanse. Dette bør ses i lys av liten forutsigbarhet og stor grad av prosjektstyrt drift. Evalueringen viser også at mangel på ressurspersoner skaper en stor utfordring for gjennomføring av aktiviteter. For å sikre sterke faglige språksentre vil langsiktig planlegging og forutsigbare rammevilkår være avgjørende. Innføring av 3 årige virksomhetsplaner bør vurderes for å sikre en mer langsiktig og forutsigbar drift. Samfunnet er i stadig endring, nye metoder for språkopplæring tas i bruk og språkfaglige hjelpemidler utvikles stadig. For at språksentrene skal kunne videreutvikle sine tilbud vil det være viktig at det gis jevnlige tilbud om kompetanseheving. Tilbakemeldinger fra språksentre viser at de ser et stort behov for kompetanseheving gjennom kurs, veiledning og nettversamlinger. Det kan være aktuelt å se på ulike alternativer for å imøtekomme disse behovene. 5
Mål: - Samiske språksentre innehar høy faglig kompetanse Strategier: - Sikre langsiktig planlegging og forutsigbarhet for språksentrene. Det utvikles et faglig samarbeid mellom språksentrene, faginstitusjoner og Sametinget for å kartlegge gode kompetansehevingsmuligheter og veiledning av ressurspersoner - Samiske språksentre driver aktiv rekruttering av fagkompetanse - I samarbeid med utdanningsinstitusjoner sikre kompetanseheving hos samiske språksentre Sammendrag av høringsuttalelsene: I arbeidet for å sikre forutsigbarhet og kompetanse hos de samiske språksentrene bør Sametinget inngå samarbeid med utdanningsinstitusjoner som Samisk høgskole og Norges Arktiske Universitet, og sammen utarbeide en språkplan. Utdanningsinstitusjonene bør også ha ansvaret for å tilrettelegge for at ansatte ved språksentrene skal kunne ta videreutdanning i samisk. Det bør finnes økonomiske rammer til mindre kompetansehevingstiltak som f. eks kurs, konferanser og deltakelse i fagnettverk. Disse tiltakene må sikres gjennom språksentrenes grunntilskudd. Det er behov for langsiktig planlegging gjennom 3-årige virksomhetsplaner, som konkretiseres med årlige aktivitetsplaner. Langsiktige virksomhetsplaner vil være et overordnet dokument som beskriver områder man skal arbeide med. Svakheter med en 3-årig virksomhetsplan er at den er lite konkret, og gir mindre handlingsrom for gode ideer og behov som dukker opp i den daglige virksomheten. Det foreslås eventuelt 4 -årige planer som følger valgperioden. 3.1.2 Samarbeid De ulike språksentrene igangsetter ulike tiltak og aktiviteter i sitt virkeområde. Ofte kan aktiviteter ved språksentrene være svært like, og også resultere i samme erfaringer og produkt. Sametinget opplever gjennom årlige rapporteringer fra språksentrene at det er liten kontakt språksentrene imellom. Liten grad av samarbeid og dialog mellom de ulike språksentrene er uheldig. Samarbeid og kommunikasjon mellom språksentrene vil gi utveksling av erfaringer, mulighet for bedre koordinering av tiltak og skape et større faglig nettverk. Ved at språksentrene opererer som enslige øyer, kan man oppleve at hvert enkelt språksenter må gjøre de samme erfaringer for å finne løsninger som fungerer. Videreutvikling av de årlige språksentertreffene vil kunne bidra til økt samarbeid mellom sentrene. Det vil også være viktig å vurdere behovet for opprettelse av mindre nettverksgrupper for språksentre. Evaluering av samiske språksentre trekker frem kontakten mellom Sametinget og de ulike språksentrene, og dets forbedringspotensial. Språksentrene ønsker en tettere dialog med Sametinget, og det vil i den sammenheng være viktig å drøfte Sametingets rolle ovenfor språksentrene både når det gjelder finansiering, rådgiving og veiledning. Det bør også drøftes om Sametinget skal overta ansvaret for de årlige nettverksmøtene. Mål: - Forbedret samarbeid mellom språksentre og mellom Sametinget og språksentrene Strategier: - Videreutvikle de årlige nettverksmøtene - Legge til rette for tettere samarbeid mellom de ulike språksentrene, og mellom Sametinget og språksentrene 6
Sammendrag av høringsuttalelsene: Samarbeid mellom Sametinget og samiske språksentre og mellom språksentrene oppleves forskjellig. Noen språksentre opplever at det er relativt god kontakt mellom språksentrene. Kontakten baseres på enkeltpersoner og er litt vilkårlig og geografisk betinget. Det fremkommer at det kan være behov for å etablere mindre arbeidsgrupper som kan ha tettere samarbeid. Andre språksentre etterlyser nærmere samarbeid mellom Sametinget og språksentrene. Dette ble bekreftet under workshopen som ble arrangert i februar. En av hovedutfordringene språksentrene så var mangel på samarbeid både mellom språksentrene og sametinget og språksentrene seg imellom. Flere språksentre gir tilbakemeldinger på at de ser det som en fordel at Sametinget organiserer språksentertreff, med åpning for at språksentrene melder inn saker som ønskes tatt opp på treffet. Det fremkommer også ønske om å videreutvikle språksentertreffene. Det vil være naturlig at Sametinget etablerer en felles digital plattform i tillegg til årlig språksentertreff. Digital plattform kan brukes som et verktøy for deling av informasjon. Et annet forslag er at det etableres nettverk for språksenterledere. Dette bør i tilfelle organiseres og finansieres av Sametinget. En av målsetningene bør være kompetanseheving av ledere, utveksle informasjon mellom språksentrene og med Sametinget, innspill til budsjettbehandlinger i Sametinget, utvikle felles maler for brukerundersøkelser og måling av brukertilfredshet og lignende. 3.1.3 Språkfaglig produksjon Språksentrene utarbeider jevnlig en rekke språklige verktøy som; læremidler, spill, temahefter og annet materiell til bruk i ulike språkaktiviteter. Disse blir i liten grad tilgjengeliggjort. Noen språksentre arbeider i tillegg med innsamling av stedsnavn og utvikling av terminologi. Sametinget ser det som ønskelig at disse ble publisert og tilgjengeliggjort. Den eksisterende læremiddelportalen Ovttas.no kan være et naturlig samlingssted for språksentrenes produkter. Språksentrenes produksjoner er nyttige verktøy til bruk i barnehager og skoler. Sametinget har tidligere belyst behovet for økt produksjon av skjønnlitteratur, læremidler og språkfaglige verktøy. Dette kan ses i nær sammenheng med videreutvikling av de samiske språksentrene. Dette vil innebære økt samarbeid mellom språksentrene og opplæringsinstitusjoner. Samarbeid med tradisjonelle næringer for å utvikle og styrke bruken av tradisjonell kunnskap vil også være aktuelt. Sametinget ser også språksentrene som naturlige aktører i arbeidet for å opprette og videreutvikle eksisterende språkarenaer. Mål: - Samiske språksentre utvikler og distribuerer språkfaglige verktøy tilpasset lokale behov Strategier: - Motivere til økt produksjon av språkfaglige verktøy gjennom samarbeid med ulike aktører - Tilgjengeliggjøring og publisering av språksentrenes produkter Sammendrag av høringsuttalelser: Språksentrene er viktige aktører for utvikling av samisk språkinnlæringsverktøy. Mange av språksentrene produserer hefter, barnebøker, kalendere og lignende. Flere av disse prosjektene er gjort i samarbeid med ulike institusjoner og aktører. Noen språksentre har også arbeidet med innsamling av samiske stedsnavn, 7
og innsamling av terminologi knyttet til samisk tradisjonskunnskap. Dette har vært gode prosjekter som gir synlige resultater og kan brukes av andre. I tillegg er samarbeid med andre aktører lærerikt og givende. Sametinget må stille krav om tilgjengeliggjøring og publisering av produktene gjennom sosiale medier, hjemmesider, felles plattform og/eller Ovttas/Aktan/Aktesne.no 3.1.4 Erfaringsbasert kunnskap Språksentrene innehar god kompetanse og erfaring med gjennomføring av ulike språktiltak. Rapporter som utarbeides for de ulike tiltakene oversendes i dag Sametinget. Disse blir ikke publisert eller tilgjengeliggjort i særlig grad. Det bør vurderes om det skal utarbeides en samling av slik type rapportering og evaluering, og et system for publisering og tilgjengeliggjøring. Dette er informasjon som er nyttige for andre språksentre, andre institusjoner, språkarbeidere og opplæringsinstitusjoner. Mål: - Økt erfaringsutveksling Strategier: - Det utarbeidedes gode rutiner og felles plattformer for tilgjengeliggjøring av rapporteringer og evalueringer av tiltak hos språksentrene Sammendrag av høringsuttalelsene: Flere språksentre ser behovet for en felles plattform for utveksling av informasjon. Mange av prosjektrapportene egner seg også for videreutvikling til publikasjoner, temahefter, bøker, cd`er osv. Disse bør markedsføres gjennom egen hjemmeside/digital plattform og/eller Ovttas/Aktan/Aktesne.no Andre språksentre mener det kanskje vil være mer hensiktsmessig at dette er en type informasjon og kunnskap som kan deles og utveksles på arenaen som språksentertreffene representerer. Sametinget bør ha en strategi på å publisere utvalgte rapporter. I forkant av publisering må Språksentrene gis mulighet til å komme med utfyllende opplysninger for å gjøre rapporten enda klarere. Sametinget bør også foreta en utvelgelse av ulike prosjekt som kan presenteres for språksentrene under nettverksmøter. Dette vil gi nyttig kunnskap om ulike metoder og metodeutvikling. 3.2. HVORDAN SIKRE GODE RAMMEVILKÅR FOR SAMISKE SPRÅKSENTRE 3.2.1 Økonomiske rammebetingelser Forutsigbar økonomiske rammevilkår er avgjørende for aktive og levedyktige språksentre. Det vil være nødvendig å se på ulike sider av språksentrenes virksomhet og på hvilke måter Sametinget kan være med på å bidra til at språksentrene får en mer forutsigbar virksomhet og sikres gode rammevilkår. Det vil være nødvendig å drøfte Sametingets tilskuddsordninger for samiske språksentre. Aktivitetstilskudd til samiske språksentre ble første gang utbetalt i 2013. Formålet med aktivitetstilskuddet er å skape økte aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler samisk språk i språksentrenes virkeområder. Dette tilskuddet er differensiert og fastsettes av sametingsrådet på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner. 8
Økning av grunntilskudd og innføringen av aktivitetstilskudd har gitt det enkelte språksentre bedre økonomiske rammer, men dette løser likevel ikke språksentrenes utfordringer med uforutsigbar drift og tilrettelegging av tiltak. Ordningen slik den er nå med et forholdsvis høyt grunntilskudd og lavere aktivitetstilskudd bidrar ikke nødvendigvis til økt aktivitet hos språksentrene. Økning av grunntilskudd som i hovedsak skal dekke sentrenes basisoppgaver skaper ikke alene økt aktivitet. Sametingsrådet ønsker derfor å invitere til en drøfting av forholdet mellom grunntilskudd og aktivitetstilskudd. Et eksempel på en utfordring knyttet til at grunntilskuddet utgjør størstedelen av tilskuddet til språksentrene, er der hvor tilskuddet går til drift av flerspråklige språksentre. Sametingets direktetilskudd bør være forbeholdt drift og utvikling av samiske språksentre og samiskspråklige aktiviteter. Sametinget er positiv til at språksentrene driver samdrift, men vil vektlegge at tilskudd fra Sametinget til samiske språksentre skal brukes til samiskspråklige formål. En ordning med differensiert aktivitetstilskudd vil være med på å fremme økt aktivitet hos det enkelte språksenter. Aktivitetsnivået vil på denne måten styres av språksentret selv. Gjennom sine aktivitetsplaner vil språksentrene selv kunne planlegge antall aktiviteter ut i fra egne forutsetninger, ressurser og behov. En slik løsning vil også sikre at tilskudd blir benyttet til samiskspråklige formål. Langsiktige virksomhetsplaner for samiske språksentre vil være en naturlig del av en slik endring av tilskuddsordningen. Langsiktige planer vil være til stor hjelp for språksentrenes planlegging, og forutsigbarhet. En løsning ville være, som tidligere nevnt, å tildele aktivitetstilskudd på bakgrunn av 3 årige virksomhetsplaner. En annen løsning vil kunne være å inngå samarbeidsavtaler med det enkelte språksenter om aktivitetsnivå over flere år. Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for språkprosjekter skal bidra til økt bruk av samisk språk i lokalmiljøet. Samiske språksentre søker i stor grad av disse prosjektmidlene, og utgjør om lag 50% av den totale søkermassen. Opprettelsen av aktivitetstilskudd til språksentrene i 2013 førte til en liten redusering av antall søknader fra språksentrene, men vi ser likevel at denne budsjettposten fortsatt er av stor betydning for språksentrene. Økt aktivitetstilskudd med langsiktige virksomhetsplaner vil kunne gi språksentrene den forutsigbarhet de etterlyser. Det vil effektivisere og forenkle administrering ved at språksentrene får færre ordninger å forholde seg til og rapportere på, og i større grad vil kunne utvikle tilbud tilpasset behovene i virkeområdet. Mål: - Samiske språksentre har forutsigbare økonomiske rammebetingelser som nyttes til samiskspråklige aktiviteter Strategier: - Revidere dagens tilskuddsordninger - De samiske språksentrene utarbeider langsiktige virksomhetsplaner 3.2.2 Forslag på modeller for tilskuddsordninger til samiske språksentre Modell 1: Viderefører dagens ordning Sametinget viderefører dagens tilskuddsordning med fast grunntilskudd, differensiert aktivitetstilskudd og mulighet for å søke om tilskudd til språkprosjekter over Sametingets budsjett søkerbaserte språkprosjekter a) Grunntilskudd kr 875 000 b) Aktivitetstilskudd tildeles på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner c) Språksentrene søker om tilskudd til språkprosjekter årlig 9
Fordelen med å beholde dagens modell er at tilskuddsordningene er kjent for både Sametinget og språksentrene. Ulempen med dagens modell er at det binder opp administrative ressurser både hos språksentrene og Sametinget ved at språksentrene søker og rapporterer årlig på prosjektmidler gjennom Sametingets søkerbaserte ordning. I tillegg er den samlede potten for aktivitetstilskudd til de samiske språksentrene forholdsvis lav, og gir ikke rom til stor grad av langsiktig planlegging og forutsigbarhet. Modell 2: Mindre justeringer av dagens ordning Sametinget omfordeler midler fra søkerbaserte språkprosjektmidler til aktivitetstilskudd til samiske språksentre. a) Fast grunntilskudd slik som i dag. Kr 875 000 per språksenter til driftskostnader b) Samlet pott til fordeling av aktivitetstilskudd økes fra kr 3 000 000 til kr 6 000 000. Aktivitetstilskudd tildeles på bakgrunn av innsendte aktivitetsplaner eller 3 årige virksomhetsplaner c) Språksentre kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. Fordelen med denne modellen er at den samlede potten til aktivitetstilskudd økes, og til en viss grad imøtekommer behovet for forutsigbarhet og langsiktig planlegging for språksentrene. Ved en økning av aktivitetstilskudd vil språksentrene kunne planlegge aktiviteter ut i fra lokale behov, og ikke behøve å søke om prosjektmidler over sametingets søkerbaserte ordning. Ulempen med modellen er at samlet pott til aktivitetstilskudd ikke er særlig stor. Siden språksentrene ikke kan søke om ytterligere midler til prosjekter og tiltak over sametingets søkerbaserte ordning, kan denne modellen føre til lavere aktivitet enn tidligere hos enkelte språksentre. En annen ulempe er at grunntilskuddet beholdes på linje med dagens nivå, og denne sikrer nødvendigvis ikke at tilskuddet benyttes til samiskspråklige formål. Modell 3: Aktivitetsmodellen a) Reduksjon av grunntilskudd fra kr 875 000 til 500 000 b) Økning av aktivitetstilskudd. Samlet pott ca kr 10 000 000. Aktivitetstilskudd tildeles og beregnes ut i fra innsendte 3 årige virksomhetsplaner godkjent av Sametinget. c) Språksentre kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. d) Ved innsendt aktivitetsplan skal det foreligge budsjett og finansieringsplan, inklusive oversikt over eventuelle andre finansieringskilder. Fordelen med denne modellen er at samlet pott til aktivitetstilskudd er betraktelig styrket. En slik modell fremmer aktivitet hos det enkelte språksenter og det er aktiviteten som avgjør størrelsen på tilskudd til det enkelte språksenter. En slik differensiert ordning vil gi aktive språksentre bedre økonomi, og samtidig motivere mindre aktive språksentre til å igangsette flere tiltak. Ulempen med denne modellen er at de mindre aktive språksentre kan oppleve reduksjon av tilskudd i forhold til dagens ordning. 10
Modell 4: Direktetilskudds modellen a) Driftstilskudd ca kr 1 200 000 per språksenter årlig. Driftstilskudd tildeles ut ifra innsendte aktivitetsplaner med kostnadsrammer. Tilskuddet reduseres ved misforhold mellom innsendte aktivitetsplan med kostnadsramme og rapportering. b) Språksentre kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. Fordelen med en slik modell er at den gir språksentrene en forutsigbar økonomi. Ulempen med en slik modell er at den kan gi mindre aktive språksentre. Sammendrag av høringsuttalelsene: Språksentrene har forskjellige syn på Sametingets forslag på tilskuddsmodeller. De fleste høringsuttalelsene viser at det er ønskelig med tilpasning av modell 2 hvor det kun foretas en mindre justering av dagens ordning. Dette begrunnes med behovet for et høyt grunntilskudd for dekning av driftskostnader. Ett språksenter gir tilbakemelding om at alternativ 4 er det beste alternativet. Dette begrunnes med at modell 2, 3 og 4 tar ikke hensyn til at språksenteret har behov for stor fleksibilitet og stabile rammevilkår. Modell 3 kan medføre usikkerhet med hensyn på grunnbemanningen på språksenteret. Modell 4 gir større forutsigbarhet og sikrere bemanning/rekruttering. Det er også innkommet konkret forslag på ny tilskuddsmodell, som er en krysning mellom dagens ordning og modell 2: Sametinget viderefører dagens tilskuddsordninger med små justeringer med fast grunntilskudd, differensiert aktivitetstilskudd og mulighet for å søke om tilskudd til språkprosjekter over Sametingets budsjett. o Grunntilskudd kr. 875 000 o Samlet pott til fordeling av aktivitetstilskudd økes fra 3 000 000 til 5 000 000. o Språksentrene kan søke om tilskudd til søkerbaserte språkprosjekter Grunntilskudd skal dekke språksentrenes basisoppgaver som drift, utvikling av språksentret og lokaltilpasset samiskspråklige aktiviteter. Grunntilskuddet tildeles med bakgrunn i 3-årige virksomhetsplaner, årlige aktivitetsplaner, og rapportering på bruk av midlene. Aktivitetstilskuddet tildeles med bakgrunn av 3-årige virksomhetsplaner og årlige aktivitetsplaner. Forutsetningen for tildeling av midler over aktivitetstilskuddet er at aktiviteten er fast og gjennomført flere ganger. Språksentrene har anledning til å søke Sametingets søkerbaserte tilskudd innenfor alle kategorier. Språksentrene innehar høy samiskspråklig kompetanse, og er Sametingets samiskspråklige ekspertise. Det er derfor viktig for vitalisering av samisk språk og språkutvikling at språksentrene fortsatt har mulighet til å søke søkerbaserte tilskudd. Kravet for tildeling av søkerbaserte tilskudd skjer med utgangspunkt i prioriterte satsingsområdet slik som i dag. Sametinget inngår en samarbeidsavtale med hvert enkelt språksenter. Dersom språksentret ikke fungerer etter intensjonene må Sametinget bruke sin veiledning- og styringsplikt ovenfor sentret og deres eiere. Fordeler med modellen: o Modellen gir grunnlag for høy samisk språklig aktivitet for de aktive språksentrene. o Et relativt høyt grunntilskudd og noe økning i aktivitetstilskuddet gir språksentrene forutsigbarhet og mulighet til langsiktig planlegging. 11
o Språksentret vil kunne prioritere egne tiltak med utgangspunkt i lokale behov innenfor rammene av grunntilskuddet og aktivitetstilskuddet. o Gir en gode nok rammer for å initiere ytterligere virksomhet gjennom søkerbaserte tilskudd. Dette er tiltak som er målrettet og resultatorientert. Språksentret Árran har i tillegg til høringsuttalelsen på de enkelte punkt lagt ved en problematisering omkring Árran lulesamisk senter som eneste språksenter med ansvar for lulesamisk språk. Árran anmoder Sametinget om å gjennomgå de ulike språkordningene med tanke på å sikre likeverd, behov og rettferdighet mellom de ulike samiske språkene og dermed de samiske språksentrene. Árran ønsker å ta større språklig ansvar for lulesamisk språk. Det er ønskelig at det inngåes en egen avtale med Sametinget om et slikt ansvar. I dag har Árran offentlige oppgaver som f.eks. samisk barnehagedrift. Árran har ikke finansielle muskler til å påta oss slike språkoppgaver uten at grunnfinansieringen øker. Skal samisk språk benyttes i større grad ved Árran må språkkompetansen blant de ansatte heves. Árran foreslår en økning på 1 mill.kr. for å videreutvikle Árran til å ta i bruk samisk som hovedspråk administrativt Árran foreslår også at ordningene tilknyttet de samiske barnehagene endres med tanke på de samme likeverdsprinsipper som vi foreslår overfor språksentrene. Siden barnehagen ved Árran har ventelister og det bør innføres 2-avdelinger med giellatjiehppestillinger ønsker Árran å bygge ny barnehage. Dette ikke minst for å skape forutsigbarhet for foreldre. Árran foreslår at det inngås en trepartsavtale over 6-10 år, mellom Sametinget, Tysfjord kommune og Árran som tar sikte på at driftskostnadene inkludert giellatjiehppestillinger finansieres over bruken av tospråklighetsmidlene. Et slikt tiltak kan baseres på erfaringene fra Elgå-prosjektet som ble igangsatt i sørsamisk område. 3.2.3 Retningslinjer for hvordan komme inn på sametingets budsjettpost Det har vært usikkerhet omkring opprettelse av språksentre og hvordan nye språksentre kommer inn på sametingets budsjettpost for samiske språksentre. Det eksisterer ingen vedtak eller retningslinjer for dette. Sametinget ønsker ikke å legge seg i hvordan man organiserer språksentrene i de ulike områdene. Derimot ser Sametinget nødvendigheten av retningslinjer for hvordan samiske språksentre kommer inn på Sametingets budsjettpost, og også eventuelt hvordan språksentre kan falle ut av budsjettposten. Praksis frem til i dag har vært at språksentre som kan vise til språklige aktivitet i form av prosjekter, kurs og lignende over tre år kan søke om å komme på Sametingets budsjettpost for direktetilskudd. Dette har i enkelte tilfeller vært vanskelig å vurdere og dokumentere, og det er tydelig et behov for klarere retningslinjer. Det bør drøftes hvorvidt nyetablerte språksentre bør motta forprosjektmidler i oppstartsperioden, en trappetrinnsmodell for å komme inn på Sametingets budsjettpost for direktetilskudd. Med en trappetrinnsmodell kan man se for seg at nyetablerte språksentre kan søke om prosjektmidler over Sametingets søkerbaserte ordninger for språkprosjekter. Vurdering av prosjektsøknad følger retningslinjene for de søkerbaserte ordningene. Ved første gangs søknad kan det ytes tilskudd til etablering av nye språksentre og/eller til igangsetting av språktiltak. Eventuelt et mindre tilskudd til driftskostnader. Mål: - Retningslinjer for hvordan nye språksentre kan komme inn på Sametingets budsjettpost Strategier: - Det utarbeides en trappetrinnsmodell for hvordan nye språksentre kommer inn på sametingets budsjettpost 12
Sammendrag av høringsuttalelsene: Ingen av de samiske språksentrene har avgitt uttalelse på dette punktet. En sameforening støtter forslag om en trappetrinnsmodell hvor det gradvis gis økt bevilgning for å opprette språksenter. I en slik oppstartsfase er det nødvendig med et tett samarbeid med Sametinget. Et faglig-praktisk samarbeid kan bistå det kommende språksentret med å raskt komme i gang med aktiviteter. Videre forutsettes det at ett uttrykt engasjement fra Sametingets side i en oppstartsprosess vil fungere som et signal til norske offentlige institusjoner om at det er en seriøs institusjon under etablering. 3.3. HVORDAN SIKRE TILBUD TILPASSET BEHOVENE I SPRÅKSENTRENES VIRKEOMRÅDE 3.3.1 Språkplanlegging De samiske språksentrene, som tidligere nevnt, tilpasser seg i stor grad Sametingets tilskuddsordninger og igangsetter aktiviteter ut i fra den prosjektstøtte de oppnår. Dette innebærer at språksentrene i hovedsak må planlegge sine aktiviteter ut i fra sametingets prioriteringer i budsjettet og ikke ut i fra behovene i virkeområdet. Dette igjen kan skape lav deltagelse, liten interesse og slik lav samisk språklig aktivitet i nærmiljøet. Sametingets overordnede politikk for samisk språk er at samisk skal synes og høres i nærmiljøet. For å oppnå dette målet er Sametinget avhengig av gode samarbeidspartnere i de ulike språkområdene og språksentrene spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. Sametinget ser det som viktig å sette ett større fokus på aktiviteter i nærmiljøet tilpasset behovene hos befolkningen i området og aktiviteter tilpasset språkets stilling. Språkundersøkelsen 2012 utført av Nordlandsforskning gir et bilde av språksituasjonen i de ulike språkområdene som vil være nyttige i språksentrenes språkplanlegging. Videre vil jevnlige markedsundersøkelser i språksentrets virkeområde være et viktig tiltak for å sikre aktiviteter tilpasset behovene. Slike markedsundersøkelser bør være et krav fra Sametinget ved tildeling av aktivitetstilskudd. Mål: - Lokale behov styrer språksentrenes aktiviteter Strategier: - De samiske språksentrene utfører jevnlige markedsundersøkelser lokalt for å tilpasse aktiviteter i forhold til behovene i sitt virkeområde Sammendrag av høringsuttalelsene: Noen av de samiske språksentrene gir tilbakemeldinger på at de utfører jevnlig brukerundersøkelser lokalt for å tilpasse aktiviteter etter behov i virkeområdet. Disse brukerundersøkelsene tar utgangspunkt i aktiviteter med ulike alternativer som retter seg mot ulike aldersgrupper. I tillegg har brukergruppa mulighet til å komme med andre innspill. Svarprosenten vil ikke nødvendigvis være høy på slike undersøkelser, men da har i alle fall brukeren fått mulighet til å komme med innspill. Andre språksentre er positive til sametingets forslag om gjennomføring av lokale markedsundersøkelser for å tilpasse aktiviteter etter sitt virkeområdets behov. Det bør være en felles ordning hvordan gjennomføre markedsundersøkelser. Det er også behov for hjelpemidler/verktøy og opplæring i hvordan gjennomføre dette. Slik kompetanseheving kunne være tema for neste års møte mellom språksentrene som Sametinget arrangerer. 13
3.3.2 Brukerstyring De samiske språksentrene er ulikt organisert og de har ulike eierform. Språksentre som ikke er opprettet i tilknytning til kommunen har ofte et eierstyre. Sametinget ser at det i enkelte tilfeller er styrene organisert uten representanter fra brukerne eller tilknyttet det samiske miljøet. Dette kan by på utfordringer ved at brukerne av språksentrene ikke kjenner tilhørighet eller at de lokale behovene ikke tas hensyn til. Det vil for fremtiden være viktig å sikre større grad av brukerstyring, slik at språksentrenes drift samsvarer med behovene i språksentrets virkeområde. Mål: - Sikre større grad av brukerstyring Strategier: - Legge til rette for økt samarbeid mellom språksentre og det samiske lokalmiljøet - Sikre samiske brukerstyring av språksentrenes virksomhet Sammendrag av høringsuttalelsene: Høringsuttalelsene viser at språksentrene ser det som viktig å sikre større grad av brukerstyring i språksentrenes virksomhet. I de tilfeller hvor språksentrene har styre/styringsgrupper må samisk brukergrupper være representert. Denne representasjonen bør gå gjennom lokale samiske organisasjoner eller institusjoner. Det kommer også frem et behov for økt samarbeid mellom språksentret og samisk lokalmiljø. Språksentrene ønsker anledning til å komme med innspill til prioriteringer i Sametingets budsjett. På denne måten vil de lokale behovene kunne gjenspeile seg i Sametingets språkprioriteringer. Dette arbeidet kan gjennomføres i et eventuelt ledernettverk for språksentrene og Sametinget. 3. 3.3 Brukertilfredshet Evaluering av samiske språksentre viser også at få språksentre har systematiske rutiner for å måle brukertilfredshet. I dagens regelverk for tilskuddsordning til samiske språksenter er rapportering på brukertilfredshet ett kriterium for måloppnåelse. Dette har til nå likevel ikke gitt et godt nok bilde på brukernes faktiske erfaringer og tilfredshet ved de ulike aktivitetene Det vil være behov for å utvikle enkle, fleksible maler for måling av brukertilfredshet ved deltakelse på de enkelte kurs og aktiviteter. Data som en får ved målig av brukertilfredshet kan brukes til å forbedre tilbud ved språksenteret og kan være et godt hjelpemiddel til bruk for planlegging av aktiviteter. I planlegging av aktiviteter er det også viktig å vurdere hvordan en kan jobbe for at tiltak skal være interessante både for kvinner og menn, ulike målgrupper og se på ulike metoder for rekruttering av bestemte målgrupper. Det vil være hensiktsmessig å ha en aktiv og bevisst rekruttering av begge kjønn i forhold til aktiviteter og også i arbeidet med rekruttering av ansatte. Mål: - Jevnlig måling av brukertilfredshet Strategier: - Språksentrene utvikler rutiner for å måle brukertilfredshet Sammendrag av høringsuttalelsene: Språksentrene foreslår at Sametinget legger til rette for felles opplæring av språksentrene på hvordan man mest effektivt foretar måling av brukertilfredshet, samt hvordan man mest effektivt drar nytte av en slik 14
informasjon. Det foreslås også at Sametinget i samarbeid med språksentrene utarbeider rutiner og maler for å måle brukertilfredsheten. Med utgangspunkt i en generell mal kan språksentrene selv tilpasse malen til de ulike aktiviteter. Dersom dette ansvaret overlates til hvert enkelt språksenter, vil vi få ulike maler som måler forskjellige ting. Dette arbeidet kan gjennomføres i et eventuelt ledernettverk for språksentrene og Sametinget. Vurdering Det er innkommet høringsuttalelser fra 6 av 13 samiske språksentre. En samisk organisasjon har sendt inn høringsuttalelse samt ett eierstyre. Høringsuttalelsene er i stor grad sammenfallende, og det er ikke kommet inn forslag på andre hovedutfordringer utover det som er skissert i høringsnotatet sametingets strategier for samiske språksentre. Det er heller ikke kommet inn nye forslag eller tilleggspunkter. Tilbakemeldingene går hovedsaklig ut på konkretiseringer av de punkter sametinget har sendt på høring. Det er forholdsvis stor enighet om at faglig sterke språksentre, gode rammevilkår og tilbud tilpasset lokale behov er de viktigste forutsetninger for levedyktige og aktive språksentre. Dette blir i stor grad bekreftet gjennom oppsummering av workshopen. Hvordan sikre faglige sterke språksentre Innføring av flerårige virksomhetsplaner vil være et godt grep for å skape bedre forutsigbarhet for språksentrene. Det er foreslått 3 årige virksomhetsplaner. Det er også kommet forslag på 4 årige planer som følger valgperioden. Rekruttering av fagpersonell er en utfordring for de samiske språksentrene. Sametinget bør i samarbeid med utdanningsinstitusjoner legge strategier for økt rekruttering til studier i samisk språk og kompetanseheving for ressurspersoner. Det bør vurderes om det skal avsettes midler spesielt til dette. Kompetanseheving for ansatte ved språksentre må ses i sammenheng med voksenopplæring, og det vil være naturlig å samarbeide med utdanningsinstitusjonene. Sametinget bør vurdere om det skal avsettes særskilte midler til kompetanseheving eller om aktivitetstilskudd til samiske språksentre kan nyttes til finansiering av kompetanseheving for språksentrenes ansatte. Permantente språkarenaer er en forutsetning for levende samisk språk i språksentrenes virkeområder. Sametinget mener språksentrene skal fungere som lokale språkarenaer og må ta et større ansvar for å utvikle gode arenaer for bruk av samisk språk. Sametinget ser viktigheten av en tettere oppfølging av språksentrene og ser deres behov for rådgiving og veiledning. Sametinget vil legge til rette for et nærere samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene. Det er behov for videreutvikling av dagens språksentertreff. Disse årlige treffene er språksentrene selv ansvarlige for. Høringsuttalelsene viser at det er ønskelig at Sametinget overtar dette ansvaret eller at språksentrene i samarbeid med Sametinget arrangerer disse treffene. Språksentertreffene bør ha et høyere faglig innhold, og oppleves som nyttig verktøy i det daglige arbeidet. Sametinget bør også arrangere faglige samlinger for språksentrene, slik som workshopen vi hadde for språksentre i februar 2015. Workshopen viste et tydelig behov for flere årlige treff. Videre ser Sametinget behovet for å utvikle en digital plattform for deling av informasjon, erfaringer og materiell. Etablering av nettverksforum for språksenterledere vil også være nyttig. Slike forumer vil på en enkel måte kunne skape økt samarbeid. Sametinget bør i samarbeid med språksentrene utarbeide felles maler for skjemaer, modeller for brukerundersøkelser og markedsanalyser. 15
Etter workshopen som Sametinget arrangerte i februar 2015, tok språksentrene selv initiativ for å forbedre informasjon mellom språksentrene. De etablerte blant annet en facebookgruppe hvor alle språksentrene kan dele informasjon, legge ut arrangementer og diskutere aktuelle temaer. Hvordan sikre gode rammevilkår for samiske språksentre De fleste innspill og konkrete forslag til tekst omhandler Sametingets forslag på tilskuddsmodeller. Det er svært få språksentre som ønsker endring av dagen ordning. De fleste språksentre gir tilbakemeldinger på at de foretrekker mindre justeringer av dagens ordning eventuelt en krysning mellom modell 1 og modell 2. Sametinget går inn for modell 2 hvor grunntilskudd på dagens nivå beholdes og aktivitetstilskudd økes betraktelig. Denne modellen vil imøtekomme behovet for forutsigbarhet og langsiktig planlegging for de samiske språksentrene. Gjennom aktivitetstilskudd vil språksentrene kunne planlegge sin aktivitet ut i fra lokale behov og et langsiktig perspektiv. Ved å øke den samlede potten til aktivitetstilskudd vil språksentrene ha mulighet til å igangsette et stort antall samiskspråklige aktiviteter. Aktivitetstilskuddet vil også imøtekomme behovet for forutsigbarhet ved at språksentrene ikke trenger å søke på årlige prosjektmidler eller tilpasse seg prioriteringene for den søkerbaserte tilskuddsordningen. Videre vil økt aktivitetstilskudd kunne bidra til kompetanseheving hos de samiske språksentrene. Størrelsen på aktivitetstilskudd vil være differensiert ut i fra språksentrenes egne virksomhetsplaner og aktivitetsplaner. Dette innebærer at språksentrene i større grad er med på å bestemme aktivitetsnivå for sitt språksenter. Aktivitetstilskudd bør tildeles på bakgrunn av 4 årige virksomhetsplaner og årlige konkretiseringer av virksomhetsplanen. Aktivitetstilskudd kan tildeles til alle typer samiskspråklige aktiviteter, og erstatter søkerbaserte språkprosjektmidler. Samlet pott til aktivitetstilskudd økes. Økningen hentes primært fra søkerbaserte tilskudd til språkprosjekter. Språksentrene kan ikke søke om ytterligere midler til språkprosjekter over den søkerbaserte ordningen. Flere språksentre ga gjennom høringsuttalesene signaler om at det var ønskelig å fortsatt ha mulighet til å søke om prosjektmidler gjennom sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for språkprosjekter. Sametinget vurderer imidlertid det dit hen at aktivitetstilskuddet vil dekke de aktiviteter og tiltak språksentrene tidligere søkte om prosjektmidler til. Det fremkom også under workshop for samiske språksentre at det er tidkrevende å søke om årlige prosjektmidler. Ved innføring av flerårige virksomhetsplaner og aktivitetstilskudd vil språksentrene nå ha mulighet til å planlegge sin aktivitet for en lengre periode og konkretisere dette gjennom årlige aktivitetsplaner og på den bakgrunn få aktivitetstilskudd i forhold til egen planlagt aktivitet. Sametinget kan vanskelig se at språksentrene vil motta mindre støtte gjennom denne ordningen, snarere tvert i mot. Sametinget tar Árrans innspill til orientering, men vurderer ikke et differensiert grunntilskudd til de samiske språksentrene i denne sammenhengen. Sametinget vil følge dette opp i forhold til evaluering av tospråklighetsmidler til kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, i dialog med Árran, Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune, og i forhold til tildeling av aktivitetstilskudd. Flerspråklige språksentre mottar grunntilskudd fra Sametinget. Det er ikke rimelig at Sametinget alene skal dekke kostnader til drift av tospråklige språksentre på samme nivå som det gjøres til enspråklige samiske språksentrene. Sametinget forventer at flerspråklige språksentre sikres driftsstøtte også fra andre instanser. 16
Hvordan sikre tilbud tilpasset behovene i språksentrenes virkeområde God språkplanlegging er en forutsetning for å øke antall brukere av samisk språk. Det bør utarbeides felles planer for hvordan man legger opp opplæringsløp fra nybegynnerkurs til bachelorutdanning. Det vil i denne sammenheng være nødvendig med et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, Sametinget og språksentrene. Sametinget foreslår at det nedsettes et forum som har i oppgave å utarbeide felles mål for utdanningsløp innenfor voksenopplæring. Det vil være naturlig at Sami Allaskuvla, UiT Norges arktisk universitet, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord Trøndelag, Sametinget og representanter fra språksentrene er representert i et slikt forum. Brukerundersøkelser vil være nyttige i arbeidet for å sikre aktiviteter tilpasset brukernes behov. Flere språksentre foretar i dag jevnlige brukerundersøkelser. Andre språksentre etterlyser opplæring/veildening i hvordan foreta best mulig brukerundersøkelser. Dette gjelder også for måling av brukertilferedshet. En slik type opplæring/kursing vil kunne være en del av de faglige treffene mellom Sametinget og språksentrene. Det vil også være nyttig å utarbeide felles maler for måling av brukertilfredshet og maler for undersøkelse av brukernes behov. Det er behov for lokale brukerstyrer med samisk representasjon for å sikre lokal forankring. Sametinget bør stille krav ved tildeling av direktetilskudd at det er lokal samisk representasjon i brukerstyrene. Mearrádusárvalus 1. Sámedikkis lea bajimuš ovddasvástádus buori bagadeamis ja ráđđeaddimis sámi giellaguovddážiidda. Sámediggi áigu ovttas giellaguovddážiiguin láhčit eanet ovttasbarggu sámi giellaguovddážiiguin ja viidáset ovddidit daid. Sámediggi pláne ja lea čađahan juohke jagi giellaguovddášdeaivvademiid lávga ovttasbargguin giellaguovddážiiguin. Sámediggi lágida dasa lassin fágalaš čoagganemiid giellaguovddážiid bargiid várás. Sámediggi ásaha fierpmádatforuma giellaguovddážiid jođiheddjiide, ja álggaha dieđuid ja ávdnasiid čohkkema ulbmillaš vuogi mielde. Ovttas.no lea ávkkálaš reaidu daid ávdnasiid almmuheamis maid giellaguovddážat buvttadit. Sámediggi ráhkada buriid dagaldumiid márkaniskkademiid čađaheami várás ja geavaheaddji duhtavašvuođa mihtideapmái ovttas giellaguovddážiiguin. 2. Doarjaga mihttomearrin sámi giellaguovddážiidda lea ahte giellaguovddážat galget doaibmat ealli ja árjjalaš arenan sámegillii. Giellaguovddážat galget ovddidit fálaldagaid ja doaimmaid maid vuolggasadjin leat dárbbut doaibmaguovlluineaset ja mat vuhtii váldet iešguđege lágan gielladiliid. 3. Dárbbašuvvo ekonomalaš einnostan vejolašvuohta go galgá sihkkarastit árjjalaš ja nana giellaguovddážiid. Sámediggi heiveha otná doarjjaortnega mii addá giellaguovddážiidda eanet stabiila ja einnostan vejolaš doaimma. Vuođđodoarjja bisuhuvvo dáláš dásis. Vuođđodoarjja galgá geavahuvvot giellaguovddážiid vuođđodoaimmaide nugo giellaguovddáža doibmii, ovddideapmái ja báikkálaččat 17
heivehuvvon sámi gielladoaimmaide. Vuođđodoarjja juogaduvvo luohtta giellaguovddážiid gaskka. Aktivitehtadoarjja juolludvvo 3-jagáš doaibmaplánaid vuođul ja jahkásaš aktivitehtaplánaid vuođul. Aktivitehtadoarjaga sáhttá juohkit juohkelágan sámegielat aktivitehtaide, ja dat boahtá ohcanvuđot giellaprošeaktaruđaid sadjái. Aktivitehtadoarjaga oktiibuot mearri bajiduvvo. Lasáhus váldojuvvo vuostažettiin ohcanvuđot doarjagiin giellaprošeavttaide. Giellaguovddážiin ii leat vejolašvuohta ohcat eanet ruđaid giellaprošeavttaide ohcanvuđotortnegis. Máŋggagielat giellaguovddážat ožžot dál vuođđodoarjaga Sámedikkis nugo earáge sámi giellaguovddážat. Sámediggi vuordá ahte earát maid addet doaibmadoarjaga máŋggagielat giellaguovddážiid doaimma sihkkarastimii. Ráhkaduvvo ráhppaceahkkemálle nu ahte dađistaga juolluduvvo vuođđodoarjja giellaguovddážiidda mat leat ásahuvvomin. 4. Álggahuvvojit 3 jagáš doaibmaplánat sihkkarastin dihte buoret einnostan vejolašvuođa ja guhkes áiggi plánema sámi giellaguovddážiidda. Doaibmaplánat galget konkretiserejuvvot jahkásaš aktivitehtaplánaid bokte ja raporterema bokte ruđaid geavaheamis. 5. Sámediggi vuolggaha dakkár foruma ásaheami man bargun lea ráhkadit oktasaš mihttomeriid ja plánaid oahppomannolahkiii easkkaálgi kurssaid rájes bachelorohppui sámegielas. Lunddolaš lea ahte Sámi allaskuvllas, UiT Norgga árktalaš universitehtas, Norlándda universitehtas ja Davvi Trøndelága allaskuvllas, Sámedikkis ja giellaguovddážiin leat ovddasteaddjit dán forumis. Dán oktavuođas lea dárbu ovttas bargat Fágastrategálaš ovttadagain alit oahpu várás sámegielas. Sámediggi ráhkada strategiijaid eanet rekrutterema várás oahpuide sámegielas ja resursaolbmuid gelbbolašvuođa buorideapmái ovttasbargguin oahppoásahusaiguin. Aktivitehtadoarjja sámi giellaguovddážiidda sáhttá dađi mielde mo sámediggi dohkkeha geavahuvvot giellaguovddážiid bargiid ja resursaolbmuid gelbbolašvuođa buorideapmái. 6. Sámi giellaguovddážiin lea báikkálaš sámi fágastivra mas báikkálaš sámi organisašuvnnain dahje ásahusain lea ovddastus. Sámediggi gáibida njuolgga doarjaga juolludeami oktavuođas ahte fágastivrrain lea báikkálaš sámi ovddastus. Forslag til vedtak 1. Sametinget har et overordnet ansvar for å gi god veiledning og rådgiving til de samiske språksentrene. Sametinget skal sammen med språksentrene legge til rette for økt samarbeid og videreutvikling av de samiske språksentrene. Sametinget planlegger og gjennomfører de årlige språksentertreffene i nært samarbeid med språksentrene. Sametinget arrangerer i tillegg årlige faglige samlinger for språksentrenes ansatte. Sametinget etablerer et nettverksforum for 18