Skolering i SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17
MÅL FOR DAGEN/DISPOSISJON Minne om intensjonene i Hovedavtalen Forstå intensjonene i arbeidstidsavtalen Økt kunnskap om nye bestemmelser i arbeidstidsavtalen, med vekt på bestemmelsene som omhandler lokale forhandlinger (pkt. 4 og pkt. 5.1)
Hvordan foregår prosessen lokalt?
HOVEDAVTALEN Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for: gode prosesser mellom partene utvikling av kvalitativt gode tjenester samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller
HOVEDAVTALEN FORTS. Hva kjennetegner godt samarbeid? At man respekterer den andre part har en felles forståelse av at samarbeid handler om å finne løsninger prøver å skape vinn/vinn-situasjoner holder ord forstår hverandres roller kan stole på hverandre tåler å bli motsagt
Uformell kontakt Informasjon HOVEDAVTALEN FORTS. Samhandlingsformer Medbestemmelse Medvirkning Bør noen ganger være skriftlig Drøftinger Dialog med sikte på å komme fram til en omforent løsning, der arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen Uformell kontakt Informasjon Drøftinger Partenes synspunkter framkommer av referat Forhandlinger Dialog med sikte på å komme fram til en omforent løsning, hvor enighet/uenighet framkommer av protokoll Forhandlinger o Enighet = avtale/protokoll iverksetting o Uenighet = protokoll tvisteløsning
Forhandlinger og drøftinger Drøftinger Likeverdige parter Ved uenighet: Arbeidsgivers styringsrett Forhandlinger Likeverdige parter Ved brudd: Egne tvistebestemmelser
Arbeidsgivers styringsrett Retten til å lede, organisere, fordele og kontrollere arbeidet Bestemme hvordan arbeidet skal gjøres, og hvem som skal gjøre det
Arbeidsgivers styringsrett Styringsretten har lange tradisjoner, og bygger blant annet på rettspraksis Styringsretten er også anerkjent av partene i arbeidslivet Styringsretten er ikke fri! Det skal ha vært gjennomført drøftinger på saker der arbeidsgiver bruker sin styringsrett I forhandlinger har aldri arbeidsgiver styringsrett.
Forhandlinger Vanlig i saker på kommunenivået mellom HTV og den øverste kommunale ledelse Målet i forhandlinger er ofte å komme fram til en avtale om lønn, frikjøp, særavtaler med mer. Det føres protokoll fra forhandlingene. Denne er bindende for begge parter Dersom partene ikke blir enige i forhandlinger blir det brudd. Hovedavtalene beskriver regler for ulike tvisteløsninger når dette skjer. Ved forhandling om arbeidstidsavtalen er det en egen avtale som bestemmer hvordan vi forholder oss dersom vi ikke blir enige med arbeidsgiver.
Tips og råd Alene eller forhandlingsutvalg Mandat fra medlemmene Handlingsrom? Smertegrense? Rolleforståelse/likeverdige parter Særmøter/pause? Hjelp fra HTV? Formulering av protokoll Formidling av resultat
R E F E R A T fra møte i (sted) mellom xx kommune/xx skole og xx (organisasjon) Sted og dato: Tema for møtet: Til stede: Partenes synspunkter: referent
Hjemmel må fremgå Hvem er partene Hva saken gjelder Generelt om protokoller Tydelig og klart språk - Bruk enkle formuleringer som ikke kan misforstås Ved enighet: Skriv det partene ble enige om Ved uenighet. Partenes standpunkter (anførsel) skal fremgå
.kommune/ skole Til stede: Fra xx kommune/xx skole: Fra xx (organisasjon): PROTOKOLL Den (dato) ble det holdt forhandlingsmøte i (lokalets navn) mellom xx kommune/xx skole og xx (organisasjon). Tema for forhandlingene:.. 1) Etter felles- og særmøter ble partene enige om. eller 2) Partene kom ikke til enighet. xx kommune/xx skole anførte: (organisasjon) anførte:.. Forhandlingene ble ført med hjemmel i. xx kommune/xx skole xx (organisasjon)
SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17
1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtale.
2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjøres gjeldende fra 01.08.2015 til 31.12.2017. Særavtalen må sies opp skriftlig med minst tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr 01.05.2018.
3. Innledning Arbeidstidsavtalen skal bidra til størst mulig profesjonalitet i lærernes yrkesutøvelse slik at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig. Lærerne har ansvar for å bidra til en positiv samhandlingskultur og samarbeide slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skoleleder spiller en helt sentral rolle for lærings-, utviklings- og utdanningsarbeidet. Anerkjennende og forpliktende samspill mellom skoleeiere, andre ledere, tillitsvalgte, kollegiet og støttetjenester er nødvendig for at man sammen kan bidra til god utdanningsledelse. Tillitsvalgte og ledelsen har, gjennom lokale prosesser et særskilt ansvar for å realisere en utdanningsledelse som fremmer læringsarbeidet. God samhandling på alle nivåer og systematisk samarbeid mellom lærerne er viktig for å kunne utvikle skolen. Dette må legges til grunn i prosesser for å ivareta den enkelte skoles behov for organisering av arbeidstiden.
4. Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre). a. Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning.
4 a Arbeidsårets lengde
Arbeidsårets lengde for skoleåret 2015/16
.kommune/ skole Til stede: Fra xx kommune/xx skole: Fra xx (organisasjon): PROTOKOLL Den (dato) ble det holdt forhandlingsmøte i (lokalets navn) mellom xx kommune/xx skole og xx (organisasjon). Tema for forhandlingene:.. 1) Etter felles- og særmøter ble partene enige om. eller 2) Partene kom ikke til enighet. xx kommune/xx skole anførte: (organisasjon) anførte:.. Forhandlingene ble ført med hjemmel i. xx kommune/xx skole xx (organisasjon)
Elevenes skoleår og lærernes arbeidsår Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen, jf. opplæringsloven 2-2 (grunnskolen). Opplæringsloven 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret. Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane.
4. Arbeidsåret, forts. b) I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger.
4 b Arbeidsåret (ekstra planleggingsdager)
Forhandlinger om ekstra dager etter pkt. 4b?
Oppsummering Forhandlinger om arbeidsårets lengde enten på kommune- eller skolenivå Det skal tas utgangspunkt i skolens mål og lærernes og elevenes behov Vurdere behov for samarbeid, og tid til individuelt og kollektivt arbeid.
Summing Arbeidsåret Hva er forskjellene mellom 4 a og 4 b?
5. Arbeidstid 5.1 Organisering av arbeidstiden Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start- og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer.
5.1 Organisering av arbeidstid
5.1 Organisering av arbeidstiden, forts. Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.
Dersom partene ikke kommer fram til noe annet, kan forhandlingene om arbeidstid på skolen ta utgangspunkt i følgende tabell: Gjennomsnittlig arbeidstid på skolen pr. uke i elevenes skoleår Arbeidstid på skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Arbeidstid på skolen som avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring Arbeidstid utenom skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Gjennomsnitt 37,5 t 1470 1200 217,5 Gjennomsnitt 35 t 1375 1150 312,5 Gjennomsnitt 33 t 1300 387,5 på barnetrinnet Gjennomsnitt 31 t 1225 462,5 på ungdomstrinnet Gjennomsnitt 29 t i videregående opplæring 1150 537,5
Ved uenighet Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag.
Hva ble omfanget av arbeidstid på skolen?
skole Til stede: Fra xx skole: Fra xx (organisasjon): PROTOKOLL Den (dato) ble det holdt forhandlingsmøte i (lokalets navn) mellom xx skole og xx (organisasjon). Tema for forhandlingene:.. 1) Etter felles- og særmøter ble partene enige om. eller 2) Partene kom ikke til enighet. xx skole anførte: (organisasjon) anførte:.. Forhandlingene ble ført med hjemmel i. xx skole xx (organisasjon)
Oppsummering Mål: sikre kvalitet i undervisningen Skolens og lærernes behov: tid til for- og etterarbeid individuelt og kollektiv de fysiske arbeidsforholdene på skolen Teamarbeid Systematisk samarbeid og felles evaluering Faglig utvikling og arbeidsplassbasert kompetanseutvikling alene og sammen med andre Vurderingsarbeid elevsamtaler Møter med andre instanser utenfor skolen Samarbeid med foresatte
Summing Arbeidstid Hva er viktig å huske på før, under og etter forhandlingene? Hvilke utfordringer ser du for deg før, under og etter forhandlingene?
5.2 Oversikt/plan Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte eller med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen.
5.2 Oversikt/plan (forts.) Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring.
5.2 Oversikt/plan, forts. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 0800 Underv. Team Underv. 0900 Underv. Underv. Team Underv. Underv. 1000 Underv. Underv. Underv. Underv. Underv. 1100 1200 Underv. Underv. Underv. 1300 Underv. Underv. Underv. Underv. 1400 Underv. Underv. 1500 Felles 1600 Arbeidstid som ikke planfestes: I gjennomsnitt ca. 10 t./12 t. pr. uke på hhv. barnetr./ungd.trinn dersom gjennomsnittlig arbeidstid i elevåret er 33 t./31 t. og arbeidsåret er 38 uker + 6 dager
5.2 Oversikt/plan (forts.) Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid ut over oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.
5.3 Andre arbeidsoppgaver Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren andre arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det samme antall timer arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides arbeidsåret for den aktuelle læreren.
6. Seniortiltak - Livsfasetiltak Seniortiltak i gammel avtale Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon. Livsfasetiltak i ny avtale Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. Overgangsordning: Lærere som er født i 1962 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Læreren har ikke rett til å gå over fra gammel til ny ordning eller omvendt, når de har begynt å benytte seg av tiltaket.
7. Tidsressurser Endring: Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver.
9. Diverse bestemmelser 9.1 Godtgjøring for funksjoner Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr. år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr. 12 000 pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr. 12 000 pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt.
9.1 Godtgjøring for funksjoner, forts. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende.
Veien videre Fellesskolering på kommunenivå Tidsplan Drøftinger om hvor forhandlingene om arbeidsårets lengde skal legges Tidsplan Drøfte/evaluere bruken av dette skoleårets dager til kompetanseheving og planlegging m.m. Gjennomføring av forhandlingene om arbeidsåret og arbeidstid Tidsplan Utfordringer?