Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Transkript

1 Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble gjennomført i perioden april 2014 og endte i brudd. Mekling ble gjennomført i perioden mai. Meklingen ble avsluttet 8 timer på overtid etter at mekleren hadde fremlagt et forslag som Unios forhandlingsutvalg anbefalte. Unios forhandlingsutvalg ble ledet av Ragnhild Lied. Forhandlingsutvalget består av 16 representanter hvorav Utdanningsforbundet har 8. De øvrige forhandlingssammenslutningene i KS-området, LO kommune, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund kommune (YS K) og Akademikerne, har også anbefalt meklerens forslag. Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesorganisasjon har sagt nei til meklerens forslag. Norsk Lektorlag har ikke anbefalt meklingsforslaget og skal ta endelig stilling til dette innen svarfristen til mekleren som er 25. juni 2014 kl. 12:00. Utdanningsforbundets sentralstyre vedtok enstemmig 3. juni å sende det anbefalte forslaget ut til uravstemning blant våre medlemmer i KS-området. Oslo, 5. juni

2 Om uravstemningen Utdanningsforbundets sentralstyre har den 3. juni 2014 vedtatt at meklerens forslag til ny tariffavtale og ny avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet sendes ut til uravstemning. Etter en samlet vurdering anbefaler et enstemmig sentralstyre medlemmene å stemme ja til meklerens forslag. Hvordan stemme og stemmefrist Sett deg godt inn i uravstemningsdokumentet og de fullstendige avtaletekstene som du finner på Ta gjerne kontakt med klubbleder og andre medlemmer på arbeidsplassen for å drøfte resultatet før du avgir stemme. NB! Uravstemningen gjennomføres elektronisk ved at du går inn på Logg inn med medlemsnummer og pinkode. Alle stemmeberettigede medlemmer med mobilnummer registrert i vårt medlemsregister, får medlemsnummer og pinkoden tilsendt via SMS. Medlemmer som ikke er registrert med mobilnummer, får medlemsnummer og pinkoden pr. brev. Har du riktig e-postadresse registrert i vårt medlemsregister, vil du også ha mottatt en e-post med tilgang til dokumentet, og pinkode for avstemning. Du kan stemme fra og med onsdag 11. juni 2014 etter at du har mottatt pinkode. Siste frist for å avgi din stemme er onsdag 18. juni 2014 kl. 24:00. Har du spørsmål? Spørsmål om innlogging og stemmegiving kan rettes til e-post: medlem@udf.no, telefon: (tastevalg 3). Medlemsservice vil ha forlenget åpningstid til kl. 20:00 dagene juni. Det er sentralstyret i Utdanningsforbundet som avgjør om oppgjøret godkjennes. Det samlede antall stemmer i uravstemningen legges til grunn på følgende måte (SST-vedtak 69/14 som er i samsvar med tidligere sentralstyrevedtak): 1. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt ja til forslaget, er det vedtatt. Har flertallet av medlemmene innen tariffområdet stemt nei til forslaget, er det forkastet. 2. Er ikke vilkåret i nr. 1 oppfylt, er ikke avstemningen bindende med mindre 2/3 eller flere av medlemmene innen tariffområdet har deltatt i avstemningen. 3. Har færre enn 2/3 av medlemmene deltatt i avstemningen og vilkåret etter nr. 1 ikke er oppfylt, er avstemningen rådgivende for sentralstyret. Når det anbefalte meklingsresultatet nå sendes til uravstemning, har du som medlem gjennom din stemme mulighet til å avgjøre om resultatet skal godkjennes eller forkastes. Godkjennes resultatet, har vi inngått en ny hovedtariffavtale med KS for perioden , mens ny avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet gjelder for perioden Forkastes resultatet, har vi ingen ny tariffavtale og arbeidstidsavtale, og Utdanningsforbundet vil gå til streik. Din stemme er ikke en meningsmåling om du mener avtalen er god eller dårlig. Din stemme gjelder om vi skal akseptere avtalen, eller om vi ikke skal akseptere avtalen og dermed streike for om mulig å få til en bedre avtale. Alle medlemmer i Utdanningsforbundet som får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtalen mellom Utdanningsforbundet og KS, og som er ansatt hos en arbeidsgiver som er medlem av KS, har rett til å stemme. Medlemmer som er i permisjon, har rett til å stemme. Pensjonister stemmer ikke. 2

3 Kort om forhandlingsresultatet Hovedtemaer og hovedprioriteringer i tariffoppgjøret Utdanningsforbundets og Unios hovedprioriteringer i dette oppgjøret har vært en fordeling av lønnstillegg som gir bedre lønnsmessig uttelling for ansatte med utdanning og kompetanse på universitets- og høgskolenivå i kommunal sektor. Det var også viktig å få kompensert den lavere lønnsveksten skoleverket hadde i forrige tariffperiode. I tillegg var det viktig at undervisningspersonalet skulle ha en sentral arbeidstidsavtale som sikrer lærerne et profesjonelt handlingsrom og økt innvirkning på organisering av arbeidet og hva arbeidstiden skal brukes til. Dette har vært et svært krevende hovedtariffoppgjør, særlig fordi det var preget av mange og store temaer utover tradisjonelle lønnsjusteringer. For første gang siden 2006 har arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet vært en del av hovedtariffoppgjøret. Ekstraordinært var det også at ny Hovedavtale ble forhandlet parallelt med Hovedtariffavtalen. På toppen av dette skulle det forhandles om et nytt lønnssystem for kommunalt tilsatte. Endringer i lovbestemmelser om uførepensjon medførte også at flere av avtalebestemmelsene om pensjon måtte revideres. Lønnstillegg Ved årets tariffoppgjør har det vært et ekstra sterkt fokus på at et troverdig anslag for den samlede lønnsveksten i industrien også skulle være norm for andre tariffområder. Lønnsveksten i industrien ble tidligere i år anslått til om lag 3,3 prosent, og dette ble til slutt også den økonomiske rammen for tariffoppgjøret i KS-området og andre tariffområder i offentlig sektor (Staten og Oslo kommune). For mellomoppgjøret til neste år er det avtalt at dersom den beregnede lønnsutviklingen i industrien i år viser seg å bli høyere enn i KS-området, så skal differansen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Med en økonomisk ramme på om lag 3,3 prosent i år ble det gjennom de sentrale forhandlingene begrenset rom for å heve lønnsnivået for ansatte med høyere utdanning, og kompensere for etterslepet i skoleverket fra forrige tariffperiode. Vi oppnådde et generelt tillegg på 2,15 prosent, minimum 8500 kroner, med virkning fra 1. mai Det sikrer reallønnsutvikling for alle medlemsgrupper (kap. 4). I tillegg er det med virkning fra 1. mai 2014 gitt ytterligere sentrale lønnstillegg som varierer mellom de ulike stillingsgrupper og ansiennitetstrinn (se tabell nedenfor). Disse lønnstilleggene gis i sin helhet på toppen av den enkeltes årslønn. For barnehagelærere og pedagogiske ledere er det gitt størst lønnstillegg for ansatte på de øverste ansiennitetstrinn (gjennomsnitt ca eller ca. 3,2 prosent ), mens det i skoleverket er gitt størst lønnstillegg til ansatte med kortere ansiennitet. De høyeste sentrale lønnstilleggene er fastsatt for lærere i skolen med 5-årig utdanning eller mer (gjennomsnittlig kroner eller 4,5 prosent ). Dette bidrar til å kompensere for noe av etterslepet i skoleverket fra forrige tariffperiode. For lærere i skolen med 3- og 4-årig utdanning er det gitt lønnstillegg på linje med øvrige kommunalt ansatte, dvs. om lag 3,2 prosent eller i gjennomsnitt ca kroner. Fordi andre organisasjoner prioriterte lønnstillegg for fagarbeidere spesielt, ble lønnsforskjellen mellom fagarbeidere og ansatte med høgskoleutdanning og 10 års ansiennitet bare økt med 1200 kroner ved årets oppgjør. De lønnstilleggene som er avtalt, gjelder for ansatte som i hovedsak har sentral lønnsdannelse (kap. 4). For ledere og andre ansatte som bare har lokal lønnsdannelse (kap og kap. 5), vil det som tidligere år bli gjennomført særskilte lokale forhandlinger. Gjennom den sentrale avtalen er det også avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,0 prosent pr som først blir fordelt gjennom forhandlingene til høsten. Disse forhandlingene har tidligere gitt rimelig god uttelling for bl.a. barnehagelærere og pedagogiske ledere. Det er fastsatt at ledere bør prioriteres i de lokale forhandlingene. Det er bl.a. fordi ledere gjennom de sentrale forhandlingene ikke er omfattet av de ekstra lønnsjusteringene utover det generelle lønnstillegget. Den lokale potten vil også gi rom for en rimelig lønnsutvikling for våre medlemmer ansatt ved PP-kontorene og andre medlemsgrupper i kap. 4 som ikke omfattes av sentrale lønnsjusteringer ut over det generelle lønnstillegget på 2,15 prosent (minimum 8500 kroner). 3

4 Hvordan de sentralt avtalte lønnstillegg påvirker din lønn, kan du finne ut ved bruk av lønnskalkulatoren som er lagt ut på Utdanningsforbundets hjemmesider: Endringer i kompetanselønnsystemet for undervisningsstillinger I kompetanselønnssystemet for undervisningsstillinger (HTA vedlegg 6) er bestemmelsen vedrørende videreutdanning endret slik at dersom tilleggsutdanning skal gi grunnlag for innplassering i en ny stillingskode, må den være i fag som er med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Bestemmelsen innebærer at det fortsatt vil være naturlig å gi uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag dersom disse anses som relevante, selv om disse fagene ikke er med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Den nye bestemmelsen skal først gjøres gjeldende for lærere som starter videreutdanning etter For stillingskoden 7965 Lektor er bestemmelsen endret slik at det i tillegg til en utdanning på hovedfags-/ mastergradsnivå, kreves en utdanning tilsvarende minst 5 års normert studietid (300 studiepoeng/ 100 vekttall). Endringer i merknad til bestemmelsen om lokale kompetanseforhandlinger I merknaden til forhandlingsbestemmelsen om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter- /videreutdanning (kap. 4 pkt. 4.A.4), er det presisert at det må være tale om videreutdanning av minimum et halvt/ett års varighet. Det er også presisert at fagarbeiderstillinger med relevant fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettårig videreutdanning er særlig relevant. Nytt lønnssystem og ytterligere lønnstillegg pr. 1. mai 2015 Det er også avtalt ytterligere lønnsjustering pr innenfor en økonomisk ramme på om lag 3 prosent (se tabell). Disse lønnstilleggene gis i sin helhet på toppen av den enkeltes årslønn. Fra denne dato er det også avtalt ansiennitetsopprykk ved 2 og 6 års ansiennitet. Lønnstilleggene på de ulike ansiennitetstrinn er fordelt slik at det skal gi en jevnere lønnsutvikling gjennom yrkeskarrieren, bl.a. slik at det for flere stillingsgrupper er gitt ekstra lønnstillegg etter 4 og 8 års ansiennitet. Ansatte i stillinger med krav om høgskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning får et ekstra lønnstillegg etter 10 års ansiennitet. Fra blir det også innført et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års ansiennitet og lønnstillegg i prosent av garantilønnen ved 2, 4, 6, 8 og 10/16 års lønnsansiennitet, som i sin helhet kommer på toppen av den enkeltes årslønn (se tabell). Når dette lønnssystemet blir innført fra , vil det ikke lenger være slik at ansiennitetsopprykk helt eller delvis utligner lokale lønnstillegg, slik dagens minstelønnsystem innebærer. Arbeidstid for undervisningspersonalet Som en del av hovedtariffoppgjøret er det også avtalt nye bestemmelser for undervisningspersonalets arbeidstid (SFS 2213). Etter at det ble brudd i særavtaleforhandlingene i vinter, ble denne særavtalen bragt inn som en del av hovedtariffoppgjøret. Hele den nye avtalen fremgår senere i dokumentet (pkt. VI). Sentral avtale De viktigste hovedprinsippene fra den eksisterende arbeidstidsavtalen er bevart i den nye avtalen. Blant annet er alle årsrammene for undervisning uendret i den nye avtalen. Disse årsrammene kan bare endres dersom det er enighet om det mellom tillitsvalgt og rektor på skolen. Oppnås ikke enighet gjelder de sentralt fastsatte årsrammene. Der den någjeldende særavtalen forutsetter at det skal forhandles og avtales fullstendige arbeidstidsavtaler i den enkelte kommune/fylkeskommune med utgangspunkt den sentrale avtalen, fastsetter den nye sentrale avtalen de fleste av de bestemmelser som skal gjelde lokalt. Arbeidsårets lengde Det skal lokalt forhandles om arbeidsårets lengde. Her er utgangspunktet et arbeidsår som tilsvarer elevens skoleår pluss 6 dager. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 arbeidsdager til lærernes for- og 4

5 etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Det må i tilfelle være enighet mellom partene om dette behovet. De lokale forhandlingene om arbeidsårets lengde kan enten skje mellom tillitsvalgt og rektor på den enkelte skole eller mellom partene på kommune-/fylkeskommunenivå. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet om arbeidsårets lengde, kan uenigheten bringes inn for såkalte sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. Sentrale bistandsforhandlinger foregår mellom de lokale parter med bistand fra Utdanningsforbundet og KS sentralt. Ny organisering av arbeidstiden/arbeidstid på skolen Av den nye avtalen fremgår det at i utgangspunktet utfører lærene arbeidet på skolen 7,5 timer pr. dag. Dette forutsetter imidlertid at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Hvis dette vilkåret ikke er oppfylt, skal lærernes arbeidstid på skolen være som i foregående skoleår. De 7,5 timene skal være sammenhengende. Det skal være en mulighet for fleksibilitet når det gjelder den daglige arbeidstiden på skolen for den enkelte lærer. Vurderingen av hvorvidt arbeidsplasser er tilfredsstillende kan gjøres av rektor og tillitsvalgt/ verneombud. Rektor/tillitsvalgt og/eller verneombud kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutvalget i virksomheten dersom det er behov for det. Saksbehandlingen i slike saker følger reglene i arbeidsmiljøloven med aktuelle forskrifter. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tiden til undervisning. I denne tiden skal det også avsettes tid til forog etterarbeid og faglig ajourføring. Summen av undervisningstid og tid avsatt til for- og etterarbeid og faglig ajourføring innenfor arbeidstid på skolen skal minst utgjøre 1200 timer på årsbasis. Disse bestemmelsene sikrer lærene tid til kjerneoppgavene på en bedre måte enn någjeldende avtale som bare inneholder en ramme for arbeidsplanfestet tid som skal brukes til en rekke ulike oppgaver. Den någjeldende avtalen angir ikke hvor stor del av den arbeidsplanfestede tiden som skal avsettes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Det har vært opp til rektor på den enkelte skole. Den nye avtalen understreker at det faglige arbeidet knyttet til undervisning og utvikling med fordel kan skje i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., og at lærerne har ansvar for å delta i dette samarbeidet. Utover den arbeidstiden som forutsettes utført på skolen, disponerer den enkelte lærer 217,5 timer pr. år til for- og etterarbeid og faglig ajourføring der læreren selv avgjør hvor det er mest hensiktsmessig å utføre dette arbeidet. I tillegg kan rektor og den enkelte lærer avtale individuelle ordninger for hjemmearbeid, f.eks. når læreren har mye vurderingsarbeid. Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstid på skolen den enkelte dag. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og når det er regelmessige møter. Oversikten er ikke ment å skulle være detaljert eller uttømmende. Blant annet må lærerne selv ta initiativ til å avholde møter uten at dette nedfelles i oversikten. Overtid/undervisning ut over årsrammene Den eksisterende avtalens bestemmelser om overtid og godtgjørelse for vikartimer har vært uklare og omtvistet mellom partene. Den nye bestemmelsen avklarer at dersom en lærer i hel stilling pålegges tilfeldige vikartimer, så skal disse godtgjøres med timelønn for undervisning (årslønn x1400 x 100)/ (årsramme x 1687,5 x112) tillagt 50 prosent (se regneeksempler i veilederen til avtalen). Dersom undervisningstimen ligger innenfor arbeidstiden på skolen, vil som hovedregel timelønn for ordinært arbeid (årslønn/1950 timer) komme til fratrekk. Fast undervisning ut over årsrammene godtgjøres som for pålagte vikartimer uten fratrekk for ordinær timelønn. Det utbetales ikke godtgjøring for vikartimer som tas i stedet for en senere planlagt undervisningstime. Lærere i deltidsstilling/med redusert arbeidstid som pålegges tilfeldige vikartimer, godtgjøres med timelønn for undervisning. For lærere i deltidsstilling som har fast undervisning utover årsrammen for 5

6 deltidsstillingen, økes beskjeftigelsen med den prosentandel som de avtalte undervisningstimer utgjør i den avtalte perioden. Dersom rektor velger å trekke fra ordinær timelønn ved tilfeldige vikartimer som pålegges utover 100prosent stilling, er det en mulig konsekvens at arbeidet som læreren egentlig skulle ha utført i den tiden læreren holder vikartimen, ikke vil bli gjort eller vil bli gjort på et annet tidspunkt innenfor arbeidstiden på skolen. Det er fortsatt slik at pålagt arbeid på skolen som overstiger 37,5 timer pr. uke og/eller 9 timer pr. dag utløser overtidsgodtgjøring i henhold til hovedtariffavtalens ordinære bestemmelser. Livsfasetiltak Etter den nye avtalen har lærere rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Ordningen innføres fra for lærere i første og andre yrkesår. Fra skoleårets begynnelse det kalenderåret læreren fyller 58 år har læreren rett til å få redusert undervisningen med inntil 5,8 prosent og med inntil 12,5 prosent fra det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen. For lærere født etter 1961 avvikles ordningen med redusert undervisning fra skoleårets begynnelse det kalenderåret læreren fyller 55 år. Lærere som er født i 1961 eller tidligere kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning så lenge de ennå ikke har begynt å benytte seg av ordningen. Tidsressurspotten Den nye avtalen presiserer at det er lærerens eller lederens byrdefulle undervisningssituasjon som kan gi grunnlag for reduksjon av antall undervisningstimer. Blant annet vil klasse-/gruppestørrelse, elevsammensetning, læreboksituasjon og lærerens eventuelle kontaktlærerarbeid være elementer i en slik vurdering. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste Godgjøring for kontaktlærertjeneste er økt til minimum kroner pr. år Lønn til skoleledere Den eksisterende avtalens bestemmelser om lønnssikring ved innplassering av rektorer, assisterende rektor og inspektører avvikles. Partene har isteden avtalt at ansatte i lederstillinger minst skal avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. Som hovedregel skal lønnen være høyere enn dette. Lønn til skoleledere skal gjenspeile kompleksiteten i lederoppgavene og ansvaret som er tillagt stillingen. Anbefaling av meklingsforslaget Samlet sett mener vi at vi har fått til det som var mulig. På denne bakgrunn anbefaler et enstemmig sentralstyre medlemmene å stemme ja til meklingsresultatet. Nå er avgjørelsen opp til dere. Bruk stemmeretten! Ragnhild Lied Terje Skyvulstad Steffen Handal leder nestleder nestleder 6

7 Hovedpunkter i det anbefalte forslaget fra mekleren I ØKONOMI HTA kapittel 4 - sentrale tillegg pr Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes grunnlønn pr , dog minst kr 8 500,-. I tillegg gis det sentrale lønnstillegg slik: Sentrale lønnstillegg utover generelt tillegg pr Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger m/krav om høyskole-utdanning m/ ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd. ) Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. 7

8 2. HTA kapittel 4 minstelønn fra til Endringer i minstelønn for stillinger i kapittel 4. Alle sentrale tillegg er inkludert i endret minstelønn. Stillingsgrupper Minstelønn fra til år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger/ tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer Adjunkt Adjunkt (m/ tilleggsutd.) Lektor Lektor (m/ tilleggsutd. ) HTA kapittel 4 Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2014 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. 4. HTA kapittel 3, pkt. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Med virkning fra 1. mai 2014 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til ,-. 5. HTA kapittel 4 - lokale forhandlinger etter pkt. 4.A.1 Det avsettes midler til lokale forhandlinger på 1,0 prosent pr Ledere i HTA kap 4B og 4C bør prioriteres. 8

9 II ØKONOMI HTA kapittel 4 - sentrale tillegg pr Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis sentrale lønnstillegg slik. Sentrale lønnstillegg pr Stillingsgruppe Stillinger uten særskilt krav om utdanning Fagarbeiderstillinger / tilsvarende fagarbeiderstillinger Stillinger med krav om høyskoleutdanning Stillinger med krav om høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad Stillingsgruppe 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 1 000, , , ,- 300,- 500, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,- 0 år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Lærer 4 000, , , , , , ,- Adjunkt 5 000, , , , , , ,- Adjunkt (m/ 5 700, , , , , , ,- tilleggsutd.) Lektor 6 200, , , , , , ,- Lektor (m/ tilleggsutd. ) 6 500, , , , , , ,- Det vises til HTA vedlegg 1 for oversikt over stillingskoder og stillingsgrupper. 2. HTA kapittel 4 Laveste grunnlønn ved 20 års lønnsansiennitet Pr. 1. mai 2015 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet ikke ha lavere grunnlønn enn kr ,- i 100 prosent stilling. 3. HTA kapittel 3, pkt. 3.5 Avlønning hovedtillitsvalgt/fellestillitsvalgt Med virkning fra 1. mai 2015 heves minimumsavlønning av hovedtillitsvalgte med hel permisjon i hht. Hovedavtalen del B 3-3 c) til ,- 9

10 III NYE SENTRALE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER NYTT LØNNSSYSTEM PR. 1. MAI Prinsipper i nytt lønnssystem I HTA kapittel 4 innføres pr garantilønn og sentrale lønnstillegg ved hhv. 2, 4, 6, 8 og 10/16 års ansiennitet. Garantilønn (0 år) og lønnstillegg for ansiennitet forhandles sentralt. Tilleggene fastsettes i prosent av garantilønn (0 år) og utregnes i kronebeløp. Laveste årslønn på hvert ansiennitetstrinn utregnes i kronebeløp. Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes årslønn. Laveste årslønn er lik garantilønn (0 år) pluss sum av prosentvise ansiennitetstillegg. Dersom de sentrale parter i senere sentrale oppgjør endrer ansiennitetstillegg på et gitt ansiennitetstrinn, er arbeidstakere på dette ansiennitetstrinnet omfattet av endringen. 2. Innføring av nytt lønnssystem Ved iverksetting av sentrale lønnstillegg pr jfr. II pkt. 1, er arbeidstakere som er omfattet av lønnssystemet innfaset i det nye systemet. I ny årslønn pr er ansiennitetstillegg i henhold til fastsatt ansiennitet på hhv. 2,4,6,8 eller 10/16 år inkludert. 3. Virkninger ved fremtidige endringer i nytt lønnssystem Endret ansiennitetstillegg innebærer at utregnet laveste årslønn endres tilsvarende kun på dette ansiennitetstrinnet. De sentrale parter er enige i at virkninger av fremtidige justeringer i lønnssystemet for lokale lønnsrelasjoner og lokale lønnstillegg, må avklares mellom de sentrale parter før slik justering avtales. Dette kan gjelde generelle tillegg, endret garantilønn eller endringer i et eller flere av ansiennitetstilleggene. 10

11 4. Tabell pr Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet - pr år 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år Stillingsgrupper Garantilønn Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Ans.tillegg Stillinger uten særskilt krav til utdanning ,00 % 1,02 % 1,09 % 2,95 % 16,85 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Fagarbeiderstillinger/ tilsv. fagarbeiderstillinger ,01 % 1,00 % 1,10 % 3,57 % 12,04 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Stillinger med krav om høyskoleutdanning ,01 % 1,09 % 1,01 % 5,31 % 6,61 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Stillinger med krav om høyskoleutd. med ytterligere spesialutdanning ,02 % 0,99 % 1,12 % 3,50 % 11,67 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Stillinger med krav om mastergrad ,02 % 0,98 % 2,02 % 8,00 % 7,13 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Lærer ,01 % 2,01 % 1,34 % 2,27 % 3,88 % 10,65 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Adjunkt ,02 % 2,00 % 1,35 % 2,19 % 1,47 % 8,10 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Adjunkt (m tillegsutd.) ,02 % 0,99 % 0,92 % 2,20 % 3,50 % 8,09 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Lektor ,01 % 1,11 % 1,00 % 1,02 % 5,46 % 10,30 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn Lektor (m/tilleggsutd) ,00 % 1,12 % 0,95 % 1,55 % 4,89 % 11,79 % tillegg for ansiennitet laveste årslønn

12 IV HOVEDTARIFFAVTALEN Fellesbestemmelser (Kap. 1) Det er foretatt endringer i de fellesbestemmelsene som er angitt nedenfor. Det nærmere innholdet i endringene fremgår av vedlegg 1 til meklerens forslag som er lagt ut på Utdanningsforbundets hjemmeside: Heltid/deltid/midlertidig tilsatt 11.1 Yrkesskade 12.5 Avlønning av alderspensjonister Pensjonsbestemmelser (Kap. 2) Det er foretatt flere endringer i pensjonsbestemmelsene i HTA kap. 2, i vedlegg 4 om avtalefestet pensjon og i vedlegg 5 om tjenestepensjonsordningen, bl.a. som følge av endringer i folketrygdlovens bestemmelser og i lov om statens pensjonskasse. Det nærmere innholdet i endringene fremgår av vedlegg 3 til meklerens forslag som er lagt ut på Utdanningsforbundets hjemmeside: Forhandlingsbestemmelser (Kap. 3, 4 og 5) Det er foretatt endringer i de forhandlingsbestemmelser som er angitt nedenfor. Det nærmere innholdet i endringene fremgår av vedlegg 2 til meklerens forslag som er lagt ut på Utdanningsforbundets hjemmeside: Kap Seniorpolitiske tiltak Kap. 3.3 Kompetanse læring og utvikling Kap. 4 Sentrale lønns og stillingsbestemmelser Kap. 4B Nye stillingskoder med rapporteringsbenevnelser Kap. 4.A.4 Kompetanse Kap. 4.A.5 Regulering 2. avtaleår Kap. 5.1 Ny stillingskode Kap. 5.2 Anke Vedlegg 1 Stillingskoder og rapporteringsbenevnelser Vedlegg 6 Undervisningspersonalets lønnsfastsettelse og innplassering i stillingskode. V SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter SGS 1701 utgår pr og erstattes av nyopprettet tariffavtale for konkurranseutsatte bedrifter pr i samsvar med nye bestemmelser i Hovedavtalen for KS-området. 12

13 VI SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle sentrale særavtaler gjelder, med mindre noe annet er regulert i denne avtale. 2. Avtalens omfang, ikrafttreden og varighet Særavtalen regulerer arbeidstid for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Særavtalen gjøres gjeldende fra til Særavtalen må sies opp skriftlig med minst tre måneders varsel før utløpstid. Dersom avtalen ikke er sagt opp av noen av partene innen fristens utløp, fornyes avtalen for ett år av gangen med samme gjensidige oppsigelsesfrist. Partene er enige om at en eventuell uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen kan bringes inn i Hovedtariffoppgjøret pr Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og over). Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes lokalt etter forhandlinger og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager. Dette kan skje på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Dette kan med fordel skje i et samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. 4. Arbeidstid 4.1 Organisering av arbeidstiden I utgangspunktet utfører lærerne arbeidet på skolen med 7,5 timer pr. dag. Dette forutsetter at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler. Dersom de fysiske arbeidsforholdene på skolen ikke er tilfredsstillende, er lærernes arbeidstid på skolen som i foregående skoleår. Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgte som en generell ordning eller at dette er avtalt med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvår av gangen. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slik den framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for undervisning kan endres ved partsenighet. 13

14 Lærerne får avsatt tid innenfor arbeidstiden på skolen til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Denne tiden omfatter også nødvendig pausetid. Den avsatte tiden sammen med summen av undervisningstimene skal utgjøre minst 1200 timer på årsbasis. Det faglige arbeidet knyttet til undervisning og utvikling kan med fordel skje i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l. Lærerne har ansvar for å delta i dette samarbeidet slik at målsettingene i lov, fag- og læreplaner samt lokale mål kan bli realisert. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Dersom arbeidsårets lengde økes utover skoleåret + 6 dager, vil dette som hovedregel ikke føre til endring i den samlede tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Rektor og lærer kan avtale individuelle ordninger for hjemmearbeid. 4.2 Andre arbeidsoppgaver Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring innenfor arbeidstid på skolen og tiden som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det antall timer/dager som er nødvendig for at undervisningen, tiden til arbeidsoppgavene (som den reduserte tiden er gitt for) samt evt. tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring kan bli utført på skolen. 4.3 Overtid/Undervisning ut over årsrammene Pålagt arbeid på skolen som overstiger 37,5 timer pr uke og/eller 9 timer pr dag utløser overtidsgodtgjøring. Pålegges lærer i hel stilling tilfeldige vikartimer, godtgjøres disse med timelønn for undervisning tillagt 50 prosent. Dersom undervisningstimen(e) ligger innenfor arbeidstiden på skolen, vil som hovedregel timelønn for ordinært arbeid komme til fratrekk. Fast undervisning ut over årsrammene for undervisning, jf. vedlegg 1, kan avtales mellom rektor og den enkelte lærer for inntil ett skoleår. Timene godtgjøres som for pålagte vikartimer. Pålegges lærer i deltidsstilling/med redusert arbeidstid tilfeldige vikartimer, godtgjøres disse med timelønn for undervisning. For lærere i deltidsstilling økes beskjeftigelsen med den prosentandel som de avtalte undervisningstimer utgjør i den avtalte perioden. 5. Livsfasetiltak Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 prosent de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 5,8 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 58 år. 14

15 Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år. Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet. 6. Tidsressurser 6.1 Bestemmelser om tidsressurser på barnetrinnet a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔ årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 6.2 Bestemmelser om tidsressurser på ungdomstrinnet a) Det avsettes 57/76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (maks 30 elever) på ungdomstrinnet. Ressursene forutsettes nyttet blant annet til sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning, kontaktlærer elevråd og eventuelt lokalt opprettede funksjoner. Årsrammetimene som skal avsettes etter bokstavene d), e) og g) under, hentes fra ressursen i bokstav a). b) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte grunnskole/enhet i voksenopplæringen. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på kommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. c) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i grunnskolen som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. Årsrammetimer her er i 60/45 minutter enheter Årsrammetimer her er i 60/45 minutter enheter 15

16 d) Sosiallærer/rådgiver i ordinær grunnskole På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 prosent av et årsverk til lærere som utfører sosialpedagogisk tjeneste/ rådgivning på ungdomstrinnet. e) Sosiallærer/rådgiver ved egne skoler for spesialundervisning og ved skoler ved sosiale og medisinske institusjoner Lærer som utfører sosialpedagogisk tjeneste/rådgivning for elever på ungdomstrinnet, får redusert årsrammen for undervisning med inntil 57/76* årsrammetimer pr. 6 elever. f) Voksenopplæring Der det er opprettet lokale funksjoner for kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver i voksenopplæringen, gis redusert undervisningstid etter reglene for det skoleslag det undervises i. g) Kontaktlærer for elevråd i grunnskolen Lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevrådet, skal ha redusert årsrammen for undervisning. Omfanget fastsettes lokalt. 6.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring a) Tidsressurspott Ressurs til lærere og skoleledere med en byrdefull undervisningssituasjon fastsettes til 2/2⅔* årsrammetimer per elev ved den enkelte skole/enhet i videregående opplæring. Fordeling av ressursen drøftes på den enkelte skole/enhet. Ved partsenighet på fylkeskommunalt nivå kan ressursen omfordeles mellom skoler/skolene. Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens og/eller skolelederens undervisningssituasjon. Dette gjøres som hovedregel ved reduksjon av antall undervisningstimer. Den enkeltes undervisningsbyrde kan også ved partsenighet lettes ved å øke personaltettheten og derved tilpasse fordeling av undervisningsoppgaver. b) Kontaktlærertjeneste for elevene Lærere i videregående opplæring som utfører kontaktlærertjeneste for elevene, får redusert årsrammen for undervisning med minimum 28,5/38* årsrammetimer. c) Rådgiver i videregående opplæring På den enkelte skole avsettes minimum 28,5/38* årsrammetimer pr. påbegynt 25 elever pluss 5 prosent av et årsverk til lærere som utfører rådgivning. d) Prosedyre ved krav om nye eller endrete årsrammer i fag Forhandlinger om nye eller endrete årsrammer opptas etter krav fra en av partene. Til vanlig vil dette være i forbindelse med nye/endrede læreplaner i fagene. Bestemmelsen hjemler ikke adgang til å foreta andre endringer i avtalen. 7. Skoleledelse 7.1 Årsverket Skoleledere har et netto årsverk på 1687,5 timer med arbeidstid på 37,5 timer pr uke i 45 uker. Ledere som har undervisningsplikt som del av stillingen sin, legger denne undervisningen inn i ordinær arbeidstid. Fordeling av ledelsesoppgaver og eventuelle undervisningsoppgaver drøftes på den enkelte skole. Årsverket for skoleledere med tillagt undervisning kan etter avtale med arbeidsgiver komprimeres der dette anses hensiktsmessig. 16

17 7.2 Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen. Ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. 8. Diverse bestemmelser 8.1 Godtgjøring for funksjoner Undervisningspersonale som tillegges midlertidige funksjonsoppgaver, kan gis et kronetillegg pr år/måned så lenge de har slike oppgaver. Slik godtgjøring kommer i tillegg til vedkommendes personlige lønnsfastsetting. Godtgjøring for funksjonsoppgaver fastsettes i forhandlinger som kan delegeres til skolene når partene er enige. Godtgjøring for kontaktlærertjeneste er minimum kr pr. år. Rådgiver-/sosiallærertjeneste godtgjøres med minimum kr pr. år. Godtgjøring for lokalt oppretta funksjoner fastsettes lokalt. Godtgjøringen følger den enkelte arbeidstaker så lenge vedkommende har funksjonsoppgavene. Ved endring i funksjonsoppgavene eller skifte av innehaver, forhandles det om eventuelle endringer i godtgjøringen. Ved uenighet om fastsetting/endring av funksjonsgodtgjøringen gjelder: Ved endring eller oppretting av nye funksjoner vedtas arbeidsgivers siste tilbud Ved skifte av innehaver (uten endringer) videreføres tidligere godtgjøring Tilleggene er pensjonsgivende. 8.2 Stillingsvern Det personell i videregående skole som var tilsatt i uoppsigelig stilling pr da Opplæringslova ble iverksatt, kan ikke sies opp, men har plikt til å gå over i annen stilling dersom en skole blir innskrenket, omorganisert eller nedlagt. Overføring skal så vidt mulig skje til stilling som krever de samme faglige kvalifikasjoner. Vedkommende beholder lønn og de øvrige økonomiske rettigheter som er opparbeidet på overføringstidspunktet, men følger for øvrig de vilkår som gjelder den nye stillingen. 8.3 Utbetaling av lønn Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig. I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen. Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstakere i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling godtgjøres med ordinær timelønn. 17

18 8.4 Lønnstrekk Lønnstrekk for fravær foretas etter vanlige regler ut fra stillingsstørrelse og det antall dager fraværet gjelder. For kortere fravær trekkes ordinær timelønn innenfor den tid som ligger i arbeidsplanen til den enkelte. VII Protokollbestemmelser I meklerens forslag pkt. VII, er det tatt inn en rekke bestemmelser til protokoll. Det er bl.a. tatt inn bestemmelse om at «I de tilfeller oppgaver/tjenester vurderes utført av selvstendige juridiske virksomheter, som kan innebære skifte av arbeidsgiver, skal kommunen/arbeidsgiver kartlegge konsekvensene for AFP- og pensjonsvilkår for berørte ansatte. Dette gjelder blant annet fremtidig reguleringspremie for berørte ansattes oppsatte rettigheter for arbeidsgiver, samt eventuelle individuelle tap av pensjonsrettigheter som følge av utmelding av tjenestepensjonsordningen og eventuelle tap av rett til AFP helt eller delvis.» I protokollens bokstav k-n er det for skoleverket videreført bestemmelser om arbeidstid på reise for undervisningspersonalet og lønnssikring ved nedleggelse av funksjoner. I tillegg er det videreført bestemmelser om undervisning etter introduksjonsloven og arbeidstid i musikk og kulturskoler som er tilpasset de nye arbeidstidsbestemmelsene for undervisningspersonalet (SFS 2213). Bestemmelsen om undervisning av innsatte i eller utenfor fengslene og regulering av lønnsikring for skoleledere er ikke videreført. Protokollbestemmelsene fremgår i sin helhet av pkt. VII i meklerens forslag som finnes på Utdanningsforbundets hjemmeside VIII Tilleggsavtaler i Bærum og Lørenskog kommuner Lokale særavtaler/særbestemmelser videreføres i tråd med Hovedavtalen del A 4-5. Fra og med 1. mai 2014 må de lokale parter selv håndtere tilpasningene i lokale avtaler. Lokale særavtaler/særbestemmelser som ikke videreføres i henhold til Hovedavtalen del A 4-5, kompenseres. Partenes øvrige krav ble ikke tatt til følge. 18