Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis?



Like dokumenter
Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Læreplan i kroppsøving

Læreplan i kroppsøving

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

14.september Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

KROPPSØVINGSFAGET. Status og veien videre Oslo 10. mai 2012

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Læreplan i kroppsøving

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Læreplan i kroppsøving

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Sluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Læreplan kroppsøving 2012

Læreplan i kroppsøving

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

2014/2015 Fagplan Kroppsøving. Formål

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Udir Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG VURDERING, FRÅVER M.M

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring

Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget...

Vurdering for (hvilken) læring? eksempel fra kroppsøving

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Velkommen. til fagdag om. Vurdering. i videregående opplæring. 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar.

Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Velkommen. til fagdag om. Standpunktvurdering. 2. mars 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Tromsø 18. september 2013

Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Hvilke konsekvenser vil endringene få for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Veiledning til læreplanen i samfunnsfag. 14. oktober Kristine Waters og Jarle Sundve

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Hvilke konsekvenser får endringene for undervisning og vurderingspraksis i kroppsøving.

Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015

Velkommen til BBU! Godt å være, mye å lære

EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Inneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter.

Rogaland fylkeskommune. Opplæringsavdelingen

Høringsbrev om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

INTERESSEBASERT KROPPSØVING

Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Kompetansemål etter 4. årssteget

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Endringer i faget kroppsøving Udir

Her finner du informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring.

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Vurdering for læring i kroppsøving

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

EKSAMEN 2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Transkript:

Ny læreplan i kroppsøving og endringer i vurderingspraksis? Petter Erik Leirhaug, Stipendiat ved seksjon for kroppsøving og pedagogikk, NIH.

Seminar om kroppsøvingsfaget, 24. september 2012 Plan for økta: (1) Betydning av endringer (2) Vurdering som ledd i god undervisning (3) Kort om formål for faget...for så å se nærmere på (4) Elevenes forutsetninger (5) Innsats (6) Underveisvurdering og karaktervurdering

Endring i læreplan = endring i vurderingspraksis?

Hvor viktig er læreplanen? Kritisk fagperson Pedagogikk innhold, arbeidsformer Læreplan Vurdering QPE

Vurdering Definisjon? Bedømme, verdsetje (akte, anslå, berekne, betrakte, estimere, evaluere, måle, påskjønne, setje pris på, skatte, påskjønne, ta stilling til, taksere )

Kroppsøving og vurdering i Kunnskapsløftet Det målrelaterte vurderingssystemet skjerpes. Omtrent samtidig presenteres en ønsket dreining i vurderingstenkning: Fra overfokus på vurdering AV læring til vekt på vurdering FOR læring, en vridning fra vektlegging av sluttvurdering til underveisvurdering Rotete regelendringer for kroppsøvingsfaget? Førte forvirring til økt sprik i vurderingspraksis? Formative assessment is about good teaching (Gordon Stobart Assessment Reform Group - UK)

[Ei lita fortelling fra sist fredag...]

Et tydeligere formål for faget? understreker at bevegelse er grunnleggende for mennesket, og at fysisk aktivitet er viktig for alle og nødvendig for å fremme god helse. elevene skal i sterkere grad forstå hva som kreves for å nå egne mål, og få mulighet til å reflektere over og vurdere sin egen innsats og kompetanse endringene tar hensyn til det mangfold av bevegelsesidealer som preger dagens samfunn, med spesielt blikk for ungdommens egne kulturer. betoning av fair play, med vekt på samhandling og å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter, er styrket. Dette inkluderer også å gjøre hverandre gode.

Kva faget «skal»? Ambisiøst formål? Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser...og elevane skal tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening

Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.

Forskrift til opplæringslova 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering.

Elevenes forutsetninger Tydelig endring for videregående opplæring! Så: I hvilke «mange kompetansemål» er det «relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga»? Er alle forutsetninger relevante? Eksempel: Kompetansemål fra Vg1: Eleven skal kunne gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter

Rundskriv 8-2012 presiserer hvordan innsats i forskriften skal forstås. Det innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp viser selvstendighet utfordrer egen fysiske kapasitet at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget Det skal ha innvirkning på karakteren at eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i prestasjon eller ferdighetsutvikling.

Er det da nok at elevene er «happy, busy and good» [etter Placek, 1983] for å få topp karakter i kroppsøving?

Nei, mener jeg; kompetansemålene: bruke og overføre prinsipp for fair play i rørsleaktivitetar praktisere treningsmetodar for å forbetre teknikk, taktikk og evne til samspel i lagidrettar praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar bruke naturen til rekreasjon, trening og friluftsliv Vg2 planleggje, gjennomføre og vurdere trening for å utvikle eigen kropp og ivareta eiga helse bruke grunnleggjande prinsipp for trening av uthald, styrke og rørsleevne praktisere øvingar som kan førebyggje skadar og belastningslidingar, og gjere greie for prinsipp for gode arbeidsteknikkar og arbeidsstillingar

Hva sa forskrifta nå igjen? (etter 1.8.09) 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremja læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven etc. Undervegsvurderinga skal brukast som reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget [Sluttvurdering berre etter 10. årssteg og det året du avsluttar opplæringa i kroppsøving på vidaregåande]

Forutsetninger for vurdering (som redsakp) for læring er at elevane 1) forstår læringsmålene og hva som blir forventet 2) blir gjort kjent med kriteriene for kvalitet på arbeid og prestasjoner 3) er involvert i vurdering av eget arbeid 4) får tilbakemeldinger om hvordan de kan forbedre seg

Vurdering FOR læring? Ikke nytt, gode lærere har lenge gjort mye av dette! Studier tyder på at kroppsøvingslærere generelt er gode på (ferdighetsfremmende) tilbakemeldinger >> Hvordan systematisere & knytte til læreplan?

Vurdering FOR og AV læring Bilde laget av Vlado, freedigitalphotos.net «I timen» Tips, råd og veiledning om hvordan komme videre i konkrete læringsprosesser «underveis» -forhold til kompetansemål og mer konkrete læringsmål for aktiviteten Kompetanse ved endt opplæring

Gjennomføring, fair play og innsats Sluttkompetanser Trene på og vise ferdigheter i eit breitt utvalg bevegelsesaktiviteter og drive sikkert friluftsliv Fysisk form? Kunnskap om bevegelsesaktivit eter, friluftsliv og kroppen i samfunnet Grunnlag for å ta ansvar for egen trening og livsstil

Formålet med kroppsøving er ikke vurdering, husk det, og vær stolt av ditt fag! Kroppsøving har vore med frå læreplanstarten i 1848, og ble obligatorisk for alle frå 1936. Det er det faget i norsk skule med tredje flest timar for alle, berre norsk og matematikk har fleire: Kroppsøving har 818 timar, samfunnsfag til dømes 725 timar, matematikk 1209 timar....høgt karakterresultat i vårt fag? Ikke merkelig! Læreplanmålene er formulert slik at de er oppnåelige for de fleste. Mange elever «gjør fagrelevant arbeid i fritida» og ¾ av dem synes kroppsøving er kjekt!

Takk for oppmerksomheten...